Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

252
stått en gård eller ihvertfall et ,,land", d. v. s. jordbruksjord som ikke
hørte Øverland til, som enten har hatt navnet Nerland eller som har
ligget lågere enn Øverland.
Nu forekommer det som nevnt foran s. 20 ganske riktig et gårdnavn
Neerlandt i kildene i tiden 1596 til 1620. Anders Neerlandt i
sktmt. 1596 sammen med Allf Offelandt øyensynlig som naboer. I
1610 nevnes en gård Nederlannd umiddelbart etter Offuerlandt under
ledingregnskapet med en ledingskatt av 1 thunder korn og 1½ merker
smør, men uten oppsitterens navn. I 1619/20 i landskyldregnskapet
for kronens leilendingsgods i Romsdal nevnes Offuerlannd med en
landskyld til kongen av 1½ vog fisk, mens Peder Nederlannd nevnes
med et halvt pund fisk. Så ser vi ikke mer til Neerlandt eller Nederlannd.
Derimot finner vi nu og i et par personlige skattemanntall en
Peder thønder (1611), Peder Tønnder (1614, Per Tønder (1617, 1621,
1623), og senere en Hans Tønder som nabo med Øverlandsmannen
og med titelen ødegårdsmann eller husmann. Det er sannsynlig at
denne Peder Tønder og Peder Nederlandt er en og samme person.
Se herom nærmere under Tøndergård.
Gårdnavnet Nerland, Nærland, Neerland eller hvordan nu formen
er overlevert til oss gjennem dansk omskrivning, betyr ikke alltid den
nedre gård eller den lågtliggende gård. Ofte og når det gjelder oldtidsgårder
er navnets opprinnelse Njardarland av gen. for gudenavnet
Njord, ,,guden for år og fred”, sml. Njardarheim, Njardarbø for Nærem,
Nerbø, Nedrebø o. s. v. Ved alle disse sammensetninger er det
ofte gudenavnet som går igjen.*)
Det spørsmål reiser seg da her om vi står overfor et forsvunnet
gårdnavn og om dette er av Njord-gruppen, eller i motsatt fall av topografisk
opprinnelse - et ,,relativt situasjonsnavn”. Spørsmålet må
sies å være meget usikkert. Den eldste kjente landskyld for Øverland
og de gårder og bruk som er utgått fra den tyder med bestemthet på
at her lå en ,,einbølt” gårdbustad. Altså enten et Efraland eller et
Nedraland eller Njardarland. Det er etter tilhøva i og for seg intet
til hinder for at her kan ha ligget en gård Nedreland med den komparative
stedbetydning av navnet, altså et topografisk navn uten samband
med gudenevnet. Men denne gårds tun må ha ligget lågere enn
det nuvarende Øverlandtun. Det er mulig etter landskapet uten at
det vites om det vises spor etter tun nedenfor - lågere enn - de
gamle nabotun i vest og øst, Fuglset og Berg. Nedraland kan isåfall
*) Se O. Rygh gårdsnavne Romsdals amt under disse navn samt prof. dr,
Magnus Olsen, Ættegård og Helligdom.