Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for ... - Kirkens Nødhjelp

Deler det 

hun har 

Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for bestemor 

Peris, som forsørger åtte foreldreløse barn. Men midt i tørke 

og matmangel finnes overflod av kjærlighet og omsorg. 

Les bestemors historie på side 4-7 

1. DESEMBER, LIVSKRAFT S. 32-34 Å UNNGÅ ALMENNINGENS TRAGEDIE S. 36-37 

#5 2008

«Klimaendringene varsler oss om at noe er 

galt og at noe må gjøres. Det er ikke lenger 

slik at mennesket alene kan være sentrum 

i tilværelsen.» 

Himmelen tar Hele 

jorden i favn 

I Julebudskapet er en fortelling om hvordan Gud bekrefter alle menneskers verdighet. 

Guds komme i Jesusbarnet og hendelsene rundt viser hvordan Gud løfter de som 

er i utkanten av historien, inn i sentrum: gjetere, fremmede, ugifte mødre, forfulgte, 

flyktninger, håndverkere, landsbybefolkninger. Kanskje er det derfor julebudskapet er 

så elsket over hele jorden, i alle kulturer og i alle samfunnslag. Vi samles alle rundt 

krybben slik vi er, og inviteres til å lytte til Gudsenglenes sang, som favner alle mennesker 

i nord og øst, sør og vest i Guds kjærlighets favntak. Vi har vel alle stunder da 

vi trenger et slikt favntak. 

I vår tid blir det mer og mer klart for oss at ikke bare menneskene, men hele skaperverket 

har behov for Guds kjærlige omfavnelse. Klimaendringene gjør livet mer krevende 

for mennesker og natur. Det moderne menneskets selvopptatthet på egne og 

slektens vegne har ført til at naturen og det øvrige skaperverket er gjort til slaver for å 

tjene menneskenes velferd. Mye velferd er produsert. Men kostnaden for skaperverket 

har også vært høy. Klimaendringene varsler oss om at noe er galt og at noe må gjøres. 

Det er ikke lenger slik at mennesket alene kan være sentrum i tilværelsen. 

Slik er det da heller ikke i fortellingen om den gangen i Betlehem da Gud tok jorden i 

sin favn. Fortellingen handler jo ikke bare om mennesker. Også dyrene var innkalt for 

å være med på den store hendelsen. «Okse der og asen sto,» som det heter i julesangen. 

Og det var en stjerne som ledet de fremmede til underet i stallen. I vår nye 

norske oversettelse av Johannesevangeliet heter det at «Ordet ble menneske og tok 

bolig iblant oss.» I en fotnote minnes vi om at det greske ordet som er oversatt med 

menneske, er «sarks», som betyr kjøtt, det samme ordet som brukes om kjøttet i 

kjøttdisken. Og dette kjøttet er kommet fra jorden og går tilbake til jorden. Ved at Gud 

blir menneske, blir derfor Gud også en del av naturen og alt det skapte. Himmelen 

tok ikke bare mennesket, men hele jorden i favn den natten i Betlehem. 

Hele skaperverket samles rundt krybben og får del i Guds favntak. Gud viser oss at 

Guds kjærlighet omfatter alt som er skapt, i himmelen og på jorden. Slik forteller 

julen oss at tiden med utbytting og ekskludering av mennesker og natur må avsluttes. 

Det er tid for handling. Er du med? 

Atle Sommerfeldt 

Generalsekretær i Kirkens Nødhjelp 

Ansvarlig utgiver: Kirkens Nødhjelp Ansvarlig redaktør: Konst. Kommunikasjons- og innsamlingssjef Liv Hukset Wang 

Seksjonsleder, informasjons- og fasteaksjonsseksjonen: Heidi B. Bye 

Bidragsytere dette nummeret: Ingvild Dahle (redaksjonsansvarlig), Arne Grieg-Riisnæs, Laurie MacGregor, Atle Sommerfeldt, 

Sindre Stranden Tollefsen, Jens Aas-Hansen, Marit Aspaas, Harald Nyeggen Sommer, Bjarte Lien, Kirsten Engebak, Silje Margrete 

Ander, Sunniva Straand Rørvik, Cathrine Haugeli Halvorsen, Unni Grevstad, Anette Os, Bjørn Øyvind Fjeld, Hege Opseth, Bente 

Bjercke. Grafisk design: Identicon as Trykk: Nr1 Trykk ISSN: 1503-9862 Adresse: Pb 7100, St Olavs Plass, 0130 Oslo 

Telefon: 22 09 27 00 E-post: nca-oslo@nca.no Gavekonto: 1594 22 87248 

Ettertrykk med kildeangivelse anbefales. Magasinet trykkes på papir som tilfredsstiller kravene for Svanemerking. 

