Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag Jørgen Olafsen-Holm: Bolsøyboka 2 - Romsdal Sogelag
er bemerkelsesverdig i denne forbindelse. Dette gods synes etter Rike Torsteins jordbreve å ha stått i meget nært forhold til erkestolens gods. Det er flere ting som tyder på at dette jordgods har stått i forskjellig rettslig stilling til erkebiskopembedet. En del av stolens gods tillå selve erkebiskopstillingen og tjente til underhold av den til enhver tid fungerende erkebiskop. Det var det egentlige erkebiskopgods. En annen del tillå domkapitlet - erkebiskopens geistlige råd eller de 24 kanniker og korsbrødre. Atter en annen del tillå erkebiskopkirken - katedralen i Nidaros. Det egentlige erkebiskopelige jordgods synes å ha vært opfattet som erkebiskopens private eiendom, og at den siste erkebiskop, Olaf Engelbrektsøns slektninger har regnet sig arveberettiget til det. Det er mulig at det i datidens ennu primitive opfatning ikke fallt så naturlig som senere å skjelne mellem en persons privateiendom og samme persons rådighetsrett i egenskap av øvrighet. Her spiller den katolske geistlighets absolutte uavhengighet av staten - kongen - en viss rolle: Erkebiskopens gods var erkebiskopens - altså her den siste erkebiskcps personlige eie, og kunde aldri bli kongens. Når erkebiskopen ikke var mer trådte hans arvinger til. At forholdet virkelig var dette, og at erkebiskop Olaf Engelbrektsans slektninger søkte å dra konsekvensen av det med eller uten held, kan selvsagt ikke fastslåes. Vi antyder det som en mulighet. Spørsmålet kan ikke avgjøres uten ved i hvert enkelt tilfelle å undersøke hvorledes de erkebiskopelige gårder eller parter blev disponert etter erkebiskopens flukt i 1536 og hans senere død. Som tilhørende erkebiskopen og i det hele erkestolen forsvinner godset på 15 h. tallet. Når det gjelder domkapitlets serlige gods, har Chr. III og Fr. II ved kongebreve på 1550/60 tallet stadfestet at godset skulde vedbli å tjene til domkapitlets underhold, men ettersom kannikene døde ut blev ingen ny utnevnt, og godsets oprinnelige formål fallt dermed bort. Dette gods, i likhet med domkirkens og dens forskjellige alteres gods og inntekter må da antas å være overgått i kronens umiddelbare forvaltning og blev på 16 og 17 h. tallet etterhånden solgt til private. Se første del, serlig 24. kapitel. * * Som regel kan en gå ut fra at alle hele garder i Bolsøy som har skyld av 3 vog fiskeleie eller derover er ihvertfall oldtidsgårder og oprinnelige. Gårder med mindre skyld er enten utgått av en eldre større gard ved deling, eller optatt av almenningen. Gårdens opdeling i hovedbruk skriver sig som regel fra leilendingstiden, som for 13
14 de fleste gårdes vedkommende varer til ca. 1780/1830. Til grunn for opdelingen i bruk lå den siden middelalderen utviklede opdeling i skyldparter, som etterhånden skiftet eier og som ved odelskjøpet i nevnte periode som regel blev kjøpt av “partens bruker eller leilending“. Ofte bare en enkelt skyldpart, men ofte blev flere skyldparter kjøpt sammen og brukt underett. Gården Molde er et eksempel på dette siste under amtmann Nobels tid. Reknes likeså under Auden Aagesen. Gårdshistorien viser en rekke slike eksempler. Ved skylddeling og utskiftning fra 18 h. tallet og utover til 1860/80, ja helt fram til 90 årene er så de enkelte skyldparter i gårdene - eller m. a. o. de enkelte hovedbruk blitt fysisk sondret ut fra hverandre - slik at hvert bruk fikk sine serskilte teiger av gårdens innmark, siden også av dens utmark. Denne sondring og fradeling, hvorved hvert bruk får sitt for sig fortsetter så ved de moderne utskiftninger, som tilslutt vil utslette den gamle enhet helgården og sette de større eller mindre selvstendige bruk istedet. Fullgården vil bare være bevart i gårdsnummeret og gårdsnavnet, sålenge den nuværende matrikulering består. I virkeligheten er forholdet nu det at de gamle fullgårder som regel omfatter en hel grend hvor hovedbrukene er gårdene, med ett eller flere parsellbruk under sig igjen. Eldre inndeling og navn, serlig gårdsnavn. Vi har i bokens første del nærmere omhandlet den eldste kjente inndeling av Bolsøybygden som Fanne skipreide eller otting. Da der i tidligere beskriving av Bolsøy, serlig av professor Amund Helland i Romsdals Amts Beskrivelse (1911) gjør sig gjeldende forskjellige meningsforvirrende misforetåinger er det nødvendig å komme tilbake på skipreide- eller ottinginndelingens forhold til Fannebygden -- Bolsøybygden, og Romsdalsbygdene i det hele. Helland omhandler dette i sitt verks første del s. 50 ff. Her nevner han en del gårde tilfeldig og spredt som hørende under Bylingseyar åttungr, idet han uttaler at til denne åttungr hørte i Bolsøy herred følgende gårde: Solemdalen, Bolsøen, Fuglset, Berg, Fanbostad, Elsås, Strande, Hjellset, Opdøl, Hungnes og Raumold ytre og indre. Så nevner han tilslutt som et forsvunnet gårdsnavn i Bolsøy: af Skorpo. Dette er helt missvisende eller likefrem uriktig. Ganske visst hørte alle de av professor Helland nevnte Bolsøygårde undtatt Scorpo og Treggerboll under Fanne (Bylingseyar) åttung i oldtid,
- Page 1 and 2: JØRGEN OLAFSEN-HOLM BOLSØYBOKA AN
- Page 3 and 4: 6 ne i gardenes skiping og rettslig
- Page 5 and 6: 8 Bolsøybokas forfatter, overretts
- Page 7 and 8: Finnes det at den da har tilhørt e
- Page 9: 12 prestebord samt Bolsøy kirke me
- Page 13 and 14: 16 At det er det for knappe kildema
- Page 15 and 16: 18 neppe det. Solomdalen er ikke ut
- Page 17 and 18: 20 utlegger derfor navnet av Biorku
- Page 19 and 20: 22 den. Navnet må derfor antas å
- Page 21 and 22: 24 1596 Jelsett, 1623 Jelszet, 1633
- Page 23 and 24: antas at sammensetningen ellers er
- Page 25 and 26: Gnr. 63, Eide: I sølvskattemannt.
