Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
269 ning. Sæd: 1 skp Biug, 4 td. hafre, Avling: 16 læs høe. Creature: 1 hest, 5 kiør, 3 ungnød, 16 småfee. Gl. taxt. 2 pd. 12 mrk. Forhøyet: 6 mrk. Gårdens seter ligger en halv mil fra gården. I samme protokoll opplyses at Øverlandssetra ligger bare en halv fjerding fra gården, altså ved Øverlandvatnet hvor den også lå i kjent tid. Om nabogården i øst, Berg, heter det at den har ,,aflagt setter” en fjerding fra gården. Altså enten i Bergsvassområdet eller i Bårdsdalen. Tøndergårdseteren må da ha ligget enten inne i Årødalen eller inne i Tussen (Tussebotn). Denne omstendighet og andre forhold, særlig uklarheten om gårdens opprinnelse, har voldt adskillig ugreie om Tøndergårds eiendom i utmarka og fjellet, idet det har gått sagn eller rykter om at Tøndergård ikke skulde ha eiendom i utmarken mellem Øverland og Berg. Denne uklarhet er løst i seinere tid gjennem dommer og utskiftning, slik at gården nå er anerkjent som utmarkseier i nevnte strekning. Det som ligger til grunn for disse sagn er formentlig og særlig bemerkningen i matr. av 1723 om avstanden til gårdens seter, samt dessuten det faktum at Tøndergårds innbø ikke rekker sammen med utmarken, men er avskåret av Øverlands innbø, slik at Tøndergård måtte ,,gjære seg inne“. Forholdet var imidlertid i eldre tid at enten solgtes bestemte skyldparter, og da fulgte utmarken automatisk med etter skyld, eller det solgtes bestemte jordvidder som ble satt i skyld og da fulgte likeledes utmark med forholdsvis. Også her griper antakelig spørsmålet om en forsvunnet gård eller gårdpart Neerland inn. Fogdregnskap matrikkel 1763. Cammer Råd Alsing ejer og Bøxler. Aasiddere: Ole 2 p. Lasse 12 mrk. 2 p. 12 mrk. I fogedregnskapet fra 1763 sees Alsing å være blitt eier både av Tøndergård og Øverland. Alsings stilling er nå rokket på grunn av hans forfeilede jernverkdrift i Osen. Han må realisere av sin store jordgodssamling for å skaffe penger, og allerede i 1764 blir Øverland og Tøndergård satt til offentlig auksjon. Byfoged i Molde Peder Jalles opptrer som kjøper. Han beholder selv Øverland, mens Tøndergård overgår til hans svoger prost Abraham Meyer, som får auksjonsskjøte på gården 16/6 1765. Herved grunnlegges slektodel på disse gårder. Brukerne er i 1763 Ole Tøndergård og Lasse Tøndergård, leilendinger under Alsing. Lasse bruker bare 12 merker, den gamle Neerlanndtjorden (?), mens Ole innehar den tidl. ødegård med 2 pund, d. e. 48 merker, Skylden er øket til det dobbelte siden 1650 da den var bare 1 pund eller 24 merk. Skyldauken sees å være skjedd i tiden 1650 til 1661. Det kan bare forklares ved at der ved matrikuleringen i 1661
270 Fru Chr. Johnsen jun. som var den første virkelige almindelige skyldsetning i senere betydning, har funnet sted en nyskyldlegging av den jord som lå under ødegården, og som før 1661 var satt i bare 1 pund. Prost Abraham Meyer og hustru Wilhelmine Dorothea, f. Aagård, er begge døde før 2/7 1787, da deres arvinger skjøter gården til sin slektning, forstander ved Reknes Hospital, Henrich Øwre. Denne var gift med Elisabeth Blom som er enke i 1815. Henrich Øwre driver gården for egen regning, men bor ikke der. Han eller noen av hans familie er ialfall ikke oppgitt under gården ved folketellingen i 1801, hvor en ungkar Knud Knudsen oppgis som gårdsbestyrer. Folketellingen i 1801 viser flg. beboere: 1. Fam.: Knud Knudsen, 55, ugivt, Opsynsmand ved Gården, Chresten Olsen, 24, ugivt, Mari Endresdtr., 