Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

190
siden 1815 gikk etter Sandveien til Bjertelibakken og over Planteskolen
temmelig lavt nede ved fengselsbygningen. Frøken Gørvell var en like
interessert gårdbruker som sine forfedre. Selve gårdsdriften ledes
av Lars Bolsøy som var kommet til Reknes som gårdsdreng allerede
i 1880 årene, i A. Fr. Gørvells tid. For den no eldre generasjon av
Bolsøy og Moldefolk vil ,,Lars med Gørvell“ stå som et fast trekk i
gårds- og bybilledet. Han var noe av en institusjon, uforanderlig
sammen med gårdens gamle svartbrune hest. I ,,Hans (Haukebø) med
Leth” som vil bli omtalt under det andre Reknesbruket, hadde Lars
en visstnok noe yngre paralell. Begge hadde de sine husbondsfolks
ubegrensede tillit, som de på sin side så opp til herskapet med en rent
patrialkalsk hengivenhet og respekt. Den gamle tid varte ennu på
Reknes i Frøken Gørvells dager.
I 1915 overdras bruk nr. 1 som nevnt til fru Margarete Dahl, som
fremdeles innehar gården, og som har opprettholdt Gørvellfamiliens
tradisjoner og respekt for sin stilling som gårdens eier. Det er ikke
bare glede ved å være stor grunneier ved og i en by når forholdene
var som i Molde, at Reknes gårds åkre og jordbrukarealer lå inne i
“gatenettet" med mer eller mindre berettiget ferdsel overalt, langs og
over kulturjorden. Friksjon mellem grunneier og by, eller byens almenhet
har såvidt det kan sees overbodet ikke forekommet. Heri ligger
uten tvil uttrykk for stor overbærenhet fra grunneiernes side.
Samtidig med at fru Margarete Dahl overtar Reknes inntreffer en
stor begivenhet i Molde bys historie, og en derav følgende endring i
forholdet mellem gården og byen. Moldes grenser blir utvidet fra 1. jan.
1916 til de linjer grensen ligger etter idag. Herved blir det hovedsakelige
av gårdens eldre innmark og kulturjord lagt inn i byen. Store
deler av eiendommen går altså ut av Bolsøy herreds matrikul med et
tilsvarende antall tomtebruksnummer, og går inn i bymatrikulen. Storbrannen
i Molde inntreffer også ved denne tid. Derved oppstår et
meget sterkt behov for byggegrunner, ikke bare innen de nyskapte
byområder, men også utenfor bygrensen i Bolsøy. Boligbyggingen utvikler
sig nu meget sterkt over hele Reknesgårdens område, og brer
sig også over gårdens utkantområder helt opp mot utmarken. Både
ved landbruksbygningernes brann noen år før bybrannen og ved den
sterke beslaglegging for bebygging, blir nu gårdsdriften for hovedbruket
umuliggjort. Bruk nr. 1 Reknes består dog framdeles som hørende til
Bolsøy matrikul, men omfatter her nu omtrent bare brukets andel i
Reknesgårdens skog- og utmark. Men her er det ennu tale om store
og betydningsfulle arealer, som etterhånden som veinettet utvikler sig