Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

175
funn fra eldre stenalder - tapestida. På toppen av Myrabakken i
Molde by er påvist en flintplass med rik forekomst av flintavfall og
med enkelte tildannede redskaper. Reknesbukten var i oldstenalder
betydelig dypere innskåret enn den er nu. Her var en lun og solrik
buplass, og flintplassen på Myrabakken svarer til fjørgaren i den såkallte
tapestid for ca. 8 á 10 000 år siden. Gårdens jordvidde er forholdsvis
meget betydelig selv etter at den i 17. h. tallet ble redusert
både i innmark og utmark ved prosesser med Moldegårds eiere, amtmennene
Nobel og Must. Tidligere ser det ut til at Reknes gjorde
krav på å eie til Moldeelven, nedenfor nuværende Øvre vei. Gårdens
andel av Moldeholmene ble også innskrenket ved disse prosesser til
bare å omfatte Reknesholmen med nærmest tilliggende skjær. Gårdens
utmark ligger i felleshavnegang med Bjørsets og Moldegård. Den er
i nedre del til ca. 300 m. o. h. bevokset med furuskog som inntil
250 m.-grensen står ganske rank og pen*). Ovenfor denne grense blir
skogen mer som fjellskog med kort stamme og grenrik. Moldelien
med Bjørset, Meek og Kringstadlien er den indre og søre side av en
kystfjellrann. Kystklimaet og stor vindstyrke er derfor mindre gunstig
for furuskogen. Reknesgårdens innmark skråner i nedre strøk jevnt
ned mot fjorden med undergrunn av sand- og grusmorene. Sidemorenen
fra Fannebreen som i tidligere isperiode strøk ut fjorden over
Årødal-Tussenområdet. Gårdens vestlige innmarkområde er bergfyllt
og brattere. I ca. 60 m. høyde ligger en stor istidsterasse som strekker
sig sammenhengende fra Moldeelven til Glomstuen under Bjørset.
Over denne terasse har fjordspeilet stått iro gjennem tusener av år.
Den betegner derfor en gammel strandlinje eller fjordgrunne. Over
denne terasse ligger nu gårdenes besste jordbruksarealer og tettbebyggelse.
Den slutter ved lifoten i 70/80 m. høyde. Jordsmonnet i
denne terasse er myr i øvre lag med grus og leir i dypet. Siden
slutten av 15 h. tallet ligger Molde strandsitterplass og ladested, og
siden 1742 Molde kjøbstad, på gården Reknes’ grunn for den vestlige
og største del. Se nermere om dette Bind 1, 2. og 21. kapitel.
Eierforholdet for gården i oldtiden og middelalderen er uklart.
Erkestolen eiet en part på en halv syre i landskyld. Ellers kan det
ikke sees at gården har tilhørt kirken, geistligheten eller kongsgodset.
Den må derfor ha vært odelsgods og bondeeiendom fram til nyere tid.
Den første oppsitter på gården som finnes nevnt er Swend på Regness
*) Etter hugst i Reknesskogen vinteren 1940 har nerv. forfatteren teljet årringer
for en del stammer ved Vardalen (ca. 240 m. o. h), vedk. furutrær var Ca.
200 - 280 år gamle.