Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

193
manntall er ødegårdsmenn og husmenn oppført under samme rubrik.
Det er derfor ikke godt å se om det er en plassbruker eller en gårdbruker
på en såkallt ødegård eller et ødebruk man har for sig. Betegnelsen
ødegård var en skatteklassebetegnelse som regel ihvertfall.
En ødegård var en klasse under en halvgård, det fanntes også halvødegårde
som i storleik vel ikke var mer enn en almindelig husmannsplass.
Forskjellen mellem dem var at husmannsjorden ikke var satt i
serskilt jordskyld- matrikulskyld, hvad ødegårdene og halveøegårdene
var.
Den foran nevnte Olluff Rachnes i sktmnt. 1610 kan ha vært en
husmann og var helst det. Fordi Reknes ikke var oppdelt i så små
skylddele at det kunde bli kallt en ødegård. Nu kommer det imidlertid
en annen vanskelighet: Strannsitterne på Reknes’ grunn ble også
kallt ,,husmenn” i betydning av huseiere på fremmed grunn. Men
som regel kalltes de strandsittere. I 1623 finner vi under den nevnte
tvetydige betegnelse tre husmenn -- altså rimeligvis ,,husmenn med
jord“ under gården. Det er Chresten, Karll og Otte Rachnis. Chresten
nevnes i 1633 som bare husmann. Han og dermed de tidligere nevnte
synes derfor å være ekte husmenn.
Fra nu av eller omtrent fra den tid gården ble samlet under
Ouden Aagesøn finnes det ingen oplysninger om ekte husmannsplasser
under Reknes på nesten hundre år. Manntallene utover til 1670 årene
nevner intet om husmenn eller plassbruk. Heller ikke folketellingen
av 1701 hverken under Molde eller Bolsøy. Derimot saa vi at matrikulrevisjonen
av 1723 hadde den interessante oplysning at under Reknes
var det to husmannsplasse ,,Hougene”, se side 181 foran. De har tils.
4 kjyr og 2 smaaefe, saadde 2 vog eller 5 schepper hafre og aflede 6
læs høe. Disse ,,huusmansædder” angis å ligge ,,nest udj Gierdzgaarden”.
Dette må være de plasser som senere kalles ,,Tønderhuann
eller Ræstadhauan og Mathiashauan”. Den første laa ved (nedenfor)
nuv. idrettsplassen, den sisstn. er nuv. Agnes Aandals bruk Hauan som
tidligere eiedes av avdøde Martin Mathiesen i Molde. Hans far, smed
Mathiesen, var født på plassen som sønn av den bruker som stedet har
navn etter ,,Mathias på Hauan”. Det ser ikke ut til å ha vært vanlig
å tinglese husmannssedler. Ihvertfall er det ingen å se i tingbøker
eller skjøtebøker på 17 h. tallet. Festeavtalen sluttedes enten mundtlig,
og da enten på livstid, eller på to eller flere ledd. Eller den sluttedes
skriftlig ved å bli nedskrevet i jordherrens jordbok og underskrevet
eller “bumerket“ der av husmannen. Vi må her erindre at
før 1750 årene var det ytterst sjelden at folk av “bygdealmuen” kunde