Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

antas at sammensetningen ellers er den samme som i Gussiås (Nesset),
eldre form Gudseås av Gudsæ, gen. Gudsævar, d. e. gudenes vatn
(sjø). O. Rygh antar at sammensetningen med jord taler imot at
første ledd kan være gud i betydning hedensk guddom; herom tør vi
ikke ha noen bestemt mening, ordet jord, gen. jardar må antas å nå
tilbake til urnordisk tid. Navneskipingen på gården og dermed gården
selv skriver sig sikkert fra forhistorisk tid. Det kan vel tenkes at
der har stått et hov eller en gude-offerplass der. Noe positivt om dette
kjennes dog ikke hittil.
Gnr. 56, Berg; se under nr. 29, Berg. Disse gårder forveksles
og forvanskes felles i dansketiden og sammenblandes i navnet dessuten
med Berg i Veøy.
Gnr. 57 Roaldset: 1596 Rolset, 1609 Roldset, 1610 Røuldsett,
1611 Roulsett, Roelsett, 1623 Roffuelsett, 1633 Roffuelszett, 1645, 1646,
1650, 1657 Roelset, 1661, 1723, 1763 Roelszet, 1801 Roaldset. Navnet
må antas dannet ved mannsnavnet Roald. Roaldset - Roalds
bustad.
Gnr. 58 Roaldsetli: Se under Roaldset; dette navn er forskrevet
på samme måte i navnet på denne gård som under forrige nr. Det
ser ut til at gårdens navn før 1669 delvis også har vært Dyrlien og
Dyr-ryg. I kvegskattmanntallet 1657 nevnes en gård Dyrlien etter nr.
57 Roaldset med Knud Dyrlien som bruker. I jordboken 1669 finnes
Dyrryg opført likeledes etter Roaldset, med enken Inger og Knud Pedersen
som brukere. I jordboken av 1661 finnes ganske riktig en
Knud på Roaldsetli også, som også er bruker her i 1665 og da 50 år
gammel. Dette kan altså være den Knud Dyrlien som nevnes i 1657
og Knud Pedersen Dyrryg som nevnes der i 1669. Det merkelige er
at hverken i kvegskattmanntallet i 1657 eller jordboken 1669 fins Roaldsetli
nevnt, derimot Dyrlien (i 1657) og Dyrhaug (1669). Derimot
er Roaldsetli nevnt både i 1646, 1650, 1661 og 1665, men i disse
skattemanntall fins intet om Dyrlien eller Dyrryg mellem gnr. 57 og
gnr. 59. Etter 1669 sees ikke noe gård- eller bruksnavn her sam-
mensatt med Dyr.
Gnr. 59 Eidssæter. 1645 Eidseter, 1646 Eedsetter, 1650, 1665,
1723, 1801 Eidsetter, 1657Edsetter,
1661 Eidszetter og Eidseter, 1669
Eidtzetter. O. Rygh antar at navnet oprindelig skriver sig fra at går-
den har vært seterstøl for
nabogården nr. 63 Eide. Det er mulig;
hvis antakelsen ikke kan støttes på positive oplysninger men bare på
formodning, må den antas usikker. Gårdenes beliggenhet op mot