Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag

118
ning til første del, av konservator Th. Petersen. De eldste funn på
gården beviser tilhold av mennesker på øya i en tid som ligger så
langt tilbake i tiden at innlandsisen er rykket fram igjen og har trykket
landet ned i havet. Tilsvarende funn på Vedalshaug i tilsv. h. o.
h. stadfester dette. Men disse folk hadde intet med gårdens optak å
gjøre; de var ikke jordbrukere, men fangst- og samlerfolk, som ikke
budde fast, skjønt flintplassen på det senere Draget har vært bebodd
gjennem titusener av år før det blev tale om gårdoptak, idet flintene
finnes fra ca. 30 m. o. h. nedover til ca 12 m. o. h. Storvikristningen
er et videre bevis for at folk har hatt tilhold også på Fannefjordens
nordbredd i disse ufattelig fjerne tider. Det var de mest primitive
folkeferd, det kan finnes spor etter i Romsdal og dermed i
Norge, ja i Norden i det hele. Blandt de funne flinter på Bolsøya
er der også redskaper som skriver seg fra steinalder, dels fra eldre
nordisk og fra den såkallte yngre steinalder. Se 1. del innledning
s. XXI - XXIII, hvor enkelte av flintredskapene er avbildet. Men
disse redskaper eller våpen skriver sig også fra et ikke jordbrukende
fangstfolk. Det tar nu imidlertid til å li mot de tider at folket er blitt
delvis bufast med jordbruk og februk som attåtnæring. Om Bolsøya
eller om gård i det senere Fanne var optatt som gårdsbruk så tidlig
som i slutten av d. y. steinalder kan vel neppe bevises. Men det
antas godtgjort at Kornavl var kjent i Norge fra denne tid, og det er
ingen grunn til å utelukke at det var kjent i Romsdal og Fanne.
Serlig Bolsøya med de mange gravfunn og levninger fra samfunnsmessige
tiltak som tingneset, steinkredser m. v. gir rett til å
slutte en meget høg alder for gårdsettingen her, som peker langt tilbake
i den dunkle forhistoriske tid.
Selv om noe er gravet fram av Bolsøyas jord, ligger det meste
ennu gjemt, og en systematisk gravning av fagfolk på de gamle kulturplasser
vilde sannsynligvis gi interessante resultater. Bolsøya har
nok vært et hellig og viet sted langt bakover gjennem tidene. Der
er funnet et sølvsmykke nedgravet i jorden med en sølvvekt av ca.
1 kg. - en hel formue den gang (ca. 900 e. Kr.) og da det var bestemt
til å bæres av en kvinne, sier det sig selv at det må ha vært
en meget høitstående person. Et bronsespenne for kvinner tydet i
samme lei.
Vi kan ikke på langt nær si at vi kjenner Bolsøygårdens for- og
oldtidshistorie; det er litet vi kjenner av den. Men det er den gård
i Fanne hvis eldste historie vi kan skimte best og lengst bakover,