Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

253
ha vært gårdens oppr. navn i betydning det lågtliggende ,,land”. Det
kan også ha hatt betydningen lågt- eller sidtliggende i og for seg.*)
Eller navnet kan her være et Njordnavn, altså Njardarland, som f.eks.
Nerland i Visdal. Tilhøva på stedet motsier ikke en slik tyding**) og
tillater den sluttning at gården oppr. har hett Njardarland endret til
Neerlandt som den siste kjente form i mnt. 1596, hvoretter det er forsvunnet
etter 1620.
Så kan man spørre: Hvorledes og hvorfor er så Øverlandsnavnet
kommet der? Ja, det er et problem likeså uvisst som Neerlandt-problemet.
Temmelig sikkert er det dog at det er skjedd ved gårdkløyving
i ukjent tid, antakelig i middelalder. Men dog så sent at den
mytologiske betydning av navnet Neerlandt av gudenavnet var uforståelig
for bygdefolket. De har ment at Neerlandt bare hadde betydningen
,,det nedre land“, den lågeste av to eller flere gårder. Når så
det kom en gård til ovenfor - høgre enn Neerlandt - ble det naturligvis
Øverland eller Offelandt i senere forvanskning.
Nu er det merkelige at her må ha funnet sted en gårdkløving i
ukjent tid. Altså en virkelig deling av en gårds (eller her to gårders)
jord. Det senare Tøndergård må nemlig være frakløvd dels Øverland,
dels Berg, med bestemte jordområder i gårdenes nermark. Om dette
må vi nærmere henvise til framstillingen om Tøndergård nedenfor.
Dette navn finnes ikke før etter 16 h. tallet mens vi altså umiddelbart
før finner Neerlandt, som derimot ikke gjenfinnes etter 1620. Øverland
og Tøndergård har også ellers felles skjebne på 16 h. tallet, de tilhører
begge det vestneske godskompleks, senere kongsgodset fra 1582 og
før den tid Gyrvhild Fadersdtr. Sparre. Hvorfor det ble utskilt stykker
av Øverland og Berg som senere finnes sammenslått under navnet
Tøndergård vet vi ikke. Forklaringen kan da her være at det tidligere
Neerlandtnavn er avløser av Tøndergårdnavnet. Den hele sluttning må
imidlertid betegnes som sterkt formodningspreget. Sikkert er bare det
at Neerlandtnavnet på nabobustad til Øverland er historisk bevist, men
forsvunnet, samt at Øverlandnavnet a l e n e er navneteknisk ubegrunnet.
Vi overlater derfor problemet til senere forskere som en meget interessant
oppgave.
*) Smlg. gårdnavnet Siem av oldn. Sidrheim d. e. den sidtliggende buplass,
**) Dette henger samtnen med at det må antas at der har vært et tjern eller
lite vatn nede i myrene på Øverland (eller Neerlandt). Der har også omkring dette
tjern vært en skoglund eller et tett skogholt slik at tjernet lå godt skjult. Altså en
typisk kultplass for guden Njord, uvis ceremoniell krevet lauging av gudebilledet i et
tjern vel skjult i en hellig lund. Det eldste kjente tunet på Øverland lå helt oppe
under skogkanten.