Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

265
for Molde havneterritorium. Innenfor dette var det formentlig da som
nå forbudt å skyte ballast. Det er et spørsmål om ikke navnet Røysann
på den vestlige del av Moldes fjæreområde også skriver seg fra
kastet ballast. Men både i Tøndergårdsfjøra og på Røysann k a n opprinnelsen
også være morænedannelser fra isavsmeltningen.
Det er overveiende sannsynlig at Tøndergård er en gårdskiping
i nyere tid, som er oppstått etter middelalderens utgang, eller muligens
noe oppunder denne. Gårdens skyld, beliggenhet og jordsmonnets
beskaffenhet taler sterkt for det ved siden av navnet. Dette må dog
antas å være oppstått seinere enn selve gården, idet meget tyder på
at det har avløst det forsvundne gårdsnavn Neerlandt (Nederlandt) og
at det seinere Tøndergård i virkeligheten har opptatt det forsvundne
Neerlandts jordvei og herligheter.
Forholdet i eldre tid var at avgrøftning av vass-sjuk jord og myr
ikke var kjent, ihvertfall ikke annerledes enn ved skålveiter (åpne grøfter
for overvatn). Derav fulgte at det lot seg ikke dyrke korn på myr
eller i sumplendt mark. Hele det nåværende Tøndergårds innmarkområde
var, før den rasjonelle oppdyrkning tok til på 17 h. tallet og
særlig i Øwrenes tid, sidlendt og sumpig med vanskelig dreneringsforhold
på grunn av de forholdsvis vidstrakte myrer med langsgående
bergdrag. Det er derfor grunn til å anta at der hvor Tøndergård nå
har sin kulturjord avbrutt av skogfelter på innbø, der var det i eldre
tid en nerutmark som henlå udyrket, enten som havnegang eller som
,,engesletter”.
Det rår adskillig uklarhet i gårdens historiske kilder, særlig når
det gjelder spørsmålet om gårdens opprinnelse. Mye taler for at den
eller det Neerlandt som Tøndergårdnavnet har avløst, har sitt utspring
fra parseller av Øverland i vest og Berg (Bergsbakken?) i øst. Skyldforholdet
mellem alle disse tre gårdene tyder på det. Her måtte det
etter den almindelige fordelingsnorm for fullgårder i eldre tid (en gård
på omlag 3 vog fiskeleie i landskyld) ha ligget en fullgård mellem
Fuglset og Berg. Ved å legge sammen Øverlands og Tøndergårds
skyld i 1669 når man dog ikke fullgårdens skyld. Forøvrig med hensyn
til forholdet mellem Tøndergård/Øverland/Berg vises til framstillingen
under Øverland.
Hverken Tøndergård, Øverland eller Neerlandt finnes i gårdshistoriens
eldste skriftlige kilder : Erkebiskopens jordbøker og Chr. II’s
sølvskattemanntall av 1520. Det betyr ikke at disse gårdskipinger ikke
alt bestod dengang (ca. 1440 og 1520). Det betyr bare at oppsitterne
ikke var så bemidlet at de ble rammet av sølvskatten, som den kriger-
18