Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

222
hovedbruk ennu ligger. I likhet med gårdene oøtenfor, til og med
Fanbostad, var tunjorden inntil for ca. 150 år siden avskåret fra fjæren
med en nerutmark eller noe seinere en nerbø. Langs fjorden var det før
ubrutt skog fra Molde til Årøy, ihvertfall før Lergrovik oppstod som
egen gård og dyrkningen der var tatt til (ca. 1650). Fuglset ligger
lunt og dekket for nesten all slags vind, men særlig for n. og n.vesten.
Garden hører mellom ottingens fullgårder, og må antas opptatt
i forhistorisk tid i annen opptakperiode. Om navnet se foran s. 20.
Den eldste kjente kilde til gårdens historie i oldtiden er den runestein
som ble funnet av Johannes Fuglset på hans bruk ovenfor den nye
Frænvei. Om dette se b. I. side 6-7.*)
Sett i samband med beltesteinen fra Bergsvatnet er det grunn til
å anta at runesteinen og det andre fiskesøkket fra Fuglset tok sikte på
fiskeri i innvatn, her særlig Øverlandsvatnet, Bergsvatnet, Bårsdalsvatnet
og Moldevatnet. Merkeligst er her garnsteinen med runeskriften.
Det var ytterst få som var runekyndig i så tidlig tid som disse runer
må dateres til, ca. 600, muligens nedover forbi 800 e. K. Runekyndighet
var det samme som trolldomskyndighet. Det viser også innskriften
i Fuglsetrunen : or vite -- som betyr ,,lykke for det runemerkede garn“,
altså i den magiske hensikt ristingen har på steinen en trylleformel
som skal ,,stemme” fisken i garnet. Denne tryllekyndige mann har
etter all rimelighet bodd på Fuglset, og det må være ham som har
etterlatt disse to garnsøkk. Ellers vet vi ikke noe særlig om gården i
oldtiden. Mens ledingsskatten ennu svartes in natura var den for hele
gården 7 tønder korn og 9½ merker smør. Dette var altså det kvantum
fødemidler som det pålå gården å levere til langskipets utrustning
når sjøvernet var utbudt. Allerede i tidlig middelalder gikk denne plikt
til å ruste ut langskipet over til en skatt, uten hensyn om det var utbud
av vernemakten. Den eldste skriftlige bemerkning om gården
finnes i Aslak Bolts jordbok over erkestolens jordgods ca. 1440 (bind
I. s. 184). Her heter det ,,Af Fuglasæthre j markaboll som Jorun
Biørnsdotter lauk i hordøme’. Dette vil si at nevnte Jorun Bjørnsdotter
hadde vært lettsindig og måtte for dette bøte til erkestolen et
helt marksbol i garden til soning for sin brøde. Her har vi et typisk
eksempel på hvorledes geistlighetens uhyre jordgods etterhånden er
samlet ved sjelebøter og fromme gaver i middelalderen. Fru, eller
kanskje jomfru Jorun har under skrifte eller muligens endog åpenbar-
*) Se også under Øverland, samt avhandling av professor dr. Magnus Olsen i
Trondhjems Videnskapsselskaps skrifter nr. 1, 1940: ,,To nye funn av urnordiske
runer," hvor Fuglsetrunen er inngående vitenskapelig behandlet.