40, ugivt, Tjenestefolk, Else Olsdtr., 4, hendes Datter. Enkefru Elisabeth Øwre skjøter gården til sønnen Andreas Blom Øwre, som likeledes var forstander ved Reknes Hospital, for 6100 spesidaler 25. juni 1816. Øwrene på Tøndergård var i likhet med Øwrene på Einen sterkt interessert i jorddyrking. Dette lå forresten nu i tidens mote etter det eksempel som særlig amtmann Hammer hadde gitt, og som følge av Romsdals amts landhusholdningsselskaps og dets forløpers sterke arbeide til opphjelp av jordbruksnæringen. I matrikulen av 1838 oppføres : M.nr. 8 L.nr. 17 Tøndergård, gammel skyld 2 pund 12 mk., ny 2 daler 3 ort 4 skill. Eier Andreas Øwres enke. Denne er død før 19/10 1844 da boet er under skifte og arvingene skjøter gården til Michael Widt Ursin. Denne selger til Anton Bang 17/2 1854. Bang selger til Peder Andreas Pedersen 21/11 1859, som atter selger til Andreas Øverås 20/7 1866. Ved folketellingen i 1865 er beboerne på Tøndergård følgende: Petter A. Pedersen, selveier, 29, f. i Molde, Karn Kristofersdtr., dennes Kone, 32, Serianna Kris- tensdtr., Tjenestepige, 18, Johan Erlandsen, deres Fostersøn, 12, alle.f. i Bolsø. 1 hest Chr. Johnsen, Bruhagen.
- Page 215 and 216: 218 18/12 1925. 15/3 1930 eiendomme
- Page 217 and 218: Hans Thiis Møller (II). Hans Thiis
- Page 219 and 220: 222 hovedbruk ennu ligger. I likhet
- Page 221 and 222: 224 ligen måtte vedkjenne seg sin
- Page 223 and 224: 226 dinge 1 ortt. 1623 Odelsgods. L
- Page 225 and 226: 228 nes som tvilsomt av flere grunn
- Page 227 and 228: 236 har makeskiftet med Bolsøy og
- Page 229 and 230: 232 Hendes Børn. 11te Fam.: Knud J
- Page 231 and 232: Morten Pedersen til Ole Olsen Nedre
- Page 233 and 234: Sersel Andersdtr., kone, 32, Serian
- Page 235 and 236: 238 Nils Eriksen Fuglseth Nils Erik
- Page 237 and 238: 240 Nils Peter Pedersen Veiberg til
- Page 239 and 240: 242 Fuglset - (Fuglsetnesset vestre
- Page 241 and 242: 244 i Bolsøy overformynderi. I fr
- Page 243 and 244: Magnar Fuglseth med en ,,fjordhest
- Page 245 and 246: 248 selfangstfartøyenes område. R
- Page 247 and 248: 250 derfor en refleks av den nærli
- Page 249 and 250: 252 stått en gård eller ihvertfal
- Page 251 and 252: 254 Den eldste kjente landskyld for
- Page 253 and 254: 256 gården fra 1583 til ca. 1630.
- Page 255 and 256: 258 kan ikke sees av skjøteboken).
- Page 257 and 258: 260 Berger Dessen, 8, deres barn f.
- Page 259 and 260: Bruk og eiere ellers: Øverland - N
- Page 261 and 262: Tøndergårds ca. 200 år gamle vå
- Page 263 and 264: 266 ske Chr. II utskrev for å kunn
- Page 265: 268 Han er eier også i 1661. I 166
- Page 269 and 270: 272 S. N. Svendsen og M. Haugan til
- Page 271 and 272: 274 (Se om Neerland under Øverland
- Page 273 and 274: 276 ved denne tid Veøy hovedkirke
- Page 275 and 276: 278 dal, Ole Knudsen Ivergjærde og
- Page 277 and 278: 280 givt 1. Gang, national Soldat,
- Page 279 and 280: ,,Retiro”. Bolsø kirke eier, sky
- Page 281 and 282: 284 ,,Kviltorp". ført efter lno. 2
- Page 283 and 284: 286 2/4 1908. Iver Andreas A. Bergs
- Page 285 and 286: 288 Skjøte fra Marcus Mortensen ti
- Page 287 and 288: 290 Den første kjente oppsitter er
- Page 289 and 290: 292 Det ser ut til at gården nu br
- Page 291 and 292: 294 Knud Olsen, fosterbarn, 4, f. i
- Page 293 and 294: 296 Madame Jervell som eier. Se und
- Page 295 and 296: eller en annen normalfullgård. Den
- Page 297 and 298: 300 Under ommatrikuleringen i 1866
- Page 299 and 300: 302 Kviltorp vestre. Gnr. 31, bnr.
