Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

114
Sønner, alle f. i Bolsø. Dyr: 6 får. Sed: 1½ t poteter. Andreas
Nerhagen, husmand m. Jord, enkemand, 50, Karn Olsdtr., husholderske
ugift, 50, begge f. i Bolsø. Dyr: 2 kveg, 4 får. Sed: ¼, td byg, 1/8
td havre, 1 td poteter. * * *
Det er opplyst foran at det var 18 plassbrukere under Moldegård
i 1866. Hvem disse var sees av folketellingen av 1865. De fleste var
ekte husmenn, d. v. s. husmenn med jord og hus på plassen og med
arbeidsplikt hos husbonden eller på hovedbruket. Av folketellingen
1801 sees oppført 6 husmeun under gården. Det synes derimot ikke
å ha vært så mange ,,støkkeleiere” under Moldegård som under Reknes,
hvad det nu kunde komme av.
Ved ommatrikuleringen i 1838 ble den del av Reknes og Moldegårds
jord- og herlighetsverdi som lå innenfor Molde bys grenser avfellt
i matrikulen for Bolsøy. (Riksmatrikulen for landets jordbruk).
Gårdenes matrikulskyld gikk derved ned, for Reknes vedk. fra 4 voger
til 2 voger, og for Moldegårds vedk. fra 5 voger 1 pund og 12 merker
til 1 vog 1 pund 6 marker - altså til ca. en fjerdepart av hvad
den samlede skyld var før. Dette betyr at det serlig var gårdenes kornog
kulturjord som ble liggende innen byen, og derfor gikk ut av jordbruksmatrikulen,
hvilket atter viser hvilken uforholdsmessig vekt kornjorden
ble tillagt ved skyldsetting i eldre tid, samt hvor ringe verdi
lett dyrkbar myr og annen ,,bømark” ble tillagt når den ikke umiddelbart
var skikket til kornjord eller ,,matjord”, Bygrensen er den samme
i 1907 - ved matrikulutgaven da - og i 1866 (ved omskyldleggingen
av alle jordbruk i riket) som i 1838. Men på grunn av at oppfatningen
av vurderingsgrunnlaget, serlig overfor myr o. l. som dyrkningsjord,
samt skoggrunnens økede verdi som skyldbetingede faktorer, gikk
matrikulskylden for de to gårder atter opp i 1866. I 1915 gikk nye
betydelige arealer av gårdenes innmark under byen, og ny avfelling i
matr.skylden måtte foretas både derved at hovedbrukenes skyld ble
nedsatt, og ved at den parsellskyld som lå på de hustomter m. v. som
nu kom under byen ble strøket i Bolsøy matrikul.
En av Moldegårds største herligheter er de såkallte ,,Moldeholmene",
etter matr. av 1907 Moldeholmenes statsskog. Hermed menes den
lange rekke, tildels ganske betydelige øyer, holmer og skjær som danner
Moldefjordens (Fannefjordens) søre bredd på dens vestligste strekning
av ca. 5 km. Øyene er reknet fra vest Hjertøya, hvor jordbruk
har vært drevet av plassbrukere ihvertfall fra 17 h. tallet, er den største.
Langs denne på nordsiden ligger en rekke holmer og skjær som strek-