Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

130
sen, fostersønn. 8, f. i Molde. 2 kveg, 10 får. Sed: 1/8 td. byg, 2 td.
blandkorn, 2 td. poteter. I matrikulrevisjonens sammenligningsprotokoll
i 1866 er Knud Larsøn opgitt som bruker. Om gården heter det
4 Mål Ager 6 Mål Eng Et tyndt Lag Muldjord på deels Bjerg dels
grus og Sand. Avler 6 Tdr Byg 6 Tdr Havre 12 Tdr Potet. 2 kjør
6 Får. Ingen Husmand, løvskov til Brendeved. Tømmerskov til Salg
med 2½ Spd. årlig. Almindelig letbrugt. I matrikulutgaven 1907
anføres: G.no 18 Draget bruk.no 1 Draget, eier Knud Larsen skyld
M 1.16.
Odelsgrunnleggeren på Draget, Knud Larsen Draget var født på
gården som sønn av den i foranstående folketelling nevnte Lars
Knudsøn og hustru 23/9 1843. Knud Larsen overtok som nevnt
Draget i 1868. Han var g. m. Marie født Fuglset, 1844. De
fleste eldre Bolsøy- og Moldefolk og mange i andre bygder vil huske
Knut Draget. Mest kjent var han som notbas og noteier. Dragvågen
var før i tiden en av Romsdals besste sildevåger hvor det årvisst og
ofte flere ganger om året ble gjort betydelige sildesteng med landnot,
som dengang var den eneste brukelig not. Knut bodde på Draget
slik at han alltid kunde ha vågen under nøieste opsikt, og ingen sildestim
som gikk innpå unngikk hans skarpe blikk. Noten lå bestandig
parat i nothuset slik at det var bare å ro notarmen over vågen og
hale noten etter, dermed var vågen og silden ,,i lås”. Knut døde i
1917. Han var meget nyttet som sakkyndig i notfiskespørsmål og
var en velvillig og godlynnt mann. Det var i sin tid på tale å gjennemgrave
Drageidet for båtferdsel. Det ble visstnok også prøvegravet
i Hans This Møller (II)s tid i 1860/70 årene. Tanken fikk imidlertid
ikke den fornødne støtte og måtte opgis. Det er ikke tvil om at en
kanal gjennem eidet, som er meget smalt og neppe over 50 m. i flostrengen,
ville medført endog meget betydelig fordel for skibsfarten
mellem Molde og de sydøstenfor liggende fjorde. Med de stadig mer
hurtiggående skib med høit brenselsforbruk synes det ikke urimelig
at gjennemgravingen ville direkte ha lønnet sig. Både til Åndalsnes
og serlig til Langfjorden og Rødvenfjorden ville turen til og fra Molde
innkortes med ca. 20 minutter i forhold til ruten vestenom Hjertøya.
Eierforholdet for gården Draget etter Knut Larsøns tid stillet sig slik:
Skjøte fra Knut L. Dragets enke Marie Draget til sønn Martinus K.
Draget, tinglyst 15/7 1918.
Draget, Kveldro (fra bnr. 1) gnr. 18, bnr. 2, skyld mark 0,07.
Skjøte fra Martinus K. Draget til Knut Draget dat. 30/5 tgl. 15/6 1929.
Skjøte fra ds. til ds, dat 15/11-35 tgl. 27/3 36.