Forsidefoto: Anette Os 

NORAD støtter Kirkens Nødhjelps arbeid for en rettferdig verden. 

2 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008 

aktuelt 

Gjeldskampanjen 

setter spor 

I I disse dager avsluttes gjeldskampanjen 

som Kirkens Nødhjelp, Slett U-landsgjelda 

og Changemaker har drevet siden i 

sommer. Organisasjonene har ønsket 

internasjonale regler for ansvarlig utlån 

og sletting av illegitim gjeld. Responsen 

fra Erik Solheim har så langt vært positiv. 

Ministeren støtter kampanjens krav om 

en internasjonal arbeidsgruppe som 

skal vurdere disse spørsmålene, og er i 

samtaler med FN om dette. – Dette er 

vi svært fornøyd med, men vi etterlyser 

likevel at statsråden gir arbeidet 

større prioritet. Det er ennå uklart om 

regjeringen vil etablere mer ansvarlige 

rutiner for norske utlån, sier Jostein Hole 

Kobbeltvedt, utviklingspolitisk rådgiver i 

Kirkens Nødhjelp. Underskriftene som ble 

innsamlet gjennom kampanjen, overleveres 

utviklingsminister Erik 

Solheim 25. november. 

Foreløpig er bare en del 

av underskriftene telt telt opp, 

men allerede er tallet oppe 

i rundt 4 000. I tillegg har 

mer enn enn 20 organisasjoner 

stilt seg bak kampanjen. 

Du kan fortsatt 

rekke å signere! 

www.kirkensnodhjelp.no 

Velg meg til jul! 

I Les mer om nettbutikken på 

side 26, eller kjøp din symbolgave på 


opprydning hos 

malawisk partner 

I Sammen med andre donorer arbeider 

Kirkens Nødhjelp nå med å rydde opp i 

uregelmessigheter hos en malawisk partnerorganisasjon. 

I april mottok Kirkens Nødhjelps hovedkontor 

en foreløpig revisjonsrapport som 

varslet om økonomiske uregelmessigheter 

hos partnerorganisasjonen PAC i Malawi. 

Utbetalingene til organisasjonen ble stanset 

umiddelbart, og NORAD og den norske ambassaden 

i Malawi ble orientert om saken. 

Den foreløpige revisjonsrapporten dokumenterer 

underslag av 17 880 norske 

kroner av Kirkens Nødhjelps midler. Det 

mistenkes at ytterligere 49 355 kroner er 

misbrukt, men dette er ikke dokumentert. 

Sammen med andre donorer har Kirkens 

Nødhjelp tatt initiativ til en felles oppfølging 

av organisasjonen. Ifølge Kirkens Nødhjelps 

juridiske rådgiver i Malawi holder ikke den 

foreløpige rapporten som juridisk grunnlag 

for rettsforfølgelse. Det jobbes nå med å 

få gjennomført en såkalt «forensic audit» 

av PAC, det vil si en etterforskning som 

foretas av et uavhengig revisorfirma, og 

som kan brukes som grunnlag for rettslig 

forfølgelse. 

Partnerorganisasjonens nye ledelse er 

svært positiv til det initiativet som er tatt, 

og samarbeider med Kirkens Nødhjelp 

og de andre donorene for å få ryddet opp. 

Dette inkluderer rettslig forfølgelse av de 

tidligere ansatte som har vært involvert i 

underslaget. 

Kirkens Nødhjelp vil rapportere til NORAD 

og eventuelt tilbakebetale midlene. 

Kirkens Nødhjelp kan ikke forsikre seg 

fullstendig mot å bli utsatt for økonomisk 

kriminalitet. Men våre solide økonomisystemer 

er en forutsetning for å kunne oppdage 

uregelmessigheter og rydde opp når en slik 

situasjon oppstår. 

?SPØR GENERAL- 

SEKRETÆREN 

Til Atle Sommerfeldt. 

Hvorfor jobber dere egentlig med klima i 

Kirkens Nødhjelp? 

Hilsen Andreas, Tønsberg 

SMS for en 

rettferdig verden! 

