Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

30
Gnr. 75 Lien øvre, 1633 Lien,, 1646 Lj, 1650 Lie, 1665, 1669
Lien, 1723 Lien.
Navnet Lien med tilføielsen øvre, nedre, bygde-, lange-, høistakklien,
synes i middelalderen å ha vært nyttet på hele området langs
fjellåsen på Osdalens nordside fra Bratset til Istad og navnet tas op
igjen østenfor. Istad med Sollien, Botterlien og Dyrlien. Lien-betegningen
omfatter altså frasett selve Istadgården praktisk talt en strekning
etter Lissiden på nesten en gammel mil, og når navnet Lien er
brukt både fra Kleive/Bratset på strekningen østover til Istad og fra
Istad på strekningen østover og forbi den gamle grense mot Nordmøre,
tyder dette med bestemthet på at strekningen i middelalderen
har vært et sammenhengende ødeområde, bare avbrutt av gården Istad.
Etterhvert som der blev ryddet bustader i den store lien, fikk disse
rydninger sine særnavn som Langelien, Bygdelien, Nerlien, Øverlien,
Høistakklien, Sollien, Borttelien (den borterste lien) og Dyrlien. Bygdelien
har fått sitt navn enten fordi rydningen lå mellem Istad og den
sammenhengende bygden lenger vest. Eller navnet kan skrive sig fra
motsetningen til Langlien som lå inne i fjellmarken. På samme måte
har Botterlien forklares av at denne lien sett fra Istad ligger lenger
,,borte” enn Sollien.
Alle disse Lien-navn er typisk for de senest optatte gårde; alle
har de på et forholdsvis sent trin vært optatt som bureisingsbruk.
Det er mulig at dette optak når tilbake til middelalderen. Men da
ingen av disse gårdsnavn forekommer i de eldste kjente manntall på
15 h. tallet, ser det ut til at det først er i 16 h. tallet - 1603-1650
at de fleste for ikke å si alle er blitt festet ved de senere gårder. De
forskjellige skattemanntall og jordbøker viser at bare Lien uten nærmere
betydning meget hyppig har vært benyttet for alle disse gårder
og at særtillegget som Bøgdelie eller Høistaklie o s. v. blev. brukt
når det gjaldt å skjelne en Liengård fra en annen.
Ved disse tider - da disse Lienbustader blev reist, var vel Nordmørsgården
Duåsen ennu neppe optatt. Lien-området har altså strukket
sig helt til Heggem. Navneforholdene i dette avsnitt av bygden
synes derfor å peke hen på at her omkring Osvatnet og Fosterlågen
har ligget store ødemarker eller almenningsområder til langt ut i middelalderen.
Det ligger da nær her å tenke på den bemerkning i
Aslak Bolts jordbok av 1440, idet han omtaler gården Rød i Nesset.
Her sier erkebiskopen at det tilligger erkestolen et fiskevatn ,,udi almerki
norder yver fjellen A Ryodom”. D. v. s. at dette fiskevatn