Er dette kunst?S. 16 - Under Dusken

Under Dusken 

studentavisa i Trondheim 08/2002 

Er dette kunst? S. 

16 

Nyhet: NTNU krever 30 000 for grunnfag 

Kultur: Frykter for utøvende kunstutdanninger

LEDER 

På høy tid 

Det er på høy tid at en student med minoritetsbakgrunn stiller til valg 

for et fremtredende verv. Kamil Azhar ble nylig valgt til leder av Norsk 

Studentunion, og skal det neste år være talsmann for 65 000 

universitetsstudenter. 

Med den siste tids mediefokusering på undertrykte innvandrerkvinner, 

voldelige muslimer og feilslått integreringspolitikk er det 

på tide at nye stemmer fra minoritetssamfunnet slipper til. Kamil 

Azhar har endret det negative fokuset på våre «nye landsmenn». 

Han er en integrert norsk-pakistansker som har seilt opp som leder 

i Norges nest største studentorganisasjon. 

Selv om det er viktig med synliggjøring av positive minoritetsforbilder 

på nasjonalt plan, er det minst like viktig å se fremtredende 

personer med flerkulturell bakgrunn i lokalmiljøet. Derfor er det 

underlig at det ikke er noen innspill eller meningsytringer fra 

Trondheims mange flerkulturelle og muslimske studenter. Mens 

debatten om muslimer, fremmedkulturelle og innvandrere raser i 

media, er det fryktelig stille fra leder Mohammad Azhar og hans 

undersåtter i Muslim Student Association in Trondheim. Vi mener 

han på lik linje med andre frontfigurer i Trondheims studentdemokrati 

har plikt til å uttale seg og engasjere seg i saker som er 

høyst aktuelle, og som angår dem i høyeste grad. 

Som leder for Trondheims muslimske studenter burde 

Mohammad Azhar benytte seg av denne muligheten. Det er ikke 

tilstrekkelig å ha innflytelse i sin egen organisasjon dersom man 

ikke benytter seg av muligheten til å nå ut til flere. 

Det er en kjensgjerning at studentdemokratiets toppverv ofte 

går til studenter som har vært i systemet en stund. Man begynner 

gjerne som leder for et studentutvalg, og havner kanskje som leder 

av de største studentorganene. For tre år siden satt Ramnath 

Ambathy som studentrepresentant i Kollegiet. Etter det har det vært 

lite å se til engasjerte flerkulturelle studenter i Trondheims 

studentdemokrati. 

I en fersk rapporten fra Makt- og demokratiutredningen kommer 

det frem at innvandrerledere har stor innflytelse i egne rekker, men 

liten overfor resten av samfunnet. Rapporten hevder at majoritetsoffentligheten 

liker utspill fra minoriteter, noe som kommer frem 

ved at Shabana Rehman mottar prestisjetunge priser. Men nå er 

det på tide at flere enn Shabana Rehman kommer på banen. Rehman 

har kun ett syn på saken, det fins mange flere. Og flerkulturelle 

studenter bør føle et ansvar for å stå frem med sitt syn. 

Kamil Azhar gikk fra å være leder av Pakistansk studentsamfunn 

i Oslo til å bli leder for Norsk studentunion. Ungdom med 

minoritetsbakgrunn jubler over å få en positiv frontfigur som faktisk 

er synlig i media. Likevel er det viktig at Azhars pakistanske 

bakgrunn ikke overskygger hans jobb som leder for 65 000 studenter. 

Storsamfundet 

I dag, tirsdag 7. mai, vil Studentersamfundet i Trondhjems øverste 

råd etter alle solemerker gi Den internasjonale studentfestivalen i 

Trondheim (ISFiT) flere rettigheter på det runde huset. Blant annet 

observatørstatus på flere viktige møter, og såkalte funksjonærrettigheter 

for festivalens ledere. 

Under Dusken ønsker ISFiT hjertelig velkommen. Ikke bare 

omfavner festivalen tre av Samfundets kjerneverdier - samhold, 

idealisme og politisk engasjement - men kan også motvirke 

Samfundets tidvise esoteriske preg. Et åpent og utadvent samfunn 

er et godt Samfund. 

Men ISFiTs nye rolle på Samfundet understreker også et annet 

og uløst problem: Hvor skal de gjøre av seg? Hvor mange flere kan 

Samfundet ta imot - når det ikke engang klare å finne plass til sine 

eksisterende gjenger som for eksempel StudentTV’n? 

Langfri 

Under Dusken logger av etter et hektisk vårsemester, og kommer 

tilbake med høstens første nummer den 16. april. 

Vi vil ønske alle våre lesere lykke til med eksamenog en riktig 

god sommer. Lad batteriene mens du kan - det er ikke sikkert det 

blir noen juleferie på deg i år! 

INNHOLD 08/2002 

NYHETER 

4 Kvalitetsreform 

6 Får ikke betalt for utenlandsstudier 

7 NTNU legger ned TOEFL-testen 

9 Får 110 000 i lønnsøkning 

10 

Rabatt til å bli matt av 

Studenter og politikere er i harnisk etter at Norges statsbaner (NSB) 

reduserte kraftig studentrabatten tidligere i år. Men Utdannningsdepartementet 

synes det er helt greit. – For oss er det ikke en målsetting 

med god studentrabatt hos NSB, sier statssekretær Bjørn 

Haugstad. 

22 Ode til prinsessebryllupet 

24 Under Dusken gifter seg 

26 Studentersamfundets altmuligmann 

30 Mimretid for eksamensvakten 

30 En internettmyte blir født 

17 

Skolerte genier? 

Denne helgen åpnet Kunstakademiet i Trondheim sin avgangsutstilling. 

Resultatene av fire års kunstutdanning legges frem for allmennheten. 

Men er det egentlig mulig å utdanne kunstnere? Er det en medfødt gave 

eller knallhard jobbing? Studenter og en professor svarer. 

KULTUR 

34 Mot mediemonopol 

38 Jazzlinja får kolleger 

39 Får skjenke til klokka 03 

40 Anmeldelser 

44 Bølgeblikk: Vår venn sykkelen 

REPORTASJE 

32 

Frykter svakere kunstutdanninger 

Kvalitetsreformen krever også omlegging av gradssystemet innen 

Norges utøvende kunstutdanninger. Instituttleder Erling Aksdal ved 

Musikkonservatoriet er blant dem som raser mot vedtaket.


studentavisen i Trondheim siden 1914 

ansvarlig redaktør 

nyhetsredaktør 

kulturredaktør 

reportasjeredaktør 

fotoansvarlig 

grafisk ansvarlig 

økonomiansvarlig 

maskinansvarlig 

annonseansvarlig 

internettjournalist 

sivilarbeider 

Morten Bertelsen 

Sæba Bajoghli 

Karen Moe Møllerop 

Erlend Langeland Haugen 

Fride Haram Kykeliky 

Anna Aune Sand 

Fredrik Gæli 

Johannes Daleng 

Jonlaug Stavnes 

Harald S. Klungtveit 

Eirik Bjørsnøs, 

Sichard Rusegg 

Journalister 

Margrethe Assev, Gudmund Bartnes, Christin Dammen, Gøril 

Forbord, Joakim Ziegler Gusland, Håvard Hamnaberg, Jan-Are 

Hansen, Tommy Jånni Halvorsen, Sigrun Haugen, Anniken Eid 

Kjeserud, Harald S. Klungtveit, Henning Wisth Pedersen, Jonas 

Skybakmoen, Torgeir Sæveraas og Hans «No Fish» Ørnes. 

Fotografer 

Progressiv Dolmen, Halldor Gjernes, Anders Hanevik, Anniken 

Mohr, Hans Martin Momyr, Eivind Yggeseth og Anders Aasbø. 

Grafiske medarbeidere 

Per Anda, Aud Helen Steike, Torill Henningsen, Jørn Haabeth, 

Ola Huseth, Jostein Syvertsen og Elisabeth Vik. 

Tegnere 

Christian Hartmann, Margarida Paiva 

og Spinnvill Stensheim. 

Annonser 

Erle Katina Fossum, Ane Elgesem, Silje Karin Mella og Anita 

Skagnæs. 

Data 

Anna Bergene, Eirik Bjørsnøs, Johannes Daleng, Petter Eide, 

Andreas Fredhøi, Øystein Handegard, Christian Waale Hansen, 

Magnar Sveen og Håvard Wigtil. 

Omslag 

Siv Dolmen (foto) 

og Elisabeth Vik (grafisk utforming) 

Kårrektur 

Gudmund Bartnes og Morten Volan. 

telefon 73 53 18 13 

73 89 96 70 

73 89 96 10 

telefaks 

e-post 

nettadresse 

adresse 

kontortid 

trykk 

73 89 96 71 

ud@underdusken.no 

www.underdusken.no 


Postboks 6855, Elgeseter 

7433 Trondheim 

Hverdager 09-16 

Grytting AS 

Under Dusken er et selvstendig organ for studenter, utgitt 

i Trondheim av AS Mediastud. Under Dusken blir kastet 

etter studenter ved lærestedene i Trondheim med 

medlemsrett i Studentersamfundet. Under Dusken kommer 

ut åtte ganger i semesteret. Opplaget er 10 000. Storsalen i 

Studentersamfundet velger redaktør på politisk grunnlag. 

Redaktøren velger selv sin redaksjon. Redaktøren plikter å 

arbeide i samsvar med den redaksjonelle linje redaktøren 

er valgt på. 

ingenting er så hardt som steinhardt 

NYHETER 

DYRE VEKTTALL: Pengesterke studenter kan studere litteraturvitenskap via Internett til høsten. NTNU 

krever nemlig 7500 kroner for hver av de fire modulene à fem vekttall. (Foto: Fride Haram Klykken ) 

30 000 kroner for grunnfag 

Leder Rolf Reikvam (SV) i Kirke-, 

utdannings- og forskningskomitéen 

på Stortinget tar sterk avstand fra 

universitetenes samarbeidsprosjekt 

lesekunst.no, der fem vekttall 

koster 7500 kroner. 

AV JONAS SKYBAKMOEN 

skybakmo@underdusken.no 

Fra høsten 2002 kan du studere 

litteraturvitenskap via internett. NRK og 

universitetene i Tromsø, Oslo, Bergen og 

Trondheim samarbeider om prosjektet. 

Høy pris 

Prisen per modul er 7500 kroner, og et 

grunnfag består av fire moduler à fem 

vekttall. Studieavgiften dekker ikke 

semesteravgift til Studentsamskipnaden 

eller utgifter til pensumlitteratur og 

fagbøker. 

Leder Rolf Reikvam (SV) i Kirke-, 

utdannings- og forskningskomitéen på 

Stortinget er opprørt. 

– Det er veldig unormalt at 

universitetene tar seg betalt på denne 

måten, og jeg misliker det veldig, uttaler 

Reikvam. 

– Det er instituttene ved de fire 

universitetene sin oppgave å betale for 

tilbudet, ikke studentenes. 

Professor i allmenn litteraturvitenskap, 

Hans Erik Aarset ved NTNU, er faglig 

ansvarlig for lesekunstprosjektets modul 2. 

Aarset mener avgiften på 7500 kroner er 

nødvendig, men innrømmer at dette ikke 

er vanlig praksis innenfor universitetet. 

– Avgiften vil dekke utgiftene til en 

heltidsansatt lærer. Læreren vil være 

tilgjengelig for studentene, ved hjelp av 

«chat», e-post og konferansetider. 

– Vil ta det opp i Stortinget 

Reikvam avviser enhver form for 

studentfinansiert undervisning i allmenne 

fag ved offentlige universiteter. 

– Trenden med betaling for allmenne 

studier sprer om seg, og det er på grensen 

til det lovlige. Dette fenomenet har vært 

oppe i Stortinget et par ganger tidligere, og 

jeg lover å ta det opp på nytt, sier 

politikeren. 

Hans Erik Aarset skriver halvparten av 

tekstene til modul 2, men hevder at 

nettstudiet ikke vil bli bedre enn dagens 

litteraturvitenskap grunnfag. 

– Det vil inneholde andre innslag og 

være tverrestetisk anlagt. Det vil si at 

elementer fra arkitektur, skulptur, musikk 

og spillefilm vil bli trukket inn. Men jeg 

tror ingenting kan erstatte det vanlige 

studietilbudet - man kan ikke ta en kaffe 

sammen over nettet, humrer professoren. 

NRK har stilt hele sitt arkiv til 

disposisjon, både hva gjelder egen- og 

samproduksjoner. Nettstudiet vil suppleres 

med 10 fjernsynsprogrammer og 15 

radioinnslag. 

- Vi har blant annet sakset fritt fra flere 

teaterproduksjoner. Fjernsynsprogrammene 

vil være populært anlagte, og 

omhandle alt fra Shakespeare til Moliére. 

Radioprogrammene vil formes som 

samtaler mellom litteraturvitere over 

moderne litteraturteori. Dette er unikt, 

avslutter Aarset.UD 

Nyheter 

3

Refser fakultet for reformsommel 

Et av NTNUs største fakultet er 

usikre på om de klarer å 

gjennomføre den såkalte 

kvalitetsreformen innen tidsfristen. 

Også deler av universitetets 

øverste styre tviler på at alt 

kommer i orden til fastsatt tid. 

AV HARALD S. KLUNGTVEIT 

klungtve@underdusken.no 

Høsten 2003 skal alt være klart til 

Kvalitetsreformen. Tidenes største reform 

av universitetssektoren, som ble utarbeidet 

av daværende statsråd Trond 

Giske (Ap), innebærer blant annet 

omlegging til bachelorog mastergrader, 

nye fagsammensetninger og ny 

finansieringsmodell. 

Men nå sår flere sentrale personer tvil 

om universitetet i Trondheim vil bli 

ferdig i tide med omleggingen. Ved 

Fakultet for informasjonsvitenskap, 

matematikk og elektroteknikk (IME) gir 

dekanus Arne Sølvberg uttrykk for 

usikkerhet om IME kommer i havn til 

høsten 2003. 

– Om vi blir ferdige avhenger av hva 

som blir besluttet og hvilke ressurser vi 

får. Forberedelsen ligger godt an, men vi 

får se om vi kommer i land, sier Sølvberg. 

Han sier videre at fakultetet ikke er 

«fantastisk entusiastisk» til reformen, og 

vil «beskytte» det som fungerer bra med 

dagens sivilingeniørstudie. 

– Reformen kommer fordi man vil 

endre på studier som ikke er tilfredsstillende, 

og da er det synd hvis man 

samtidig ødelegger studieopplegg som 

allerede fungerer som de skal, 

understreker dekanen. 

Hevder å trenge penger 

Det er særlig kortere eksamensperiode og 

flere eksamener som bekymrer dekanen, 

som ikke tror det er mulig å gjennomføre 

reformen uten økte bevilgninger. 

– Vårt fakultet står for 20-25 000 

eksamener per år. Med flere eksamener 

må masse undervisningsressurser 

overføres til evaluering. Det kan dreie seg 

om 10-15 årsverk. Samtidig tenker jeg 

med gru på situasjonen hvis eksterne 

sensorer bortfaller samtidig som 

klageretten opprettholdes. Da får vi et hav 

av klager, og kostnadene vil gå opp 

drastisk, tror Sølvberg. 

– Forsinker dere prosessen med vilje? 

– Vi har en klar mening som vi sier 

fra om. Men kommer det marsjordre, så 

gjør vi jo det vi får beskjed om. Vi vil 

være lojale mot det som blir bestemt. 

4 Nyheter 

OPPGITT OVER NTNU: Balas mener fagmiljøene må ta Kvalitetsreformen på alvor, men frykter at ikke alle gjør det. 

Studentrepresentanten tviler på om NTNU har alt klart når reformen inntrer høsten 2003. (Foto: Eivind Yggeseth) 

– Stemmer ikke med 

virkeligheten 

Studentrepresentant Sindre Balas i 

Kollegiet mener Sølvberg snur saken på 

hodet når han argumenterer med et 

uholdbart framtidig ressursbehov. 

– Dette er endringer som NTNU er 

pålagt, og da er departementet forpliktet 

til å komme med midler når den tid 

kommer. Nå må vi gjennomføre 

reformen, så kan vi klarlegge kostnadene 

og få bevilget midler, sier Balas. 

Han forstår ikke skepsisen på IME, og 

påpeker at fakultetene er nødt til å ha 

hovedstrukturene klare om 14 måneder. 

– Jeg kan ikke skjønne at fagmiljøene 

ikke griper fatt i den gavepakken dette 

faktisk er. Det er ingen vits i å jobbe for 

å beholde ting som de er, når alt skal 

revideres uansett, sier Balas. Samtidig 

tviler studentpolitikeren på at detaljene 

i reformen er klare innen tidsfristen. 

– Men Sølvberg mener ordningene i 

dag fungerer bra? 

– Det er ikke den virkeligheten jeg og 

andre opplever. Det er bare å se på 

karakterstatistikken. Dagens eksamener 

fungerer dårlig. Å tro at siv.ing.-fagene 

nesten ikke omfattes av reformen, 

stemmer ikke. Det er like viktig der som 

på de frie fagene å innføre nye og mer 

relevante evalueringsformer, mener 

Balas. 

Balas avviser samtidig at det ikke 

skal være mer enn to ordinære eksamener 

per student per år. 

– Da er det ikke bra å bruke så mye 

tid på eksamensperioden som Sølvberg 

skisserer, mener studentpolitikeren. 

Han understreker at man må se hele 

reformen i en større sammenheng, hvor 

evaluering skal gå hånd i hånd med 

læring.UD

Tjuvstart på HiST 

Som en del av Kvalitetsreformen 

skal studentene fra 

høsten 2003 underskrive en 

«studiekontrakt» med 

lærestedet. Høgskolen i Sør- 

Trøndelag (HiST) starter 

allerede til høsten. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

Tanken bak en personlig studiekontrakt 

mellom student og lærested 

er at rådgivere tidlig kan plukke opp 

studenter som ikke har normert 

studieprogresjon. 

– Man vinner på å snakke med 

studenter. Sammen med rådgivere 

kan studenter lettere finne ut hvorfor 

de har forsinket studieprogresjon, tror 

tidligere studentrepresentant i Høg- 

skolestyret, Magnus Strømmen. I april 

i fjor fremla Strømmen et dokument for 

å få en debatt rundt studiekontrakten. 

– Godt grunnlag 

Departementet har pålagt alle 

høgskolene å utarbeide en studiekontrakt 

til høsten. For HiST sin del 

vil det være grunnlaget for studiekontrakten 

de utarbeider i forbindelse 

med kvalitetsreformen høsten 2003. 

Studentparlamentets leder Henriette 

Dyrø forteller at de har jobbet med 

kontraktens innhold i arbeidsgrupper, 

og at oppsummeringen av gruppearbeidet 

ble oversendt til kvalitetsreformgruppa 

på HiST. 

– Kontrakten er bra ettersom den 

kommer til nytte for de som ikke 

kjører et normert studieløp, sier Dyrø. 

Parlamentets leder mener selv 

studiekontrakten er et godt grunnlag for 

kontrakten neste høst. Alle nye HiST- 

studenter må underskrive den 

– Det er også veldig viktig at 

studentene skjønner hva en slik 

studiekontrakt innebærer. Det bør 

ikke være noe tvil om hva høgskolen 

forventer av studenten, mener Dyrø. 

Negativ til kontrakt 

Ikke alle studentrepresentanter er like 

positive til en personlig studiekontrakt. 

– Vi synes det bare blir mer 

papirmølle. Dette er en unødvendig 

kontrakt, ettersom det ikke blir noen 

sanksjoner overfor studentene dersom 

de bryter den. Det er liten vits, mener 

Roger Vangen som sitter i studiekvalitetskomiteen 

på Avdeling for 

teknologi på HiST. 

Under Dusken lyktes ikke å få tak 

i lederen for gjennomføringen av 

Kvalitetsreformen på HiST før bladet 

gikk i trykken.UD 

ØNSKER STUDIEKONTRAKTEN VELKOMMEN: Studentparlamentets leder Henriette Dyrø mener studenter som 

henger etter i vekttallsproduksjonen vil ha nytte av en studiekontrakt med lærestedet. (Arkivfoto: Eivind Yggeseth) 

Nyheter 

5

Utenlandsstudent oppdaget forskjellsbehandling 

I opptil seks år kan NTNU ha 

forskjellsbehandlet utenlandsstudentene 

sine. Trude Gundersen 

på frie fag og samboeren på 

siv.ing. studerte samtidig ved 

Berkeley. De fulgte samme formel 

for å legge opp studiet. Likevel 

fikk Gundersen bare åtte vekttall 

godkjent i Norge, mens kjæresten 

fikk ti. Kun på grunn av forskjellig 

saksbehandling. 

AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND 

gusland@underdusken.no 

Sivilingeniørstudentene har lettere fått 

godkjent studier i utlandet enn studenter 

på frie fag. Forskjellsbehandlingen ble 

først oppdaget da Trude Gundersen og 

samboeren studerte sammen på Berkeley 

i USA. De fulgte samme amerikanske 

6 Nyheter 

formel for hva som tilsvarte en fulltidsstudent. 

Da de kom hjem oppdaget 

Gundersen, som studerer på frie fag ved 

IME-fakultetet, forskjellsbehandlingen. 

Hun klaget, selvfølgelig. 

NTNU har jobbet med saken 

– Hvordan kan de ha unngått å legge 

merke til denne forskjellsbehandlingen, 

spør Gundersen. 

I åtte måneder har hun strevet med å 

få et endelig vedtak i saken. Rundt juletider 

tok hun affære og begynte å henge på 

saksbehandlernes dører. Saksbehandlerne 

lovet å jobbe med saken, og det har de 

øyensynlig gjort siden. Først 25. april fikk 

hun endelig svar: Hun får ikke tildelt mer 

enn åtte vekttall. 

Gry Alterskjær i Internasjonal seksjon 

forteller at dette er første gang en slik sak 

har dukket opp hos dem, derfor har de 

aldri oppdaget at det kan ha vært forskjell 

mellom behandlingen av siv.ing.-studenter 

og studenter på frie fag. 

DÅRLIG UTTELLING: Dragvollstudent Trude Liv Gundersen fikk dårlig betalt for å studere i utlandet. 

Det fikk ikke samboeren hennes - som var siv.ing.-student (Foto: Hans Martin Momyr) 

– Men vi kan ikke være hundre prosent 

sikre på at de samme retningslinjene er 

brukt, sier hun. 

Mye tyder på at det ikke har det. 

Vektleggingen av fagene sivilingeniørene 

tar i utlandet foregår utelukkende på de 

enkelte fakultetene. Men har en allmennvitenskaplig 

student vært i utlandet, går 

saken hans innom internasjonal seksjon 

for å få en anbefalt vektlegging. Denne 

anbefalingen blir som oftest fulgt av 

fakultetene. Internasjonal seksjon bruker 

de nasjonale kriteriene for vektlegging av 

studier når de behandler disse sakene. 

Tvilsom siv.ing-formel 

Hva siv.ing.-fakultetene bruker, kunne 

verken fakultetsdirektør ved IMEfakultetet, 

Anne Hogstad, Gundersens 

saksbehandler Femke Driessen eller Gry 

Alterskjær svare på. Alt Trude Gundersen 

vet er at hun brukte samme formel som 

kjæresten og 20 andre siv.ing.-studenter, 

men fikk godkjent færre vekttall. 

Gry Alterskjær forteller at den formelen 

Gundersen fulgte i USA, ikke nødvendigvis 

oppfyller kravene for et fullt 

studium i Norge. 

– Dette gjelder spesielt for USA. Der 

setter de et visst antall credits som 

kjennetegner en fulltidsstudent. Men dette 

er kun en status, som ikke nødvendigvis 

betyr at man får full uttelling i Norge, sier 

Alterskjær. 

Etter at forskjellsbehandlingen ble 

avdekket ble saken lagt frem i forrige 

fakultetsdirektørmøte. Der fikk studiedirektøren 

pålegg om å legge frem et notat 

om saken. Alterskjær forteller at seksjonsleder 

ved Internasjonal seksjon, Hilde 

Skeie og studiedirektør Jon Walstad skal 

sende et brev til fakultetene der de 

pålegges å følge de nasjonale retningslinjene. 

– Hva slags brev? Jeg vet vi jobber 

med en sak om ulik praksis. Mer vet jeg 

ikke, innrømmer studiedirektøren.UD

På TOEFL-turné i Europa 

Gunhild Hoksnes og Anja Mo Berge 

planlegger et studieopphold i USA, 

men vurderer nå å droppe det. Den 

påkrevde engelsktesten ble nedlagt 

på NTNU i april, og i verste fall må 

de ta turen til Helsinki eller 

København for å bevise 

engelskferdighetene sine. 

AV MARGRETHE ASSEV 

assev@underdusken.no 

Rundt 800 NTNU-studenter blir nå rammet 

av at Test of English as a Foreign Language 

(TOEFL) blir nedlagt ved NTNU. Testen 

er påkrevd ved de fleste engelskspråklige 

universiteter. Educational Testing Service 

(ETS) i Nederland har ansvar for testen i 

Europa, og fratok i april NTNU-studentene 

muligheten til å ta den databaserte testen 

i Trondheim. Markedet i Norge er for lite, 

mener de, og legger ned alle norske TOEFLsentre. 

Som en kompensasjon tilbyr de 

papirbaserte tester i Oslo på fastsatte datoer 

fire ganger i året. Kan du ikke akkurat disse 

dagene, må du ta turen til Helsinki eller 

København, som blir nærmeste 

TOEFL-senter. 

Frustrete studenter 

– Dette er latterlig, sier psykologistudentene 

Hoksnes og Mo Berge. 

– Vi må sende TOEFL-testen med 

søknaden vår. Det er surt å bruke masse 

tid og penger på en «TOEFL-turné» i Europa 

når vi ikke engang vet om vi kommer inn, 

sukker jentene. 

De poengterer at et opphold i utlandet 

er kostbart fra før, med utgifter som 

skolepenger, bokostnader og reise. 

– Det siste en fattig student trenger, er 

en ekstrautgift til dyre flybilletter. Selv om 

det er mulig å ta testen i Oslo, vet vi at det 

er få plasser igjen på de relevante datoene. 

