Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

250
derfor en refleks av den nærliggende bys vekst, selv om ingen del av
gårdens grunn ligger innenfor Molde bys grenser. Men gårdens historie
gir også et klart billede av bygdens framskridende oppdyrking og bustadtetthet.
Vi minner om at før 1600 var det bare en oppsitter -
altså et bruk under gården. I 1763 er det to bruk og to eiere. I 1800
er tallet vokset til tre og i 1838 blir det fire. Det er det enda i 1866.
Ved den siste offisielle matr. utgave av 1907 er det 15 bruk og eiere
under gården. Matrikulskylden for hele gården er, uttrykt i mark, 16
mark og 16 skyldøre. Dalerskylden i 1866 var 6 Daler 2 Ort 5 Skilling.
Vog- eller fiskeleiekylden i 1838 og tidligere var 4 vog og 12
merker, mens den eldste kjente skyld var 3 vog og 1 pund.
Når man går igjennem Fuglset gårds historie får man - som ved
lignende fullgårders - et sterkt inntrykk av betydningen av å eie en
gård eller et gammelt hovedbruk i en gård. Og dette inntrykk samler
seg i det at gården - gårdsjorden og fedrejorden - er likesom grunnlaget
for alt.
Fuglset er en meget vakker gård, som den ligger langsomt skrånende
opp fra fjorden, veldyrket og tettbygd, med rekken av holmer
og skogkledte øyer like bortenfor og Fuglsetåsen bak. Utsikten fra
Fuglsettunet mot fjordene og fjellene innover overgår Rekneshaugens.
Særlig bredladen virker bygden sett innover fra Fuglset med frodig
skog og vakre gårder og selve Fannen svinnende innover mot Sørstranna
og Kleive.