I Lyst til å bruke 30 sekunder i måneden på 

å gjøre verden litt mer rettferdig? Ved å bli 

med på Kirkens Nødhjelps nye kampanjekonsept 

basert på tekstmeldinger (SMS) 

vil vil dette være mulig. mulig. SMSSMSinvitasjoner om å bli med på på 

kampanjen er alt alt sendt sendt ut 

til en del støttespillere støttespillere og 

givere, men også du kan 

bli med. Meld Meld deg inn 

ved å å sende en SMS 

med kodeord KN til 

2242. 

Les mer om 

konseptet på 

www.kirkenswww.kirkensnodhjelp.no 

Tar kontroll 

mot vold 

I – Når soldater voldtar barn og bestemødre 

samtidig, er det for å demonstrere makt og 

kontroll. Men nå reiser kvinner i Burma seg 

for å kjempe mot volden, sier burmesiske 

Charm Tong (27), som nylig besøkte Norge. 

Hun er aktiv i kvinnenettverket SWAN, og 

kampen for burmesiske kvinner har allerede 

ført henne til FN-møter og samtaler med 

USAs president, samt gitt henne studentenes 

fredspris. – Militærjuntaen bruker vold som 

systematisk våpen. Vi trenger en endring i 

regimet, sier Tong. 25. november arrangeres 

den årlige «Vold mot kvinner»-konferansen, 

der SWAN vil gjennomføre en kampanje. 

SWAN er en av Kirkens Nødhjelps samarbeidspartnere 

i Burma. 

Foto: www.studentpeaceprize.org 

Modig fra 

Utviklingsutvalget 

I 9. september overrakte det regjeringsoppnevnte 

Utviklingsutvalget sin rapport til miljø- og 

utviklings-minister Erik Solheim. Kirkens Nødhjelp 

er tilfreds med utvalgets anbefalinger for en mer 

utviklingsvennlig norsk politikk. Rapporten fokuse 

rer blant blant annet på en rettferdig klimapolitikk, der der 

en betydelig andel av oljefondet investeres investeres i forny- forny 

bar energi og klimateknologi. Det er også fokus på 

Norges Norges rolle i WTO, der der utvikling for for 

fattige fattige land må gå foran Norges 

offensive interesser, samt på 

forslag om strengere kontroll kontroll 

med norsk våpeneksport. Ut 

viklingsutvalget ble ledet av 

Gunstein Instefjord, leder for 

utvikl-ingspolitisk avdeling i 

Kirkens Nødhjelp. 

Foto: Kirkens Nødhjelp 

PS: 

Les mer om dette på side 10. 

Kjære Andreas 

For det første er det våre partnere i fattige land som etterlyser handling. De føler nå 

klimaendringene på kroppen, og synes det er urettferdig at de, som har sluppet ut minst 

klimagasser, må ta konsekvensene av rike lands utslipp. For det andre ser vi at klimaendringene 

er blitt et hinder for utvikling i sør. De som allerede ikke får oppfylt sine 

grunnleggende rettigheter, faller enda lengre bak den rike delen av verden. For det 

tredje mener vi at Norge har et spesielt ansvar som oljeprodusent. Vi har et ansvar både 

fordi vi har sluppet ut mye CO2, og fordi vi som følge av oljeformuen har store øko- 

nomiske ressurser å bidra med. 

Hilsen generalsekretær 

Atle Sommerfeldt 

STILL DINE SPØRSMÅL oM KIRKENS NØDhjELPS ARBEID TIL GENERALSEKRETÆR ATLE SoMMERFELDT PÅ E-PoST: knmagasinet@nca.no 

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 3

juleinnSamlinG 2008 

Bestemors historie 

hun har ingen mor eller far, men 

hun er likevel heldig. Tre år gamle 

Martha har bestemor. 

et er grytidlig, og solen har ennå ikke 

stått opp, men ute i åkeren er Peris 

(66) i full gang med å plante. Jorden 

er knusktørr, og bestemor står barføtt 

mens hun jobber. Hun tørker svetten i pannen. 

På ryggen har hun lille Martha, som klamrer seg 

fast til bestemors kropp. De to er tett knyttet til 

hverandre. Marthas mor forlot henne mens hun 


Tekst og foto: Anette os 

Peris og martha: Peris har på sine gamle dager tatt seg av Martha, som er foreldreløs, og syv andre barn. 

Bestemor Peris gjør at verden fremdeles henger sammen. 

bare var et spedbarn, og de vet ikke hvor faren 

hennes er. Nå har hun bare bestemor. 

