Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

22
den. Navnet må derfor antas å komme av at gården er den bustad
der en kan se Fannebygda ,,like inn i innerste Fannin“.
Gnr. 31, Leirgrovik : Navnet er som gårdsnavn relativt nytt fra
16 h. tallet og er dannet av grovanavnet Leirgrova, som har øyret
op leira i bukta ved gården.
Gnr. 32, Eikrem: Forhistorisk heim-navn sammensatt trenavnet
eikr. Det skrives i tiden 1597-1669 med skiftende fordanskninger
som Eckrimb, Echrenn, Echrem, Ekrim, Ekremb o. s. v. Det må
føres tilbake til forekomst av viltvoksende eiketrær eller eikeskog,
hvilket vel kan forklares, da gården har bestått siden den milde klimaperiode
i forhist. tid.
Gnr. 33 og 34, Årø, gno. Åareyr, d. e. elveøyr. Skrivemåten
har vært Aare, Are, Ahre, Aarøe eller lignende fordanskning siden
middelalderen. Det er et forhistorisk navn av eldste navneklasse i
bygden, og skriver sig fra at garden blev optatt på de lave og flate
elveøyrer som dengang var adskillig lavere enn nu -- likesom det
også er en mulighet for at Aarøelven i forhistorisk tid har hatt sitt
løp vestover til Leirgrovik nordenfor gårdens 0 tun, slik at den fløt utover
de flate og låge strekninger der ytre Arøybrukene nu ligger nedenfor
hovedveien.
Gnr, 35 Aarøneset. Ny navneskiping for gården på 16 h. tallet.
Antakelig tidligere plassbruk under Årø.
Gnr, 36 Røbekk: Skrives 1632 Røebech, 1633 Rørbech, 1669
Roebech, 1723 Røbek. Der går ingen bekk forbi gården, knapt nok
den minste grov synlig i terrenget. Ryghs forklaring av navnet fra
et elvenavn er derfor ikke rimelig. Et stykke op og vest for gården
under liåsen ligger en bakke kallet Raumelen etter den røde sand,
som forekommer der i store mengder overalt. Det tør være et spørsmål
om denne haugen eller bakken har vært kallt Raubakken.
Gnr. 37 Elvsaas: I A. B.s jordbok 1440 skrives navnet Elgisaa,
1596 Øllisaas, 1603, -09, -11, -23, -33 Elsaas, 1645 Elzaasz, 1646,
1650, 1657, 1661, 1665, 1669 Elsaas, 1723 Elfsaas, 1763, 1801 Elvsaas.
Gården ligger rett under den høie, tildels bratte og sterkt utpregede
skogås, Hausen, som i forskjellige terasser faller av ned mot
gården.Det ligger nærmest å tenke sig navnet dannet på grunnlag
av dyrenavnet elg, og det bør merkes at de store sammenhengende
skogstrekninger langs Fannefjorden og i Åradalen - i forhistorisk
tid har vært velskikket elgeterreng. Det er mulig, men ikke sikkert
at gårdens busetning kan føres tilbake til forhistorisk tid. O. Rygh