22.07.2013 Views

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

136<br />

er dog meget eldre enn Draget som er den yngste av Bolsøyas selvstendige<br />

gårder.*) Navnet ,,Torhus”, d. e. huset ved bergsnagen eller<br />

bergodden, viser også at den er yngre enn både Lillebostad og selve<br />

Bolsøygården. Navneverket på Bolsøya gir i det hele et merkelig instruktivt<br />

bilde av bygdens framvekst der på øya. Først Bolsey, den<br />

øy som er busatt, optatt ved ,,bol” i betydning gårdsbruk, serlig utpekt<br />

framfor andre øyer i egnen som ikke var det. Dette enten første ledd<br />

i navnet skal oprindelig tydes bol i meningen gård eller i meningen<br />

,,bøl” d. e. krop. Navnet dekker i alle høve den eldste gården, jordbruksbustaden<br />

på øya. Det bevises besst når vi når fram til at Lillebostad<br />

er gårdskipet. Den får jo nettop navnet sitt ,,Litlibolstadr“<br />

i motsetning til den store ,,bolstadr” sjølve Bolsøygården, som stod<br />

der før, fra uminnte tider. Men Lillebostad er sikkert nok en oldtidsgård.<br />

Så etter hundre år eller mer kommer huset ved tor’en, ved<br />

bergneset ut i fjorden, som til å begynde med bare synes å ha vært<br />

en bustad med hus uten jordbruk, som senere er tillagt jordbruksjord.<br />

Dette må være skjedd før 1650, da lensherre Peder Wibe er eier av<br />

Bolsøygården og Draget, men ikke av Lillebostad og Torhus. Så tilslutt<br />

kommer Draget etter 1650. Og dermed er de fire gårder skipet<br />

som alltid siden har utgjort bygden på øya naturligvis mangfoldiggjort<br />

ved den enkelte gårds utstykking i bruk. Torhus sees ikke nevnt i<br />

noen av erkestolens jordbøker, og heller ikke i fru Ingerds forleningsliste.<br />

Den er første gang nevnt i Skmt, 1596 med Olluff på Thordhus<br />

som i likhet med de aller fleste bønder i ottingen hadde mindre årsinntekt<br />

enn 4 riksdaler. Kilder på 16 h. tallet:<br />

1603. Marritte på Thoerhusz haffuer årligenn 1½ pund fisch,<br />

fierdepartenn ther aff ehr 6 s. 1611. Errich thorhuus 1 dr. (1614,<br />

1617, 1620, 1621, 1623, 1633. Drenge Knud thorhus. Tredje års<br />

bøxell, 1619-20, 1612-23. Gaff Peder och Knud Thurhus aff denn<br />

hell gård de på boer Pendingh 1 dlr. (Kronens gods). 1623 1633:<br />

Øddegårdtzmendt och husmennd: Olluff thorhus ½ dr. Kopskatt<br />

1645. Oelle thorhus hans hørstru 16 s., likeså 1646 med halvgård.<br />

1650 jordbog og 5 daler skatten. Halvgårder: Olluff Thoerhus 1 vogh<br />

2½ dlr. Kierchen bøxler. 1657 kvegskatt. Oelle Turhus. Heste 1,<br />

Kiør 5, geder 5, får 6, ½ dlr. 16 s. 1661 jordebok, Torhus. Wedøe<br />

K. Bøxler, Wedøe Kierche følger ½ w., Wedøe presteboel ½ phd.,<br />

Bolsøe Kierche ½ phd. Olle 1 w. ½ pd. 1665 folketelling. Skyld:<br />

*) Den samlede jordskyld for hele Bolsøy var i 1650-1838 9 vog 2 pd. 18 merker,<br />

svarende til en av de største ,,overfullgårder” i <strong>Romsdal</strong> som f. eks. Nesje.<br />

Dette kan tyde på at Bolsøygården i oldtiden var «hersesetet», hvad andre forhold<br />

også synes å tilsi.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!