Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

(som altså erkestolen enten eier helt eller har del i, ligger i almenningen
som atter ligger nordenfor fjellene fra Rød. Her sies det da
først at der nordenfor disse fjell ved Rød ligger en almenning (almerki)
og i denne almenning ligger erkestolens fiskevatn. Om det er
Osvatnet, Fosterlågen ellet noe av de mindre vatn mellem Osmarka
og Langfjorden det her siktes til, er ikke godt å si.
Osvatnet har i eldra tid - etter dr. Asbjørn Øverås m. f1.s tolkning
- hett Gudsæ, derav gårdsnavnet Gudsævaraas, d. e. Gussiaas,
idet Gudsæ antas å skrive sig fra en hedensk helligdom i eller ved
vatnet. Det er mulig at Gussiås som gård skriver sig fra hedensk tid,
men sikkert er det ikke. Vi vet at den var optatt som gård før 1560.
Men siden erkestolen eier fiskevatn udi almerki a Fanne skoghe ligger
det nær å tenke at dette er Osvatnet, som altså før hette Gudesjøen
eller Guds sjø. Det siste navn kan tenkes opstått i tidlig middelalder
av den grunn at vatnet var skjenket erkestolen - d. e. da
det samme som at den var skjenket til Gud. Imidlertid må det antas
at navnets utledning fra Gudsæ i hedensk mening er det sannsynlige,
men utelukket er det ikke at navnet både på vatnet Gud sæ og på
gården Gudsæås kan skrive sig fra tidlig kristen (katolsk tid).
Det hele området omkring Gudsæ (Osvatnet) og østover til Fosterlågen
var Fanneskoghe - almenning som må antas å ha strukket
sig fra vasskillet mot Langfjorden til vasskillet mot Batnfjorden og
Skjeisdalen - dog slik at ihvertfall gården Istad med sine enemerker
alt i forhistorisk tid var gått ut av almenningen og blitt privat og
eneeie. I samband med dette kan betegningen Lien på foran omhandlede
store skogstrekning på Fanneskogens nordside så meget
lettere forklares.
Om almenningen bestod da Lien-bustadene blev reist fra Bratset
til Heggem eller om dette store li-området da var overgått i privat
og særeie for de tilstøtende eldre gårder som Bratset, Istad og Heggem
er ikke mulig med sikkerhet å avgjøre. Flere ting tyder dog på
- som nevnt i bokens første del - at flere av Osmarkgårdene er
optatt som leilendingsgårde fra almenning. -
Gnr. 76, Amundsgården: Dette navn er forholdsvis nytt. Gårdens
navnehistorie er ganske merkelig. Før 1801 (folketellingen) sees
gården i alle skattemanntall og off. bøker under navnet Wedelfen.
Første gang dette navn påtreffes er i krøtterskatten i 1657, da ,,Olle
Amundsen ved elfuen” opføres som opsitter under m. nr. 75 Lien
med 2 hester, 13 kjør, 10 geiter og 12 sauer. I jordboken av 1661
31