Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

195
Reknes bebodde og drev plassen. Han døde på Bolsøy gamlehjem
ca. 1920.
Vestenfor Rekneshaugen var følgende plasser og støkker:
Nedre Tomrenstøkke med Pebakken vestenfor nuværende utstillingsplassen,
innehaver smed Tomren hvis hus er orsakf. Lassens nuværende
våningshus ved Røisan. Det var også et ,,øvre Tomrenstøkke“.
Det lå ovenfor Finmyra i Bakken mellem denne og øvre vei, nu en
del av Knut Dales bruk Finnmyren.
Oppå bakken der hvor kjøpmann Petter Pettersons våningshus
nu ligger, eller noe vestenfor hvor Ole Strandens hus står, lå Fredrikplassen.
På øvre side av øvre vei lå Eidestøkket, og den nuværende
eiendom ,,Gjendem“ (Fjærlis) benevntes Owrenstøkke, og innehaddes
av kjøpmann C. Thv. Owren. Vestenfor den nuværende utmarkgrinn
i Vardeveien, eller omtrent der hvor gamle skøytedammen ligger, lå
plassbruket ,,Myrhålå“, som innehaddes av ,,Oline i Hålen". Hun
hadde ikke så mye jord at hun kunde holde ku, bare en sau eller to.
Det fallt derfor lite gjeting på Oline, og den dag det fallt på henne,
utførte Olav Sættem det for henne. Han har fortalt forf. at han gledet
sig til denne dagen, for Oline ga så overlag god niste i gjeterskreppa.
Ovenfor Hålen lå Heitmannstøkke, som innehaddes av Ole P.
M. Heitmann.*) Hans kone Severine var f. i Drammen. Plassen lå der
hvor Ole Hol’s bruk nu ligger, vest for Reknesbekken. Vestenfor og
i byte med Brattlia av Bjørset i vest lå Sættemstøkke, som innehaddes
av bokbinder C. O. Sættem, f. i Trondhjem 1820, og hustru Karoline
f. i Grytten 1825. Blandt deres barn er kjøpmann Olaf Sættem og
kjøpmann Ludvig Sættem, begge i Molde. Faren døde ung, og moren
satt igjen med barnefiokken i trange kår. Jordbruket måtte da drives
av guttene, og særlig sønnen Olaf hjalp moren meget. Han har selv
fortalt forfatteren hvor tung driften var, særlig gjødseldragingen mot
bakke i bratta. Men det var så fin utsikt når han nådde opp i bakken
med lasset og kunde kvile og se skutene og dampene som kom inn
fjorden. Den øverste av alle Reknesplassene var ,,Knut Nesje-plassen”,
helt oppå toppen av bakken under Brattlihauen. Det var nok bare
utmarken her i 60-årene. Utgaren gikk da ovenfor Heitmannstøkket
og Sættemplassen. Det var senere, i 60-årene at Knut Nesje fra
Veøy bøkslet plassen som et villmarkstykke. (Nu bruket Kringsjå). Han
kjøpte plassens jordvei i 1908.
Av det foran inntatte folketall for 1865, hvortil henvises for plass-
*) Han var innvandret danske.