Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

34
formen Hatlelien i eldre tid, som ved sammendraging er blitt til hatlen.
Navnet synes å skrive sig fra middelalderen, idet gården da tilhørte
Veøy prestebord. Navnet Seter forekommer også på gården,
til å begynde med vekselvis med Hatlen. I 6623 benevnes gården
Hatlen, mens de to brukere Knut og Peter heter Seter, 1633 ser det
ut til at gårdens navn har vært både Seter og Hatlen, idet der det år
opføres en ødegårdsmann, Knut Hatlen og to ødegårdsmenn Erich og
Knud Szetter, alle under gnr. 81. I 1657 bare Setter, 1661 både
Hattlenn og Seter og folketelling 1665 bare Setter, i jordboken 1669
likeså, matr. 1723 likeså, fogdregnsk. 1763, folketelling 1801 likeså.
Denne veksling i navnet må antas å komme av at gården har vært
delt i to eller tre forskjellige dele, som regel hvert med egen bruker
(leilending) under kirken. Seter-navnet er altså det nyeste og må
her komme av at gården fra først av har vært en seterstøl; ordets
vanlige oldn. betydning av gård synes her ikke å gjelde, fordi gårdoptaket
må antas å være skjedd adskillig senere enn oldtiden.
Gnr. 82, Sollien: 1623 soeliden og soelid. 1633 soelid, 1645
Sollj, 1646 Sollj, 1650 likeså, Sollie og Sollid, 1657 Sollie, 1661 Sollien,
1665 og 1669 solj, 1723 og 1763 Sollie, 1801 Sollien. Om navnet
forøvrig og dets oprindelse henvises til utredningen om Lien-navnet
foran. Ordet sol må forklares ut fra bustadens solrike beliggenhet,
og navnet må ha vært et eldre lokalitetsnavn ved bureisning som
i middelalderen eller muligens senere er overført på gården.
Gnr. 83, Botterlien : Om Liennavnet se foran. 1646 Bortrelj,
1650 bortrelj, 1657 Bortrelie, 1661 Bordtelij, 1665 Borterli, 1669 Bortrelj,
1723 Bortelie, 1763 likeså, 1801 Botterlien. Navnet må forklares
som før nevnt som den borterste li i betydningen av den fjerneste
li. Gårdens jord har i middelalderen tilhørt Veøy prestebord og det
tyder på at gårdsnavnet må være like gammelt. Det er imidlertid
ting som peker derhen at flere av disse Li-gårdene i middelalderen
har vært samhørig og da under Veøy prestebord som eier eller andre
grupper av liengårde sees å ha tilhørt private godseiere. Det kan
derfor være spørsmål om ikke alle disse markagårde er reist etter at
områdene omkring Fannevatnet kom på prestebolets hånd, således at
der da har funnet sted en bureisning, hvorunder de forskjellige særnavn
med endelsen lien er blitt gårdsnavn.
Gnr. 84, AspeIund: Gården synes oprinnelig å ha hett Lillestenløs,
hvilket navn første gang finnes i 1646 som Liden steenløsz,
1661 Lile stenløs, 1763 Lille steenløs, 1801 Lillestenløs. Gårdsnavnet