Dessuten er en tur til hovedstaden også 

kostbar, utbryter Hoksnes og Mo Berge. 

Førstekonsulent ved Internasjonal 

Seksjon, Dale Licata, ble sjokkert da en 

student informerte henne om nedleggelsen. 

– Dette fører til masse ekstraarbeid for 

studentene. Det finnes en annen språktest, 

men den godtas ikke av alle læresteder. 

Studentene må først ringe universitetet og 

spørre hvilken test de vil ha, sier Licata. 

Dårlig informasjon 

Eva Therese Jenssen ved ANSA (Association 

for Norwegian Students Abroad) er skuffa 

over den dårlige informasjonen fra ETS. 

– Ingen ble informert om dette på 

forhånd, og ETS mottok protester fra flere 

læresteder, sier hun. 

Jenssen får støtte fra Jeanne Sanderson, 

testansvarlig ved universitetet i Oslo, som 

forteller at hun ikke skjønner grunnlaget 

for nedleggelsen. 

– Bare i Oslo finnes det 1800 studenter 

som tar testen hvert år, sier hun. 

Et godt studentliv kommer ikke av 

seg selv. Det handler om å bli kjent, 

bli trygg og samtidig gape litt høyere 

enn du våget før. 

Vi passer på at hybler, spisesteder, 

idrettsbygg og sånt er på plass, sånn 

at du har steder for gode opplevelser 

– og litt spenning 

Lykke til! 

Sulten pa livet? www.sit.no 

Ifølge avdelingsleder Hilde Skeie ved 

Internasjonal Seksjon er det rundt 800 

NTNU-studenter som tar testen hvert år. 

Skeie forteller at det jobbes med en 

papirbasert løsning på NTNU. 

– Dette er viktig, og vi må prøve å få 

i stand en ordning, selv om det blir svært 

ressurskrevende, avslutter hun.UD 

OPPGITT: Gunhild Hoksnes og Anja Mo Berge er lite villige til å dra til Helsinki eller 

København for å ta en engelsktest de tidligere fikk på NTNU. (Foto: Halldor Gjernes) 

Tapir trykkeri/ScanPartner. Foto: R. Rognskaug

8 Nyheter 

smånytt 

Kampklar parlamentariker 

– Kjetil betyr stridslysten og klar 

til angrep, forteller Stein Kjetil 

Vestli. Han håper å leve opp til 

navnet sitt som ny leder av 

Studentparlamentet ved Høgskolen 

i Sør-Trøndelag (HiST). 

Kjemistudent Vestli stiller som eneste 

kandidat til ledervervet ved Studentparlamentet 

(SP). Dersom ingen stiller 

mistillitsforslag mot ham, på parlamentsmøtet 

7. mai overtar han sjefsstolen etter 

Henriette Dyrø fra 1. juli. Som parlamentsleder 

skal han representere rundt 7000 

HiST-studenter. Blant kampsakene hans 

er et bedre samarbeid mellom SP og 

Studentutvalgene (SU). 

– Jeg vil at SU-medlemmer skal ha 

møteplikt i parlamentet, sier han. 

Det langsiktige målet hans for lederperioden 

vil bli å samle alle avdelingene 

ved HiST. Spesielt idretten vil bli et 

satsingsområde. Her vil Vestli prøve å 

følge opp nåværende nestleder Per Vidar 

Melkviks jobb. 

– Jeg er forberedt på å kjempe mot 

en treg høgskoleadministrasjon. Det er 

viktig at HiST går inn med driftsstøtte til 

idretten, slik at studentene får et billigere 

tilbud, sier Vestli. 

Han tror SP til nå har pressa administrasjonen 

for lite, og at Høgskolen stort sett 

har fått gjøre som de vil. 

Gjennomførelsen av Kvalitetsreformen 

er hans andre kjernesak. 

– Dersom reformen innføres uten 

problemer, blir det økt trivsel, påstår 

Vestli, som ønsker å gjennomføre en 

læringsmiljøundersøkelse ved Høgskolen. 

Valget blir endelig avklart 7. mai. Følg 

med på www.underdusken.no.UD 

STRIDSLYSTEN: Stein Kjetil Vestli er klar til kamp mot HiSt-ledelsen (Foto: Halldor Gjernes) 

Hjelp nye studenter 

Husker du hvordan det var å være liten 

og fersk student på store, skumle Dragvoll? 

Hadde det vært kjekt å ha noen som hjalp 

deg frem i universitetsjungelen? Nå kan 

du hjelpe ferskingene på Dragvoll til en 

lettere start på studietiden. Faddergruppa 

på Dragvoll trenger faddere, alt som trengs 

er en uke der man er litt ekstra sosial. 

Fadderordningen er et samordnet tilbud 

til nye studenter på de frie studiene ved 

SVT og HF. Mer informasjon finner du på 

http://www.stud.ntnu.no/studorg/fadder 

.com, så og forsvant 

Flere store amerikanske universiteter 

slutter med sine undervisningstilbud på 

Internett, skriver New York Times. 

Amerikanske universiteter har brukt 

minst 100 millioner doller de siste årene 

på nettlæringsprosjekt, uten verken 

akademisk eller økonomisk suksess. 

– Vi trodde en rask bevegelse med 

tryllestaven var alt som skulle til for å 

forandre 900 år med tradisjonell universitetspedagogikk. 

Vi tok feil, sier en kilde 

til avisa.

Lønn: Én million kroner 

Etter en lønnsøkning på 110 000 kroner 

tjener SiT-sjef Per Ivar Maudal nå 

950 000 kroner. 

– Galskap, mener fagforeningsleder. 

AV MORTEN BERTELSEN 

mortenb@underdusken.no 

Etter lønnsøkningen tjener administrerende 

direktør Per Ivar Maudal i SiT en kvart million 

kroner mer enn samskipnadssjefen i Oslo, en 

tredjedels million kroner mer enn adm.dir. i Bergen 

og en halv million kroner mer enn kollegaen sin 

i Tromsø. I motsetning til sine kolleger ved de tre 

andre universitene, har Maudal også en fallskjerm 

på én årslønn og et gunstig lån i konsernet. 

Jan-Håkon Bekkavik var forhandlingsleder for 

de ansatte i SiT under vårens lønnsoppgjør, og er 

sterkt uenig i de norske lederlønningene. 

– Det grenser til galskap med én million 

kroner i lønn. Det er for drøyt, sier Bekkavik. 

Han vil ikke kommentere lønna til sjefen sin, 

men svarer følgende på spørsmål om arbeidstakerne 

i SiT synes det er greit at toppsjefen øker 

lønna med en halv industriarbeiderlønn: 

– Maudal har til smør på kaka og vel så det, 

men samtidig er han en dyktig kar. Men om han 

er så dyktig at han fortjener én million kroner i 

lønn, er et annet spørsmål. 

13 prosent økning 

Det er et eget lønnsutvalg som forhandler med 

Maudal. Utvalget legger vekt på at lederlønna skal 

følge utviklingen i andre sammenlignbare 

selskaper og stå i forhold til de økonomiske 

resultatene i konsernet. 

HOPP: De ansatte forhandlet seg frem til en lønnsøkning på 6000 kroner i året. 

Sjefen sjøl får 9000 kroner mer - i måneden. (Foto: Eivind Yggeseth.) 

– Lønna må stå i forhold til topplønna ellers 

i samfunnet, og jeg synes det er en grei økning 

med tanke på resultatene i SiT de siste årene. 

Jeg mener vi kan være komfortable med dette, 

sier personaldirektør Snorre Gabrielsen i SiT: 

Årsresultatene fra de fire universitetssamskipnadene 

viser at adm.dir.-lønna økte med 

13 prosent i Trondheim fra 2000 til 2001. I Oslo 

var økningen på åtte prosent, i Bergen fire 

prosent og i Tromsø én prosent. 

Også Bekkavik forsvarer resultatene de siste 

årene, men mener det er vanskelig å finne ut hvem 

man skal sammenligne seg med; næringslivet eller 

samskipnadene i Oslo og Bergen? 

– Men hvis SiT får et underskudd og adm.dir. 

hever en million i året, må vi vurdere lønna hans, 

sier Bekkavik. 

Brudd i Tapir, enighet i morselskapet 

De fleste selskapene i SiT-konsernet er nå ferdige 

med lønnsforhandlingene, og kom til enighet om 

en lønnsramme på drøyt fem prosent. Det generelle 

lønnstillegget ble på 6000 kroner. Resultatet skal 

ut på avstemning i fagforeningene, hvor det 

ventelig vil bli godkjent. 

– Vi har oppnådd et løft for de lavtlønna og 

en fornuftig økning for resten. Alt i alt er vi rimelig 

fornøyde, og mener det er et levelig resultat, sier 

Bekkavik. 

Tapir er den eneste bedriften i SiT-konsernet 

med brudd i forhandlingene. Der ønsker de 

ansatte ett lønnstrinn i tillegg til det generelle 

tillegget. En forhandlingsrunde mellom SiT og 

Norsk tjenestemannslag (NTL) med assistanse 

fra sentralt hold startet 3. mai.UD 

75 år siden 

25 år siden 

10 år siden 

under dusken for... 

Mai-dagens mønstring og 

morgendagens arbeidsoppgaver 

Men i alle demokratiske land er 

arbeiderbevegelsen under opmarsj 

og på offensiven for å 

befeste sin maktstilling og 

forberede gjennembruddet. Og 

fremst i denne mektige fylkning 

står arbeiderbevegelsen i Norden, 

i alle skandinavske land, sterkere, stoltere, mere 

høireist og målbevisst enn noen sinne. 

Uryddig i Samskipnaden - eller 

på Moholt? 

Norske alkohollover er så mangt. 

Tolga kommune i Østerdalen 

har bare ølsalg om sommeren. 

Mange av oss smugler ... og et 

ukjent antall er sjøl «prosessingeniører». 

På Moholt har vi 

visst egne alkohollover. Samskipnaden 

er lovgivende, utøvende og dømmende 

makt. Litt av et prinsipp for maktfordeling! 

Intifadaen - like intens 

Palestinske ungdommer slåss 

nå på femte året mot israelske 

okkupasjonsstyrer på Vestbredden 

og i Gaza. Det overraska 

mange israelske ledere a 

oppstanden var så utholdende. 

I første omgang mente de at 

opprøret ville bli slått ned i løpet 

av noen dager, i høyden et par uker. Palestinerne fant 

israelserens svake punkter, og med stein har de 

kjempet en betydelig krigsmakt på defensiven. 

Nyheter 

9

NSB tjener på tapt studentrabatt 

Studentpolitikere og naturvernere 

over hele Norge har forent seg i 

kampen for økt studentrabatt. 

Samtidig gnir NSB seg i hendene. 

De tjener penger på kuttene. 

AV GUDMUND BARTNES 

bartnes@underdusken.no 

– For oss er det nok lønnsomt med kutt i 

studentrabatten. Vi har ingen tall på 

inntjeningen ennå, men nå er det færre 

studenter som reiser på de hvite av- 

10 Nyheter 

gangene, som gjerne er mest etterspurte. 

Dermed kan andre kunder komme til og 

fylle opp togene, sier informasjonssjef i NSB 

Arvid Bårdstu. 

Han har ikke dårlig samvittighet for 

at studentene må lide. 

– Vi forholder oss til avtalen med 

departementet, sier Bårdstu. 

Skylder på hverandre. 

Før jul kuttet Stortinget 31 av i alt 64 

millioner kroner i posten for studentrabatt 

på langdistansereiser. NSB legger skylden 

over på Stortinget, mens lederen for Kirke- 

undervisnings- og forskningskomiteen 

Rolf Reikvam (SV) legger mesteparten av 

skylden over på Undervisnings- og 

forskningsdepartementet (UFD). 

– Departementet har gjort en dårlig 

jobb i forhandlingene med NSB om den 

endelige rabatten. Riktignok er kuttet i 

rabattposten stort, men jeg synes det 

blir for enkelt av NSB å kutte så mye i 

rabattene, sier Reikvam. 

Han innrømmer også at noe av 

skylden ligger i hans hender. 

– Jeg tar selvkritikk på at kuttene er 

blitt så drastiske. Vi i Stortinget burde 

KJEMPER FOR RABATT: – Budsjettkutt i kollektivtrafikk er dårlig miljøpolitikk! Johanne Riise fra Natur og Ungdom 

deltok på en ulovlig aksjon foran Stortinget, noe som resulterte i en bot på 3000 kroner. (Foto: Anders Aasbø) 

jobbet mer for å forhindre dem. Men i 

revidert statsbudsjett håper vi å få med 

de andre partiene på å gjeninnføre den 

gamle rabatten, sier han. 

– De opprinnelige langdistanserabattene 

på 40 og 60 prosent er målet, slår 

Reikvam fast. 

Døve ører 

Reikvam snakker for døve ører. Statssekretær 

i UFD Bjørn Haugstad lar seg ikke 

affisere, og sender ballen tilbake til Stortinget. 

– Det har ikke Reikvam ikke noe 

grunnlag for å uttale seg om. Dessuten

ligger ikke ansvaret hos oss, det ligger hos to 

etterfølgende regjeringer og et samlet storting, 

hevder Haugstad. 

– Men er det riktig at NSB skal tjene penger 

på kuttet i studentrabatten? 

– Det mener vi ingenting om. At NSB tjener 

penger på avtalen er helt irrelevant i denne 

sammenhengen, avfeier Haugstad. 

– Hva vil dere gjøre i revidert statsbudsjett? 

– Budsjettet er ennå ikke klart, og jeg kan 

derfor ikke si noe om det. Men for oss er det ikke 

en målsetting med god studentrabatt hos NSB. 

Vi satser i stedet på en helhetlig studiefinansiering 

som skal gjøre det mulig å være heltidsstudent. 

40 prosent i byene 

Mens UFD ikke prioriterer studentrabatt, danser 

Samferdselsdepartementet etter studentenes pipe. 

De lover nå 40 prosent rabatt på kollektivtrafikk 

i storbyer til studentene. 

– For oss er det viktig med en skikkelig 

studentrabatt på lokaltrafikken. Det er ikke vi som 

bevilger penger til langdistansereiser, sier Alfred 

Bjørlo, politisk rådgiver i departementet. 

Informasjonsansvarlig i Studenttinget Øystein 

Thorvaldsen er fornøyd, men mener lovnaden har 

en liten bismak. 

– Vi ble lovt 50 prosent rabatt, men for all del 

- vi klager ikke. Nå er det viktig at vi får beholde 

de 20 prosentene fylkeskommunen i dag gir, sier 

Thorvaldsen. 

Han mener videre det er drøyt at NSB profiterer 

på kuttene i studentrabatt på langdistansereiser. 

– Det er betenkelig at NSBs krav om profitt 

går utover studentene.UD 

FAKTA DETTE HAR SKJEDD I RABATTSAKEN 

Stoltenbergregjeringen anført av Trond Giske begynner 

arbeidet med å kutte 31 millioner kroner i statsbudsjettet. 

Dette er penger som opprinnelig er satt av til studentrabatt 

på kollektivreiser med NSB, Nord-Norge-ekspressen og 

Hurtigruta 

Regjeringsskifte og lovnader om bedre tider, men 

Bondeviks regjering fortsetter arbeidet med å kutte studentrabatten 

Et enstemmig Storting vedtar kutt i rabatten 

Forhandlinger mellom Utdannings- og 

forskningsdepartementet og NSB gir rabatt på henholdsvis 

10 og 50 prosent på hvite og grønne avganger hos NSB. 

Tidligere var det 40 og 60 prosent 

En samlet studentpolitikermasse starter aksjonen Ja til 

rabatt, med nettstedet jatilrabatt.no. Der er det til nå blitt 

samlet inn over 15 000 underskrifter 

Samferdselsdepartementet offentliggjorde 26. april en 

stortingsmelding der de lover 40 prosent rabatt på 

kollektivtrafikk i byer 

Må punge ut etter demonstrasjon 

Johanne Riise engasjerte seg i kampen 

for et bedre kollektivtilbud, noe hun må 

betale dyrt for nå. 

Høsten 2000 gjennomførte Natur og Ungdom 

(NU) en ulovlig aksjon foran Stortinget. Målet var 

å rette oppmerksomheten mot Samferdselsdepartementets 

gjentatte kutt i budsjettene til 

kollektivtrafikken. 

– Det er blitt kuttet 1,2 milliarder i budsjettene 

til kollektivtrafikk siden 1987. Det mener vi er dårlig 

miljøpolitikk, sier Johanne Riise. 

Hun var med på aksjonen der NU fikk en 

bussjåfør til å kjøre en buss opp på Løvebakken. 

– Sjåføren stakk før politiet kom, og bussen ble 

stående. 

3000 kroner i bot 

Den ulovlige aksjonen ble tatt på alvor av 

oslopolitiet. 

– Vi ble arrestert, og fikk bøter på 3000 kroner. 

De nektet vi å vedta, og dermed ble det rettsak. 

Rettsaken kom først opp i april i år. I saken 

fikk de unge aksjonistene støtte av Harald Stabel. 

Han stilte som forsvarsadvokat mot en symbolsk 

sum, fordi han mente NU kjempet for en god sak. 

– Dessverre førte ikke saken frem, og bøtene 

ble økt til 4000 kroner pluss saksomkostninger: 

Tilsammen 5000 kroner. 

Angrer ikke 

I ettertid mener Riise det var greit å bruke sivil 

ulydighet i denne aksjonen. 

– Jeg angrer ikke på at jeg var med. Saken var 

viktig, og derfor var det greit å bruke sivil ulydighet, 

sier hun. 

Riise er likevel klar over at det ofte ikke påvirker 

mye i riktig retning når man bryter loven. 

– Man må være forsiktig med å bruke sivil 

ulydighet. Det bør bare brukes i viktige nasjonale 

spørsmål, og kampsakene bør være nøye gjennomarbeidet 

på forhånd. Dessverre bidrar kanskje ikke 

denne typen aksjoner til de store endringene, men 

det kan belyse et tema. Som igjen muligens kan 

gjøre noe på sikt, håper hun.UD 

mitt forskningsprosjekt 

Navn: Pål Furset Lader 

Stilling: Forsker ved SINTEF 

Fiskeri og havbruk 

Alder: 32 år 

Utdannelse: Siv.ing. Marin 

(1993) 

- Hva forsker du på? 

- Jeg har forsket på hva som gjør at en havbølge 

bryter, når den bryter og hvilken innvirkning den 

brytende bølgen vil ha. 

- Hva har du funnet ut? 

- Jeg har laget et bølgelaboratorium på Tyholt, og 

kartlagt hva som skjer «inni» bølgen når den bryter. Dette 

er et fenomen som er dårlig forstått blant forskere. 

Parallelt med arbeidet har jeg tatt imot alt fra barnehager 

til elever fra videregående på omvisning. Og det har vært 

gøy! 

- Hva lurte de på? 

- Tja, for eksempel hva som er raskest av en kort 

eller en lang bølge. Eller om det er smartest å ta 

sjøsyketabeletter på vei til fisketur, eller på vei tilbake. 

- Kan du ikke forklare hva som egentlig skjer 

når en bølge bryter? 

- Inne i en bølge beveger vannet seg i sirkulære baner, 

rundt og rundt i en harmonisk bevegelse. Men når 

bølgen er i ferd med å bryte, slutter harmonien. Jeg har 

sett på hvordan geometrien og strømingene endrer seg 

når dette skjer. 

- Har du en favorittbølge? 

- En «spilling breaker» en sett i profil! 

- Det tror jeg nesten du må forklare litt. 

- He-he. Det finnes to hovedtyper bølger: tungt 

brytende, såkalte «plunging breaker» eller «turnovers», 

og lett brytende, still breaking. Den første er slike som 

du ser på surfefilmer, hvor vannet nærmest eksploderer. 

Den andre typen er mer som et snøskred som stille bygger 

seg opp. Og de er fine, spesielt i sakte film. Mmmmmm. 

- Finnes det noen andre som kan ha nytte 

av forskningen din? 

- Doktorgradsarbeidet er typisk grunnforskning. 

Men det er viktig også med tanke på å estimere bølgekraft 

for forskjellige typer offshorevirksomhet. 

- Hvorfor begynte du med dette? 

- Fordi jeg ville ta doktorgrad. Og fordi jeg er 

interessert i naturvitenskap. 

- Hvordan er en stipendiats hverdag? 

- Jeg brukte 8,5 år på oppgaven, men jobbet aldri 

om kveldene eller i helgene. Eller det vil si, jeg brukte 

to helger nå mot slutten. Og derfor tok det så lang tid. 

Men hverdagen var veldig forskjellig; noen dager drev 

jeg med mekking, boring, dreing, fiksing og ordning på 

laben, mens andre dager skrev jeg kode på datamaskinen. 

- Hva må til for å bli en god forsker? 

- Motivasjon og interesse! Og lyst. Jeg var ikke noe 

veldig skolelys, men er man engasjert så er det bare å 

kjøre på! Det finnes kjedeligere ting enn å være forsker. 

Av Morten Bertelsen 

Nyheter 

11

12 Nyheter 

nytt fra provinsen 

Lover bedre sikkerhet 

Etter at Universitas avslørte at flere ansatte har blitt 

giftskadet ved Biologisk institutt, lover ledelsen å 

innskjerpe sikkerhetsrutinene. 

Universitas skrev i forrige uke om 

avdelingsingeniør ved Biologisk institutt Solveig 

Engebretsen som har pådratt seg skader i luftveiene 

etter å ha jobbet i avtrekksskap som ikke fungerte 

tilstrekkelig. 

Kontorsjef ved Biologisk institutt Kate Bronndal 

var for ett år siden klar over at avtrekket i noen av 

skapene ikke var tilfredsstillende. Bronndal sier at 

ansatte etter målingen merket disse skapene med en 

anbefaling om å bruke andre skap, men understreker 

at hun ikke vet når merkingen kom på plass. 

– Ettersom man var klar over helsefaren, burde 

vel disse skapene vært avstengt? 

– Det kan du jo si. Etter en måling i fjor ble det 

klart at flere av skapene befant seg under 

minstekravet. Dette ble rapportert, men Teknisk 

avdeling hadde ikke midler til utbedring før i årets 

budsjett, sier Bronndal. 

Universitas 

Arbeidsgivere gir bokstaver dårlig karakter 

A, B, C, D, E og F faller ikke i smak hos arbeidsgivere 

som heller vil ha tallkarakterer. De mener 

bokstavkarakterer gjør det vanskelig å finne de beste 

jobbsøkerne. 

Fem av seks spurte arbeidsgivere mener bokstavkarakterene 

er for grovdelte, og dermed ikke et godt 

nok vurderingsgrunnlag ved ansettelser. Dette går 

frem av en ny rapport som evaluerer innføringen av 

bokstavkarakterer på Jus. I den samme rapporten 

svarer fire av seks arbeidsgivere at det er en selvfølge 

at juridiske kandidater fra Tromsø og Bergen som har 

gode karakterer vil bli foretrukket fremfor en kandidat 

fra Oslo som har bokstavkarakterer. 

I 1999 innførte Jus en bokstavkarakterskala med 

A som beste og F som dårligste karakter. Fra høsten 

2003 skal resten av Universitetet også innføre en slik 

skala. 

Universitas 

Våte studenter i Bergen 

Eksamensfilmar og utstyr for rundt 1,4 millionar 

kroner kan vere øydelagt etter ein stor vasslekkasje 

i forrige veke. Månader av TV-studentane sin 

produksjon kan vere tapt. 

Torsdag i lunsjtida fløymde rundt 30.000 liter 

vatn brått inn i eit av redigeringsromma til TV-faget, 

som ligg i kjellaren på SV-bygget. Vatnet kom frå det 

gamle BT-bygget der hovudentrepenør Selmer skulle 

prøvekøyre nokre vassrøyr. Overingeniør Terje Thue 

fortel at studentar og ansette som var til stades i 

rommet fekk slått av det elektroniske utstyret, og fekk 

redda nesten alle dei uerstattelege råfilmane frå 

vatnet. Materialet som låg på datamaskinene er det 

ingen som førebels veit noko om. Alle datamaskinene 

vert no sendt til eit spesialfirma i Oslo, for å prøve 

å redde mest mogeleg av det som ligg på harddiskane. 

Studvest 

- NTNU er for defensive 

– Jeg vil kritisere enhver høyere 

utdanningsinstitusjon som mener de ikke 

bør uttale seg her, sier rektor Torunn 

Klemp ved HiST med klar adresse til 

NTNU. 



For rundt to uker siden vedtok Styret ved 

Høgskolen i Sør-Trøndelag (HiST) enstemmig en 

uttalelse der de blant annet uttrykker sterk 

avstand fra den israelske hærens framferd mot 

helsepersonell. I tillegg sparkes det tydelig til 

samarbeidspartneren NTNU. 

Politisk fakultet 

Professorene ved NTNU er ikke like tause 

som ledelsen. Et fakultet ved 

universitetet sa nylig opp en avtale med 

et israelsk universitet. 



Dekanus Anne Grete Hestnes ved Fakultet for 

arkitektur og billedkunst tok affære med en gang 

hun ble oppmerksom på fakultetets nære bånd 

til Israel. 

– Jeg oppdaget at vi som eneste fakultet hadde 

et samarbeid med et universitet i Israel. Det vil 

vi ikke være bekjent av, så jeg sa opp avtalen med 

én gang, sier hun. 

– Hva synes du om at NTNUs sentrale ledelse 

ikke vil engasjere seg offentlig? 

– Som privatperson kunne jeg tenkt meg at 

vi gjorde det. Men jeg forstår de som synes det 

er vanskelig. 

Hestnes synes forslag som det på sist 

dekanmøte om å støtte et palestinsk universitet 

– For defensivt! 

«(...)det er skuffende å oppleve at enkelte høyere 

utdanningsinstitusjoner ikke tør eller vil uttale seg 

i frykt for å bli resolusjonsmakere eller i frykt for 

å velge side. Hva skal vi med vår frihet og våre 

kritiske analyser dersom vi ikke anvender dem 

på ting som skjer rundt oss(...)?», heter det i 

uttalelsen. 

– Hvorfor går en høgskole så hardt ut om en 

internasjonal konflikt? 

