Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Share Embed Flag
Download ePaper

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

romsdal.sogelag.no
from romsdal.sogelag.no More from this publisher
22.07.2013 Views

179 Ouden Ågesen er i 1646 oppført som oppsitter på Reknes med en odelskatt for 4 vog jordegods under navnet Oden Rechnis. Dette betyr ikke at han nu eier akkurat denne gården, hvis samlede skyld er 4 vog. Samme manntall oppfører nemlig Christen och Lasse Rechness som eiere av 2 vog jordskyld. Dette er da den tidligere bondeodelspart. Peder synes nu å være borte. Lasse Rechnes nevnes også i leilendingskatten som bruker av halvgård, mens Oden R. bruker en fullgård Derimot nevnes ikke Christen, som altså enten ikke har vært bruker av part i Reknes, eller han har vært skattefri (for erkebisp-parten?) I 1650 er Oddenn Rachness blitt eier av tre fjerdeparter av hele gården, og bruker denne del selv med 3 voger. Resten, 1 vog eies og brukes av Lasse Rachnes. Under Thienniste Drenge och Bøndersønner for fuld løn er oppført Erich Haraldtzen Rechness og Peder Rechnes. Den første er antakelig tjener, den annen en sønn av Lasse. Som halvlønnet tjener Olluf Rechnes. 1661 : Oden Ågesen eier og bruker nu hele gården med 4 voger. Om Ouden Ågesen henvises til Molde Ladesteds historie Bind I s. 326 ff. Vi minner her om at han var født i 1606 og var altså mellem 35 og 40 år da han overtok Reknes. Han var gift med Malene Ellisdtr. eller Eliasdtr. Ouden Ågesøn døde i 1669. I Jordboken av dette år er Enchen Malene oppført som eier av 1½ vog 18 merker, og Hendis medarfinger likeså 1½ vog 18 mrk. Dette blir ikke mere enn tils. 3 vog 1 pund 12 mrk. 1½ pund av jordskylden er derfor nu blitt borte. Dette kan komme av at det er frasolgt tomter til strandsidderne. Ouden Ågesen samlet altså alle parter i Reknes som ene- og odeleeier. Samtidig eiet han også den såkallte Nordmørspart i Moldegård, og enten hele gårder eller parter av gårder i mange andre bygder. Se Bind I som sitert. Han var en rik mann. På Reknes er hans navn den dag idag knyttet til navnet Audunstjønnene, Audunsbekken og Audunsstølen, d. e. Reknes gårds gamle seterstøl som lå litt vestenfor Audunsbekken, rett under den bratte haugen der Molde & Omegns Idrettsforenings hytte nu står. Rester av tufter kan her sees*). Ved Oudens død blir gården og hans øvrige jordgods splittet igjen. Etter enken Malenes død før 1693 sees deres eldste sønn Åge å eie Reknes sammen med Jens Viderøe og Jacob Rafn samt dennes brødre. I 1693 selger de gården med en del - 1 vog 27/34 merker til Iver von Ahnen som i 1691 var utnevnt til Amtmann i Romsdals amt med residens ,,udi Molde Ladeplatz”. Gårdens hovedbygning stod dengang *) Meddelt forfatteren av snekker Anton K, Bjørset, Bjørset

180 der hvor den senere Macégård stod i Molde og var antakelig denne bygning, idet amtmannen muligens bygget til den senere kontorfløy. Huset var en lang toetasjes trebygning oppført av svært tømmer, liggende i en stor hage som strakk sig helt ned i fjæren. Huset brennte den 21. januar 1916 under storbrannen i Molde. Åge Oudensen eiet dog ennu alene hovedparten av gården med 2 voger. Men allerede i oktober samme år selger han også denne del til sorenskriver Friedrich Messel. Skjøtet er utstedt på tingstedet i Molde den 5. oktober og tinglyst samme dag 1693. Ennu eier Åge og Jens (Viderøe) Oudensønner en liten part i Reknes på 2/13 merker skyld. Denne part selger de til amtmann von Ahnen ved skjøte utstedt og tinglyst på tingsledet Brokstad 17/12 1700. Hermed er Åge- og Oudensønnernes saga på Reknes gård ute. Omtrent samtidig går også ettens odel i Molde gård over til fremmede. Oudensønnerne og deres etterslekt vedblir dog å leve i Molde Ladested og kjøpstad, hvor den uten tvil vil kunne påvises helt fram til vor tid. Som gårdsbruk etter tidens skikk, stod Reknes på sitt høyeste under Ouden Ågesøn. Av krøtertallet i 1657 sees at han hadde tilsammen av hjemme Queg og Queg på foer, 36 kjyr, 6 hester, 24 sauer og 24 geiter. Det samlede krøterhold på gården var dog meget større, fordi der var et betydelig tall av strandsittere og husmenn, som holdt krøtter uten jordvei. Dels var deres dyr innleiet i hovedbrukets fjøs, dels og for det meste hadde strandsitterne egne fjøs for vinterforing mens de holdt sine dyr på sommer og seterbeite sammen med hovedbrukets besetning. For sommerhavn, foring og fjøsrum svartes en avgift som i senere tid var 1 ort pr. ku. Å dømme etter krøtertallet som det er oppgitt i 1657, var det ialt 65 kjyr. De fleste av strandsitterne hadde bare en geit eller to, en gris eller et par sauer. Men da det er ialt over tredve krøttereiere bare under Raknes, blir det samlede krøtertall temmelig stort. Se Bind I s. 311. Om bebyggelsen på gården rundt 1650 se B. I. s. 315. Det var somme tider to og somme tider tre hovedbruk under gården, foruten husmenn og strandsittere. Hovedtunet må ha vært det indre tun ved Moldeelven, senere Mackgården. De andre tun lå antakelig der hvor ,,Gørvelløen“ lå før den brennte et par år før storbrannen i Molde i 1916. Gårdsveien mellem disse tun er den nuværende Storgata i Molde, fra Gotfred Lies plass til Romsdalsheimen. I folketelling 1701 oppføres følgende som boende på Reknes (tellingen omfatter bare mannkjønn) Sorenskriver Friederik Messel 42 år, søn Jacob 13 og Olle 7. Som tienestedrenger: Hans Jørgsen Rafn 23, Børre Iversen 39 marin (orlogsmatros) Olle Jensen Reknes og reservist (soldat) Poul