Den aldrende, men sterke kvinnen har påtatt 

seg ansvaret for åtte små barn. Noen av dem 

er Peris’ barnebarn, men ikke alle. En ting har 

de likevel til felles: Det er bestemor som gjør 

at verden fremdeles henger sammen. Det er 

hennes kjærlighet som gjør at familien enn så 

lenge har nok mat. 

tØrKe oG matmanGel 

Tørken har ført til matmangel i de små, enkle 

hyttene på landsbygda i Kenya. Klimaendringer 

har gjort det vanskelig for mange. Regnet kommer 

ikke som det pleide, avlingene dør, og 

man har lite å selge på markedet. Inntektene 

skrumper inn, og det er en kamp for å få nok 

mat. 

– Mitt høyeste ønske er at barna ikke skal gå 

sultne til sengs. Jeg lurer på når dagen kommer, 

når et barn dør i mitt hus, sier Paris. 

jatroPHaPlanten 

Kirkens Nødhjelp støtter en lokal organisasjon 

som satser på dyrking av jatrophaplanter. Nøttene 

fra jatrophaplanten inneholder en spesiell 

olje som er velegnet i miljøvennlig drivstoffproduksjon. 

Planten øde legges ikke av dyr og 

trenger heller ikke mye vann. Således er den 

ideell i områder hvor matproduksjon er vanskelig 

på grunn av et usta bilt klima. 

– Vi hjelper bønder med å hjelpe seg selv. 

For å få en varig endring nytter det ikke å dele 

ut penger. Vi ønsker å skape utvikling i hele 

samfunnet ved å spre kunnskap, sier Kirkens 

Nødhjelps programkoordinator for Kenya og 

Uganda, Paul Mbole. 

Små drØmmer om overlevelSe 

Bestemoren drømmer om en lettere hverdag. 

Om regn. Om å få selge plantene på markedet. 

Men mest av alt drømmer hun om nok mat til 

barna, og om penger til å betale for skolegangen 

deres. Store drømmer er det ikke rom for, alt 

handler om overlevelse. 

– Jeg gråter mye. Hvor er regnet? Når det 

ikke kommer, får jeg ikke solgt plantene fra avlingen. 

Jeg har ikke råd til å betale skolepengene 

for barna, og jeg har ikke råd til mat. Men jeg 

deler det lille jeg har, og stoler på at Gud betaler 

meg tilbake en dag, sier Peris og smiler. 

fremtidSdrØmmer 

Martha er et alvorlig, lite sjarmtroll. Uansett 

hvor bestemor er, befinner Martha seg en 

halvmeter bak, eller på den trygge ryggen 

hennes. 

– Hun er sammen med meg til alle døgnets 

tider, og slipper meg aldri av syne, smiler Peris. 

Barnebarnet Fred (14) er kastet ut av skolen 

allerede, fordi familien ikke kunne betale skolepengene. 

Han vet ikke når han kan begynne 

igjen; alt avhenger av om regnet kommer eller 

ikke. 

– Jeg er lei meg, for jeg misunner barna som 

fortsatt kan gå og lære hver dag. I stedet må 

jeg hjelpe til med å skaffe nok penger til mat, 

Håp for fremtiden: Peris dyrker jatrophaplanter, som er ideelle i områder hvor matproduksjon er 

vanskelig på grunn av ustabilt klima. Av jatropha lages biodiesel, som gir ren energi. 


Bestemor Peris i Kenya planter i dag jatropha, og slik kan hun ta vare på åtte små barn, deriblant 

Lille-Peris og Agnes. 

sier Fred, som selger nøtter og mais for å få en 

ekstra inntekt til familien. Fjortenåringen har 

fremtidsdrømmene klare. 

– Jeg drømmer om å jobbe som sjåfør, få en god 

lønn og hjelpe familien min. Og når bestemor er 

for gammel til å jobbe i åkeren, kan jeg støtte 

henne, sier Fred. 

– Og jeg vil studere business, matte og jordbruk, 

skyter storebror John (17) inn. På grunn av 

mangel på skolepenger står også han i fare for å 

bli kastet ut av skolen. 

nøtter fra jatropha: Nøttene fra jatrophaplantene 

har reddet livet til Peris og hennes lille familie. 

Planten bærer frukt selv om regnet uteblir. 


– Uten utdannelse er det vanskelig å få jobb, og 

livet blir hardt. Men jeg liker å gå på skole, og 

utdannelsen gir meg håp om et lettere liv, sier 

John. 

leK oG alvor 

Huset hvor bestemoren og de åtte barna 

bor, er ikke stort, men det er rent. Gårds 

plassen er feid, og eiendommen er beskyttet 

av et gjerde av busker. Barna melker de syv 

geitene og passer på hønene. De henter vann 

fra brønnen og hjelper til i huset. De små barna 

jobber mens de har mindre barn på ryggen. 