– Vi må velge side når det er slike verdier som 

står på spill. Dette er jo klare brudd på Folkeretten 

og humanistiske prinsipper, og det er universitetene 

og høyskolenes oppgave å forholde seg 

kritisk og å la seg høre, mener Klemp. 

– Hiis Hauge mener det ikke er NTNU-styrets 

oppgave å uttale seg i slike sammenhenger, og at 

de kun skal ta seg av ting som angår universitetet 

direkte? 

– Der er jeg veldig uenig. Å bare fokusere 

internt blir for svakt. Det er for defensivt! Dette 

dreier seg om vår samfunnsdannende rolle. 

– Internasjonalt press hjelper 

Klemp forstår argumentet om at det kan bli 

tannløst og populistisk hvis institusjonene 

engasjerer seg i alt og alle, men mener ikke det 

er et gyldig argument i saker som denne. 

– Man kan ikke la være å ta standpunkt for 

det. Det er forskjell på å uttale seg i hytt og vær 

og aldri, sier HiST-rektoren. 

Nå vil HiST i samarbeid med høyskolene i 

Harstad og Tromsø fremme en felles uttalelse fra 

Universitets- og høyskolerådet. Da tror Klemp også 

NTNU kan bli tvunget til å ta stilling. 

– Jeg tror klare signaler fra omverdenen er den 

eneste måten å få Israel til å snu på, understreker 

Klemp.UD 

HIST-REKTOR MED MENING: – Det 

er universitetenes og høgskolenes plikt 

å la seg høre i slike saker, mener 

Torunn Klemp. (Foto: Evind Yggeseth) 

økonomisk er positivt, men vil ikke kritisere 

Kollegiet for at de ikke har behandlet politisk 

engasjement som formell sak. 

– Det synes jeg er greit så lenge de tar 

diskusjonen i en annen sammenheng, mener hun. 

Jusprofessor: Lovlig, men ikke bra 

Jan Fridthjof Bernt er professor ved juridisk 

fakultet ved Universitetet i Bergen. Han tror ikke 

Kollegiets diskusjon for lukkede dører var 

lovstridig. Saken de diskuterte dreide seg om 

hvorvidt NTNU skulle mene noe i saker som 

konflikten i Midtøsten. 

– Men det er ukorrekt å kalle dette et seminar 

når man tar stilling til om man skal behandle 

saker. Når man i en forsamling tar beslutninger, 

så er det et møte, sier Bernt. 

Juristen mener at en intern drøfting ikke 

burde forekommet i denne saken. 

– Vi er her på et område som ikke er så strengt 

regulert. Jeg personlig mener det hadde vært best 

om man tok en slik diskusjon for åpne dører. Å 

lukke møtet var nok ikke i tråd med intensjonen 

i loven, tror jusprofessoren.UD

Den konservative byrden 

Et lite kobbel av Trondheims studenter 

har påtatt seg en tung ideologisk byrde: 

De er konservative. 

AV JOAKIM ZIEGLER GUSLAND 

gusland@underdusken.no 

På Høyres Studentforening i Trondheims (HSF) 

ukentlige debattforum, Søndagsklubben på Ricks, 

sitter et titalls studenter og diskuterer politiske tema. 

Foreningen har som mål å ta den politiske 

debatten opp på et litt høyere nivå. 

– Søndagsklubben er lagt opp til debatt innen 

konservative idéer, sier leder Harald R. Espeland. 

HSF i Trondheim ble dannet i november 2001, 

og består av 25 aktive medlemmer. Etter 

nettsidene å dømme er engasjementet stort, med 

1900 innlegg siden januar på foreningens 

nettforum. Likevel er det ikke mange som har lagt 

merke til dem. 

Ikke opportunistiske 

– Det er en stor utfordring å være konservativ. 

De andre ideologiene har det mye lettere. De vet 

hvordan deres idealsamfunn skal se ut. Vi søker 

alltid å ta vare på de viktige verdiene som allerede 

finnes i samfunnet, og føre dem videre. Dermed 

må vi vurdere hva som ligger til grunn for 

hvordan det er nå, før vi kan foreslå endringer, 

mener Espeland. 

Han føler at merkelappen «engasjert ungdom» 

bare omfatter venstresiden i politikken. 

Jubel i ISFiT-leiren 

Tre år etter at ISFiT begynte jakten på 

permanente lokaler er det i boks. VMbrakkene 

på Gløshaugen blir festivalens 

nye tilholdssted. 

AV SÆBA BAJOGHLI 

bajoghli@underdusken.no 

ISFiT står for Den internasjonale studentfestivalen 

i Trondheim, og trekker til seg 450 deltakere fra 

120 land under festivalens åtte dager i mars. I 

1999 begynte ildsjelene i det de kaller verdens 

største studentfestival å jobbe for at organisasjonen 

skal få permanente lokaler. De siste årene 

har ISFiT holdt hus i Fischebygget i Elgesetergate, 

et bygg NTNU leier av Trondheim Næringsbygg. 

Leieavtalen på bygget går ut i august, og ISFiTgjengen 

har ikke visst hvor de skal gjøre av seg 

senere. Det er tre år siden ISFiT hadde sitt første 

møte med NTNU. Først nå er planene spikret. 

– Når leiekontrakten på Fischebygget går ut 

i august skal ISFiT flytte inn i VM-brakkene. Etter 

festivalen kan de flytte inn i bygningen der Tapir 

Trykk ligger nå, bekrefter teknisk direktør Kjell 

Næsje ved NTNU. 

– Endelig klart 

Inger Oldervik har vært leder for stiftelsen ISFiT 

siden høsten 2000, og i halvannet år jaktet på lokaler 

for studentorganisasjonen. 

FLYTTER TIL HØSTEN: I august kan nestleder i 

ISFiT-03, Harris Utne, ta med seg organisasjonen til 

VM-brakkene på Gløshaugen. (Foto: Fride Haram 

Klykken) 

– Det virker som om media overser oss. 

Kanskje fordi vi ikke ønsker å komme med de 

typiske bombastiske uttalelsene som ofte havner 

i media, det blir for opportunistisk. Vi prøver 

dessuten å nå studenter med andre mål. For 

eksempel gjennom nettsiden vår, som er det 

viktigste forumet vårt, samt med plakater og andre 

kampanjer. Vi ønsker å få frem et mer helhetlig 

bilde av politikken. 

Tar vare på verdiene 

Harald Espeland mener Høyres Studentforening 

i Trondheim tar utgangspunkt i samfunnet vi har 

i dag. 

– Vi må ta utgangspunkt i både sosialdemokratiske 

og kapitalistiske verdier. Alt i alt er 

Norge et ganske liberalt samfunn. 

– Hvilke verdier ønsker dere? 

– Det vil debatten vise. Men se på det slik: 

Arbeiderpartiet har styrt Norge i femti år, og det 

kan ta Høyre femti nye år å rette opp alt 

sosialdemokratene har gjort feil. 

– Femti år? Ønsker dere forandring i det hele 

tatt? 

– Ja. Vi må ikke forveksles med reaksjonære. 

Vi er ikke mot forandringer, men vi ønsker å ta 

vare på verdiene. Det er viktig å huske på 

generasjonsaspektet. Vi har fått overlevert et 

samfunn fra forrige generasjon, og må overlevere 

samfunnet til neste generasjon. Forhåpentligvis i 

bedre forfatning.UD 

– Det er flott at det nå går mot en løsning! 

Usikkerhetsmomentet har vært hva som skjer med 

ISFiT etter festivalen, men det er godt å høre at 

det er i boks, sier Oldervik fornøyd. 

ISFiT-nestleder Harris Utne har én ting mindre 

å tenke på nå som lokalene er bestemt. 

– Vi er fornøyd med å havne i VM-brakkene, 

men det blir en utfordring å flytte ved semesterstart 

samtidig som vi skal ta opp rundt 200 ISFiTfunksjonærer, 

medgir Utne.UD 

7.05: 

8.05: 

11.05: 

17.05: 

1.-6.06: 

aktivistkalenderen 

Politisk ukorrekt og lite opplyst? Under 

Dusken hjelper deg til de riktige stedene: 

S t u d e n t p a r l a m e n t e t s s i s t e m ø t e 

Interessert i hva dine studentledere 

diskuterer, krangler om og vedtar på møtene 

sine? Leder og nestleder for HiSTs studentparlament 

blir valgt. Møt opp og se hvem 

som skal tale din sak kommende år. 

HiST/Rødbygget kl 18 

Fuglemorgen for morgenfugler 

Byen, bygdene og kunnskapen tar deg med 

på en fuglevandring i Domkirkeparken 

denne tirsdagsmorgen. Otto Frengen leder 

an. Ta gjerne med kikkert. 

Vestfronten kl 07 

L ø r d a g s u n i v e r s i t e t e t : E n g l o b a l 

visjon rett i søpla? 

Folk ønsker seg flere trær og færre biler. Men 

hva gjør vi med våre voksende søppelberg? 

Gir resirkulering et bedre lokalmiljø? 

Forelesning om kildesortering, kretsløp og 

bærekraftig utvikling ved NTNU-forsker 

Hilde Opoku, Industriell økologi. 

Teatercafeen kl 14 

Hipp, hipp hurra! 

Legg pensumbøkene til side og ignorer 

fyllesyken etter gårsdagens feiring. I dag er 

det kun tre ting som gjelder: is, øl og 

Samfundet-møte. Finn Bjelke holder festtale, 

og Tre Små Kinesere spiller i Storsalen. 

Samfundet/Storsalen kl 19 

«Internet and ethics» 

Etiske problemstillinger knyttet til internett 

og internettforskning er det tema Program 

for anvendt etikk ved NTNU fokuserer på 

i sitt første nasjonale forskerkurs “Internett 

og etikk”. Kurset henvender seg til doktorgradsstudenter 

ved NTNU, universiteter 

og høyskoler i Norge og andre nordiske land. 

kl 10 

Bruk aktivistkalenderen 

aktivist@underdusken.no til å spre 

informasjon om spennende foredrag, 

møter, seminarer, utstillinger, aksjoner 

eller andre aktuelle aktiviteter. 

Nyheter 

13

kronikk 

Ero Karlsen, som studerer informatikk og antikkens 

kultur, svarer i denne kronikken på statssekretær 

Bjørn Haugstads kronikk i UD06. Karlsen er kritisk 

til Haugstads tro på Kvalitetsreformen. 

Effektivitet, kvalitet og Ole Brumm 

Statssekretær Haugstad stiller seg følgende 

spørsmål i sin kronikk i Under Dusken 

6/2002: Har Kvalitetsreformen [sic] fokus 

på kvalitet eller effektivitet? Svaret hans 

burde knapt nok overraske noen; selvsagt 

påkaller han Ole Brumms «ja takk, begge 

deler» – et ja takk som forlengst har passert 

så mange politiker- og byråkratstruper at 

den språklige inflasjonen har devaluert det 

til det meningsløse. La oss imidlertid ikke 

hefte oss for lenge ved Haugstads 

manglende retoriske originalitet; det er 

budskapet hans som er det virkelig 

problematiske. 

Haugstads kronikk er i utgangspunktet 

lett plasserbar: som representant for 

Utdannings- og forskningsdepartementet 

serverer han her en pep talk i anledning 

Kvalitetsreformens forestående og påbegynte 

implementering; kort gjengitt og 

bare lettere karikert er hovedbudskapet 

hans at politikerne nå har gjort sitt (dvs: 

de har skrevet dokumenter) – og nå er det 

opp til studentene å gjøre sin plikt (med 

reformens egen ordbruk). Slik Haugstad 

ser det har studentene all grunn til å møte 

reformen med begeistring og velvilje. 

Andre, som ikke deler Utdannings- og 

forskningsdepartementets selvtilfredshet, 

betrakter kanskje den såkalte 

Kvalitetsreformen mer som en eufemisme 

som i beste fall illustrerer visse politikeres 

mest infantile tendenser til magisk tenking: 

som om ord skulle være en slags 

tryllestaver man kan svinge over 

virkeligheten. 

Effektivitet eller reaktivitet 

Selvsagt har Kvalitetsreformen sine positive 

sider, og jeg anser det ikke for 

hensiktsmessig å sette seg på bakbeina i 

rein surmulende studentrefleks. Bl.a. 

innebærer reformen en bedre studiefinansiering; 

dette bør være temmelig 

udiskutabelt. Større selvbestemmelse hos 

utdanningsinstitusjonene og tettere 

oppfølging av studenten er heller ikke i 

prinsippet problematisk, snarere tvert om. 

Men det ligger her føringer som bør belyses 

og diskuteres. I målsetningen om større 

selvbestemmelse argumenteres det for at 

utdanningsinstitusjonene må bli mer 

fleksible, hvilket i stortingsmeldingen bl.a. 

betyr å kunne respondere raskt på 

arbeidslivets behov. Dette kan også 

betraktes som et implisitt krav om 

etterskutthet og reaktivitet, og kan være 

uheldig av flere grunner. Arbeidsmarkedet 

er svært uforutsigbart; et nærliggende 

eksempel her er IT-bransjen, hvor en i dag 

kan spørre seg om utdanningsinstitusjonenes 

forsøk på å imøtekomme 

næringslivets behov har ført til 

14 Debatt 

overproduskjon av arbeidskraft. Mange vil 

også hevde at et mest mulig fristilt 

akademia vil kunne utvikle de mest 

revolusjonerende teknologiene (det er 

kanskje ikke alltid næringslivet veit hva 

de vil ha). Sist, men ikke minst kan målsettingen 

om tettere band til næringslivet 

svekke akademias funksjon som en kritisk 

og resistent instans vis á vis næringslivet 

og i prinsippet resten av samfunnet. Dette 

faremomentet belyses riktignok lett i 

stortingsmeldinga, men det forhindrer ikke 

at den uttalte vektleggingen av 

pragmatisme og matnyttighet uunngåelig 

impliserer denne faren sterkere enn slik 

situasjonen er i dag. 

Så til målsetningen om større 

oppfølging av studentene. For det første 

skyldes den nå (antatt) mangelfulle 

oppfølging av studentene neppe noen 

langvarig reformtørke; men, mer åpenbart: 

en «kronisk» ressursmessig krise. (Det kan 

for øvrig være verd å kontemplere hvordan 

universitetenes manglende ressurser til 

oppfølging av studentene kontrasteres av 

ressursene brukt til å utforme en reform 

som påpeker nettopp denne veletablerte 

åpenbarheten.) For det andre, og kanskje 

ikke like åpenbart, innebærer 

Kvalitetsreformen en betydelig 

infantilisering av studenten: Løpet skal 

legges fastere (studenten skal med andre 

ord unngå å velge selv), obligatorisk 

oppmøte og innleveringer er foreslåtte 

virkemidler. Er det virkelig dette som må 

til – en student som så å si etter 

departementets anvisning dras etter ørene 

gjennom sitt eget studieløp? Og er det 

slike arbeidstakere arbeidslivet ønsker – 

mennesker som er vant til å bli tvunget til 

å utføre noe? Jeg våger å tro at de som 

velger å forfølge og fordype seg i en faglig 

disiplin gjør det fordi de er interessert i 

emnet, ikke fordi de har forplikta seg til å 

gjennomføre et fastlagt løp. 

FABRIKKSRETORIKK: I et polemisk svar til statssekretær Haugsands kronikk om kvalitetsrefoprmen, 

skriver student Ero Karlsen at vi ikke bør hefte oss for lenge med statssekretærens manglende retoriske 

originalitet; det er budskapet hans som er det virkelige problemet. (Illustrasjonsfoto: Fride Haram Klykken) 

Dannelse og «dannelse» 

De hittil belyste momentene bør gjøre det 

klart at vi har å gjøre med en reform hvis 

følger er økt pragmatisme og nyttetenkning, 

og hvor noen av virkemidlene er 

sanksjoner, etterskutthet og reaktivitet. 

Et moment jeg hittil ikke har belyst, men 

som eksemplarisk føyer seg inn under 

den pragmatiske tendensen, er den faglige 

ensrettingen ved de frie studiene. La oss 

først som sist konstatere at renessansemennesket 

som eventuelt ideal definitivt 

har gått av moten hos Utdannings- og 

forskningsdepartementet (m.f.); med den 

nye gradsstrukturen legges det opp til et 

studieløp som nærmer seg sivilingeniørstudiets 

sneverhet. Studieløpet skal bli 

kortere og mer ensretta. Haugstad sier at 

dannelsen ikke er kasta på båten, og 

underbygger dette med at vitenskapsteori 

og metodologi fortsatt skal inngå i et 

utdanningsløp. Haugstad forveksler 

tydeligvis her dannelse med ex-phil, og

denne typen argumentasjon viser med 

all tydelighet at dannelse i Kvalitetsreformen 

er redusert til et arkaisk ord 

på glansa papir, som stort sett bare 

noen få rødvinsraddiser på historiskfilosofisk 

fakultet fortsatt forventes å 

finne relevant. Enten det, eller begrepet 

knyttes til Flettfrids affekterte 

fakter fra øvre Singsaker. I realiteten 

viser dette nå tynnslitte ordet til en 

modning, en personlig utvikling, som 

- bl.a. - innebærer en viss resistens i 

forhold til, og et visst kontekstualiserende 

oversyn over, den kulturelle 

samtida en befinner seg i. Det er 

selvsagt ikke nødvendig å ta høyere 

utdannelse for å bli danna, men noen 

velger denne veien; og for disse er nå 

muligheten til dannelse ved hjelp av 

universitetene redusert gjennom 

Kvalitetsreformen. Dannelse forutsetter 

en mulighet for mangfold og 

bredde som reformen direkte 

motarbeider. Det er ikke sikkert at dette 

er noen katastrofe, verken for 

samfunnet eller enkeltpersoner; den 

som absolutt vil bli danna klarer det 

sikkert på et vis uansett. Men Haugstad 

bør ikke late som om dannelsen er 

mulig å finne på universitetene i 

samme grad som før. 

Språk vs. virkelighet 

Det er ikke min mening å (skriftlig, 

individuelt: fånyttes) halshugge en 

reform som så å si ennå ligger og hyler 

på stellebordet. Og la meg nok en gang 

gjenta at det er på det rene at 

Kvalitetsreformen også legger 

grunnlaget for positive endringer i 

høyere utdanning (for øvrig på alle 

måter tilstrekkelig belyst i Haugstads 

kronikk). Men hvor vektskålen til slutt 

faller ned gjenstår imidlertid å se, og 

jeg aner nok dessverre resultatet. 

I ordet skal Kvalitetsreformen både 

effektivisere studiene (les: gjøre dem 

mer pragmatiske) og bevare eller til 

og med øke studienes kvalitet i tillegg 

til at universitetenes dannelsesfunksjon 

skal ivaretas. Dette er, 

selvsagt, for godt til å være sant. 

Haugstad later imidlertid, i kjent 

politisk-byråkratisk stil, som om alt er 

i sin skjønneste orden. En slik 

harmoniseringsfetisjisme fra departementshold 

er selvsagt ikke egna til å 

overraske, men den gir likevel grunn 

til bekymring og kommentar: Det blir 

så altfor lett å lese den som 

symptomatisk for en i siste instans 

destruktiv tenkemåte, hvor antipoder 

søkes ført sammen, men i realiteten 

bare på det idémessige og retoriske 

planet - en forsøksvis implementering 

av det beskrevne vil løse seg opp i et 

dikotomisk og nivellerende kaos og 

avsløre den underliggende utopien. La 

meg i denne forbindelse sitere et av 

stortingsmeldingens hei-hå-aktige 

retoriske krumspring: «Fleksibilitet, 

Rettferdighet, Intensitet, Skaperkraft 

og Kvalitet - en FRISK politikk.» Fra 

slike og lignende formuleringer kan en 

så å si ane den truende eimen fra 

formuleringens uuttalte og unngåtte 

motsetning, som er selve grunnlaget 

for denne typen språklig reaksjonsdannelse; 

reformens mulige negative 

konsekvenser er ikke nevnt med et 

ord, de så å si forvises fra språket - 

feilslutningen ligger i å tro at de dermed 

også forsvinner fra virkelighetens 

domene. 

Det må også være legitimt å spørre 

seg hva som er årsaken til en slik 

diskurs: naivitet eller kynisme? Er vi 

prisgitt byråkrater og politikere som 

ikke skjønner hva de holder på med, 

men fortsetter i beste tro i egenskap 

av sin mangelfullt utvikla realitetstesting; 

eller har vi tvert imot å gjøre 

med kyniske taktikere som mot bedre 

vitende markedsfører en reform hvor 

alle negative aspekt bevisst skjules? 

Kan vi kanskje også se for oss en 

slags pervers legering av disse to 

forklaringene? 

Studentene manes til å støtte opp 

om og engasjere seg i reformen; denne 

kronikken må være å anse som et 

bidrag til engasjementet – støtten er 

det vel verre med; den vil avhenge av 

reformens enkeltdeler og deres 

konkrete iverksettelse. På de punkter 

hvor reformen fører til mindre 

mangfold og valgmuligheter og mer 

sanksjoner og ensretting, mener jeg det 

er all grunn til å yte motstand. Og jeg 

adapterer i alle tilfeller ikke Ole 

Brumms ukritiske ’ja takk’ til omtrent 

hva det skal være. Det kan være grunn 

til å minne om at Brumm tross alt er 

en noe naiv teddybjørn – og kanskje 

ikke det mest opplagte ideal i 

gjennomføringen av en universitetsreform. 

Det er selvsagt mulig at 

Haugstad og kollegaene hans trives 

i den koselige Hundremeterskogen, 

men som student og dermed en som 

blir direkte berørt av reformen, hadde 

jeg funnet det mer oppløftende om 

de befant seg et sted hvorfra en noe 

mer renhårig og realistisk diskurs 

kunne utgå. 

MENINGER 

Engasjert, provosert eller indignert? Send leserbrev til meninger@underdusken.no. 

Vi forbeholder oss retten til å forkorte og redigere. 

NTNU og Palestina 

Studenttinget NTNU vedtok 25. april en 

resolusjon til støtte for palestinske 

studenter på Vestbredden og i Gaza. 

Studenttinget NTNU fordømmer også de 

israelske krigshandlinger mot palestinske 

universiteter og tar samtidig 

avstand fra vold og krigshandlinger fra 

alle impliserte parter. 

Situasjonen i de okkuperte palestinske 

områdene har siden september 

2000 forverret seg dramatisk. Israel har 

gått inn med store militære styrker, og 

med en brutalitet og voldsomhet som 

bryter med menneskerettighetene og 

internasjonale konvensjoner. En samlet 

verdensopinion har gjentatte ganger 

bedt Israel om å trekke seg ut av de 

okkuperte områdene. Blant annet har 

FNs Sikkerhetsråd i resolusjonene 1397 

(12. mars 2002), 1402 (30. mars 2002) 

og 1403 (4. april 2002) krevd israelske 

styrkers tilbaketrekning. 

Den israelske okkupasjonen har 

store negative konsekvenser for 

palestinske studenter og det palestinske 

utdanningssystemet. Ødeleggelsen av 

palestinsk infrastruktur, blokader og 

manglende bevegelsesfrihet, samt 

annen militær intervenering har blant 

annet som konsekvens at palestinske 

utdanningsinstitusjoner blir stengt. 

Utdanning er en nødvendighet for å 

kunne etablere fungerende politiske og 

sivile samfunn i regionen, og handlinger 

som reduserer palestineres mulighet til 

utdanning er en motarbeidelse av fred 

Viktigheten av å redde 

de overlevende! 

Det er ikke lett å være Ariel Sharon for 

tiden, han får ikke lenger leke i sandkassen 

som han selv vil, han er pålagt 

restriksjoner. For da han (rettmessig 

ifølge ham selv) ødela store deler av 

sandslottet til nabojenta, infrastrukturen 

til gutten med de to bilene - og hovedkvarterert 

til gutten med G.I. Joe, nektet 

han adgang til barnehagetanten som 

prøvde å redde det som var igjen av 

slottet, vegnettet og ammunisjonslageret 

av gråstein ved å sende en spade i det 

ene øyet og sand i det andre. 

I og med at Ariel ikke er som de 

andre barna (nemlig en av Guds 

utvalgte, og har veldig rike foreldre som 

i stor grad sponser barnehagen med nye 

leker), kan nesten ikke barnehagestyret 

gjøre så veldig mye, men noe må de 

gjøre. Etter å ha grublet en del kommer 

de fram til at de kan sende en kommisjon 

til lekekassen som skal se på 

skadene, og bedømme om hjelpemannskapet 

(les; den stakkars tanta som 

måtte forlate åstedet med grus i øynene) 

ble hindret i sitt arbeid. Genialt! Hvorfor 

er det ingen som har tenkt på dette før? 

I stedet for å dømme selve voldshandlingene 

på de stakkars barna (som 

og stabilitet i regionen. 

Den siste tids trakassering av palestinske 

studenter og universitetsansatte 

må fordømmes av akademiske miljøer 

over hele verden. Rektoratet ved både 

universitetet i Oslo og universitetet i 

Bergen har fordømt Israels behandling 

av palestinske studenter, akademikere 

og helsepersonell. Rektor ved Hist, 

Torunn Klemp, har også tatt sterk 

avstand fra Israelske styrkers opptreden 

de siste månedene. 

I NTNUs strategidokument «Kreativ, 

konstruktiv, kritisk» står det at «NTNU 

vil være en aktiv medspiller i det norske 

og internasjonale samfunnet (...) 

Samtidig skal vi være en kritisk deltaker 

i samfunnsdebatten.» Likevel har 

verken Kollegiet eller rektoratet ved 

NTNU så langt valgt å uttale seg i 

saken. Tvert imot gjorde Kollegiet på 

forrige møte et «uoffisielt vedtak» på at 

det ikke er Kollegiets oppgave å uttale 

seg om eksterne forhold. 

Det er trist at ledelsen ved NTNU 

har gått inn for å ikke ha noe standpunkt 

i denne saken. Min oppfordring 

til alle organisasjoner, studenter og 

ansatte ved NTNU er å vise resten av 

Norge og verden at ikke alle på NTNU 

er redde for å ta standpunkt i saker som 

dette. Jeg håper at så mange som mulig 

vil gå ut å støtte de palestinske 

utdanningsinstitusjonene og ta avstand 

fra Israels behandling av de palestinske 

akademiske miljøer. 

