Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

268
Han er eier også i 1661. I 1669 er gården overgått i oberst Reinhold
v. Howens eie sammen med det øvrige Vestnesgods. I 1657 er det
tre oppsittere under Tøndergård, nemlig Arne og Hans som leilendinger
og en Peder husmann. Men i 1661 er Arne bruker av det heile.
Hans er nå gått ut, antakelig død. Arne Tøndergård er 50 år i 1665.
Nå er det igjen to brukere, Arne med 2 pund i landskyld og Peder
Andersen med ½ pund eller 12 merker. Dette, samt navnet Peder
Andersen tyder på at det er den gamle Neerlandskylden vi her har for
oss, og det kan formodes at Peder Andersen er en sønn av den Anders
Neerland vi første gang støtte på i 1596. Krøtertallet av 1657
viser at det nå er vokset til en ganske anselig besetning på de to bruk
i gården, tilsammen 10 kjyr og 14 småfe. Hest nevnes ikke. Arne
må enten være en sønn av Hans Tønder eller gift med enken. Det
siste synes antakeligst fordi det i folketallet av 1665 opptrer en stedsønn,
Peder Hansen, som da er 20 år. Det tyder på at han er sønn
av den tidligere Hans Thønnder, og at Arne Tøndergård er innflyttet
på gården. Hans far hette Ingebrigt, se skattematrikulen av 1669.
Siden hans stedsønn heter Peder Hansen er det også en viss formodning
for at denne Peder er oppkallt etter den første Peder Tønder,
farfaren. At gården Tøndergård har sitt nåværende navn etter denne
første Tønder kan neppe betviles, og utviklingen synes da nærmest å
ha vært den at denne Peder Tønder har nedsatt seg på en jord som
tidligere har vært benevnt Neerland eller Nederland. Dette navnet er
så etterhånden fortrengt av det nye navn. Man finner altså her den
samme utvikling som på så mange andre gårder hvor navnet har endret
seg etter personnavn, særlig når det gjelder bruksnavn, som f.eks.
,,Johansgaren“, ,,Ol-Jonsågaren”, ,,Pegaren”. Eller også ,,Dokterhauen”
,,Sigerset”, d. e. Sigridasetr o. m. fl.
Den neste kilde vi støter på er folketellingen av 1701 : Tøndergård.
Opsiddere : Erik 52, Troen 50. Her sees de to oppsittere Erik
og Troen Tøndergård å være sønneløs, og f. h.h.vis 1649 og 1651.
De kan derfor vel være sønner av Arne og/eller Peder Andersen fra
1665. Men heller ikke dette vet vi. Så følger matrikuleringskommisjonens
sammenlikningsprotokoll fra 1723. Dette er en av de sikreste
kilder når det gjelder kjennskap til gårdene, deres størrelse og beskaffenhet
på de første 17 h. tall. Her er anført: Matr. 1723. 2 opsiddere.
Rådmand Holst ejer og bøxler. Ingen husmand. Skoug til
brendefang, En sæter ½ mil fra gården. 1 qvern for 4 s. Intet fiskerie
uden af Havet. Ringe fægang, gården ligger 4½ miil fra havet,
god, jord, vis til korn, ringe til rug, letvunden, ingen lejlighed til rød-