Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

utseende og sosiale struktur. I de siste omlag 40 år er strøket omkring
Fuglsetnesset og østover til bytet mot Øverland gård (Enen) omskapt
til et strandstedsamfund med bypreget yrkesliv, en forstad til
Molde by, som strørket også grenser umiddelbart opp til.
Det første tiltak som innledet denne utvikling skyldes smed Kristian
Kristensen som tilhørte den for sin mekaniske begavelse så kjente
Kristensen-ett, hvis virksomhet bl.a. st. på Vågseter i den del av Vågann
som ligger under Veøy vil minnes av eldre folk. Det var visstnok
Kr. Kristensens far Lars Kristensen som først var bosatt i Molde som
grunnla verkstedet på Fuglset, og antakelig her var det den bekjente
hjulbåt for fotkraft var bygget, som omhandles av Schneider i ,,Molde
og Romsdalen“ s. 156. Kristian Kristensen hadde sin smie og verksted
nedenfor den nåværende riksveg, rett ned for gårdsvegen opp til
Torsten Fuglseths gård nede ved gjæra. Hans hovedyrke var visstnok
smedhåndverket, men han gikk senere over til støpning av kirkeklokker.
Bl.a. klokker støpte han også Sandøy kirkes klokke. Den bærer
rundt kanten flg. innskrift som skal være komponert av klokkestøperen:
,,Kalder jeg til kirkemøde.
,,Kalder jeg til ro de døde.
,,Altid er jeg Herrens tolk,
,,naar han samle vil sit folk.”
Kristensens virksomhet på Fuglset fant sted omlag 1870 og utover.
Den som egentlig er skaperen av
den industrielle framvokster på Fuglset
er dog skipsbyggmesteren Nils Knuten
Bolsønes. Han var f. på gården
Arsetreiten i Veøy i slutten av 1850
åra og kom i lære som skipstømmermann
hos Hammerås i Vestnes, og
deltok her som skipsbygger under
byggingen av det største skip som
noen gang er bygget i Romsdal, barkskipet
,,Hermann Lemkuhl”. Siden
flyttet han til Bolsøya hvor han kjøpte
bruket Bolsønes (se under dette) og
tok her til å bygge skuter for egen
regning. Han ble snart kjent for sine
solide fartøyer som gjaldt for særlig
gode seilere, og da ishavsfangsten tok
Nils Knutsen Bolsønes
til var han ansett som spesialist på