Av Håkon Olav Iglebæk, Internasjonalt 

ansvarlig ved Studenttinget NTNU 

vel og merke sendte playmobiler inn i 

Ariels sandkaker), er det jo alt annet 

enn humant å holde hjelpemannskapet 

unna selve åstedet. For det er jo vedtatt, 

bomber man noe sønder og sammen 

skal iallefall hjelpemannskapet komme 

fram, og redde de overlevende. Er det 

noen som virkelig har fortjent å leve 

videre, så er det de som faktisk overlevde 

Ariels kruttpistoler og vannbomber. 

De andre som uheldigvis 

oppholdt seg på feil sted til feil tid, ja de 

hadde nok det som på godt norsk kalles 

uflaks. 

Nå hører det med til historien at 

lederen for denne kommisjonen kom 

med utsagn som kunne tolkes dit hen at 

han syntes det som hadde skjedd var 

helt forferdelig, og dermed måtte han 

erstattes med en annen (som ikke under 

noen omstendigheter har mottatt 

pengegaver fra nestlederen i barnehagestyret). 

Men det, er en helt annen 

historie! 

Meningsløsheten i alt dette er langt 

utover min fatteevne. Hvorfor blir ikke 

selve bombingen av sivile mennesker i 

en flyktningeleir (som om de ikke 

hadde nok å stri med) gransket av 

verdenssamfunnets interesseorganisasjon? 

Av Martha Hagerup 

Debatt 

15

Master of Science 

in Business Administration 

(MScBA) 

• 2-årig internasjonalt 

anerkjent Mastergrad 

• Bygger direkte på din grunnutdanning 

(Bachelorgrad e.l.) 

• Krever ingen arbeidserfaring 

• Gode utvekslingsmuligheter 

For mer informasjon: 

call-senter tlf. 810 00 500 

MSc administrasjonen 

tlf. 67 55 77 48/76 59 

msc@bi.no 

www.bi.no/msc 

Reiselysten? 

Vi har litteratur om de fleste reisemål 

Du møter 

ikke dagens 

filmstjerner på 

vandrerhjem. 

Men kanskje 

morgendagens? 

Det er smått med limousiner og glamour hos oss. 

Men desto større muligheter for å treffe spennende 

mennesker fra alle verdenshjørner. For et vandrerhjem 

er ikke noe vanlig hotell. Det er et hjem, der 

du kommer i nær kontakt med andre som har 

større mål i livet enn gullkraner på rommet 

og dyre middager. Kanskje får du noen 

nye venner i sommer? 

Sjekk www.vandrerhjem.no 

eller ring 23 13 93 00. 

-så kan du 

oppleve mer 

Ludens Reklamebyrå as

REPORTASJE 

Kunst i bøtter 

og spann 

Ventetiden er over. Etter fire års forberedelser er 

fjorten avgangsstudenter ved Kunstakademiet i 

Trondheim klar for den endelige dommen. 

▲

▲ 

DET ER FREDAG 26. APRIL. Under Dusken skal møte 

avgangsstudenten Anne-Britt Andersen på Kunstakademiet. 

Vi støter på ei jente med langt mørkerødt hår, men 

det er ikke Andersen. Jenta i kort svart skjørt er fortsatt 

bare førsteklassing ved akademiet. Hun er liten og småmistenksom, 

men følger oss bortover en lang gang og 

opp et par etasjer. Vi kommer til et stort lokale som er 

inndelt i flere mellomstore atelierer. 

– Her er Anne-Britts atelier, sier jenta med det røde 

håret og vandrer videre. 

Her blir vi møtt av Hilde Furre – avgangsstudent og 

venninne av Anne-Britt Andersen. 

– Anne-Britt møter oss senere. Hun glemte at hun 

hadde en avtale. Beklager så mye, sier Furre. 

Dersom den typiske kunststudenten handler klær på 

Fretex, er Furre intet unntak. Hun er kledd i en gammel 

og slitt kjole som sitter løselig på. 29-åringen har ei lita 

datter og kommer fra Trondheim. Godt etablert i byen, 

altså, uten at dét legger noen demper på lysten til å 

studere. 

Det har nok en sammenheng med at det knapt 

finnes noen andre enn kunststudenter som har det så 

fritt på skolen – Kunstakademiet er i stor grad et selvstudium. 

Studentene har obligatoriske møter hver 

tirsdag, og de må forholde seg til faste avtaler med de 

faglige ansatte. Utover det klarer de seg på egen hånd. 

18 Reportasje 

– Vi har ikke noe fast teoretisk pensum, og når vi i 

tillegg har så prima lokaler å boltre oss i blir dette et 

drømmestudium, påpeker Furre. 

Ansiktet lyser opp i et smil. 

I ET ATELIER LIKE VED byr professor Jon Arne Mogstad 

på nytraktet morgenkaffe. 

– Det er sant, det. Studentene kan stille mye større 

krav til oss enn vi kan stille dem – det er et paradoks. 

Men de må vise progresjon i arbeidsinnsatsen, og de 

må vise frem det de gjør. Du kan ikke sove deg gjennom 

studiet. 

Selv er han utdannet kunstmaler fra Kunsthøgskolen 

i Oslo – og der gikk det an å sove seg gjennom studiet 

(«men jeg gjorde det ikke»). I dag underviser han studenter 

ved akademiet halvparten av tiden, og den andre 

halvparten maler han. På papir, speil, glass, lerret – det 

meste. Men hvordan kan man lære noen å bli kunstner? 

Er det i det hele tatt mulig? 

– Jeg må jo tro det er mulig siden jeg gjør det, begynner 

Mogstad. 

– Men spranget fra å drive med maling til å drive 

med kunst er ikke enkelt å lære bort. Det vi merker er 

at studentene her lærer vel så mye av hverandre. De er 

den neste generasjonen kunstnere, og den nye kunsten 

må jo skapes av dem, ikke sant? Hvis de skulle malt 

KLONING: Anne-Britt Andersen vil med sitt avgangsarbeid forsøke å rette et kritisk søkelys på kloning, ved at hun 

lager to identiske arbeider. – Selv om noe er klonet blir det aldri helt identisk med originalen, mener Andersen. 

akkurat som meg ville det ikke vært ålreit. Hver enkelt 

finner sin måte å gjøre det på – sin greie, gestikulerer 

han. 

Mogstads romslige atelier kunne lett huset fire-fem 

studenter i kollektiv. Men bortsett fra et bord i hjørnet 

er det bare gulvflatene å se. Samt malingflekker. Og et 

titalls malerier på flere kvadratmeter hver stuet opp langs 

veggene. 

– Jeg har hatt et kick i atelieret de siste dagene, 

og det har jeg ikke hver dag, så jeg har bare malt og 

malt. 

– Så det er i inspirasjonen at kunsten skapes? 

– Nei, for all del, dette er en jobb. Jeg har åttetimers 

dag, jeg. Kommer hit hver dag og maler og underviser. 

Hvis jeg skal vente på inspirasjon hele tiden kan jeg 

bli ventende lenge. 

– Søker kunstnere inspirasjon i rusen? 

– Jeg har bare malt to bilder i antydningsvis beruset 

tilstand, og det... eh... 

Setningen blir hengende i lufta. Han smiler litt nå. 

– Vel, det fungerte ikke helt. 

Studentene lærer lite håndverk på akademiet. Det 

går riktignok diverse kurs innen forskjellige områder, 

men de fleste kan mye fra før. Det sørger 

opptaksprøvene for. 

– Gjennom prøvene sikrer vi at de som kommer 

▲

BAMSEKUNST: – Bamsen 

refererer til barndommen, 

eventyr og menneskets 

fantasi. Bamsen er dessuten 

et romlig element, sier 

Trond-Hugo Haugen om sitt 

arbeid. 

Reportasje 

19

▲ 

EN ANNEN VERDEN: – Vi har grunnregler og standarder å gå ut fra, men du kan ikke 

sammenligne oss med de på Dragvoll. Her på akademiet har alle sine egne uttrykk. Her er 

det ingen som er like, sier avgangsstudentene Anne-Britt Andersen og Hilde Furre. 

hit har et talent. Så blir det opp til studentene å realisere 

potensialet de har i seg, forklarer professoren. 

Og denne uka faller altså dommen. 

KUNSTAKADEMIET I TRONDHEIM arrangerer hvert år en 

avgangsutstilling for fjerdeårsstudentene. I år åpnet 

utstillingen lørdag 4. mai i Trondheim Kunstmuseum, 

og går frem til 2. juni. 

– Hvor viktig er avgangsutstillingen? 

Stillhet. Hilde Furre tenker seg om. 

– Dette er vår eneste eksamen på fire år. Det er nå 

det gjelder, og da er det viktig at vi gjør vårt beste, sier 

hun. 

Hun forteller at alt de lager i løpet av de fire årene 

må selvfinansieres. Avgangsarbeidet hennes (fotografi) 

har kostet omkring seks tusen kroner, men heldigvis 

fikk hun sponset alt materiale som ble brukt. 

– Jeg har jobbet knallhardt de siste tre-fire ukene. 

Hele ti-tolv timer hver dag, medgir Furre. 

– Nå er jeg både sliten og veldig nervøs, men det 

som plager meg mest er hvor lite tid jeg har fått tilbringe 

hos datteren min. 

EN GOD HALVTIME SENERE befinner vi oss i akademiets 

studentbar – Sky Bar. Her setter vi oss makelig til rette 

rundt et bord. 

Det er klart solskinn i lokalet. 

Solen skinner på akademiet i dag. 

Om litt går døren opp, og en kvinne kommer mot 

oss. Hun setter seg ved bordet. 

Det er Anne-Britt Andersen. 

20 Reportasje 

– Hvordan blir livet etter Kunstakademiet? 

Begge himler med øynene. 

– Vi må nok regne med å overleve på strøjobber den 

første tiden, begynner de. 

Stadig flere kunstnere foretrekker å bli lærere. 

Utdannings- og forskningsdepartementet vil nå søke å 

trekke flere kunstnere inn i undervisningen i grunnskolen 

gjennom det nasjonale utviklingstiltaket for kunst og 

kultur, Den kulturelle skolesekken. 

– Vil dette være interessant for dere? 

– Ja, absolutt. Det er veldig positivt at departementet 

vil bruke vår kompetanse i skolen, men for meg vil det 

kun være aktuelt å gjøre visse innhopp i skoleverket. 

En åtte til fire-jobb passer ikke meg, sier Furre. 

Andersen nikker samtykkende. 

ETTER ENDT UTDANNELSE kan kunstnere søke på en 

rekke arbeidsstipender fra forskjellige kunstorganisasjoner. 

Disse stipendene har en størrelsesorden på opptil 

150 000 kroner. Noen får 150 000 kroner i året i tre 

år. 

En som har fått et slikt stipend er svensken Andreas 

Berthling. Han setter seg ved bordet med en kaffekopp 

i hånden. 26-åringen studerte i Berlin og Stockholm før 

han kom til Trondheim for avsluttende studier. 

– Jeg har fått et stipend på 100 000 kroner, og med 

denne støtten kan jeg leve som kunstner på heltid i ett 

år, forteller Berthling fornøyd. 

Professor Mogstad er enig. 

– De heldige får et arbeidsstipend, men du lever ikke 

fett. Det er tøft for ferdigutdannede kunstnere. Jeg tror 

mange har bijobber – noen arrangerer utstillinger, noen 

skriver. Dagens kunstnere må være litt allsidige. Det er 

få som er ensporet. 

Trass dystre spådommer; en uhøytidelig spørreundersøkelse 

blant tidligere avgangselever ved Kunstakademiet 

viser at åtte av ti har kunst som yrke etter 

studiene. 

REGJERINGEN GÅR NÅ inn for at også kunstutdanningen 

skal ha en gradsstruktur basert på en treårig bachelorog 

en toårig mastergrad. For kunstfaget vil dette samlet 

sett bety en utvidelse av studieløpet. Dette er kjernepunktet 

i stortingsmeldingen om høyere kunstutdanning 

som Regjeringen fremmet 12. april i år. 

Det vil ta noe tid å få utviklet mastergradstilbud, men 

i stortingsmeldingen gir man også uttrykk for at skal 

kunstutdanningen komme opp på høyeste kunstneriskestetiske 

nivå, er det viktig at det legges til rette for 

videreutvikling av fagene tilsvarende doktorgradsnivå. 

Og så lenge man ikke kan ta en master her i Norge 

ser man at mange avgangsstudenter på kunstakademiene 

velger å reise utenlands for å studere mer. Narve Hovdenakk 

slutter seg til gjengen i Sky Bar. 31-åringen er én 

av de som har tenkt seg til utlandet. 

– Jeg reiser ut for å videreutdanne meg, ja. Er veldig 

usikker på hvor jeg havner, men en stor by må det være, 

fastholder han. 

– Ved å dra til en større by ute i Europa er det lettere 

å etablere nye nettverk. Dessuten er det bare sunt å få 

nye impulser, ikke minst. Jeg drar enten til Malmö, 

København, Berlin eller til Øst-Europa.

UTDANNER KUNSTNERE: – Det er vanskelig å lære 

noen å bli kunstnere. Studentene lærer vel så mye av 

hverandre, sier professor Jon Arne Mogstad ved 

Kunstakademiet i Trondheim. 

– Vil en innføring av mastergrad være positivt? 

– Definitivt! Alle studentene på akademiet er veldig 

positive til denne reformen, sier Furre. 

Andersen forteller at de allerede har tilbud om et 

femte år, men de får ikke bokført noen ekstra vekttall 

for et slikt år. 

– Både Tyskland, Danmark, Storbritannia og andre 

land i Europa kan tilby en kunstutdannelse på seks år. 

Det er derfor på tide at ting forandrer seg her i Norge 

også, påpeker Furre, før hun legger til at en master vil 

innebære at også kunststudentene må fordype seg i 

obligatorisk faglitteratur. Dette slipper de i dag. 

– Vi leser fag- og kunstlitteratur allerede, så det gjør 

ingenting at det blir obligatorisk, bedyrer studentene. 

DET ROMANTISKE KUNSTSYNET går ut på at kunstner og 

verk knyttes sammen i en uløselig enhet. Mange bilder 

beskrives som «en reise inn i det ukjente der man leter 

seg frem og spør etter vei». Bak bildenes overflate ligger 

det en skjult og dypere mening, mener mange kunstvitere. 

Denne dybden er forankret i kunstnerens skapende 

fantasi. Kunsten tilskrives slik status som kunstnerens 

umiddelbare tale, og gjør kunstneren til den priviligerte 

tolkningsinstans overfor verkene. Kunstneren blir på den 

måten tilskrevet en særlig begavelse i så henseende. 

– Er kunstneren en særlig begavet original og gjerne 

ukonvensjonell person? 

– Han er nok det. Kunstnere bryter grenser, sier Anne- 

Britt Andersen. 

– Kunstnere har større bevegelsesfrihet enn andre i 

samfunnet. De har en annen livsstil som består av mindre 

penger, men mer frihet, sier Hilde Furre. 

– Blir da den beste kunsten skapt av en lidende 

kunstner? 

– Du trenger ikke hjerte og smerte for å bli en god 

kunstner. Mange kunstnere lever et bohemliv uten fast 

eiendom, men at du må være lidende for at du skal 

kunne skape gode uttrykk er bare en gammel myte, 

hevder de. 

Professor Mogstad samtykker. 

– Den lidende kunstner har jeg ikke sansen for. 

Det jeg har tro på, er den misfornøyde kunstneren. 

Det øyeblikket du blir fornøyd... altså, misnøye tvinger 

deg videre – men det må være en balanse mellom tvil 

og tro. Tvil i passe doser er en veldig fin motivasjon, 

mener Mogstad. 

Han tenker seg om to sekunder. 

– Jeg tror myten om den lidende kunstner kommer 

av at mange sliter med økonomien. De fleste kunstnere 

vil oppleve dårlig økonomi – men det betyr ikke at 

de lider. 

TALKING WITH THE IDOL: Narve Hovdenakk er stor fan av Bruce Springsteen, men i 

sin videoinstallasjon vil han reflektere over idoldyrkelse. – Dette er et ærlig og banalt 

prosjekt, men jeg vil gjøre intelligente refleksjoner ved å kritisere de store heltene. 

Både Andersen og Furre er av den oppfatningen at 

kunstnere med god økonomi lager bedre kunst. Derfor 

håper de at næringslivet i fremtiden får øynene opp og 

ser hvor berikende kunst er for et samfunn. 

PÅ NEDRE ELVEHAVN LIGGER en stor hvit kloss av et 

bygg. Kunstakademiet i Trondheim er hvitt også på 

innsiden. Ved første øyekast kan dette virke litt kaldt, 

men studentenes mange arbeid – noen ferdige, andre 

ikke – utstråler en spirituell og magisk varme. Akademiet 

er fullt av estetiske komponenter. En egen verden? 

– Kunstakademiet er en slags festning, innrømmer 

professor Jon Arne Mogstad. 

– Det er en egen verden – studentene her har ingen 

faglig kontakt med andre miljøer. Jeg skulle ønske det 

var mer kontakt mellom kunststudentene og resten av 

byens studenter, men det er lite vi ansatte kan gjøre 

der... det eneste er en samlokalisering. 

Så tenker han seg om. Igjen. 

– Men lokalene vi har her er så forbasket fine. 

For utenforstående kan bygget være et sted der du 

får utprøvd og innøvd dine sanser slik at de blir vare 

for det som er annerledes i ensformigheten, men også 

for å herde dem mot den daglige bildeflommen som vil 

sløve dem ned, skal vi tro studentene. 

Mye av kunsten her bryter med hverdagens selvforståelse 

for hva som er kunst. Her utfordrer man 

kunstens muligheter. Kunstakademiet i Trondheim 

representerer noe annet. Du føler deg velkommen her, 

men du føler deg ikke hjemme. 

– Avgangsutstillingen bærer preg av mange forskjellige 

fokus. Det er ingen rød tråd å spore i selve utstillingskonseptet. 

Du blir istedet positivt forvirret når 

du lar blikket tre inn i de forskjellige kunstverkene, sier 

kunststudent Narve Hovdenakk. 

Det er vel slik det skal være. 

Av Tommy J. Halvorsen (tekst), 

Erlend Langeland Haugen (tekst) 

og Siv Dolmen (foto) 

Reportasje 

21

Under Dusken avslører: Aris bryllupstale 

22 Reportasje 

Kjære alle sammen. 

Svigerfar. Vi har hatt mange fine stunder, du, fattern og jeg. Du er en tyv, du 

har stjålet stjernene og puttet dem i øynene på Märtha, min utvalgte, min 

sjelesørger og eneste sanne venn. For det vil jeg alltid elske deg, kjære fattern. 

Elskede svigermor, du er så søt når du er sint. Alt av din skjønnhet har du 

overført til Märtha. En skjønnhet større enn alle blomster på jorden tilsammen 

(husk å stryke kjerringhelvetet varsomt på skulderen). 

Takk takk og atter takk, til dere begge, for at dere rakk å sette Märtha til verden 

før dere fikk hvert deres soverom. 

Aller kjæreste Märtha, min rosenknopp. 

Kjærligheten (kunstpause) er større enn alt. Kjærligheten vår (kunstpause) er 

sterkere enn alt. Og intet. Den bare er, og vil forbli, for alltid inn i evigheten (se 

drømmende ned på Märtha og sørg for at kameraene får med seg håret). 

Det er meg de snakker om, helt inn i himmelen. Alle som en. Takket være deg, 

Märtha. 

Du er som en elg i solnedgangen, en hipp en. Du gjør livet verdt å leve. Du er 

søtere enn din mor når du er sint. Du er så fin that I want to put you in the ground 

and plant a whole field of you. Dine øyne er som sjøsprøyten, havet og et eneste 

virvar av alle de vakre og fantastiske ting på jord. Märtha, du beruser meg og bevinger 

meg og betvinger meg. 

Jeg har delt livet mitt inn i to deler, før og etter deg, Märtha (se bedårende inn 

i øynene hennes og få med smilehullene i kameraet). Skillet kaller jeg muren. Bak 

muren var det bare tomt. Et mørke uten ende, en verden uten mening. Jeg visste 

intet om kjærlighet (pause) før jeg møtte deg. 

Det første møtet vil for alltid stå for meg som et eventyr fra virkeligheten. Hjemme 

hos min mor på nachspiel, satte jeg mine dådyrøyne på din vakre barm for aller, 

aller første gang (begynn å tenkt på noe trist, for eksempel at Moss rykker ned). 

Du spurte: 

– Har du fyr? 

Ekte kjærlighet (pause) ved første blikk. 

Jeg svarte: 

– Har ikke jeg sett deg før? 

Du sa: 

– Jo, i drømmene dine og mine. 

Jeg sa: 

– Det stemmer, du må være fryktelig sliten, for der har du løpt rundt i hele 

natt. 

Tre sekunder. Og fra da av var vi sjelfrender og tvillingsjeler. Vår kjærlighet 

(pause) er dypere enn det dypeste svømmebassenget i verden. Høyere enn det høyeste 

fjellet og sterkere enn den sterkeste bjørnen (her bør jeg greie å presse frem noen 

tårer, tenk korsbåndsskade på Kjell Olofsson). 

You complete me, Märhta, sugerhoneyboneypumpkin. Uten deg er jeg intet, 

du er liljen i mitt liv. Med deg ved min side trenger jeg ikke himmelen. 

Vår kjærlighet (pause) har hatt mange hinder. Sterke krefter har prøvd å skille 

oss. Sånne ting er du bare nødt til å greie, sa du til meg da det stormet som verst. 

De var så sanne, dine ord, og jeg greide det. Vi greide det. Leken er over for de 

som prøvde å skille oss ad. Forklaringen? Veldig enkelt. Livet har vinnere og tapere. 

Og vi vant (bøy ned, kyss en lilje og sett den i håret hennes). 

Jeg har det så godt med meg selv i dag, for jeg vet, from the bottom of my 

heart, from the inner of my soul, vi skal leve sammen, du og jeg, Märtha, i livet 

og i døden (pause). Jeg er ikke lenger trist som faen. Jeg trenger ikke himmelen 

når jeg har deg. Du har forhøyet min ånd, du har forherliget meg (her må jeg ha 

en tåre i øyekroken, helst en rennende nedover kinnet). 

Jeg elsker deg, Märtha Louise. Nesten like mye som jeg elsker meg selv. 

Heia Moss. 

Av Gøril Forbord 

(med hjelp av Trist som faen)

PRODUKTTEST: – Herre’n røska i bart’n, sjø! konstaterer Jonni. 

Blakk som faen? 

I Trondheim er bryllupsforberedelsene i full sving. 

Gründerne har det travelt, og lure salgstriks er dyre. 

Bryllupsmerchandise er in, og det skorter ikke på 

inntjeningspotensial. Under Duskens medarbeidere har 

gravd frem de saftigste og mest innovative ideene. Bli 

rik med Dusken. 

Den nye vinen 

I en mørk kjeller på Heimdal møter vi Jonni, 

selvstendig næringsdrivende. 

– Apparatet brenner i hundre nå, frem mot bryllupet. 

Med så mange tilreisende vil det bli en enorm 

etterspørsel etter det genuine trønderske. Og da står 

jeg klar med kaffen. 

Jonni har kjøpt inn ett tonn Ali, og brenneriet i 

kjelleren har gått døgnet rundt i tre måneder. Det 

gjelder å smi mens jernet er varmt, og Jonni vet hvor 

skoen trykker når byen pyntes til fest. 

– Alle vet at det aldri er nok karsk. Er det sprit så 

finnes det ikke kaffe, og omvendt. 

Jonni planlegger å sette opp kaffebua si utenfor 

Trond Giskes leilighet i Trondheim. Han har mistanke 

om at det er der nachspielet skal stå. Og Jonnis 

«Tønderpakke – alt inkludert» skal dekke behovet til 

hundrevis av kulturtørste kongelige. 

– Bli itj fæst uten skinnvæst! 

Tre hundre blanke gir deg en halv kopp kaffe, 

skinnvest og et par mokkasiner. Hvis du hvisker det 

hemmelige kodeordet «...og nokka attåt» kommer 

dunken på disken. For et lite tillegg i prisen, selvsagt. 

Royal erotikk 

Under Duskens Club4-korrespondent kan melde at 

erotikkimperiet lanserer en ekslusiv erotisk kolleksjon 

til bryllupet. «Bryllupsnatten – en smak av kongelighet» 

skal nyvinningen hete. Og publikum kan vente seg 

mange saftige godbiter. «Erta-Märtha!», en liten elektronisk 

duppeditt som snakker «dirty» når du stryker 

den på ridebuksene. En sexhåndbok i lommeformat 

«Kna’n, for faen». Og rosinen i pølsa – «BehnhARIng», 

en tro kopi av brudgommens snurrebass. Vi holder 

pusten i spenning. 

På skyggesiden 

I kjølvannet av våre kongelige gullklumpers giftemål, 

sitter nasjonens ugifte møyfrider og ergrer vannet av 

seg. Psykososiale helsetjenere over hele landet frykter 

å bli oversvømmet av forsmådde og ensomme fruentimmer, 

i vaken av de kongeliges lykkeonani. Gifterettsorganisasjonen 

BESK (Bitre og Ensomme Single 

Kvinner) har i den anledning åpnet krisetelefon for 

frodige frøkner, som føler de råtner bort i sine beste 

år. 

– Alle kvinner har rett til en mann, sier Førstepeppermø 

Eli Nora Som. 

– Vår krisetelefon er ment som en trygg havn for 

alle de som er blitt frarøvet denne retten. Vi tilbyr 

elskovssyke trøndere i alle aldre, mot et mindre 

formidlingsgebyr. 

Som den observante leser har observert er de 

beste forretningsidéene allerede opptatt, men stå på. 

Mye spenn klør etter å bytte hender. 

Av Joakim Ziegler Gusland 

og Eivind Yggeseth (foto) 

Den nye vinen 

kommentar 

Erlend Langeland Haugen 

Joakim Ziegler Gusland 

Om to uker sier Ari og Märtha ja til hverandre. Det 

er i hvert fall det «de» vil ha oss til å tro. 

