Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

224
ligen måtte vedkjenne seg sin synd, og presten - skriftefaderen -
har gått i forbønn for henne at hun måtte vederfares den nåde å slippe
med bare å bøte med jordgods. Ellers var straffen for hennes forgåelse
straff på kroppen i en forsmedelig form. Jorun Bjørnsdatter blir
ved sin forgåelse den første eier vi kjenner av navn for Fuglset. Hvilken
tid hun levet vet vi ikke med sikkerhet. Men omtalen av hennes
bot i erkebispens jordbok i 1440 skjer på en måte som tyder på at
det ligger ikke så langt tilbake itiden. I såfall vilde nemlig grunnen
til Erkestolens jordeige i gården ikke vært nevnt, men bare som i de
andre tilfeller fra gammel tid Erkestolen være oppført som eier med en
viss part. Dette at Jorun Bjørnsdatters brøde omtales så utførlig, og
at det uttrykkelig heter at hun ,,lauk" d. e. ble skyldig erkestolen denne
jordpart, synes å henlegge tiden for hennes brøde til Erkebiskop Aslak
Bolts egen herskertid, eller ihvertfall ikke lenger tilbake enn til hans
formann Erkebiskop Askjels tid. Altså enten i tiden 1428-1440 eller
1402-1428. Vi må gå ut fra at Jorun heller ikke har vært noen særlig
alderstegen kvinne da hun opplevet sitt eventyr. Sannsynligvis var hun
enda en ung kvinne, i alderen 30-40 år. Det rimeligste er at hennes
tid faller sammen med det først nevnte tidsrum eller rundt 1428. Isåfall
må det antas at Jorun Bjørnsdtr. er født ca. 1390/1400. Vi finner
ikke mer om henne. Derimot vet vi altså allerede at hun var datter
av Bjørn, og da etter all rimelighet Bjørn på Fuglset som eier og
eneeier av Fuglset. Siden datteren har gården ved ca. 1430 må Bjørn
ha levet på 13 h. tallet og muligens inn i 14 h. tallet. Dypere tilbake
i tiden er det neppe mulig å nå personalhistorisk på noen gård i Bolsøy,
og det er i det hele meget få gårder det er mulig å følge. bestemt så
langt tilbake etter skriftlige kilder. Gården sees ikke i sølv- og jordskatten
av 1519/20. Den er også utgått- av Erkebiskop Olav Engelbregtsons
jordbok over Sancte Ollufs jorder i Ffanne otting, hvad nu
dette kan komme av. Men da hele gården i etterreformasjonstid er
kommei over i Veøy og Bolsøy kirkers eie, synes det nærmestliggende
at Erkestolens part enten før eller som følge av reformasjonen (1536)
er overgått til kirken. I skattemanntallet av 1596 er Olluff fogelsett
oppført blandt de mange andre bønder som hadde mindre årlig inntekt
eun 4 rdlr. Uten husmenn og tjenestekarle. I sagskattmanntallet
samme år oppføres han som eier av flomsaug med en årsskur av 40
thyllter Kiøbmandsbord, og 7 thyllter udskott. Siden det her er tale
om en flomsaug og ikke bare en beckesaug kan den neppe ha ligget
i Fuglsetbekken, men enten og helst i Molde-elven eller i annen årgangs
elv,