- Page 301 and 302: 304 tun hvorved denne enestående u
- Page 303 and 304: 306 bruker 7 phd. Sønner: Knud Ki
- Page 305 and 306: 308 i gården. Han gir oppholdsbrev
- Page 307 and 308: 310 Eikrem, m.nr. 13 lnr. 26 a, eie
- Page 309 and 310: Utsikt fra Eikrem haugen. Aslak Jø
- Page 311 and 312: 314 Ivar Audunsson på Aspen, d. 16
- Page 313 and 314: 316 svære grus- og sandmorener og
- Page 315 and 316: 318 ibid 1 dr. Ødegårdtzmendt och
270<br />
Fru Chr. Johnsen jun.<br />
som var den første virkelige almindelige<br />
skyldsetning i senere betydning, har funnet<br />
sted en nyskyldlegging av den jord som lå<br />
under ødegården, og som før 1661 var satt<br />
i bare 1 pund.<br />
Prost Abraham Meyer og hustru Wilhelmine<br />
Dorothea, f. Aagård, er begge døde før<br />
2/7 1787, da deres arvinger skjøter gården<br />
til sin slektning, forstander ved Reknes Hospital,<br />
Henrich Øwre. Denne var gift med<br />
Elisabeth Blom som er enke i 1815. Henrich<br />
Øwre driver gården for egen regning, men<br />
bor ikke der. Han eller noen av hans familie<br />
er ialfall ikke oppgitt under gården ved<br />
folketellingen i 1801, hvor en ungkar Knud Knudsen oppgis som gårdsbestyrer.<br />
Folketellingen i 1801 viser flg. beboere: 1. Fam.: Knud<br />
Knudsen, 55, ugivt, Opsynsmand ved Gården, Chresten Olsen, 24, ugivt,<br />
Mari Endresdtr., 40, ugivt, Tjenestefolk, Else Olsdtr., 4, hendes Datter.<br />
Enkefru Elisabeth Øwre skjøter gården til sønnen Andreas Blom Øwre,<br />
som likeledes var forstander ved Reknes Hospital, for 6100 spesidaler<br />
25. juni 1816. Øwrene på Tøndergård var i likhet med Øwrene på<br />
Einen sterkt interessert i jorddyrking. Dette lå forresten nu i tidens<br />
mote etter det eksempel som særlig amtmann Hammer hadde gitt, og<br />
som følge av <strong>Romsdal</strong>s amts landhusholdningsselskaps og dets forløpers<br />
sterke arbeide til opphjelp av jordbruksnæringen. I matrikulen av 1838<br />
oppføres : M.nr. 8 L.nr. 17 Tøndergård,<br />
gammel skyld 2 pund 12 mk., ny 2 daler<br />
3 ort 4 skill. Eier Andreas Øwres enke.<br />
Denne er død før 19/10 1844 da boet er<br />
under skifte og arvingene skjøter gården<br />
til Michael Widt Ursin. Denne selger til<br />
Anton Bang 17/2 1854. Bang selger til<br />
Peder Andreas Pedersen 21/11 1859, som<br />
atter selger til Andreas Øverås 20/7 1866.<br />
Ved folketellingen i 1865 er beboerne<br />
på Tøndergård følgende: Petter A. Pedersen,<br />
selveier, 29, f. i Molde, Karn Kristofersdtr.,<br />
dennes Kone, 32, Serianna Kris-<br />
tensdtr., Tjenestepige, 18, Johan Erlandsen,<br />
deres Fostersøn, 12, alle.f. i Bolsø. 1 hest<br />
Chr. Johnsen, Bruhagen.
Change language