Men «de» tar feil. 

Vi vet bedre. 

Usikre kilder Under Dusken har vært i kontakt 

med har avslørt at Ari Behn er en luring, en luring 

uten like. En slu skøyer. Den nye vinen, om du 

vil. 

Han har nemlig planlagt dette lenge. 

Verdens dristigste spøk. 

Tidenes pr-stunt. 

For den tidligere steinerskoleeleven kommer til 

å si nei, når biskop Wagle spør. Nei, sier han. Og 

så snur han seg, spaserer nonchalant nedover 

midtgangen og ut kirketrappa, før han svinger seg 

på Vespaen der Anne-Cath. sitter klar. Så bærer 

det inn i solnedgangen – for Behn og monarkiet. 

Om seks måneder kommer dokumentaren. Om 

ett år kommer Ari Behns neste bok – Fett som 

faen. 

Gjett hva den skal handle om? 

Vi bøyer oss i støvet for Ari Behn. For 

dristigheten til den forhenværende 

lagerarbeideren. For pågangsmotet til den tidligere 

barnehageassistenten. Forfatterens edle kamp mot 

monarkiet er genial – for det at kongelige gifter seg 

med vanlige dødelige har tross alt aldri ført til noe 

godt. 

Han er en mann av folket – og folkelig skal han 

atter bli. 

Ari Behn er den nye vinen. 

Og den er god. 

Reportasje 

23

24 Reportasje 

Studentenes hoffreportere 20

01-2002 

1. Gudmund Bartnes (journalist), 2. Anders Aasbø 

(fotograf), 3. Eivind Yggeseth (fotograf), 4. Hans 

Martin Momyr (fotograf), 5. Margrethe Assev 

(journalist), 6. Harald S. Klungtveit (journalist), 7. 

Elistabeth Vik (layout), 8. Håvard Wigtil (data), 9. 

Jostein Syvertsen (layout), 10. Sæba Bajoghli 

(nyhetsredaktør), 11. Johannes Daleng (maskinansvarlig), 

12. Anna Bergene (data), 13. Petter Eide 

(data), 14. Håvard Hamnaberg (journalist), 15. Erle 

Katina Fossum (annonse), 16. Jan Are Hansen 

(journalist), 17. Fride Haram Klykken (fotoansvarlig), 

18. Torgeir Sæveraas (journalist),19. Anniken Christina 

Mohr (fotograf), 20. Jonas Skybakmoen (journalist), 

21. Anniken Eid Kjeserud (journalist), 22.Richard 

Susegg (sivilarbeider), 23. Jonlaug Stavnes (annonseansvarlig), 

24. Henning Wisth Pedersen (journalist), 

25. Erlend Langeland Haugen (reportasjeredaktør), 26. 

Sigrun Haugen (journalist), 27. Andreas Fredhøi 

(data), 28. Ane Elgesen (annonse), 29. Ola Huseth 

(layout), 30. Aud Helen Eike (layout), 31. Øystein 

Handegard (data), 32. Christin Dammen (journalist), 

33. Siv Dolmen (fotograf), 34. Eirik Bjørsnøs (sivilarbeider), 

35. Gøril Forbord (journalist), 36. Joakim 

Ziegler Gusland (journalist), 37. Karen Moe Møllerop 

(kulturredaktør), 38. Christian Waale Hansen (data), 

39. Fredrik Dæhli (økonomiansvarlig), 40. Silje Karin 

Mella (annonse), 41. Morten Bertelsen (ansvarlig 

redaktør), 42. Hans Ørnes (journalist), 43. Anita 

Skagnæs (annonse), 44. Halldor Gjernes (fotograf), 

45. Torill Henningsen (layout). 

Ikke til stede: Anna Aune (grafisk ansvarlig), Tommy 

J. Halvorsen (journalist), Anders Hanevik (fotograf), 

Per Anda (layout), Jørn Haabeth (layout), Margarida 

Paiva (tegner), Ingvild Stensheim (tegner), Magnar 

Sveen (data), Christian Hartmann (tegner), Simen V. 

Gonsholt (skribent). 

Foto: Aina (snart?) Daleng

26 Portrett 

portrettet 

John Kristian Evjen 

30 år 

Student og funksjonær i 

Regi i Studentersamfundet 

En brannmann fra Ås 

Advarsel: Dette intervjuet kan gi et inntrykk av at Studentersamfundet 

har sin egen World Trade Center-brannmann – altså en helt. Det får så 

være. Det er sånt man blir livsvarig Samfundsmedlem av. 

TO DAGER ETTER intervjuet kommer en e-post fra John 

Kristian: Ikke skriv om Red Bull-«smugling» og godene 

på Sesam. Dette er jo ikke helt etter boka, og kan være 

leit å bortforklare :-)... 

Nei, da skriver vi jo selvsagt ikke om det. Ikke om 

hvordan man fyller en passelig stor Isuzu Trooper 4WD 

1985-modell, uten turbo, med omtrent 1600 bokser 

koffeinbrus. Eller hvordan de ble stoppet i politikontroll, 

viste førerkortet, ble ønsket en god dag og kjørte omtrent 

en halv meter før Onkel oppdaget grunnen til at kjerra 

var baktung. Eller hvordan det da var kjekt å ha sitt på 

det tørre etter korrespondanse med tollvesenet som slo 

fast at joda, det er lov å importere 800 bokser per person 

per år til personlig forbruk. Vi nøyer oss i stedet med å 

“ 

Ikke skriv om Red 

Bull-«smugling» og 

godene på Sesam 

skrive det alle andre slår fast når de skal mene noe om 

John Kristian Evjen: At han alltid har oversikten, og at 

det dessuten alltid går bra til slutt. 

ENKELTE MENNESKER har en egen evne til bare å fremstå 

som snille, tålmodige, blide, beskjedne og litt tannløse. 

Som en tidligere nevnt brannmann, altså. Så også (ikke 

fullt så) unge (lenger) Evjen. Det måtte noen usunne 

studentavis-journalister til for å få opp litt temperatur rundt 

ham – for er det noe han ikke liker, er det alle skribentspirene 

som står og damper nikotin utenfor hans 

tilholdssted, Regi. Men ellers triller superlativene som 

erter ut av en sekk inntil en kamerat noe lakonisk slår 

fast: 

– Egentlig er han bare en råner fra Ås. 

Det kan forklare hvorfor han bruker påskeferien til å 

konstruere elektriske rullegardiner. Eller hvordan han har 

klart å kjøre fast en buss to kilometer oppe i ei skiløype. 

Eller at han til utallige barnebursdager ønsket seg lyspærer 

og lommelyktbatterier slik at senga kunne få et understell 

av sprittusjfarget disco-lys. Eller hvorfor han for tiden 

som regel kan finnes på hodet inne i ledningsskap for å 

finne grunnen til at brannmeldere piper og dører går i 

lås. 

Denne Petter Smart-hangen til å skru og fikle på alt 

som kan bli i stand til enten å bevege seg, blinke eller 

lage ubehagelig høye lyder har også ført til at du i følge 

med John Kristian kan komme deg hvor du vil på Studentersamfundet. 

Hvis han vil ta deg med, da. Derfor rusler 

vi gjennom Jungelen, innom Intimian og Innafor Innafor, 

opp Ulveslukten, via løftebordet og opp på dreiescenen. 

Derfra opp Hønsestigen og opp på Kuppelen og videre 

inn på FBF (ikke spør hva det betyr) for å kikke inn på 

Storsalens sirkusmanesje. Men opp på taket, dit er det 

bare fotografen som får være med. Kanskje er det hennes 

bedende blunking som gjør susen, kanskje er det en 

manglende tiltro til journalistens balanseevne. Uansett. 

Som trøst får vi se kanonen som det skytes med under 

festmøter og hjemmefiksede patroner med svartkrutt og 

konfetti. Vi tråkker ned igjen og hopper over 

Sedelighetsdumpa. 

– Er det noe sted på Huset du ikke har vært? 

– Nei, da må jeg i så fall få vite om det så jeg får vært 

der før jeg slutter! Her forleden stanset heisen. Det var 

jo flaks, for da fikk jeg jo vært i heissjakta også. Men jeg 

tror ikke det er noen flere steder. 

EGENTLIG var det ikke meningen at han skulle drive med 

noen sånne «studentaktiviteter». Han skulle gå på skole. 

Med fagbrev som sterkstrømsmontør fra før og eldst i 

klassen ved NTNU ville han bare bli ferdig. Sånn gikk 

det ikke – siden han ble regelrett headhuntet som scenearbeider 

til UKA-97 har han vært på Samfundet så å si 

hver eneste dag. 

– Jeg ble jo med, og da ble jeg bitt av basillen. Jeg 

ble lurt! 

Og det grundig, kan man kanskje føye til. Som UKEfunksjonær 

tre ganger, plikttid tre og et halvt år på Regi 

inkludert ett år som sjef og med på å starte opp Gjeng- 

Sekretariatet. Det siste halve året Sikringssjef på Samfundet, 

som innebærer planlegging, gjennomføring og drifting av 

nøkkelsystemet samt ansvar for brannsikkerheten i 

labyrinten av en bygning – og også timevis fordypet med 

tang og skrutrekker blant røde, grønne, gule og blå koblinger. 

▲

Noen mener nøkkelsystemet er Norges mest avanserte – selv mener han 

det muligens er Norges mest kompliserte. TrioVing er blant dem som har 

fått småkjølige føtter når det gjelder leveranser til Studentersamfundet i 

Trondhjem. 

– Å sende noe hit er det samme som å teste noe til sitt ytterste. Om 

vi ikke har bruk for det, så skal vi likevel finne ut hva det tåler. Vi skal 

strekke strikken så langt den går. Og så ordner det seg hver gang. 

STORSALEN, STUDENTERSAMFUNDET, onsdag 24. april. I en kvadrant 

sitter Regi, godt fordypet i hver sin neve øl, da plutselig et kjent navn 

ropes opp: John Kristian Evjen. Tildelt livsvarig medlemsskap ved 

Samfundet. For hans innsats rundt nøkkelsystemet, for hans store 

kjærlighet til SirkHuset, og dets til ham, samt for en helt ekstraordinær 

innsats for å komme tilbake til snurrigheten: 

“ 

Samfundet og gjengene 

her er noe mer enn det du 

kanskje kan få inntrykk av 

I SLUTTEN AV NOVEMBER 1999 tok livet en litt annen vending enn 

planlagt. Motorsykkelen skulle kjøres på vinteropplagring, men i krysset 

ved Byhaven ble det stopp. John Kristian fòr med hodet først inn i 

dørstolpen på en møtende bil som ikke hadde sett ham. Stolpen ble dyttet 

to og en halv centimeter inn, og sykkelen fortsatte seksti meter bortover 

gata. 

– Da ble det litt småtteri, da. 

Litt småtteri – sånn som tre knuste ryggvirvler, store lammelser, indre 

blødninger i hodet, avrevne øyemuskler, istykkerreven skulderplate og 

-ledd. Og en brukket finger. Som legene sa: Hadde han ikke hatt fullt 

verneutstyr, ville det ikke vært noe å ta hånd om. 

– Jeg sa visstnok til disse folka som kom til ulykkesstedet at jeg var 

mest opptatt av å få satt inn sykkelen, at den var klargjort for 

vinteropplagring. Og så måtte de gjøre ferdig regnskapet for UKA. 

Han ble lagt i kontrollert koma mens alle lurte på hvordan dette skulle 

gå – ville han i det hele tatt overleve? Hvor alvorlige var hodeskadene? 

Ville han bli lam fra halsen og ned? Men så rørte beina på seg. 

– I den første testen skulle de finne ut i hvilken grad jeg hadde 

hodeskade. Jeg ble satt til å lage mat og fikk en oppskrift jeg skulle følge. 

Der manglet det selvsagt endel som de skulle sjekke – som at jeg husket 

å skru av platene på komfyren før jeg gikk. Men jeg sa det jo som det 

var, at ovnen må stå på 225 grader og pizzaen skal stå inne i fjorten 

minutter. Så da slapp jeg den testen. 

I stedet ble det hva man i det minste må kunne kalle en lynrask 

rehabilitering. I februar var han tilbake i Trondheim på besøk. Da måtte 

han ut i fire minusgrader og skru på vriene kortlåser, med én ubrukelig 

arm og lapp for øyet. Og uka før påske var han tilbake for godt. 

– Jeg skulle avlegge eksamen i mai. Det hadde jeg som et mål fra jeg 

kom på rehabiliteringa, at jeg skulle avlegge eksamen. Og sta som jeg 

da kan være, så fungerte det. Det gikk... greit. 

SÅ MYE for brannmannen. Og for å føye smør til flesket, kan vi diske 

opp med historier om stående kretsrekorder i stavsprang og at han har 

slått Thomas Alsgaard på ski. Riktignok er han ikke spesielt flink med 

komplimenter, noe Lise Karlsnes (Briskeby, om jeg må be) brutalt ble 

utsatt for en litt for sen kveld i en krinkelkrok i nøkkelmannens andre 

hjem. Og neida, han er ikke allergisk mot kryptonitt, til tross for at det 

gjentas til det kjedsommelige hvor sympatisk han er. Sosial. Blid. Trivelig. 

Sier aldri nei. Ydmyk. Ordner opp. Påstår at motivasjonen og drivkraften 

rett og slett er å kunne hjelpe andre og gjøre ting enklere for dem. Likevel 

kan man ikke unngå å feste seg ved essensen av det som sies, igjen og 

igjen: Han har satt en standard for det å gi noe tilbake. 

Selv er han beskjedenheten selv (ah, disse superlativene) og insisterer 

på at det nok er mange som har gjort en større jobb enn ham, og at han 

aldri kunne ha kommet tilbake hadde det ikke vært for støtten og 

oppfølgingen fra NTNU og ikke minst fra Regi og Samfundet: 

– Jeg fikk veldig mye besøk. I juleferien kom jo alle som var sørafor. 

Folk viste så mye omtanke. Det er med og viser at Samfundet og gjengene 

her er noe mer enn det du kanskje kan få inntrykk av; at det er lite jobbing 

og mye festing. Det ligger noe mer i grunnen. 

Men tilbake på sykkel? 

– Ja, det skal jeg nok. Men det er nok ikke så gjevt for de hjemme å 

høre det, så... det spørs om du må skrive det! 

Av Sigrun Haugen og 

Anniken C. Mohr (foto) 

Det er 

forandring 

som er vitsen 

ved å reise. 

Derfor er alle stedene 

våre garantert forskjellige. 

Synes du ikke det er spesielt stas med dyre hotellrom 

som er like samme hvor du kommer? Vil du heller oppleve 

noe ordentlig for pengene dine? Da skal du prøve 

vandrerhjem. Her kan du sove så rimelig at du har råd 

til å oppleve mer når du er våken. Det er 74 

vandrerhjem i Norge, akkurat passe spredt 

over hele landet. Resten ligger på de 

stedene i utlandet der du ikke 

har vært – ennå. 


eller ring 23 13 93 00. 

-så kan du 

oppleve mer 

ESST er et internasjonalt, tverrfaglig studium av 

samspillet mellom vitenskapelig, teknologisk og samfunnsmessig 

utvikling. Studiet er et samarbeid mellom Senter for teknologi, 

innovasjon og kultur (TIK) ved UiO og 17 europeiske universiteter. 

Søknadsfrist er 1. juni 

INFORMASJONSMØTE 

ESST 

Tverrfaglig mastergrad ved UiO 

Society, Science and Technology in Europe 

Gløshaugen, Tirsdag 14. mai, Kjelhuset (KJEL142), kl 1400 

http://www.tik.uio.no/ 


Vil du vite mer om hydrogen og andre spennende SINTEF-prosjekter, kan du logge deg inn på www.sintef.no. 

fyre med vann? 

Brukt som drivstoff i brenselceller, kan hydrogen omsettes til elektrisk energi. Og hydrogen 

kan fremstilles fra vann, selv om det i dag er lettest fra naturgass. 

Hydrogen er fremtidas energibærer. Hydrogen gir ingen forurensning, og det er en ressurs 

som aldri vil bli oppbrukt. 

Men først er det noen problemer som må løses. Et av dem er at hydrogen og brenselceller i 

dag ikke kan konkurrere på pris. 

Derfor arbeider vi intenst både med å utvikle rimeligere løsninger og med å lage brenselceller 

som har bedre ytelse og lengre levetid. 

Det er det vi lever av i Sintef - å finne løsninger som duger. Og vi har folk som kan finne en 

løsning på det meste. Innenfor hydrogenteknologi samarbeider vi med NTNU, Universitetet 

i Oslo og en rekke industribedrifter. 

Målet er klart – mindre forurensing, renere miljø og energi basert på fornybare ressurser. 

Og en litt bedre verden. Det er bare et spørsmål om tid. 

Det lønner seg å forske litt. 

SINTEF er en av Europas største uavhengige forskningsinstitusjoner. Vi lever av å finne intelligente og lønnsomme løsninger for kundene våre. 

RRA12 ScanPartner AS/ Foto: Torstein Dalemark

min studietid blekksprut 

Navn: Franck Rindal 

Stilling: Eksamensvakt 

Alder: 78 år 

Utdannelse: Cand.mag. 

– Hvordan var studietiden? 

– Personlig var jeg veldig fornøyd med den. Jeg ser 

tilbake på den med stor glede, og kaller den gjerne livets 

store frikvarter. Det var en fin tid. 

– Var du en flittig student? 

– Stort sett, tror jeg. Det vekslet fra tid til annen, og 

fra fag til fag – ulike fag var ikke like interessante – men 

stort sett var jeg flittig. 

– Engasjerte du deg utenom studiene? 

– Ja, det gjorde jeg. I studentutvalg og ulike aktiviterer, 

som idrett, hobbyvirksomhet og organisasjonsarbeid 

ellers. 

– Hva med Samfundet og UKA? 

– Nei, det ble ikke noe av det – av mange grunner. 

– Hva er de beste minnene? 

– Jaha, der sier du noe. Det må jo være den sosiale 

delen av studietiden. Kameratskapet. Vennskapet. Alt 

det vi fikk gjøre utenom studier og skolegang. 

– Har du fortsatt kontakt med disse? 

– Jada. Jeg har jevnlig kontakt med noen, vi var jo 

veldig mange totalt sett, i tillegg til at vi jubilerer med 

jevne mellomrom – vi finner alltid et eller annet påskudd 

for en slik fest. 

– Hva tror du har forandret seg siden du 

selv var student? 

– Det har vært enormt store forandringer siden jeg 

studerte på begynnelsen av femtitallet. Spesielt den 

økonomien vi hadde, var ytterst skral. Men vi var en 

nøktern generasjon, vi aksepterte det vi fikk og var stort 

sett fornøyde med at tingene var slik. Vi stilte små krav, 

men hadde stort utbytte av det lille vi hadde å rutte med. 

– Kanskje en sammenheng med krigen? 

– Ja, det preget våre liv i ganske stor grad. Nøkternhet 

lå i bunnen av alt, jeg må nesten få skryte litt av det, 

kravene var usedvanlig små. Og vi hadde heller ikke 

lånekasse de første årene. 

– Har du noen tips til dagens studenter? 

– Jeg burde vel la være, men igjen, jeg har en 

kjepphest der. Dere burde kanskje være noe mer nøkterne, 

legge lista litt lavere. Ikke stille fullt så store krav til 

samfunnet omkring, til økonomisk standard, til 

levestandard i det hele tatt. Når det er sagt, vil jeg gjerne 

si at jeg er imponert over det arbeidet studentene legger 

i eksamenperioden, det går på flittighet, dannelse, 

vennlighet... ja, i det hele tatt, det er skikkelig arbeid. 

– Takk. 

– Nei, det skulle bare mangle. 

Av Erlend Langeland Haugen 

og Eivind Yggeseth (foto) 

Joda, internett er fremdeles tøft 

Dust. Kurt Vonnegut gir fullstendig beng i om du bruker 

solkrem, og ingen dyrker rektangulære pusekatter. 

DET ER EN STUND SIDEN SIST du leste en belærende tekst 

med litt halvironisk tilsnitt om hvor fantastisk Det Nye 

Mediet Internett er, og hvilke dører det åpner for framtidas 

generasjoner og sånn. Stemmer, det er tid for litt WWWordgyteri 

igjen. Jeg heter Kurt og this is my story. 

For et par-tre uker siden fikk jeg en mail, eller et 

«elektronisk brev» som litt avdankede NTB-journalister 

ynder å kalle det, fra en sjokkert venninne som var praktisk 

talt på gråten. Hun hadde fått mailen fra en sjokkert 

venninne som hadde fått den... ja, du skjønner tegninga. 

(Hvis ikke kan du prøve deg på den til høyre.) Greia var 

altså et såkalt kjedebrev. (Et uttrykk som forøvrig ikke 

må oversettes til «chainmail» på engelsk. Se for deg en 

samtale rundt vanndispenseren som dreier seg om de 

fordømte ringbrynjene som fyller opp postkassen i ett kjør.) 

Årsaken til at et slikt uvesen ikke umiddelbart havnet i 

den imaginære søppeldunken til omgangskretsen min, 

var at innholdet var egnet til å fremkalle brutale rynker 

i pannen, eventuelt jubel i Skråblikk-redaksjonen i 

Nettavisen. Here goes: En gal japaner har startet et firma 

i New York som aler opp katter etter samme prinsipp 

som bonsaitrær, miniatyrtrær som holdes bittesmå ved 

bruk av tau og jevnlig beskjæring. Konseptet går ut på 

å putte pusene i forskjellige hardplastformer (du velger, 

kubeformet, rektangulær eller for eksempel en hendig 

banankatt) når de er små kattunger, mate dem gjennom 

diverse slanger, sy igjen rektum, etcetera. Alt for å få en 

cool cat formet etter eget ønske. Gjør-det-selv-sett kan 

selvsagt bestilles fra www.bonsaikitten.com. 

OG VÔILA! ET KJEDEBREV. Når 5000 underskrifter er nådd, 

må vår venn nutcase-fysaken fra Solens land legge ned 

dyremishandlingsinternettbissnissen sin. (Hvor tallet 

5000 kommer fra er uvisst.) Nuvel. Så setter vi på de 

kritiske brillene og Petter Smart-tenkehetta. «If you 

already have a kitten you would like us to shape, we 

occasionally accept such orders depending on the age of 

the kitten and shipping distance involved». Kitten 

schmitten, her er det nok av ugler og det som verre er i 

skogbunnen. Trallala søke litt på «bonsai kitten», og... 

jeppings: Det var en gang noen studenter som kjedet seg 

i kjernefysikk-timen (eller noe annet IQish) på 

Massachusetts Institute of Technology, bedre kjent som 

NTNU-forbildet MIT. Så fikk de en idé, kanskje etter å 

ha sett et av de komplett idiotiske Animal Rescueprogrammene 

på Animal Planet, om at de skulle lefle litt 

med de lettprovoserte dyrebeskyttelsebevegelsene i det 

som da var Clintonland. Bonsaikitten.com ble født. Og 

de nevnte kattefantastene leverte varene. Websiden blir 

fjernet fra tre servere, opp til flere organisasjoner blir startet 

for å bekjempe dyremishandlingen, amerikanske aviser 

skriver ting som «A new monstrous web site has been 

created» (italienske aviser: «I mostri esistono e mettono 

i mici in bottiglia») og Humane Society of the United States 

oppfordrer befolkningen til «å aktivt delta i overvåkningen 

av potensielt skadelige websider», som bonsaikitten.com 

er et klart eksempel på. Men så, akkurat idet MIT-gutta 

sikkert er fullstendig utmattet av hysteriske lattertokter: 

I februar 2000 setter FBI igang etterforskning av those 

bastards som leker Rubiks kube med Pusur. Tøffingene 

med pilotjakker og gønnere avdekker etter mye om og 

men at «Michael Chow Wong» er synonymt med den 

nevnte gutteromsintelligentsiaen, og det hele kuliminerer 

i stedet i en ytringsfrihetsdebatt: «Man kødder da ikke 

med dyremishandling, gjør man vel?». Men, etter to år 

er det altså folk, i Norge, som får søvnløse netter av det 

som nå er en evighetsmaskin av et kjedebrev. Rykk tilbake 

til start. Besnærende, dette her. 

(Send forresten en link til www.bonsaikitten.com på 

mail til ti av vennene dine etter du har lest dette. For min 

skyld, som et sosiocyberologisk eksperiment.) 

«PØH. FNIS. Hvem går på den der?» sier du? Ok. Ett hakk 

høyere vanskelighetsgrad. Husker du den ganske morsomme 

låta «Everybody´s Free (To Wear Sunscreen)»? 

Du vet, den satiriske talen til Class of 99 framført av en 

malmfull røst over et snedig beat? Den har også en noe 

omstendelig forhistorie. 

Jeg mener å huske at «sangen» på slutten av forrige 

århundre (oops, klisjéalarm) ble introdusert vekselvis som 

et leserinnlegg skrevet av en amerikansk collegestudent 

og som en reell avgangstale fra et universitet. Begge 

versjoner er like gale som Jean Marie Le Pen, og stammer 

sannsynligvis fra en smule internettnonchalante Howarder, 

HC-er og Shortcut-er rundt omkring som ikke akkurat 

er kildekritikkens fanebærere. 

Men lenge før dette: I 1997 fikk forskjellige mennesker 

rundt omkring i verden (World Wide, you know) en epost 

som begynte omtrent sånn: «Hei, sjekk dette’a. Dette er 

en tale som Kurt Vonnegut holdt for avgangsklassen ved 

MIT i år. Dritmorsomt, ass». Hvorfor skulle noen tvile 

på at sarkastikeren bak Slaktehus 5 og Hocus Pocus sto 

bak sunscreen-ironigodbiten? Mailen spredde seg som tørt 

gress i orkan, og Vonneguts forlegger og nære venner 

skal ha vært blant de troende. Kona til Kurt spurte «hvorfor 

har du ikke fortalt at du talte på MIT?» (svar: «Because 

I didn’t»), og han ble kontaktet av minst ett ukeblad som 

ville trykke teksten. Vonnegut hevdet hardnakket at jo, 

den var morsom den greia, men nei, jeg har aldri skrevet 

linjer som «Enjoy your body. Use it every way you can». 

