22.07.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

1650 Rømmell, Rømel, 1661 Rømmel, 1665 Rømeld, 1669 Rømold,<br />

1723 Romald, 1763 Rømold, 1801 Romold. O Rygh antar at navnet<br />

skriver sig fra sammensetningen raud mold d. e. rød muld, altså av<br />

fargen på en framtredende jordart på gården. Det er sannsynlig at<br />

navnet stammer fra oldtiden eller ihvertfall fra tidlig middelalder; det<br />

er overført på gården som lokalitetsbetegning på dele av eldre gård.<br />

Gnr. 70, Kleive: 1520 Kleive, 1596, 1603, 1610 Kleffue, 1611,<br />

1657 Kløffue og Kleffue, 1633, 1645, 1646, 1650, 1665, 1669, 1723,<br />

1763, 1801 Kleve. Navnet skriver sig fra ordet (oldn.) kleif, d. e.<br />

bratt sti eller vei, høi bakke over fjellgrunn. Navnet uttales i bygden<br />

Kleiv-ve, jfr. O. Rygh. Det er av forhist. ophav.<br />

Gnr. 71 Skalle sees første gang nevnt i skt.mnt. 1596 som Skalle,<br />

1603 likeså (en form ,,Skade“ angitt i mnt. 1611 beror antakelig<br />

på feilskrift). 1623, 1646, 1650, 1669 Schalle, 1645 Skalde, 1657,<br />

1661, 1723, 1763, 1801 Schalde, av oldn. skalle, d. e. (når det er tale<br />

om lokalitet på land) naken lyngbakke, stenet rygg i marken, sv. dial.<br />

høg bergudde, også hodeskalle. Her er betydningen naken bakke<br />

eller stenet rygg, eller haug den rimeligste forklaring, jfr. også O. Rygh.<br />

Gnr. 72 Løkken med Lunglien: Her er tale om to gårdsnavn,<br />

idet Langlien som antakelig er en rest av en eldre utgått gård er slått<br />

sammen med Løkken, utt. lykkjå. Dette navn skrives i 1623 løekinn,<br />

1632 (Rygh) Løckeen, 1633 Løckrenn, 1646, 1650, 1661, 1665, 1669<br />

Løchen, 1650 Lochrenn, 1723 Løchren, 1801 Lykken, antakelig av<br />

g.norsk lykja d. e. innhengning, innhegnet jordstykke. Navnet<br />

antas knyttet til gården i middelalderen, helst i senere del og er<br />

overført fra lokalitet under eldre gård ved deling.<br />

Gnr. 73 Bratset med Langlien: Om Langlien se foran og nedenfor.<br />

Bratset skrives i 1611, 1657 Braset (ledingsjordboken og kvegskattmnt.)<br />

1623, 1633 bragszet, 1646 bradset, 1650 Bradtzet, Bradset,<br />

1661 Bradszet, 1665 Bradset, 1669 Brasett, 1723 Bradset, 1763 Braset,<br />

1801 Braseth av oldn. brattasetr, d. e. det bratte busted, hyppig forekommende<br />

fra oldtid og tidl. middelald.<br />

Gnr. 74 Lien nedre med Langlien. Om Langlien se foran. Lien<br />

nedre benevnes nu Nerlien eller Nerli. Navnet på gnr. 74 er i 1623<br />

Bøgdelen eller lin, lien, 1633, 1646, 1650, 1665, 1669 Bøgdelien, 1650<br />

Bødelien, 1657 bare Lien og Bøgdelie, 1661 Bøgdelj, 1669, 1623 Lien,<br />

1763 Bøijgdelie, 1801 Bøygdelien. Tilsvarende skrivemåte er det på<br />

Langelien som skrives Langlj, Langlie,<br />

29

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!