Men det er ikke bare jobb og alvor. Et øyeblikk 

arbeider de hardt, et annet erter de hverandre, 

springer rundt og rundt huset og leker med 

hverandre. Ler og kniser. Lille Martha liker å 

tvinne på skjerfet som bestemor har på hodet. 

Det er så mykt. Eller flette fingrene inn i bestemors 

varme, skrukkete hender. For minstejenta 

Martha er hverdagen fremdeles trygg og god – 

hun har fremdeles bestemor. 

– Barna holder meg ung. Hjertet mitt føles lettere, 

og de gjør meg lykkelig. Jeg viser aldri 

barna at jeg er bekymret, for det hjelper ingen. 

Etter en lang dags arbeid er jeg så sliten at jeg 

glemmer å tenke på alle problemene våre, og 

jeg sover som et barn om natten, sier Peris og 

smiler, mens hun holder rundt Martha, som sitter 

på bestemors fang. 

den GamleS KjærliGHet 

Sammen sitter den lille familien rundt det store 

bålet på gårdsplassen. Til tross for en hverdag 

preget av hardt arbeid og slit er stemningen i 

den lille familien humørfylt. Barna lytter med 

PS: 

John, et av barnebarna til Peris, 

kan du lese mer om på side 18 og 19. 

store øyne når bestemor Peris forteller historier. 

Om den gangen hun møtte en løve i skogen, en 

løve som sparte livet hennes. Ordene hennes er 

fulle av skjult kunnskap og erfaring. De minste 

barna får seg et bad før de må legge seg. Den 

gamles kjærlighet gjør at familien fortsetter å 

drømme – om å få nok mat, om utdannelse, om å 

bli businessmann eller sjåfør. De har et håp. K 

FAKTA 

fØlG med i 

PoStKaSSen SSen 

K Kirkens Nødhjelps julebrev til alle 

givere kommer omkring 1. desember. 

Innsamling på giro, sammen med støtte 

fra faste givere utgjør grunnsteinen i 

Kirkens Nødhjelps arbeid – på forhånd 

takk for julegaven fra alle dere som 

trofast står sammen med oss i kampen 

for en rettferdig verden! 

Gi din juleGave! 

Gavekonto: 1594 22 87248 

Pengene går til de som trenger det mest. 

jatrophaplanten 

– UEGNET SoM MAT, yPPERLIG SoM DRIVSToFF 

Bestemor Peris i Kenya dyrker nå jatropha etter at tørken har ødelagt 

for ordinært jordbruk. Foto: Anette Os 

like bioenergiløsninger representerer 

en unik mulighet for mange utvik 

lingsland til å bli mindre avhengige 

av å importere kostbar olje fra utlandet. 

I distriktet Lamu på nordkysten av Kenya 

støtter Kirkens Nødhjelp et pilotprosjekt der 

det produseres biodiesel ved hjelp av planten 

Jatropha Carcus. Planten produserer olje som 

er uegnet i matlaging, men som kan brukes i 

miljøvennlig drivstoffproduksjon. Målet er å 

gjøre bioenergi tilgjengelig som både energi og 

inntektskilde for fattige lokalsamfunn. 

Økende avhengighet av fossilt brennstoff i områder 

utenfor utbygde strømnett fører til høye 

og ustabile brennstoffpriser, som begrenser den 

økonomiske utviklingen. En bærekraftig og rimelig 

energikilde vil kunne bidra til økonomisk vekst, 

gi økt sosial mobilitet, endret arbeidsfordeling og 

bedre fasiliteter for helse og utdanning. 

Jatrophaprosjektet ledes av Lamu Cotton 

Growers (LCG), og startet høsten 2007 med en 

workshop hvor lokale bønder og representanter 

fra landbrukskontorene deltok. Det er senere 

Tekst og foto: Cathrine haugeli halvorsen, 

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no jatroPHaPlanten 

fred hjelper bestemor Peris med å vanne jatrophaplantene som vokser innimellom 

andre planter. Fred er foreløpig kastet ut av skolen på grunn av manglende skolepenger, 

men håper en dag å kunne fullføre skolegangen. 

inngått samarbeid med 15 planteskoler i området, 

som vil forsyne bøndene med frøplanter. 