Det har forøvrig ikke Kofi Annan heller, som var den 

egentlige taleren i MIT-aulaen i 1997. Opphavsmennesket 

heter nemlig Mary Schmich og er spaltist i Chigago 

Tribune. Hun hadde det ganske drøyt en periode. Rykter 

om at det ikke eksisterte noen Mary Schmich, at det var 

en person i Vonneguts nye roman, at det var nok en 

cyberspøk. 

Så tok det helt av, og den australske filmregissøren 

Baz Luhrman syntes historien var en så kul kuriositet 

innenfor moderne kommunikasjon at han lagde en 

monsterhit av kåseriet. Det hele er så ultimat absurd at 

jeg blir litt sliten, kjenner jeg. 

DISSE GREIENE FUNGERER i grunnen på samme måte 

som historien alle ferske studenter i Trondheim får høre 

om studenten på Moholt studentby som utelukkende spiste 

Grandiosa og a)mistet håret eller b)fikk skjørbuk. Men 

det krever fryktelig mange nachspiel å etablere en god 

røverhistorie den manuelle hearsay-veien. Bruker du epost 

– kaboom! – du har distribuert et salgbart rykte fra 

Skjoldastraumen i Rogaland til Outback’en i Australia via 

en WAP-telefon på Wall Street i løpet av en lunsjpause. 

Når et eksepsjonelt vilt antall mennesker med varierende 

grad av svekkede sjelsevner (25 prosent av Norges 

befolkning har tenkt å stemme FrP ved neste valg) leser 

den samme påstanden på veldig kort tid, etableres den 

urovekkende raskt som en objektiv sannhet. Samtidig får 

den bisarre meta-meta-meta-dimensjoner som i solkremeksempelet. 

Deilig fascinerende. 

Så det halvironiske tilsnittet: Det er litt paradoksalt 

at jeg har basert alle «sannhetene» i denne teksten på info 

fra obskure websider. Jaja. Be careful whose advice you 

buy... but trust me on the sunscreen. 

Av Harald S. Klungtveit 

og Christian Hartmann (illustrasjon)

KULTUR 

Vil kutte grunnutdanningen 

Den såkalte kvalitetsreformen kan bety at grunnutdanningen ved de utøvende musikk- og kunststudiene 

ved NTNU kuttes med ett år. Ledelsen ved Musikkonservatoriet og Kunstakademiet frykter nivåsenkning. 

EFFEKTIVISERINGSPRESS: -Vi utdanner studenter som er nødt til å stå på egne bein, og i denne prosessen er 

læringsmiljøet ved konservatoriet uerstattelig, mener instituttleder Anne Karin Furunes ved KIT 

Utdannings- og forskningsdepartementet foreslår nå at 

også musikk- og kunstutdanningene må legge om til en 

treårig bachelorog en toårig mastergrad. Dette går på 

tvers av et stortingsvedtak fra juni i fjor som fastslo at 

kunstutdanningene ikke skulle pålegges å bryte opp 

dagens struktur som er på fire år. 

– Departementets argumentasjon er i realiteten for 

en femårig grunnutdanning som omfatter mastergraden. 

Samtidig stilles det krav til at bachelorgraden skal gi 

yrkeskompetanse. Forslaget undergraver derfor begge 

gradene og kan bare resultere i en nivåsenkning, mener 

instituttleder Erling Aksdal ved Musikkonservatoriet i 

Trondheim (MIT). 

Instituttlederen mener at det ikke nytter å argumentere 

med en økning av studieårets lengde, siden konservatorieutdanningen 

i de senere år har gjennomgått en 

betydelig forkortelse av studieåret. 

Frykter nivåsenkning 

Instituttleder Anne Karin Furunes og førsteamanuensis 

Kristin Bergaust ved Kunstakademiet i Trondheim (KIT) 

er også bekymret for at en reduksjon i grunnutdanningen 

vil føre til en nivåsenkning. 

– Modning og erfaring er en utrolig viktig del av 

kunstfaget, ettersom studentene våre må lære å stå på 

egne bein når de er ferdige. Vi ser det fjerde studieåret 

som uerstattelig, sier Furunes. 

Landets høyere musikk- og kunstutdanninger ønsket 

egen behandling i forbindelse med den kommende 

kvalitetsreformen for høyere utdanning. Men ledelsen 

ved MIT er ikke spesielt imponert over den ferdige stortingsmeldinga, 

og mener den overhodet ikke tar hensyn 

til den utøvende musikkutdanningas egenart. Aksdal 

påpeker at flere profesjonsstudier får beholde sine 

opprinnelige gradsstrukturer. 

Også studentene er kritiske til ordningen, og frykter 

den vil legge økt press på allerede hardtarbeidende 

musikkstudenter. 

– Vi har i utgangspunktet valgt et intenst studium 

med et veldig tett program. En komprimering av studiet 

vil kunne øke arbeidspresset, mener kirkemusikkstudent 

og Studentutvalgsleder Silje Vårdal. 

Effektiviseringspress 

En undersøkelse i regi av Den europeiske konservatorieassosiasjonen 

(AEC) fra 2001 viser at 26 av 30 europeiske 

land har en grunnutdanning innen utøvende musikk på 

minst fire år. England - bachelorog mastergradens hjemland 

- er ett av dem. 

– Kvalitetsreformen legger opp til at alle skal ha 

muligheten til å studere ett år i utlandet, men ulike gradsstrukturer 

fra land til land kan by på problemer for studenter 

som ønsker å tilbringe deler av studietida ved en 

utenlandsk utdanningsinstitusjon, mener Aksdal. 

Både ledelsen ved Kunstakademiet og Musikkonservatoriet 

betegner stortingsmeldinga som overfladisk, og 

mener den vitner om liten faglig innsikt og store krav 

om effektivisering.

ved kunstfagene 

Oppfordres til å «tenke nytt» 

Utdannings- og forskningsdepartementet (UFD) hevder 

at studentene i dag har et høyere startnivå enn 

tidligere, blant annet som en følge av styrket opplæring 

på grunnskole- og videregåendenivå. Og dette må vektlegges 

sterkere, mener UFD. 

– Studentene våre har alltid hatt en god basis, og 

denne basisen er jo nettopp forutsetningen for å kunne 

følge studieopplegget ved akademiet. Dermed 

blir det helt feil å bruke studentenes høye startnivå 

som et argument for å korte ned grunnutdanningen, 

mener Bergaust. 

Departementet oppfordrer også kunstfagmiljøene 

til «å tenke nytt» i forbindelse med organisering av 

studieoppleggene, og til «å undersøke om kvaliteten 

i studentoppfølgingen og i studietilbudene er god nok.» 

– I fagmiljøet føler mange seg indirekte beskyldt 

for lite effektiv undervisning. Sannheten er at studentene 

jobber i perioder nesten døgnet rundt. Jeg har 

derfor store problemer med å se hvordan vi skal 

komprimere grunnutdanningen ned til tre år bare ved 

å «tenke nytt», sier Furunes. 

Forverret konkurransesituasjon 

Norges musikkhøgskole (NMH) i Oslo konkurrerer 

om de samme studentene som Griegakademiet i 

Bergen og MIT. Aksdal frykter en situasjon der NMH 

i kraft av sin posisjon kan få unntak for det nye 

gradssystemet. I såfall vil konkurransesituasjonen for 

de utøvende musikkutdanningene i Bergen og 

– Ikke gode nok argumenter 

– Kunstutdanningenes argumenter for å beholde den 

gamle studiestrukturen er rett og slett ikke gode nok 

til å begrunne et unntak fra kvalitetsreformen, mener 

statssekretær Bjørn Haugstad i Utdannings- og 

forskningsdepartementet. 

Statssekretæren påpeker at det allerede eksisterer 

flere kunststudier i Norge med treårige grunnutdanninger, 

og at dette tidsløpet også burde være 

mulig for kunstutdanningene i Trondheim. 

– En del av argumentasjonen fra fagmiljøene for 

å beholde en fireårig grunnutdanning er i sin form 

slik at de like gjerne kunne argumentert for en 

åtteårig utdanning - et kunststudium kan aldri skape 

en ferdig kunstner, understreker han. 

– Hvorfor må det være ett mål at alle kunstutdanningene 

skal være på samme nivå? 

– Kunstutdanningene er spesialbehandlet i utgangspunktet 

ved at de er dyre utdanninger for få 

studenter. Dersom noen av studiestedene ønsker å 

framstå som eliteinstitusjoner bør de greie å etablere 

dette utfra like konkurransebetingelser, ikke ved at 

FRYKTER NIVAÅSENKNING: Instituttleder Erling Aksdal 

ved MIT tror det vil bli vanskelig å komprimere 

grunnutdanninga til tre år uten at nivået svekkes. 

Trondheim forverres betraktelig. 

– NMH har begynt et intensivt arbeid for å beholde 

det opprinnelige utdanningsløpet. Musikkonservatoriet 

og Griegakademiet ønsker derfor å gi NMH mandat 

til å representere oss alle overfor Stortinget, forteller 

Erling Aksdal. 

Forslaget om bachelorog mastergrad for kunstutdanningene 

skal opp for Stortinget 20. juni. Dersom 

Stortinget vedtar regeringens forslag, trer det nye 

gradsystemet i kraft fra og med høsten 2003. 

Av Christin Dammen (tekst) 

og Anniken C. Mohr (foto) 

noen har lengre grunnutdanninger enn andre, hevder 

Haugstad. 

– En undersøkelse har vist at de fleste utøvende 

musikkutdannelser i Europa har grunnutdanninger 

av minst fire års varighet. Hvorfor skal Norge redusere 

til tre år? 

– Den internasjonale trenden er at studietiden blir 

kortere. Mye kan endre seg i løpet av noen år, mener 

Haugstad, som påpeker at et av kvalitetsreformens 

formål nettopp er å intensivere og forkorte studieløpet. 

– Både ansatte og studenter Under Dusken har 

snakket med mener at de fleste vil føle seg tvunget 

til å fullføre en femårig mastergrad, dersom det nye 

gradssystemet blir en realitet. Vil ikke dette føre til 

ett år lengre studietid? 

– Dette blir rene spekulasjoner, og bare tiden vil 

vise om de får rett. Jeg har imidlertid vanskelig for 

å tro at mastergraden noen gang vil bli «obligatorisk» 

for alle, mener Haugstad 

KULTURLEDER 

Ikke overse kunstfagene! 

I forbindelse med kvalitetsreformen skal landets 

universiteter få en tre pluss to-stuktur. Tanken bak 

er blant annet å strømlinjeforme høyere utdanning og 

gjøre det lettere å studere i utlandet. Kvalitetsreformen 

ble utarbeidet av Arbeiderpartiet og tidligere utdanningsminister 

Trond Giske og videreføres av den 

sittende regjeringen. Også de utøvende kunstutdanningene 

vil få en treårig bachelorog en toårig 

mastergrad. Blant disse er Kunstakademiet og Musikkonservatoriet 

i Trondheim som fra før har en fireårig 

grunnutdanning og et påbygningsår. 

Under Dusken har tidligere påpekt at kvalitetsreformen 

vil gi en del positive følger for norske 

universiteter. Ved NTNU trengs virkelig en opprydning 

innen HF- og SVT-fakultetene. Men ikke innen de 

utøvende kunstfagene. En reform er ikke på sin plass 

hvis den forringer studietilbudet. 

Et samlet høringsutvalg stiller seg negative til 

forandringene. Men dette har ikke departementet 

tatt hensyn til. Dessuten er det en del argumenter i 

Stortingsmeldingen som ikke holder vann. Blant annet 

hevder den at de som tas opp til høyere kunstutdanninger 

har et høyere startnivå enn før. Dette skal 

ha sin bakgrunn i forskjellige reformer og tiltak i 

grunnskole videregående skole. Ved å bruke dette som 

argument for å forkorte studietiden, sier politikerne 

samtidig at de ikke har en anelse om hvilke modningsprosesser 

som foregår under en slik utdanning. 

Videre heter det at det ikke er mulig å utdanne 

kunstnere. Kanskje ikke, men er det et argument for 

å innskrenke mulighetene for de som vil ta et slikt 

yrkesvalg? 

Både bachelorog mastergraden vil undergraves 

fordi konservatoriet ikke kan presse en fireårig 

grunnutdanning inn på tre år. Den må skvises inn i 

mastergraden og dermed spise opp det som er ment 

å være et spesialisert studium. Utdanningen vil bli like 

lang, men vil umulig kunne holde samme nivå. 

Regjeringen har fått effektiviseringsdilla. Politikerne 

er i ferd med å gjøre revolusjon i det norske 

utdanningssystemet. Men dere oppfordres herved til 

ikke å gjøre dette på bekostning av kvalitet. 

I Bolognaerklæringen fra 1999 som ble underskrevet 

av 19 europeiske ministre heter det at en 

kunstfaglig grunnutdannning må utgjøre minst tre 

år. Hvorfor nøye seg med det minste? Statssekretær 

Bjørn Haugstad mener det er fordi at det allerede er 

dyrt nok å drive kunstutdanninger. Under Dusken 

mener at kunstfagene bør særbehandles slik at norske 

kunststudenter kan stille på lik linje med de som 

uteksamineres i andre europeiske land. 

Sivilingeniørutdanningen har fått unntak fra det 

nye gradssystemet. Hadde de ikke fått det ville det blitt 

ramaskrik fra NTNU-ledelsen. En ledelse som skamroser 

kunstfagene i festtaler, men snur ryggen til når 

det virkelig gjelder. NTNU må se realiteten i øynene 

og ta til orde for kunstutdanningene sine. Hvis de vil 

beholde den tverrfaglige bredden da skryter av å ha, 

så må de stå imot en kvalitetsnedgang i kunstfagene. 

For seks år siden sa NTNU ja til et slikt ansvar ved å 

ta disse studiene inn under vingene. Ledelsen burde 

ta seg sammen og vise at NTNU ikke bare er et universitet 

for sivilingeniører. 

Av Karen Moe Møllerop

litt på siden 

Knullebrisen? 

Mai er en litt pussig tid for oss studenter. Heller ikke jeg 

er flittig og pliktoppfyllende. Hvem innrømmer det 

forresten? Mai kommer alltid litt overraskende på meg. 

Sånn rett etter påsken. Helt uten videre. For mitt 

vedkommende har ikke eksamensangsten satt inn for 

fullt enda. Foreløpig går jeg rundt i den tro at det skal 

ordne seg, og at jeg har god tid. Enda det bare er litt 

over en uke igjen til helvete er i gang, og pensumet 

fremdeles er like stort og skremmende som Moskva- 

Marit. Jeg vet Mr. Angst vil komme. Han er rett rundt 

hjørnet, men jeg mister ikke motet av den grunn. Jeg er 

i bedre humør enn på lenge. 

Like lite som jeg er alene om å ha, eller kommer til 

å ha, eksamensangst, har jeg store økonomiske 

problemer. Allerede i midten av mars sa Sparebanken 

NOR-damen høflig til meg på telefonen: 

– Du har èn krone disponibel på konto. 

Man kommer langt på èn krone, tenkte jeg da. Siden 

den gang har det kommet litt penger inn og gått enda 

flere ut. Nå er jeg definisjonen på blakk, og like blid. 

Så er det telefonsamtalene med mamma. De starter 

riktig så hyggelig og avsluttet omtrent på samme måte 

hver eneste gang. Mamma begynner å prate om penger. 

Hver gang aner jeg håpet. 

– Jeg er litt bekymra for økonomien din, sier hun. 

– Jasså, er du det. Det er jeg også. 

– Klarer du deg. 

– Det går nok ikke så bra, svarer jeg. 

– Jaja, da får du spise havregrøt da vettu, det måtte 

jeg bestandig. 

Sier så min kjære mor. På dette tidspunktet i samtalen 

har jeg surna ganske betraktlig. Resten foreløper i 

enstavelsesord fra min side før vi legger på sånn cirka 

to minutter etter denne seansen. Uten et eneste tilbud 

om økonomisk bistand. Hvorfor hun skal ha innsyn i 

økonomien min hvis hun ikke har tenkt å tilby hjelp, er 

for meg totalt uforståelig, og litt irriterende. Men jeg går 

ikke rundt og er sur på henne lenge av den grunn. Ved 

neste samtale er jeg blid igjen. 

I tillegg har vinterflesket tatt sitt vante grep, noen 

annen sommerjobb enn i kassa på Mega er foreløpig ikke 

i sikte og dessuten er jeg bleik. 

Alle disse faktorene burde egentlig tilsi at jeg skulle 

være på bunnen rent humørmessig. Heldigvis er jeg ikke 

det. På tross av omstendighetene er jeg ved fabelaktig 

godt mot. Den eneste forklaringen jeg kan finne er at 

jeg rett og slett er våryr. Hormonene har våknet fra 

vinterdvalen, og jeg går rundt og er sånn halveis 

knullebrisen til enhver tid. Det er så mye å glede seg over. 

Sola skinner, bjørka blomstrer, nettene er nydelige og 

snart er det 16. mai. Jeg driver nemlig og innbiller meg 

at andelen gutter på Moholt vil være betraktelig høyere 

enn andelen jenter, og det liker jeg i all min våryrhet. 

I mai går vi og venter på sommeren. Ventetiden er 

det beste av alt. Ikke noe vits i å bry seg om eksamensangst, 

bleikfeit kropp og pengemangel. Vi kan da 

ikke la slike uvesentligheter ødelegge den mest fantastiske 

måneden i året, kan vi vel. 

Gla-gorilla 

Mot monopol? 

Forhandlingene over frekvenser og sendetid for lokalradioene 

i Trondheim er ennå ikke over. Radioamatørene frykter at 

helproffe Adresseavisen skal ta fullstendig kontroll. 

– Da Adresseavisen og NRJ fikk tildelt konsesjon av 

departementet brøt det ut full krig. Det er ikke plass 

til flere kommersielle radiokanaler i Trondheim, 

hevder fungerende avdelingsdirektør Dag Løvdal i 

Statens Medieforvaltning (SMF). SMF avslo i utgangspunktet 

de to aktørenes konsesjonssøknader. 

– Adresseavisens klage på vårt avslag i konsesjonssaken 

ble oversendt de andre konsesjonærene. Mange 

var redde for at Adresseavisen skulle få en monopolsituasjon 

i Trondheim, sier Løvdal. 

– Monopol på meninger 

18. april i år gikk et flertall i Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen 

på Stortinget inn for at dagens 

regler om eierskapsbegrensninger i lokale og regionale 

media må oppheves. Direktør Sigve Gramstad i Eierskapstilsynet 

mener dette er uheldig. 

– Vi i Eierskapstilsynet jobber på oppdrag fra Stortinget, 

og det er vårt utgangspunkt. Men mitt personlige syn 

er at liberaliseringa er uheldig hvis vi ønsker å opprettholde 

ytringsfrihet og mediemangfold. 

Også daglig leder Roar Holthe i Radio 1 frykter at 

Adresseavisen vokser. 

MEDIEMANGFOLD?: Daglig leder Roar Holthe i 

Radio 1 frykter et mektigere Adresseavisen ASA. 

– Jeg er skeptisk til at Adresseavisen får monopol 

på meninger her i Trondheim. De eier den eneste lokale 

tv-stasjonen, den største avisa - og nå skal de begynne 

med radio. Radio 1 er ikke et redaksjonelt produkt 

på lik linje med Adresseavisen, og derfor kan vi ikke 

ta opp konkurransen. 

Flere sendernett 

Da Under Dusken snakket med konsesjonærene 

tidligere i vår (UD04), uttrykte de fleste et ønske om 

flere sendenett. Nå har SMF utarbeidet et forslag for 

sammenslåing av Trondheim og Leksviks sendernett 

- slik at det tilsammen blir tre. De søker å få plass til 

Adresseavisen og NRJ. Partene har frist til 6. mai med 

å uttale seg om forslaget. Til syvende og sist er det 

likevel SMF som bestemmer. 

– Jeg håper vi får beholde de frekvensene vi har i dag. 

Jeg kan ikke si til huseier at jeg bare betaler halve 

husleia. Vi må drive lønnsomt og med kontinuitet, 

avslutter Holthe. 

Av Jonas Skybakmoen(tekst) 

og Eivind Yggeseth (foto)

S T U D E N T R A B A T T 

10% student rabatt 

Det er ikke alltid like 

lett å finne hullet... 

Velkommen til 

TRONDHEIM 

TANNHELSESENTER 

Kongens gt. 49, 7012 Trondheim. Tlf.: 73 53 45 45 

ÅPNINGSTIDER: 

Mandag - torsdag . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 20.00 

Fredag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 08.00 - 15.30 

Lørdag . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .kl. 10.00 - 14.00 

Søndag - ved akutthjelp - . . . .ring 73 53 45 45 

VIDEREGÅENDE STUDIER NHH 

Høyere avdelings 

studium 

Toårig studium på hovedfagsnivå/ 

masternivå som gir rett til enten 

tittelen Cand. Merc. eller Cand. Oecon. 

Master’s Program in 

International Business 

Internasjonalt rettet mastergradsstudium som gir rett 

til tittelen Master of International Business (MIB). 

Studiet er på engelsk og tar 1 1 /2 år. 

Praktisk pedagogikk 

Ettårig studium rettet mot kandidater som tar sikte 

på adjunkts-/lektorkompetanse eller arbeid innen 

rådgivning og formidling. 

FOR MER INFORMASJON: 

Kontakt Studieadministrasjonen 

Tlf. 55 95 92 00 

E-post: stud@nhh.no 

N O R G E S H A N D E L S H Ø Y S K O L E 

Ansvarlig tannlege 

Sverre Schjetlein 

RRA67 - 19452 

Den originale 

RINGEN 

for sivilingeniører 

og sivilarkitekter 

Produsent og leverandør 

siden 1928 

Pris: 1190,- 

GULLSMED 

DAHLSVEEN 

Eirik Dahlsveen, Butikk og verksted 

Olav Tryggvasonsgt. 24, Tlf. 73 52 58 06 

Sover du på 

vandrerhjem 

har du råd 

til mer når 

du er våken 

Dessuten sover både du og resten av familien godt, på 

komfortable rom som er passe store. Enkeltrom, dobbeltrom 

eller rom med plass for hele familien. Søvnen 

blir neppe dårligere når du oppdager at dere bor så 

rimelig at pengene rekker til flere opplevelser på turen. 

I tillegg får du muligheten til å treffe nye 

venner fra alle verdenshjørner. For et 

vandrerhjem er ikke noe vanlig hotell. 

Det er et hjem. 


eller ring 23 13 93 00. 

-så kan du 

oppleve mer 


Reiselysten? 

Vi har litteratur om de fleste reisemål 

Tapir

Positive til ny jazzutdanning i Oslo 

Opptakene til landets to jazzutdanninger er unnagjort. Musikkonservatoriet i 

Trondheim frykter ikke konkurransen fra Norges Musikkhøgskole. 

Musikkonservatoriet i Trondheim (MIT) har hittil vært 

alene i Norge om å tilby en treårig grunnutdanning i 

jazz med mulighet for et fjerde fordypningsår. Seksjonsleder 

på jazzlinja ved MIT, John Pål Inderberg, stiller 

seg positiv til det nye jazztilbudet i hovedstaden. 

– Jazzlinja har de siste fem åra opplevd en formidabel 

økning i antall søkere. Så mange som 50 - 60 av de rundt 

150 søkerne vi har hvert år er kvalifisert til å komme 

inn. Dette vitner om et sterkt behov for flere studieplasser 

enn de ti vi kan tilby, mener Inderberg. 

Seks nye jazzstudenter 

Norges musikkhøgskole (NMH) i Oslo har i mange år 

arbeidet for å få startet opp ei ren instrumentallinje i 

improvisasjonsmusikk. En større omlegging av skolens 

studiestruktur har blant annet ført til at søkere med 

bakgrunn fra improvisert musikk og jazz nå kan tas opp 

til det utøvende kandidatstudiet. 

Nærmere 120 søkere konkurrerte om de seks plassene 

ved den nye studieretningen for improvisasjon og jazz. 

Men studiet ved NMH kommer til å få en litt annen profil 

enn jazzlinja i Trondheim. 

– Vi vil ha en viss konsentrasjon rundt begrepene 

crossover, komposisjon og musikkteknologi, men alt er 

i startfasen, så det er egentlig for tidlig å si hva som blir 

hovedingrediensene, sier førsteamanuensis Torgrim 

Sollid. Han er en av arkitektene bak den nye studieretningen 

ved NMH. 

Sollid understreker at studiet ikke bare er ment for 

jazzmusikere, men for alle musikere som ønsker en 

utdannelse innen improvisasjonsmusikk. 

– Målet vårt er selvfølgelig å utdanne studentene til 

å bli så selvstendige og arbeidsmessig kreative som mulig, 

slik at de er godt rustet til å møte et tøft arbeidsmarked. 

Og vi må fra første stund orientere oss mot samtida og 

framtida - et studium i improvisasjonsmusikk må aldri 

stivne til, understreker Sollid. 

Samarbeid med kulturlivet 

John Pål Inderberg ved MIT tror det gode læringsmiljøet 

ved jazzlinja blant annet skyldes det nære samarbeidet 

med det lokale kulturlivet. 

– For oss er det avgjørende å ha en løpende dialog 

med Midtnorsk Jazzsenter, den lokale jazzscena og 

politikerne i kommunen. På dette området er det nok 

en fordel for Trondheim å være liten, til tross for at Oslo 

kan tilby flere jazzscener, mener Inderberg. 

Han frykter ikke for arbeidsmarkedet til de nyutdannede 

jazzmusikerne. 

– Vi utdanner nyskapende musikere som har vist seg 

å være i stand til å skape sine egne arbeidsplasser som 

utøvende musikere. I tillegg ser det ut til å være en økende 

etterspørsel etter musikklærere med utdanning innen 

jazz- og improvisasjonsmusikk. 

Av Christin Dammen (tekst) og Anniken C. Mohr (foto) 

MER JAZZ: Seksjonsleder på jazzlinja ved MIT, John Pål Inderberg, hilser den nye 

improvisasjonsutdanninga ved NMH i Oslo hjertelig velkommen. 