180<br />

der hvor den senere Macégård stod i Molde og var antakelig denne<br />

bygning, idet amtmannen muligens bygget til den senere kontorfløy.<br />

Huset var en lang toetasjes trebygning oppført av svært tømmer, liggende<br />

i en stor hage som strakk sig helt ned i fjæren. Huset brennte<br />

den 21. januar 1916 under storbrannen i Molde. Åge Oudensen eiet<br />

dog ennu alene hovedparten av gården med 2 voger. Men allerede i<br />

oktober samme år selger han også denne del til sorenskriver Friedrich<br />

Messel. Skjøtet er utstedt på tingstedet i Molde den 5. oktober<br />

og tinglyst samme dag 1693. Ennu eier Åge og Jens (Viderøe)<br />

Oudensønner en liten part i Reknes på 2/13 merker skyld. Denne<br />

part selger de til amtmann von Ahnen ved skjøte utstedt og tinglyst<br />

på tingsledet Brokstad 17/12 1700. Hermed er Åge- og Oudensønnernes<br />

saga på Reknes gård ute. Omtrent samtidig går også ettens odel<br />

i Molde gård over til fremmede. Oudensønnerne og deres etterslekt<br />

vedblir dog å leve i Molde Ladested og kjøpstad, hvor den uten tvil<br />

vil kunne påvises helt fram til vor tid. Som gårdsbruk etter tidens<br />

skikk, stod Reknes på sitt høyeste under Ouden Ågesøn. Av krøtertallet<br />

i 1657 sees at han hadde tilsammen av hjemme Queg og Queg<br />

på foer, 36 kjyr, 6 hester, 24 sauer og 24 geiter. Det samlede krøterhold<br />

på gården var dog meget større, fordi der var et betydelig tall<br />

av strandsittere og husmenn, som holdt krøtter uten jordvei. Dels var<br />

deres dyr innleiet i hovedbrukets fjøs, dels og for det meste hadde<br />

strandsitterne egne fjøs for vinterforing mens de holdt sine dyr på sommer<br />

og seterbeite sammen med hovedbrukets besetning. For sommerhavn,<br />

foring og fjøsrum svartes en avgift som i senere tid var 1 ort pr. ku.<br />

Å dømme etter krøtertallet som det er oppgitt i 1657, var det ialt 65<br />

kjyr. De fleste av strandsitterne hadde bare en geit eller to, en gris<br />

eller et par sauer. Men da det er ialt over tredve krøttereiere bare<br />

under Raknes, blir det samlede krøtertall temmelig stort. Se Bind I<br />

s. 311. Om bebyggelsen på gården rundt 1650 se B. I. s. 315. Det<br />

var somme tider to og somme tider tre hovedbruk under gården,<br />

foruten husmenn og strandsittere. Hovedtunet må ha vært det indre<br />

tun ved Moldeelven, senere Mackgården. De andre tun lå antakelig<br />

der hvor ,,Gørvelløen“ lå før den brennte et par år før storbrannen i<br />

Molde i 1916. Gårdsveien mellem disse tun er den nuværende Storgata<br />

i Molde, fra Gotfred Lies plass til <strong>Romsdal</strong>sheimen. I folketelling<br />

1701 oppføres følgende som boende på Reknes (tellingen omfatter<br />

bare mannkjønn) Sorenskriver Friederik Messel 42 år, søn Jacob 13<br />

og Olle 7. Som tienestedrenger: Hans Jørgsen Rafn 23, Børre Iversen<br />

39 marin (orlogsmatros) Olle Jensen Reknes og reservist (soldat) Poul

logo

products

Resources

Company

Terms of service
Privacy policy
Cookie policy
Cookie settings
Imprint
Change language
Made with love in Switzerland
© 2024 Yumpu.com all rights reserved

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!