Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

227
Disse kilder taler for seg selv, og leserne vil ved å sammenholde
dem se hvorledes brukerne, enten det var selve bonden, d.v.s. leilendingen
og opsidderen eller husmennene har skiftet, og at sønn som
regel har fulgt etter far som opsidder. Vi ser også hvorledes gården
etterhånden blir delt i flere parter med et selvstendig bruk for hver
part. Men denne deling er altså bare en deling av selve bruken. Som
eiendom er gården en enhet i kirkens eie hele perioden. Bruksmåten
ellers for leilendingsgårder som var bortfestet til flere leilendinger kjenner
vi ikke med sikkerhet i denne periode. Når det gjaldt åkerjorden
var de enkelte åkrer brukt i årbyte. Det gjaldt vel også slåtteengen
på innmark og muligens også utslåttene. Men her som ved skogen
og havnegangen eller utmarken i det hele, var bruken innenfor den
enkelte gårds enemerker en sambruk med samarbeid og deling av avling
og åvirke. Ofte var også husene sams, ihvertfall slik at hver leilending
hadde sin del av våningshusene og uthusene.
Når det gjelder sakefallsregnskapene og de straffer og forgåelser
disse forteller om, må vi erindre at tidsånden var streng overfor moralske
brast. Særlig streng var kravene til ekteskapets renhet. Og når
vi ser at oppsitterne på gården ble hårdt rammet for ,,skiørlefnitt” eller
,,frillelefnit”, var det ikke alvorligere enn at de hadde vært noe ,,tidlig
ute” overfor sin ,,trolovede”. Her må vi atter erindre at ,,trolovelse"
dengang var en kirkelig handling som av almuen ble reknet likt med
giftermål. Når det lir forbi 1665 ser vi at oppsitteren Ingebrigt Fuhlset
som er eier av eigen odel i gården med 2 pund som han selv bruker.
Den samlede skyld er 3 vog og 1 pund. Krøttertallet i 1657 viser et
stort fehold med 8 hester, 23 kjyr og 31 småfe, fordelt på tre hovedbruk,
et plassbruk og en inderst (hesteeieren Willem Joensen er antakelig
den samme som Willem Joensen Scott som er hjemmehørende
i Molde ladeplass, med hest på for på Fuglset). Folketellingen i 1665
viser bare to hovedbruk med tils. 3 vog 1 pund. På gården er en
,,schrøbelig soldat“. Man vil se at der under mange gårder er oppført
soldater eller ,,reserver*, på enkelte gårder ,,mariner". Dette er minner
fra krigene, særlig i 1658/60 da Trondhjems len og derunder Romsdal
måtte avståes til svenskene, men kort tid etter ble tilbakeerobret av de
vestenfjeldske norske hæravdelinger, og blant disse antakelig det “Fannotiske
Compagnie”. Enkelte av dem som nevnes i 1665 - de eldste
- er deltakere i krigen i 1848, også mot svenskene. Den merkeligste
opplysning som denne folketelling gir under Fuglset er om en Knud
Olsen Fuglset oppført under husmenn, med en alder av 118 år. Det
står så i selve den originale utskrift. Imidlerlid må tilfellet beteg-