Kultur 

37

JESPER GJESPER IKKE LENGER: Nattmannen 

holder det gående til morgengry. 

Slipper å legge seg tidlig 

Nå kan du drikke til den lyse morgen også på små 

utesteder som Café Dali, Blæst og Jesper Nattmann. 

Det slo Byrådet i Trondheim fast den 25. april da det 

bestemte seg for å utvide skjenketiden til klokka 03. 

Kun Kristelig folkeparti (KrF) stemte mot forslaget fra 

Venstres Monica Rolfsen. 

Som Under Dusken skrev i UD05 krevde det forrige 

forslaget at utesteder skal ha plass til 600 mennesker 

for å servere alkohol etter klokka 02. Men bransjen raste, 

og mente at forslaget ville ta knekken på små og 

originale steder siden så mye som en tredjedel av 

omsetningen skjer nettopp i timen mellom klokka 02 

og 03. 

De fikk det som de ville. 

For å kunne kalles «danserestaurant» og dermed falle 

inn under reglene, må utestedet bestå av adskilte avdelinger 

med ulike tilbud. Dette betyr at Dali, 3B, 

Posepilten og Blæst får slukke tørste struper til samme 

tid som de store utestedene. 

Bylarm til Trondheim 

Musikk- og bransjefestivalen Bylarm inntar trønderhovedstaden 

i februar 2003. Flere titall band skal 

kappes om plateselskapenes gunst, skriver Adresseavisen. 

Trondheim var vertsby da Bylarm ble arrangert for 

første gang i 1998. Da ble de fleste konsertene holdt 

på Samfundet. Den gang fikk trønderne i Dipsomaniacs 

stor oppmerksomhet, et band som siden har markert 

seg som ett av de fremste innen norsk lo-fi pop. 

I tillegg til et uttall konserter arrangerer Bylarmstiftelsen 

kurs og konferanser for platebransje, artister 

og journalister med tilknytning til musikkmiljøet. På 

nasjonalt plan har band som BigBang og Briskeby 

opplevd stor suksess i kjølvannet av sine Bylarmkonserter. 

Årets Bylarm i Kristiansand hadde flere artister 

fra Trondheims-området, blant annet Supervixen, 

Jamesband, Thrush og Askil Holm. 

Nølende behandling 

Det var en vaklende og usikker stemning under 

behandlingen av forslaget. Ola Borten Moe (Sp) satte 

spørsmålstegn ved at kulturhensyn skulle sette premissene 

for skjenkepolitikken i Trondheim, men støttet 

forslaget. Jan B. Vindheim (De grønne) forsto ikke 

poenget med å gi «de store danskebåtresturantene» det 

store inntjeningspotensialet etter klokka 02. 

Tore Eid (KrF) undret seg over hva slags kultur man 

kunne få i «denne hildringstiden før soloppgang», og 

sa at selv han forsto hvorfor alkoholen flyter lettere i 

denne timen. RV beklaget seg over at kulturen blir sponset 

av øl, men stemte for. 

Flere av partiene støttet forslaget fordi det var, i Ole 

Kr. Lunderengs ord, «det minst dårlige alternativet». 

Dina til Montreal 

Av Joakim Ziegler Gusland (tekst) og 

Fride Haram Klykken (foto) 

Filmen «Jeg er Dina» er invitert til å delta i 

hovedkonkurransen ved Montreal World Film Festival 

i slutten av august. Dina fikk derimot ikke delta under 

Cannes Filmfestival. 

100 sjokkerende sider 

M, et tidsskrift skrevet av hovedfagsstudentene i 

medievitenskap ved NTNU, er på gata med nytt 

nummer etter et drøyt år i dvale. Temanummeret 

handler om sjokk, melder NTNUs informasjonsavdeling. 

min anbefaling 

Navn: Anders Baasmo 

Christiansen 

Alder: 26 år 

Er: Skuespiller ved 

Trøndelag Teater. Aktuell i En 

medtsåmmårnatts drøm. 

Dessuten den offisielle 

norske stemmen til Mikke 

Mus på tegnefilm 

FILM 

Cinema Paradiso. En vakker og helstøpt romantisk 

film, med stor kjærlighet på flere plan. 

B O K 

Vanskelig å velge,men har nylig lest ut en god bok 

av Ethan Hawke som heter Tarzan kysser jente: 

baby,bay,baby. Den handler om en ung mannlig 

skuespiller i New York som prøver å finne ut av 

det med kjærligheten og jenter. Det gikk som det 

måtte gå: Åt skogen! 

MUSIKK 

Mozarts Requiem. Jeg fikk selvfølgelig et sterkt 

forhold til mye av Mozarts musikk da jeg jobbet 

med Amadeus her på teatret i fjor,men har vel 

aldri opplevd vakrere, mer intens og altoppslukende 

musikk enn hans requiem. 

TEGNESERIE 

Larson. Jeg ler faktisk av det og blir stadig 

overrasket. 

TV-PROGRAM 

Nytt på Nytt på NRK. Det er bra og våken humor, 

som et mett og tiltaksløst samfunn trenger! 

TEATER 

Det var en forestilling jeg så for et par år siden 

på Volksbühne i Berlin, som jeg likte godt. Ellers 

er jeg en stor tilhenger av det Jo Strømgren 

lager, det holder som regel høy standard. 

BILLEDKUNST 

En del av Munchs arbeider. Det er alltid noe 

eget ved gærne løtensokninger. Van Gogh har jeg 

også sans for, gærning han også... Og også fra 

Løten, hvis du ikke visste det? (Nei, det tror jeg 

ikke noe på! sa journalisten) 

Av Sigrun Haugen

ANMELDELSER 

128 sider om kreft og bioteknologi 

Bok: Den nye bioteknologien av Tore 

Oksholen / Kreft - Den indre fienden av 

Magne Børset. Tapir Akademiske Forlag 2002 

«128 sider om» er en ny serie populærvitenskapelige bøker 

som blir gitt av Tapir Akademiske Forlag. Alle bøkene 

blir på 128 sider. Tanken bak serien er å gi leseren en 

rask innføring av et tema som ikke er umiddelbart tilgjengelig 

for de som ikke jobber innen feltet. 

Populærvitenskapelige bokserier er en sjeldenhet i 

Norge, men sjangeren har lange tradisjoner i andre 

land. Ideen bak «128 sider om» er opprinnelig fransk. 

Fordelt på 170 millioner solgte bøker er 3600 tenkelige 

og utenkelige emner lagt frem og blitt en kunnskapskoloss 

i Frankrike. Først ut her i Norge er bøker som behandler 

kreft og bioteknologi. 

Genteknologi er blitt et moteord i dagspressen og 

debattprogram på TV. Genmodifisert mat, kloning, kunstig 

befruktning og DNA er ord som brukes så mye at 

det etter hvert er blitt vanskelig å holde styr på begrepene 

og problemstillingene som den relativt nye vitenskapen 

stiller. Og det er her Oksholens bok kommer til sin rett. 

Med kyndige grep behandler forfatteren temaene på en 

sober, lettfattelig og oversiktlig måte. Vel og merke uten 

å bruke massemedienes oversimplifiserende, usammenhengende 

og til dels vulgære retorikk. 

Oksholens disposisjon er mye av grunnen til at boka 

fungerer så godt som den gjør. Leseren blir ikke kastet 

ut på dypt vann med en gang. Teksten starter nemlig 

med en innføring av grunnpremissene som ligger til grunn 

for tematikken før den gir seg i kast med tema som 

genmat, genetisk design av mennesket, copyright på 

DNA, kjemisk krigføring og kloning for å nevne noen. 

Det økonomiske aspektet og potensialet ved genteknologi 

blir heller ikke forbigått. I tillegg til å skissere en håndfull 

fremtidsscenarier, trekker Oksholen også inn en del 

moralske/etiske spørsmål rundt de samme temaene 

uten å heve pekefingeren altfor høyt. 

Skal man komme med noen innvendinger i en slik 

sammenheng, så må de gå på mediumet og ikke 

TrønderBanen 

…hver time 

til Gløshaugen 


TrønderBanen 

Ruteinfo: tlf 177 eller www.nsb.no 

forfatterens bidrag. Spørsmålet stiller seg selv - er 128 

sider nok? Det avhenger nok i stor grad kompleksiteten 

til emnet. Jeg må tilstå at jeg satt igjen med en del ubesvarte 

spørsmål etter å ha bladd forbi side 128. Likefullt 

er Oksholens bidrag verdifullt i den forstand at den gir 

leseren grunnleggende innsikt og god faglig ballast, 

både i akademiske og trivielle sammenhenger. Og det 

var vel intensjonen til å begynne med. 

Hvorfor oppstår ikke kreft oftere? Dette spørsmålet 

kan man både finne god grunn til å stille og klare og 

svare delvis utfyllende på etter å ha lest Magne Børsets 

bok Kreft - Den indre fienden. Forfatteren klarer på en 

relativt lettfattelig måte å gjøre rede for hva som egentlig 

skjer når en celle bestemmer seg for å bryte ut av 

arbeidsdelingen som foregår innenfor det cellefellesskapet 

vi kjenner som menneskekroppen, og poengterer at det 

egentlig ikke er noe rart at kreft oppstår, men at det rare 

er at det ikke skjer oftere. 

Børset går grundig til verks, og starter like godt med 

en innføring i cellebiologi, for at leseren skal kunne klare 

å følge med på det som kommer senere. Med tanke på 

realfagenes stilling i dagens Norge, er dette helt på sin 

plass, selv om litt mye informasjon blir presset inn på 

de første sidene og man kan ha litt problemer med å 

følge med i svingene. Etter at det grunnleggende er unnagjort, 

går forfatteren løs på hva kreft egentlig er for noe, 

og hvorfor det oppstår. Denne delen av boken er meget 

opplysende og informativ, et stort pluss er det også at 

Børset er modig nok til å si at han ikke vet, eller at 

forskningen ikke har klart å løse alle gåter når det 

gjelder kreft. Dette gjør at boken fremstår som meget 

troverdig. 

Med tanke på at forfatteren selv forsker på området, 

klarer han sine formidlingsbraser veldig bra, og siste delen 

av boken, som omhandler kreftforskning, kan leses 

uten problemer av personer uten forkunnskaper. Børset 

gjør rede for ulike behandlingsformer innenfor tradisjonell 

kreftbehandling og forteller engasjert om det siste 

innenfor kreftforskning. 

Enkelte nødvendige om enn vanskelige faguttrykk til 

tross, dette er 128 informative og godt skrevne sider. 

Magne Børset har klart å beskrive et vanskelig og 

omfattende tema lettfattelig og greit, godt hjulpet av en 

god porsjon undring og ydmykhet i forhold til sitt emne. 

Leie ut hybel’n? 

Bruk vår internettside: 

www.underdusken.no/kjopsalg 

Av Jan-Are Hansen og Torgeir E. Sæveraas

ANMELDELSER 

Vår venn i hverdagen 

Bok: Verdt å vite (trur eg) av Ragnar Hovland 

(Gyldendal Tiden 2002) 

Av og til kommer det en bok som ikke nødvendigvis betyr 

så innmari mye for verdensfreden, lønnsoppgjøret eller 

studielånsrenta. Men som er innmari koselig å lese. Koselig 

av den typen der du sitter og humrer for deg selv, med 

et lunt kaffesmil om munnen. Ragnar Hovland er en mann 

som har den effekten på folk, både som musiker og 

forfatter. I april i år fylte Hovland 50 år, og nå er han 

aktuell med det hendige lille oppslagsverket Verdt å vite 

(trur eg). 

Ulikt andre oppslagsverk prøver ikke Verdt å vite (trur 

eg) å late som om den kan gi deg svaret på alle dine 

spørsmål. Utvalget av ord man kan finne betydningen 

av er i typisk Hovlands ånd, og det er forklaringene på 

ordene også. Med karakteristisk luntende humor og 

varme tar Hovland deg med på en liten tur inn i hans 

del av hundremeterskogen og viser deg hva som er av 

interesse for ham. Her finner du oppføringer som «camping»,«`Patafysikken» 

og «sløving». Et vidt utvalg med 

andre ord. 

Om du klarer å presse ut så mye nytteverdi av Verdt 

å vite (trur eg), er et annet spørsmål. Å bruke denne boka 

som siste faktaskanse før eksamen er ikke å anbefale. I 

så fall tar ikke denne redaksjonen på seg ansvaret. La 

oss i pedagogikkens navn ta et eksempel: «IKEA: Svensk 

møbelfirma med utsal i mange land. Du kjenner att IKEA 

på lang avstand. Du kan etter kvart få kjøpt nesten kva 

som helst der, det er sjølvbetjent restaurant og leikerom 

for ungane, og bokhyllene har personlege navn som Ivar 

og Billy (...) Ein dag vil du gå saman med familien din 

og ei handlevogn blant hyllene på IKEA og sjå etter ting 

til heimen, og så vil de ete middag der. Det betyr at du 

er blitt vaksen». 

Det som hever boka er Hovlands evne til å flette 

seriøsitet inn i humorpakka. Dette er på kanten til å være 

reinspikka folkeopplysning, uten å tippe over i formanende 

overformynderi. Inkludert en egen historieseksjon 

i midtdelen. D.essuten kan den gjøre underverker 

for nynorskangsten til de mest hardbarka østlandske av 

oss. 

Som forsiden på boka antyder, er dette en bok rettet 

mot unge i alle aldre. Et utsagn vi kan gi Hovland sju 

rette uten tilleggstall i. Mye av formuleringene i boken 

er av den sorten som gir en ekstra dimensjon jo eldre 

og «visere» du blir. (Når du kommer opp mot Hovlands 

alder, skjønner du sikkert alt han har vitset om. Dem 

om det.) Men du behøver altså verken være spesielt gammel 

eller nynorsktalende for å kose deg mellom permene 

til Hovland. Og nevnte vi den provencalske fiskerettoppskriften 

på side 44? 

Av Anniken Eid Kjeserud 

Anmeldelser 

41

ANMELDELSER 

Tilløp til magi 

Lørdag 27. april var en god dag i Trøndelag. RBK banka 

Lyn 5-1, og mer vesentlig; Motorpsycho avsluttet sin 

Europa-turné på scenen i Filmhuset Rosendal. 

Gjensynsgleden var tydelig både hos band og publikum, 

og smil og jubel satt løst. Det var også tydelig at bandet 

hadde vært ute og spilt sammen en stund, for dette settet 

bar preg av å være sjeldent samspilt, selv til Motorpsycho 

å være. 

Motorpsycho begynner å få et repertoar som spenner 

relativt vidt, fra tidligere tiders tyngre toner til dagens 

noe mer reinspikka rock. At bandet har tre forskjellige 

vokalister på de tre første låtene sier også litt om 

musikalsk utvikling og potens. Det gjør også bandets 

mange og lange improvisasjonspartier, eller kanskje 

aller mest hvordan de mesterlig henter seg inn igjen etter 

å ha vært på musikalsk walkabout. I det hele tatt fikk 

bandet fram flere ulike aspekter av sitt musikalske selv, 

og tok publikum med på en heftig rundtur som startet 

i den litt mer rolige nåtid og beveget seg gradvis bakover 

i historien mot tyngre partier. At ørene på de som hørte 

på også har utviklet seg var også tydelig, det er sjelden 

man ser så mange erklærte rockere stå med lukkede øyne 

og vugge sakte i takt med musikken uten å bli flaue. Det 

hadde de heller ingen grunn til, for dette var til tider 

magisk. 

Det er få band som hadde klart å holde på i to og en 

halv time og bli klappet inn på scenen to ganger etter å 

ha levert et sett med så lav hitfaktor som det Motorpsycho 

leverte denne gangen, men det tjener da også bandet til 

heder. Selv om det er lett å ønske seg personlige 

favoritter, som for eksempel Hey Jane, forsvinner 

eventuell skuffelse som dugg for solen ved å høre bandet 

øse ut av sitt omfattende materiale. Det var dette her 

med vugging og lukkede øyne, da. Ikke for det, bandet 

visste da også å rocke opp låter, og det er vel sjelden at 

så mange trommestikker har landa i hendene på publikum 

etter å ha blitt slått helseløse av en trommeslager. Håkon 

Gebhardt hadde glatt stukket av med seieren i duell med 

«The Animal» i The Muppet Show, ikke noe tvil om den 

saken. 

Etter å ha spilt et langt og tidvis svevende sett, ble 

bandet selvfølgelig og nærmest programforpliktet 

trampeklappet inn på scenen igjen, og leverte noe mer 

håndfaste låter. Go to California, The Other Fool og The 

One that went Away kom som perler på en snor, før 

bandet gjorde et nytt forsøk på å ta kvelden. Følgelig 

ble de som seg hør og bør trampeklappet inn nok en 

gang, og måtte ty til noen av sine roligste sanger, Feel 

og Bedroom Eyes, for å kunne erklære turnéen for 

avsluttet. 

Med tanke på at Motorpsycho har en del materiale 

å ta av, er det vanskelig å si om sanger man mener å 

ikke ha hørt før virkelig er nye eller om man bare ikke 

har hørt dem så ofte. Uansett begynner det å nærme seg 

et år siden siste skive, Phanerothyme, kom ut, og med 

mindre bandet har forandret sin utgivelsespolitikk, ligger 

det vel an til en ny plate til høsten eller der omkring. Ut 

i fra det Motorpsycho presterte denne kvelden, er det 

vel egentlig bare en ting å si - Vi glær oss! 


Konsert: Motorpsycho. 

Rosendal lørdag 27. april. 

Av Torgeir E. Sæveraas (tekst) 

og Siv S. Dolmen (foto)

ANMELDELSER 

Lite goth 

CD: Apoptygma Berzerk: Harmonizer 

Selskap: Nordic Records/Playground 

Synth-popperne i Apoptygma Berzerk åpner sin nyeste 

skive Harmonizer med More Serotonin....Please, en 

melodisk forvridd elektro-apertif som pirrer nysgjerrigheten 

- så lenge det varer. Serotonin er stoffet som 

øker hastigheten på signalene mellom hjernecellene dine. 

En aldri så liten ecstacy-referanse, kanskje? Det går da 

også i hundreogtjue etter dette - rett til fjortis discoland, 

der jentene vrikker seg med bare mager, kritthvite 

tights og neongrønne lightsticks. Den oppsiktsvekkende 

platte og klisjebefengte tyggegummitrancen Suffer in Silence 

blåser vekk alle rester av tvil; Apoptygma har feil 

lukt og feil farge. Hadde de bare fulgt sin egen oppfordring. 

Coveret er fancy og glatt som glidemiddel - og gutta 

selv har H2-sveis og boyband-blikk. mPetres lytterskare 

vil nok elske dette. Og det er for all del helt ok. Bare 

ikke tro at Harmonizer har noe mer å by på. 

I Unicorn (Duet Version) aner vi riktignok konturene 

av noe annet; muligens et forsøk på å skape mørk og 

dyster stemning. De åpenbart gode intensjonene drukner 

likevel i en syndeflod av resirkulerte floskler og 

dødskjedelige klisjéer. Stephan L. Groth synger følelses- 

Eit lite stykke Noreg 

Cd: Diverse artister: This Is Norway (Rec90) 

ladd om kvinnen som har forvoldt ham smerte - akk, 

den tapte kjærlighet. Beklager Stephan, men det blir for 

dumt. Rytmen er den samme enerverende midibeaten. 

Trancens alter ego, synthesizeren, har selvfølgelig 

funnet det for godt å være enehersker i lydriket. 

Apoptygmas musikk har fått stempelet gothaktig, men 

jeg kan ærlig talt ikke skjønne hvorfor. Kan det være 

på grunn av det smakløse og tidvis halvsure forsøket 

på David Gahan-vokal? Eller de tegneserieaktige elektrolydene? 

Låttitler som Pikachu og Photoshop Sucks? 

Dette kan da umulig være noe for Nemi. 

Det bør i rettferdighetens navn nevnes at produksjonen 

er fet. Og det finnes mange oppfinnsomme 

innslag som kunne gjort plata bedre– hadde de bare blitt 

rendyrket og separert fra pinlige tekster, intetsigende 

melodier og vanvittige arrangementer. Rollergirl er en 

slik låt. Midtveis pumpes temaet opp til sjenerende 

pompøs og svulstig E-type, og suppleres med vulgære 

kvinnestønn. Og så var det vocodereffekten på vokalen, 

da. Ærlig talt; er ikke dét tabu etter Olsen Brothers? 

Det skal sies at Apoptygma Berzerk har sine tilhengere, 

og at undertegnede aldri har lånt bort hjertet 

sitt til synthmusikk og elektronika - hvis man ser bort 

fra Depeche Mode. Men det er lov å spørre om hvorfor 

plata Harmonizer skulle være noe annet enn alskens 

kommersielle produkter som gresser på VG-lista. 

Apoptygmas egen radiohit Until the End of the World 

Hvis Norges-reklame kommer i flatpakket musikalsk 

form, så er dette den nye melkesjokoladen. I hvert fall 

hvis folkene på Rec90 får bestemme. Det er ikke måte 

på hva vi nårrbaggar skal klappe oss på skulderen for, 

ifølge det vedlagte skryteskrivet: frihetsgudinnen, bindersen 

og Pizza Grandiosa. Akkurat hvor mye vekt vi 

bør legge på sistnevnte, kan vel diskuteres, men denne 

lille rundingen bør høste atskillig mer applaus. 

Hva vi har her er noe så brilliant som en skive med 

utelukkende knalllåter. Nesten. Utvalget av sporene har 

et umiskjennelig Petre-preg over seg, uten at det behøver 

å bli brukt mot artistene. Det er ikke deres feil at 

guttene og jentene i Rec90 og Petre deler pils og sovepose 

under Quart-festivalen. Men det setter en viss 

ramme rundt hva som skal bli oppfattet som “bra norsk 

musikk” (sic). På den ene siden skal man berømme 

Rec90 for at de hever seg over den infamøse Bergensbølgen 

(som strengt tatt er et begrep oppfunnet alle 

steder enn i Bergen). Ikke et vondt ord om Røyksopp 

og Tellé, men vi trenger noe mere kjøttfyllt nå. Litt mere 

fuzz og pedal, om du vil. Men heller ikke artistene på 

This Is Norway skal ha enerett på stemplet “ekte norsk”. 

For den jevne Platekompani-junkie er dette sikkert 

akkurat midt i innertiern, men vi skal være forsiktig 

med å selge dette som “typisk norsk musikk” (sic igjen). 

Spekteret er atskillig mere skittent og innholdsrikt enn 

er grei, men akk så overfladisk og kjønnsløs discopop. 

Representativ for hele plata, kort sagt. 

Av Jonas Skybakmoen 

denne plata gir seg ut for å være. Akkurat som om Norge, 

mitt Norge i mai er langt mer enn felegnikk, bunader 

og polerte barnerumper. Det er også flatfyll, friluftspulings 

og kollektiv gymsalsangst. 

Nok politikk, mer musikk. Jeg innrømmer glatt at 

This Is Norway glir lett inn blant avdankede hjerneceller 

og fester seg som mugg til skallebarken. Helt fra Epehemeras 

sommeropus Last Thing via Magnets kosedeppete 

Where Happiness Lives til Uncle’s Institutions 

Beck-esqe Mike And Ike. Dette er virkelig en kremplate 

for de passelig mainstream alternative av oss. Og ikke 

minst en ypperlig kanapé-rekke av hva de ulike artistene 

står for. Corvine, for eksempel, slapp en aldeles fortreffelig 

EP i fjor vår og følger opp med sporet 

Soul/Manifesto/Mandrel som manifisterer troen på 

albumet (når det engang kommer). Og vår lokale helt 

Askil Holm briljerer sine tusenkunster i retroklassikeren 

Trampoline. William Hut gjør en dobbeltopptreden, både 

som vokalist i Poor Rich Ones og alene. Til og med 

kunstnerkollektivet Sister Sonny letter på skjørtekanten 

i Leonard In Drag.En real kosepakke dette her, ferdig 

til å serveres med en fuktig bayer i fjæra eller over en 

nedkjølt mosel på terassen. Hvis vi bare overser den 

lett pretensiøse tittelen. 

Av Anniken Eid Kjeserud 

Anmeldelser 

43

44 Kultur 

bølgeblikk 

I spalten bølgeblikk ser vi nærmere på hva som rører seg 

innen samtidens kunst- og kulturfenomener 

Sykkelens historie 

Kikker vi etter i Caplex finner vi følgende: sykkel, opprinnelig 

kortform av bicykkel, av engelsk bicycle (fra latin bis; to og gresk 

kyklos; ring) 

1418: Italieneren Giovanni Fontana of Padua designer forgjengeren 

til sykkelen, en firehjulet konstruksjon som regnes som det 

første kjøretøyet drevet av ren muskelkraft. 

1791: Franskmannen Comte de Sivrac lanserer sin velocifere, 

en trehest med to hjul, som til tross for at den mangler 

styring blir ganske så populær i 1790 årene. 

1817: Den tyske baronen Carl Drais von Sauerbronn 

lanserer sin draisine, som regnes som den første 

moderne sykkel. Draisinen var av tre, med to jernhjul 

bak hverandre som ble drevet 

ved at føreren sparket seg framover. Opprinnelig 

designet for at baronen skulle kunne 

patruljere sine skogsområder raskere. 

1839: Skotten Kirpatric Macmillan konstruerer 

den første sykkelen med forhjulspedaler. 

1869: Tyskeren J.F Tretz designer den første 

sykkelen med bakhjulspedaler 

1870: I løpet av 1870-årene utvikles sykkelen 

kommersielt, i form av velocipedene (fra 

latin velox; hurtig og pes; fot), med et stort 

forhjul og lite bakhjul. Jo større forhjul, jo 

større fart. Disse 

«veltepetterne» var beryktede for sin 

ustabilitet. 

1876: Engelskmannen H.J Lawson bygger 

sin safety bicycle med bakhjulsdrift og to like 

store hjul. 

1 8 8 7 : Dr. J.B Dunlop lanserer luftfylte 

gummiringer. 

1897: Den første norskproduserte sykkelen 

ruller ut av Kongsvinger sykkelfabrikk. 

1960: Kombi-sykkelen gjorde sin entre i 1960årene. 