- Page 27 and 28: 30 Gnr. 75 Lien øvre, 1633 Lien,,
- Page 29 and 30: 32 skrives navnet Wedelffuen og opf
- Page 31 and 32: 34 formen Hatlelien i eldre tid, so
- Page 33 and 34: 36 Gnr. 90, Øren: 1633 Ørenn, 164
- Page 35 and 36: 38 møg i denne forbindelse et gans
- Page 37 and 38: 40 ingen av disse gårder noen gang
- Page 39 and 40: 42 fisk. Dette siste var nettop lan
- Page 41 and 42: 4 4 Bolsøya. Torhus blir da det si
- Page 43 and 44: 46 etter all sannsynlighet i utmark
- Page 45 and 46: 48 øygaren, hattlen (nysetra i mot
- Page 47 and 48: 50 fra 1650 --- 1669. I 1723 er Ann
- Page 49 and 50: 52 tallet (og antakelig alt fra ref
- Page 51 and 52: 54 Bolsøy og Kleive kirkeskjøter
- Page 53 and 54: Bolsøe kirke skjøte til Sr. Andre
- Page 55 and 56: 58 Ingen af ovenmeldte har deklarer
- Page 57 and 58: 29. KAPITEL. Gårdene i Røvik sogn
- Page 59 and 60: 62 1617 Joen og Størcker og husman
14<br />
de fleste gårdes vedkommende varer til ca. 1780/1830. Til grunn for<br />
opdelingen i bruk lå den siden middelalderen utviklede opdeling i<br />
skyldparter, som etterhånden skiftet eier og som ved odelskjøpet i<br />
nevnte periode som regel blev kjøpt av “partens bruker eller leilending“.<br />
Ofte bare en enkelt skyldpart, men ofte blev flere skyldparter<br />
kjøpt sammen og brukt underett. Gården Molde er et eksempel på<br />
dette siste under amtmann Nobels tid. Reknes likeså under Auden<br />
Aagesen. Gårdshistorien viser en rekke slike eksempler.<br />
Ved skylddeling og utskiftning fra 18 h. tallet og utover til<br />
1860/80, ja helt fram til 90 årene er så de enkelte skyldparter i gårdene<br />
- eller m. a. o. de enkelte hovedbruk blitt fysisk sondret ut fra<br />
hverandre - slik at hvert bruk fikk sine serskilte teiger av gårdens<br />
innmark, siden også av dens utmark. Denne sondring og fradeling, hvorved<br />
hvert bruk får sitt for sig fortsetter så ved de moderne utskiftninger,<br />
som tilslutt vil utslette den gamle enhet helgården og sette<br />
de større eller mindre selvstendige bruk istedet. Fullgården vil bare<br />
være bevart i gårdsnummeret og gårdsnavnet, sålenge den nuværende<br />
matrikulering består. I virkeligheten er forholdet nu det at de gamle<br />
fullgårder som regel omfatter en hel grend hvor hovedbrukene er gårdene,<br />
med ett eller flere parsellbruk under sig igjen.<br />
Eldre inndeling og navn, serlig gårdsnavn.<br />
Vi har i bokens første del nærmere omhandlet den eldste kjente<br />
inndeling av Bolsøybygden som Fanne skipreide eller otting. Da der<br />
i tidligere beskriving av Bolsøy, serlig av professor Amund Helland i<br />
<strong>Romsdal</strong>s Amts Beskrivelse (1911) gjør sig gjeldende forskjellige meningsforvirrende<br />
misforetåinger er det nødvendig å komme tilbake på<br />
skipreide- eller ottinginndelingens forhold til Fannebygden -- Bolsøybygden,<br />
og <strong>Romsdal</strong>sbygdene i det hele. Helland omhandler dette i<br />
sitt verks første del s. 50 ff. Her nevner han en del gårde tilfeldig<br />
og spredt som hørende under Bylingseyar åttungr, idet han uttaler at<br />
til denne åttungr hørte i Bolsøy herred følgende gårde: Solemdalen,<br />
Bolsøen, Fuglset, Berg, Fanbostad, Elsås, Strande, Hjellset, Opdøl, Hungnes<br />
og Raumold ytre og indre. Så nevner han tilslutt som et forsvunnet<br />
gårdsnavn i Bolsøy: af Skorpo. Dette er helt missvisende eller likefrem<br />
uriktig. Ganske visst hørte alle de av professor Helland nevnte Bolsøygårde<br />
undtatt Scorpo og Treggerboll under Fanne (Bylingseyar) åttung i oldtid,
Change language