Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

177
1 gamell Kiellwer 8 mrk. Vorderit for ½ dr. Enn gammell Dynne
och 1 Hoffuitdynne mz nogenn fieder wdj vorderit for 1½ dr. Jtem
wdj 2 saugr. 6 partenn i huer saug. Noch i enn saug mez Søffrenn
Molde, Draberenns modr och 2 hanns søstre. 8 parten hiullcke parter
ehr thilldømmt Ko. Ma. i denne saug mez forne Søffrenn Molde vorderiidt
for Penndinge 7½ dr. Noch 4 thønner Kornn for Penndinge
4 dr. Summa Latris Penndinger 13 dr. ,,Encken Reckenes“ er
Walborrig Reknes som i 1610 skatter for 2 vog jordegods, det er den
gamle Reknesodelen. I 1611 heter hun Walbore. Det er nu også en
oppsitter Knud Rekenes. Sieuard (Sivert) er fremdeles leilending for
den annen del (sammen med Knud). Det ser nu ut til å være tre
bruk. Bøkselgodsparten - erkestolens - er delt på to brukere.
Dessuten nevnes som odegårdsmann eller husmann Olluff Racheness
med halv skatt (½ daler). På et av brukene er en dreng Simen
R. antagelig gårdsdreng hos Walbore. Av samme års ledingsregnskap
synes å framgå at det tidligere erkestolgods har utgjort bare en fjerdepart
av hele gården. Ledingen er nemlig ialt 12 tdr. korn og 15 mk.
smør, derav svares 8 tdr. korn og 10 mk. smør av odelsbruket (Walbore)
mens det for øvrig altså svares bare en halvpart av den fulle
leding for 4 vog som var gårdens samlede landskyld. Det må altså
være ¼ part av gården som er ledingfri. Denne ledingsfrie parten
må være den tidligere erkebiskoppart. Etter 1536 er erkestolens jordgods
gått over til kronen. Ledingsfriheten er derfor opprettholdt. I
1614 sees Walborrigh Rechnis 2 være betegnet som leilendingbonde,
mens Enngeborre Rechnis nu er odelseier for halvparten av gården
- 2 vog. Siffuer lever fremdeles. Dette må være slik å forstå at
Engeborre er Walborrig og Suendt Reknes’ datter og odelsarving. De
har altså ikke hatt noen sønn. Knud er her forsvunden. I 1617 er
Walborrig også borte. Ingeborg står som odelseier for sine to vog.
Som leilending oppføres Siffuert, Lasse og Peder. Enten må Ingeborg
være gift med Peder eller Lasse, eller hun har bøkslet bort sin halvdel
av gården til en av disse. Det er sannsynlig at Peder er den før
nevnte Peder Raun og at denne er Ingeborgs mann. Det ligger fremdeles
saug til gården. 1619: Hovedbruket innehas nu av Peder och
Lauridz som svarer dobbelt leding med 8 tønd. korn og 10 mk. smør
mot Siffuert Rethenis. I tienderegnskapet for samme år heter oppsitterne
Siur, Lasse og Peder, men er sikkert de samme som i ledingsregnskapet.
Det første flres av presten, det sisste av futen. Peder
Ræchenis eier i 1621 saugh. Siffuertt en flomquern. Det bekreftes
ved sktm. 1623 at Peder Rachnes eier Ingeborgs tidligere odelsgods