Den hadde mindre, men bredere dekk og 

både 

styret og setet satt høyere enn på vanlige sykler. 

Ofte var den også sammenleggbar. 

1 9 7 0 : Racer-sykkelen kommer på markedet, i 

lettmetall med større, smalere dekk og bukkestyre. 

Den legendariske Apache-sykkelen med heftig avlangt 

sete og krum ramme dukker også opp 

på 1970-tallet. 

1980: Cross-sykkelen eller mountain-bikes blir introdusert 

på det norske markedet i løpet av 80-tallet. 

1980-årene kan også by på den første pedalfrie sykkel, drevet 

av solcellenergi. Supersykkelen, hvor man ligger på ryggen og 

tråkker seg fremover, dukker opp. 

1995: NTNU-studenten Bjørn Ådland designer og konstruerer det 

første pedaldrevne kjøretøy. En mellomting mellom bil og sykkel, 

strømlinjeformet og svært rask. 

Gammel lærdom ruster ikke 

På tide å gi apostlenes hester litt sunn 

konkurranse. Det er sykkeltid igjen. 

Det er en ellers normal torsdag ettermiddag på kanten 

av mai. Fotografen og undertegnede befinner seg i et 

industriområde et godt stykke lenger utenfor bykjernen 

enn vi vanligvis ville oppholdt oss. Vi trasker over rushtrafikkerte 

innfartsårer og gjennom øde fabrikktomter, 

med ett mål for øyet: Falkens distriktskontor i Sør-Trøndelag. 

Årsaken er det sikreste vårtegnet av dem alle; 

Politiets sykkelauksjon. 

En sykkel for alle 

En halvtime senere holder hvilepulsen fortsatt et anstendig 

turtall. Falkens dobbeltgarasje er for anledningen åpnet 

på alle kanter for å gi plass til en sykkelivrig almue. Både 

inne og på plassen utenfor er det tett med mennesker - 

og sykler. De tohjulede doningene er i høyst variert 

tilstand; noen strøkne, noen uten sete, noen smårustne 

og noen ganske enkelt punkterte. Auksjonarius begynner 

å bli varm under kraven, og fyrer av kjappe salgslinjer 

om objektene som bæres opp på lastebilplanet (som for 

anledningen fungerer som scene). Minsteprisen er 300 

kroner, men blir løpende justert i takt med syklenes stand. 

Alt fra røffe offroadere til noble bysykler går under 

klubba, og den skal handle raskt som ønsker å sikre seg 

en tohjulet godbit. Klangen av tre mot metall og «Solgt!» 

høres jevnlig, og adrenalinet bobler om kapp med 

kjøpelysten. Sansene skjerpes på jakt etter den ultimate 

sykkelen. Den som roper navnet ditt og vil bli din. Bare 

din. 

Sykkelsuksess 

Sykkelen er nøkkelen til mobilitet for folk flest, uansett 

rang eller klasse. Et billig transportmiddel som funker 

like godt i Shanghai som på Nordre. Og særlig ser 

sykkelen ut til å ha vunnet sin plass i studentenes 

hjerter. For hvem kan vel motstå en effektiv, miljøvennlig 

og ikke minst billig måte å bevege seg fra sted til sted 

på? Hordene av metallhester utenfor Samfundet og de 

forskjellige lærestedene skulle tyde på at Trondheims 

blivende akademikere har et godt forhold til sine sykler. 

Hos NTNU har sykkelen en helt spesiell posisjon. For 

fire år siden ville professor i psykologi Arnulf Kolstad 

sågar dele ut gratis NTNU-sykler til alle studenter og 

ansatte. Ikke nødvendigvis bare for å styrke lårmuskulaturen, 

men også samholdet og profilen utad. 

Sykkelproduksjon står faktisk på læreplanen for de 

blivende sivilingeniørene ved Produktutvikling og Materialteknikk. 

Førsteklassingene skal designe og ikke 

minst bygge en hel sykkel, komplett med jetmotor og 

det hele. Den praktiske oppgaven endte i et kappløp rundt 

om på Gløshaugen siste torsdag i april. 

Trondheim forøvrig er godt kjent for sin sykkelprofil. 

Miljøbyen er en av byene som har satset stort på bruken 

av bysykler.Til og med landets statsminister sykler 

rundt på to hjul fra Trondheim. Noe kommunen liker å 

skryte på seg, selv om byens sykkelprosjekt har vært utsatt 

for blandet mottagelse og bruk. Mannen bak de mye 

omtalte bysyklene er Jarle Wanvik, som kanskje er vel 

så kjent for sykkelheisen Trampe og kabelferga Frøkna. 

Verdens første sykkelheis befinner seg altså på Bakklandet, 

og frakter deg uten besvær opp den 130 meter lange 

Brubakken opp mot Kristiansten festning. 

Men det er ikke bare skryt å høste for Trondheims

PÅ FELGEN: Entusiasmen for tohjulingenes forunderlige verden setter inn tidlig. 

syklende studenter.Verken busssjåfører eller politi er særlig 

begeistret for studentenes sykkelmanerer. Antall sykkelulykker 

går opp hver august når sommerøre studenter 

kommer til byen. Politiet bruker ord som «sykkelanarki» 

og «lovløse tilstander». Utenfor Dragvoll og Gløshaugen 

hersker det reneste kaos, til irritasjon for de fleste, og 

flere sykkelstativer er etterlyst for å rydde opp. 

Jakten på den ene 

Tilbake på auksjonsstedet. Etterhvert som mengden 

tynnes ut, smetter vi ut og inn av garasjelokalet. Fotografen 

og jeg speider utover sykkellandskapet. De mest glinsende 

eksemplarene er forsvunnet med sine nye eiere, og igjen 

på plassen står syklene som bærer preg av å ha vært brukt 

en stund. De som har vært ute en vinternatt før. Ikke 

fullt så glinsende, med rustflekker både her og der. Noen 

ligger henslengt på grusen, andre støtter seg til sidekameraten. 

Dette er syklene ingen byr over seg for å få 

eie. Auksjonen går mot slutten, og fortsatt er plassen 

utenfor garasjen full av sykler. Auksjonarius kikker 

utover, og roper ut at nå er det bare å plukke med seg 

en sykkel og si hvor mye du vil gi for den. Dette er min 

sjanse. Nå gjelder det bare å finne den perfekte sykkelen. 

Blikket glir over rad etter rad. Plutselig får jeg øye på den. 

En litt unnselig frøken, solbleket orange i lakken med 

små blomster på. Lav og rund i formene, litt smårusten 

- men med tonnevis av sjarm. En klassisk Vello-modell 

fra våre venner i Norges Kooperative Landsforening. Jeg 

føler kallet fra de glade sytti-årene. Valget er glassklart. 

Denne må det bli! 

To minutter og femti blanke kroner senere er vi på 

veien. Min nye transportløsning og jeg. Med luft i dekkene 

og hodet høyt hevet forsvinner vi inn i solnedgangen, 

mens fotografen tusler mot bussen. Mitt nye liv som syklist 

har begynt. 

Og selv om både utvalg og oppmøte på vårens sykkelauksjon 

skulle tale for det motsatte, har antall 

sykkeltyverier i Trondheim gått ned. Fra 1999 til 2001 

sank tallet på stjålne sykler fra 1556 til 1191. Men 

oppklaringsprosenten på sykkeltyverier er fortsatt godt 

under to prosent, så politiet oppfordrer folk til ta vare på 

eiendelene sine. Nytt av året er også at du må ha registrert 

sykkelen din i Falkens sykkelregister, for å i det hele tatt 

ha håp om å få noe erstatning hvis tohjulingen skulle bli 

borte. 

Hvis vi skal sette tall på ting, kan vi ty til undersøkelser 

gjort av Statistisk Sentralbyrå. Da ser vi at salget av sykler 

i Norge nesten er fordoblet fra 1975 (176 000) til 1999 

(320 000). Byens sykkelforretninger gjør med andre ord 

gode penger på folks sykkelinteresse. Det er fortsatt 

offroad og masse gir som gjelder, men også de klassiske 

syklene har fått en nostalgisk oppsving. Fokus på økt 

trafikksikkerhet har ført til at også salget av sykkelhjelmer 

øker. Om folk bruker hjelmen er derimot en annen sak. 

Sykkelsunnhet 

At det er sunt å sykle er vel de fleste klar over. Men visste 

du at sykling er sunt for økonomien vår også? I år arrangeres 

den landsdekkende «Sykle til jobben»-aksjonen 

for 29. år på rad. Aksjonen setter fokus på samfunnsnytten 

ved å ta sykkelen i bruk som transportmiddel. Noen kloke 

hoder i Transportøkonomisk institutt har funnet ut at den 

samfunnsøkonomiske nytten ved å utbedre gang/sykkelstiene 

i de store byene, er fire til fem ganger så stor som 

kostnadene ved selve byggingen. For Trondheim sitt 

vedkommende dreier det seg om en investering på omlag 

770 millioner kroner for å fullføre byggingen av de drøyt 

80 kilometerne som mangler. Store summer, men beregningene 

viser en forventet nyttegevinst på fire ganger 

så mye, ca tre milliarder kroner. 

Kanskje det var det de tenkte på, alle de sykkelivrige 

hos Falken? At her var det både penger og kondisjon å 

tjene? I følge Statens råd for ernæring og fysisk aktivitet 

er det sofagrisene; de som normalt ikke beveger seg, som 

kan bidra mest til inntjeningen. Økt fysisk aktivitet gir 

mindre sykefravær. Mindre fravær, kombinert med 

mindre utgifter til parkering og skoleskyss gir altså stor 

økonomisk gevinst. I en så stor by som Trondheim kan 

gevinsten komme opp i 149 sparte kroner per dag, eller 

nesten 30 000 kroner i året. Enda en god grunn til å finne 

frem tohjulingen, med andre ord. Og skulle sunnhetsbølgen 

ta helt overhånd, så er jo Trondheim utgangspunktet 

for det klassiske sykkelrittet Den Store Styrkeprøven 

i juni. 

For meg og min nyervervede Vello er det dog helt andre 

etapper som gjelder. Trondheim skal befares på to 

nyoljede hjul - riktignok uten gir, men med piknikkurven 

trygt plassert på bagasjebrettet. Sykkelvåren er herved 

offisielt erklært åpnet. 

Av Anniken Eid Kjeserud (tekst) , Halldor Gjernes (foto) og 

Anniken C. Mohr (foto) 

Kultur 

45

Spitposten 

Nr. 08, 2002 5. årgang 

spit (frå lågtysk) 

erting, krenking; spott 

...at finansminister Per Kristian Foss står oppført 

uten følge i Bryllupet. Er homofile partnerksap 

bannlyst i rojale kretser? 

...at Politiet betraktet likfunnet ved Akerselva som et 

«mistenkelig dødsfall». Mannen var bundet på 

hender og føtter og pakket inn i plast som var teipet 

igjen fra utsiden. 

...at «Hyrdestund på heilag grunn» er en setning som 

burde bli brukt mye, mye oftere. (Fra TV2-nyhetene 

22. april om folk som har seg på ei kirketrapp i Bergen.) 

...at Spitposten mottok illsinte mail fra henholdsvis 

pyroteknikeren og lydteknikeren til Ralph Myerz and 

The Jack Herren Band etter forrige Sixpackprat. Ingen 

av de to var til stede på intervjuet, og begge tok 

Spitpostens journalistiske integritet med intenst alvor. 

...at bandet skal spille på Quart-festivalen, og at vi skal 

stå helt fremme og sabotere effektene til 

pyroteknikeren. 

...at Thorbjørn Jagland er en politisk strateg i 

sammenligning med popstjerna Erik Faber. Faber kom 

med følgende gullkorn i Norges Største Avis(tm): 

«Øh... rasisme? Er det det vi er mot i kveld? Sorry, men 

jeg er litt trøtt og ikke helt informert om hva jeg er med 

på. Mot vold, mot rus, eller hva... Men rasisme, jo det 

er det fint å være imot.» 

...at Knut «Kjæresteri» Folkestad i Petres Kaliber har 

adoptert Spitpostens subtile ny-innføring av diverse 

«...is the new loud»-variasjoner i dagligtalen. 

«Gnissing is the new tannregulering» er blant utsagnene 

på riksdekkende radio. Vi oppfordrer alle andre medier 

til å ta opp i seg Spitpostens språkbruk. 

...at «å smelle blodbamsen opp i smertekrysset og 

stake brunt» ikke er en del av det nevnte vokabularet. 

...at «student»-representant i Kollegiet Hanne Pedersen 

åpner for mer sexpress på jobb, fullstendig i strid 

med det nye EØS-reglementet som går så langt som 

å forby «bemerkninger om andres figur og stirrende 

blikk». 

...at Hanne og Sindre «Fest og kalas» Balas utelukkende 

spiller dataspill i arbeidstida. 

...at STV samarbeider med NTNUs propagandacelle 

«Informasjonsavdelingen» ved å lage «Web-TV» for 

ntnu.no. Lenge leve uavhengigheten! 

...at Student-TVs egne medlemmer informerer om at 

hele sendingen er en eneste stor Spitpost. 

...at Spitposten er fornærmet over den lemfeldige 

sammenligningen. 

...at pamfletten Under Dusken også i år har fått et akutt 

anfall av undereksponert selvbilde, og digger seg 

selv og sine over en dobbelside. 

...at Adressa er en av fire hovedsponsore av 

Rosenborg. 

...at sportsredaktør Otto Ulseth ikke lar seg affisere, 

og drar til med kritisk journalistikk som «Selvfølgelig 

var det ingen krise i RBK, men nå er den over». 

...at Jean Marie Le Pen ser ond og skummel ut i tillegg 

til å være det, og fikk 18 prosent av stemmene på 

presidentvalget i Frankrike. 

...at FrP fikk 25,2 prosent på siste meningsmåling i 

Norge. 

...at nå er det jaggu ferie i tre måneder til ende. 

Kritisk til studentleder 

Spitposten registrer... Vi jobber med saken. He-he. 

Arrogant.Fremmedordonani.Overkjørende. 

Studenttinget ved NTNU, også kjent som 

Supperådet Hallluuuu, har gjennomført en 

evaluering av seg og ledelsen sin. 

I motsetning til andre organ ved NTNU valgte STi å ta 

skittentøysvasken i full offentlighet. Og som det kritiske 

organ Spitposten er, har vi selvfølgelig skaffet oss en kopi 

av undersøkelsen. 

Her kommer et utdrag fra hva representantene synes 

om lederen sin, Den mest høireiste Christiania Fjeldsieth: 

Bør være litt mindre arrogant 

Kunne være fint om leder la større vekt på punktum 

og mindre vekt på fremmedord. 

Bør passe seg når det gjelder bruk av hersketeknikker. 

Burde la Elin [nestleder] og Øystein [gadd vite hva han 

driver med] fungere mer på egenhånd – ikke alltid a 

fingrene med i spillet når saken er en annens 

ansvarsområde 

Rette seg mer etter STi, faktisk leder for hele STi 

For lite synlig i media 

Må bli flinkere til å lytte og ta hensyn til andres 

meninger Ikke uttale seg om saker uten konkrete fakta 

Og Spitposten vil for egen regning legge til følgende: 

God sommer! 

Redacteurens hemmelige liv 

Bildene av en røykende Britney blekner ved siden av 

avsløringen Spitpostens paparazzi-avdeling her kan 

bringe. Ansvarlig redaktør i skolebladet Under Dusken 

Mortbert ble aldri den samme etter at påskens budskap 

ble banket inn av det trønderske drosjesjåførlauget. 

John Christian 

Elden 

Endre Jo 

Reite 

Børge Brende «Timmy» fra 

«Passions» 

Westside! 

MAUR: Studiedirektøren og studentpolitikerenes infosjef 

utveksler arbeidsmetoder 

Effektiv arbeidsgruppe 

AV VIKTOR D. NORMAN 

viktor@spitposten.no 

Studenttingets informasjonsansvarlig Øystein 

Thorvaldsen og NTNUs studiedirektør Jon Walstad har 

nå slått seg sammen for å få fart på jobbinga. Walstad 

har som kjent i flere år «jobbet med saken», og nå ser 

det jammen meg ut til at også Ordvalsen har kastet seg 

på den populære bølgen. Han jobber nå hardt og effektivt 

med, ja nettopp «saken». Hva de jobber med er imidlertid 

høyst ukjent. Sikre kilder Spitposten har snakket med 

informerer om at de hardtarbeidende maurene selv ikke 

er sikre på hva de jobber med. Spitposten ønsker dem 

lykke til.UD 

Lookalikes... 

Sjonkel Rolf goes postal 

Yoda 

Ole Jacob Hoel 

(Adressajournalist) 

Art Garfunkel Erlend Loe

– Hun lever som et dyr i en 

dyrepark. 

Kristiansandsgutt Sven O. Høiby 

om sin promiskuøse datter 

Vårens brillemote 

Dagbladets Håkon Moslet viser her 

den populære ølbrillen 

Dette har skjedd siden sist: 

«Grytekargris på Studentsenteret» 

(Studvest, Bergen) 

«Radioaktive sørsamer» (NRK) 

«For få menn på biblioteket» (Radio 

102, Haugesund) 

«Helsefarlig med måsegg» (Nordlys) 

«Artig å spille i korps» (Hamar 

Arbeiderblad) 

«Leire, frukt og massasje» 

(Østlendingen) 

«Dro av garasjetak med traktor» 

(Fædrelandsvennen) 

«Slått med sparkesykkel» (Drammens 

Tidende) 

«Internasjonalt rumgrautlaug» 

(Fjuken) 

«Distriktsveterinæren: Gammelsruds 

dyrehold prikkfritt» (Indre 

Smaalenene) 

«Tatt med stjålet veggur« (Moss 

avis) 

«Denne seksjonen er for øyeblikket 

tom.» (Andøypostens lederartikkel) 

«En omtrent åtte meter lang hvit 

limousin med mørke vinduer vil om 

kort tid gli gjennom de forblåste og 

delvis islagte gatene i arktiske 

Longyearbyen. — Og det er ikke malplassert, 

mener Kato Lorentsen.» 

(Svalbardposten) 

NY STIIL: Etter å ha plaget folk de siste tjue åra med å spille «P-P-P-Pizzafyll» på slurva, er det luftkontrabass som gjelder. 

– Spæll nåkka djåndåvv no, da, hyler mannen til venstre. Han har sett det populære trondheimsorkesteret varme opp før flere 

RBK-kamper. 

Pizzafyll ble verkebyll 

– Spis disse og dø, var beskjeden Ståle Stil fikk etter Pizzafyllfadesen. Trusselbrev 

med fluortabletter var en del av hverdagen for den forhenværende barnestjerna. 

six-pack 

praten 

Vi husker alle Ståle Stil fra Pizzafyllreklamen. 

Det gjør ikke Ståle, han prøver 

hardnakka å benekte fortida si. 

– Jeg får ikke forsvart meg, griner Ståle. 

– Folk kommer stadig springende etter 

meg med Pizzafyllet i handa og roper etter 

autografer. Det var ikke meg, men Eivind 

Eid. Jeg driver ikke med sånn kræppy 

ræpping. 

Ståle Stil og breakegjængen hans er 

samla for første gang siden de skilte lag i 

1994. De mimrer om Heia Norge-perioden, 

og stemninga er god helt til temaet penger 

kommer på banen. 

– Vi skjønte at penger bytta hender, 

men vi visste aldri hvor mye, sier en spak 

breake-Marcus. Headspin-Jonas nikker 

bekreftende og skuler olmt bort på Ståle. 

– Det ble endel spenn. Etter brak- 

suksessen forsørga jeg familien min i et år, 

sier Ståle. 

Gjængen avslører at de kun fikk «300 

grunker for en gig». 

– Men vi skrev to autografer, sier 

breake-Marcus. Han lyser opp i et lite 

smil. 

Ståle, derimot, skrev så blekket spruta. 

Med Bonnie Tyler i den ene armen og en 

ilter Banjo-Kari på ryggen, var ræppeduden 

i sitt ess. Men livet var ikke alltid en dans 

på roser for barnestjerna. Under en 

opptreden i Nidarøhallen fikk han ei ølflaske 

i hodet. Han svimte av mens 

playbacken fortsatte. 

– Sikkert på grunn av Pizzafyllet, brøler 

Ståle. 

– Jeg rakk ikke en gang å se reklamen 

før jeg ble beskyldt for å stå bak makkverket, 

hyler han, mens fråden står om 

munnen. 

De andre i rommet trekker seg forsiktig 

tilbake i sofaen. 

Røyk, brus og porno 

Gutta forteller om en tøff fortid som 

ræppestjerner. Under heftige Nintendoturneringer 

trasha de utallige hotellrom. 

– Det begynte å skli ut etterhvert, sier 

breake-Marcus med en alvorlig mine. 

– En i Gjængen begynte å røyke under 

innspillinga av Blekkulf-videoen. 

Mens andre jevnaldrende så opp til Ståle 

og Gjængen, levde de herrens glade dager 

med porno og brus på NRKs regning. 

– Pizzafyll ble verkebyll! Jeg kan ikke 

få sagt det nok; det er ikke meg! 

Headspin-Jonas roer han ned med et 

glass vann og et klapp på skuldra. 

– Så, så, Ståle. Vi tror deg, juger Jonas. 

– Føkk it, lissom 

Etter at Ståle Stil og Gjængen la opp i 1994 

har det gått opp og ned for crewet. Ståle, 

derimot, er fortsatt i hiphop-bransjen. 

Plutselig flekker han legg. 

– Se her, sier han og viser stolt fram 

sin nyervevede “Ståle Stil”-tattis. 

– Jeg kjører videre på Ståle Stil-imaget. 

Jeg har et navn å selge uansett assosiasjoner, 

gliser gutten. 

– Og føkk it, lissom, da får jeg kred. 

– Ti føkkings år, som folk veit at det er 

jeg som er pizzafyll. Jeg liker ikke engang 

pizzafyll! 

Han prøver nok en gang å bedyre sin 

uskyld i den stygge Pizzafyll-affæren. 

Spitpostens utsendte lar seg ikke overbevise. 

For oss vil han alltid være den lille 

gutten med hockeysveis som ræppa: 

– Æ kom hjem ifra skola, klokka va væl 

kvart på tre, æ kjent et sug i magen, ka 

gjør æ no me det? P-p-p Pizzafyll. 

Av Gla-Gorilla, Banjo-Kari, Tjallard «Bergen 

is the new loud» Belgen, Herr Byggeseth, 

Mista AA, Den irske prinsessen og 

Nakenbader’n.

eturadresse 


postboks 6855, Elgseter 

7433 TRONDHEIM 

Kulturkalender 

Fotball på Lerkendal = kultur. Alt som har 

med bryllupet å gjøre = ukultur. Kulturkalenderredaksjonen 

har talt. Provosert? 

Send en mail til kulturkal@underdusken.no 

Onsdag 8. mai 

Dragvoll: Vitenskapelig forum. «The Trouble with Fictional 

Character» ved Catherine Gallagher klokka 1615 

Olavshallen: Trondheim Symfoniorkester med Henning 

Sommero har vårkonsert klokka 1930 

Torsdag 9. mai 

Lerkendal: Rosenborg svinebanker bønna fra Møre og 

Romsdal og sender Molde hjem med 10 baklengs 

Fredag 10. mai 

Blæst: HEAT - strictly drum&bass/jungle 

Lørdag 11. mai 

Teatercafeen: Lørdagsuniversitetet med headingen «En 

global visjon rett i søpla?» klokka 14 

Torsdag 16. mai 

Blæst: Poor Rich Ones m/support Thrush 

Lerkendal: Rosenborg vinner alltid hjemme 16. mai. 

Start får svinebank. Tips: 7-1 

UFFA: Fort, svett og full. Pøbelrocken på UFFA kjøres i 

gang 


Samfundet: Festmøte etterfulgt av konsert med Tre Små 

Kinesere 

Blæst: Sunkissed med Petter Heller 

Søndag 19. mai 

Rosendal: Dark City kjører trippelkonsert med Farout 

Fishing, Zeenon and Piledriver 

Mandag 20. mai 

Avant Garden: H.C Andersen klassikeren Store-Klaus og 

Lille-Klaus klokka 1230 

Onsdag 22. mai 

Blæst: Diverse band fra Dbut- stallen. Palace of Pleasure, 

Perculator, Moon Orchestra og Stellan 

Kjellern: Prinsessebryllupet - Prinsessejazz med Erlend 

Skomsvoll Band klokka 21 


Kjellern: Prinsessebryllupet - Prinsessejazz med Heidi 

Skjerve Kvartett klokka 21 

Olavshallen: Bryllupsvarieté for Märtha og Ari. Med Morten 

Abel, Sondre Lerche, Randi Stene, Brazz Brothers og 

TrondheimSolistene. Inngang: 600 spenn. Løp og kjøp! 


Trondeheim: Konserter, arrangement og festivitas fra tidlig 

morgen til langt over midnatt. Hvorfor? En sprangridende 

fysioterapeut og en under middels forfatter med skrivesperre 

skal visstnok gifte seg i kjerka oppi Munkegata 

Blæst: Alternativ bryllupsfest med Kjellerbandet 

Lørdag 25. mai 

Blæst: Elektra 

Coffee Annan: Teater Fusentast har premiere på stykket 

MIRAD, klokka 19 

Avant Garden: Krement X viser stykket Gym klokka 20 

Vises også i morgen 

Mandag 27. mai 

Nina og Stine, har dere dratt hjem? 

Tirsdag 28. mai 

Blæst: Snurr Filmklubb viser klassikeren Spinal Tap - The 

Movie 


Trøndelag teater: Alaska - Et gjestespill fra Grusomhetens 

Teater. Vises også fredag 


Olavshallen: Madame Butterfly klokka 1930 

Lørdag 1. juni 

Kulturkalenderen tar sommerferie, men fortvil ikke. Vi er 

tilbake 15. august og tøyer kulturbegrepene til bristepunktet 

Samfundet- abstinenser? 

Edgar har åpent ut mai, og fra 28. juni er det kaffe 

og sjokokake helt til midten av august 

www.underdusken.no

Er dette kunst?S. 16 - Under Dusken

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?