Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

141
hensynet til sammenhengen med det hele nummersystem for fogderiet
og den høiere inndeling har tilsagt endringen. Kringstad grenser i
vest til gården Haukebø i n. Aukra herred, i nord til Tverli og Åndal
i Frenå, i øst til Mek i Bolsøy, og i syd til Fannefjorden og er Bolsøy
herreds vestligste gård. Lendet er temmelig bratt op fra fjorden til
tunet som ligger på en terasse 30 a 40 m. o. h., hvor hovedveien nu
går til Julsundet og videre rundt Frenefjorden. Straks bak tunet stiger
gårdens utmark også temmelig bratt op i Kringstadnakken (ca.
250 m.) men faller så av igjen langs Mek- og Langvatnet i et sterkt
hauet og gropet skogterreng. Furuskogen er fremherskende over hele
gårdens udyrkede område. I nord for Kringstadnakken gjør havklimaet
sig sterkt gjeldende, hvorfor skogen her selv i låg høgd har
preg av knudret fjellskog med kort stamme og sterk forgrening. Vestsiden
av Langvatnet tilhører Kringstad og Bolsøy herred, inntil bytet
mot Mek påtreffes. Om navnet se foran s. 19 ff. Gården er uten
tvil en oldtidsgård optatt for historisk tid. Dens alder i åremål kan
ikke fastsettes med bestemthet. Det må imidlertid antas som overveiende
sannsynlig at den ihvertfall var gårdsatt i eldre jernalder
(500 f. kr.) muligens allerede i bronsealder. Om gårdens historie i
oldtiden og middelalderen vet vi lite. Det kan fastslåes, at den hverken
har vært kongs- (kron-) gods eller kirkegods. Heller ikke nevnes
gården i erkestolens jordbøker eller blandt klostergodset. Det ser derfor
nærmest ut til at bondeodelen har vært bevart til langt ned i tiden.
Opsitterne betegnes imidlertid som leilendinger allerede i de eldste
kjente manntall. Den eldste bruker vi kjenner på gården er Allf på
Kringstadt, som opføres i sølvskattmanntallet av 1520, og legger 1
lod sølv i skatt. Da han ikke, som flere andre av dette manntalls
skattytere er beskattet for formue i jordgods har Allf Kringstad altså
ikke eiet gården eller part i denne, men vært bøkselmann eller leilending.
Hvem som eier gården ved den tid vet vi altså ikke. Etter
Dipl. Norv. X. s. 800 Fru Ingerd Ottesdtr. Gyldenløves forleningsliste
for Romsdals fogderi hørte Kringstad til de gårder hvis ledingskatt
fru Ingerd hadde i forpaktning av Kongen. Se bind I s. 186. Men
dette gjelder altså ikke gården, bare gårdens ledingsavgift, da 8 merker
smør. (Ca. 1530-40). Den neste kilde vi støter på for gårdens
historie er skattmanntallet av 1596, hvor Peder Kringstadt opføres
blandt ,,leiglendinger som icke haffuer så meget Indkombst at thendt
fierde partt kandt Beløpe sig til 1 dlr." Hvad det ligger i denne
klassesetting vet vi ikke. Det kunde kanskje tenkes at det betyr at
de bønder som er så lykkelig at de ikke når fire riksdalers årsinnkomst
er skattefri. Men det er lite trolig da størsteparten av ottingens