Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

189 bebygget eiendommen som lyststed og anla en vidunderlig vakker have og park som senere ble ikke bare bekjendt, men berømt for sine mange og sjeldne sydlandske trær og planter. ,,Humlehagen” ligger siden 1915 innen Molde by, og er altsa utgått av Bolsøy herreds matrikul. Humlehaven i Molde under gården Reknes. Den største del av Reknesgårdens hjemmemark er etterhånden blitt utstykket i tomter, dels ved bortfeste etter en tinglyst erklæring, tiltrådt også av Moldegårds eier, om at huseierne har rett til å kjøpe festetomtene eller til å vedbli festet (1892). I den sisste mannsalder har dog salg av hustomter vært det almindelige. Praktisk talt alt som hørte til Reknesgårdens dyrkede innmark rundt 1850 er nu inngått i bebyggelsen. Jordbruk drives bare på de områder som enten ble nyryddet av Gørvellerne i gårdens utkanter, eller som i tidligere tid var bortfestet til husmenn eller ,,støkkeleiere". Reknes gård nr. 24, br.no. 1. I matr. 1907 har hovedbruket en skyld av M. 6,32 og eies av Marie Gørvell siden 12. okt. 1892, da hun fikk skjøte på gården. Frøken Gørvell styrte selv eiendommen, både jordbruket og den ganske betydelige administrasjon det nu etterhånden var blitt med de mange festetomter, dels innen Molde by’s grenser, dels i Bolsøy. Vi må erindre at bygrensen ved denne tid,

190 siden 1815 gikk etter Sandveien til Bjertelibakken og over Planteskolen temmelig lavt nede ved fengselsbygningen. Frøken Gørvell var en like interessert gårdbruker som sine forfedre. Selve gårdsdriften ledes av Lars Bolsøy som var kommet til Reknes som gårdsdreng allerede i 1880 årene, i A. Fr. Gørvells tid. For den no eldre generasjon av Bolsøy og Moldefolk vil ,,Lars med Gørvell“ stå som et fast trekk i gårds- og bybilledet. Han var noe av en institusjon, uforanderlig sammen med gårdens gamle svartbrune hest. I ,,Hans (Haukebø) med Leth” som vil bli omtalt under det andre Reknesbruket, hadde Lars en visstnok noe yngre paralell. Begge hadde de sine husbondsfolks ubegrensede tillit, som de på sin side så opp til herskapet med en rent patrialkalsk hengivenhet og respekt. Den gamle tid varte ennu på Reknes i Frøken Gørvells dager. I 1915 overdras bruk nr. 1 som nevnt til fru Margarete Dahl, som fremdeles innehar gården, og som har opprettholdt Gørvellfamiliens tradisjoner og respekt for sin stilling som gårdens eier. Det er ikke bare glede ved å være stor grunneier ved og i en by når forholdene var som i Molde, at Reknes gårds åkre og jordbrukarealer lå inne i “gatenettet" med mer eller mindre berettiget ferdsel overalt, langs og over kulturjorden. Friksjon mellem grunneier og by, eller byens almenhet har såvidt det kan sees overbodet ikke forekommet. Heri ligger uten tvil uttrykk for stor overbærenhet fra grunneiernes side. Samtidig med at fru Margarete Dahl overtar Reknes inntreffer en stor begivenhet i Molde bys historie, og en derav følgende endring i forholdet mellem gården og byen. Moldes grenser blir utvidet fra 1. jan. 1916 til de linjer grensen ligger etter idag. Herved blir det hovedsakelige av gårdens eldre innmark og kulturjord lagt inn i byen. Store deler av eiendommen går altså ut av Bolsøy herreds matrikul med et tilsvarende antall tomtebruksnummer, og går inn i bymatrikulen. Storbrannen i Molde inntreffer også ved denne tid. Derved oppstår et meget sterkt behov for byggegrunner, ikke bare innen de nyskapte byområder, men også utenfor bygrensen i Bolsøy. Boligbyggingen utvikler sig nu meget sterkt over hele Reknesgårdens område, og brer sig også over gårdens utkantområder helt opp mot utmarken. Både ved landbruksbygningernes brann noen år før bybrannen og ved den sterke beslaglegging for bebygging, blir nu gårdsdriften for hovedbruket umuliggjort. Bruk nr. 1 Reknes består dog framdeles som hørende til Bolsøy matrikul, men omfatter her nu omtrent bare brukets andel i Reknesgårdens skog- og utmark. Men her er det ennu tale om store og betydningsfulle arealer, som etterhånden som veinettet utvikler sig

189<br />

bebygget eiendommen som lyststed og anla en vidunderlig vakker have<br />

og park som senere ble ikke bare bekjendt, men berømt for sine<br />

mange og sjeldne sydlandske trær og planter. ,,Humlehagen” ligger<br />

siden 1915 innen Molde by, og er altsa utgått av Bolsøy herreds matrikul.<br />

Humlehaven i Molde under gården Reknes.<br />

Den største del av Reknesgårdens hjemmemark er etterhånden blitt utstykket<br />

i tomter, dels ved bortfeste etter en tinglyst erklæring, tiltrådt<br />

også av Moldegårds eier, om at huseierne har rett til å kjøpe festetomtene<br />

eller til å vedbli festet (1892). I den sisste mannsalder har<br />

dog salg av hustomter vært det almindelige. Praktisk talt alt som hørte<br />

til Reknesgårdens dyrkede innmark rundt 1850 er nu inngått i bebyggelsen.<br />

Jordbruk drives bare på de områder som enten ble nyryddet<br />

av Gørvellerne i gårdens utkanter, eller som i tidligere tid var bortfestet<br />

til husmenn eller ,,støkkeleiere".<br />

Reknes gård nr. 24, br.no. 1. I matr. 1907 har hovedbruket en<br />

skyld av M. 6,32 og eies av Marie Gørvell siden 12. okt. 1892, da<br />

hun fikk skjøte på gården. Frøken Gørvell styrte selv eiendommen,<br />

både jordbruket og den ganske betydelige administrasjon det nu etterhånden<br />

var blitt med de mange festetomter, dels innen Molde by’s<br />

grenser, dels i Bolsøy. Vi må erindre at bygrensen ved denne tid,

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!