Målet er å rekruttere over 4 000 deltakere til å 

plante jatropha, hovedsakelig på mark som hittil 

ikke er brukt til å dyrke mat. Høsten 2008 har 

antallet deltakere allerede passert 1 500. 

Dersom den positive utviklingen opprettholdes, 

vil oljeavlingene bli større for hvert år helt til 

plantene er fullvoksne etter syv år. Oljen kan da 

benyttes som substitutt for diesel, og gi energi 

til over 300 generatorer med en rekke ulike 

bruksområder, et lokalt strømnett til over 150 

husstander og flere kraftstasjoner. K 

PS: 

Jatrophaplanten kan du ønske 

deg til jul! Den kan bestilles på 


FAKTA 

jatroPHa 

K Jatropha har i magasinet National 

Geo graphic blitt kalt «planteverdenens 

Askepott» på grunn av sine egenskaper. 

Planten gror i ørkenområdene i Afrika, og 

trives best i ekstremt tørt og varmt klima. 

Den produserer nøtter som inneholder 

en spesiell olje som er 

uegnet til bruk i matlaging, 

men velegnet i 

driv 

stoff både til 

biler og kraft 

verk. 

Ved forbrenning av 

gir oljen en femte 

del av utslippet fra 

fossilt brennstoff. 

#5 

2008 KirKenS nØdHjelP 

maGaSi- maGaSi 

net 7

KlimaKamPanjen 


Tekst: Sindre S. Tollefsen, sindre.stranden.tollefsen@nca.no 

Foto: RDRS-ACT International 

Climate justice 

– CoUNTDowN To CoPENhAGEN 2009 

om ett år, nærmere bestemt i slutten av november 2009, starter et internasjonalt 

klimatoppmøte i København. hele verdens oppmerksomhet vil rettes mot 

denne hendelsen. Politiske ledere, organisasjoner, journalister, næringsliv og 

kirker er allerede i gang med forberedelsene. Vi har startet nedtellingen mot 

en internasjonal klimaavtale som både stanser den globale oppvarmingen 

oG sikrer fattige menneskers rett til utvikling. Er du med? 

mot en effeKtiv oG rettferdiG 

Klima-avtale 

Klimatoppmøtet i København vil være siste 

sjanse til å få på plass en ny klimaavtale. Greier 

man ikke å bli enig, risikerer verden å stå uten 

en avtale når Kyotoavtalen løper ut i 2012. 

Konsekvensene kan bli dramatiske, spesielt for 

mennesker i fattige land. 

FAKTA 

BaKGrunnen for 

Kravene i KamPanjen 

K Forskningsinstituttene EcoEquity og 

Stockholm Environmental Institute har på 

bestilling fra Kirkens Nødhjelp og søsterorganisasjoner 

i Sverige, Danmark, Finland, 

England, Tyskland, Nederland og Sveits 

laget en modell for en ny klimaavtale. 

Modellen heter Greenhouse Development 

Rights (GDR). Hvis det skal skapes enighet 

om en ny klimaavtale, trenger man å finne 

ut hvor mye hvert land skal bidra med. Vi 

kaller dette for hvert lands «klimabyrde». 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker ønsker 

å bidra på en konstruktiv måte ved å finne 

et forslag til hva vi mener hvert land bør 

bidra med. Dette må skje på en måte som 

både sikrer fattige lands rett til utvikling 

og avverger en global klimakatastrofe. 

flom i Bangladesh: Bangladesh er ett av landene 

som rammes hardest av klimaendringene. 

Jonas, Jonas, Brasil Brasil 

Edvard, Edvard, Norge Norge 

– Flommen i fjor er den største jeg kan huske. Vannet 

steg her på øya, og folk satt på takene og ropte på 

hjelp. Hvis naturkatastrofene blir flere og sterkere, vil 

det ramme oss hardt. SoS fra 24 º nord, asha, 17 år. 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker har to 

hovedmålsetninger med en ny klimaavtale. 

I tillegg til at den må stanse den globale oppvarmingen, 

må den sikre fattige menneskers rett 

til utvikling. – I dag lever 1,5 milliarder mennesker 

uten tilgang til noe så grunnleggende 

som elektrisitet. Skal utviklingslandene ha 

mulighet til å løfte sin befolkning ut av fattig 

dom, må de få anledning til å øke sine 

klimautslipp noe. Det betyr at rike land må ta 

på seg enda større forpliktelser, forteller Harald 

Nyeggen Sommer, rådgiver i politiske spørsmål 

i Kirkens Nødhjelp. 

I disse dager kjemper Kirkens Nødhjelps europeiske 

søsterorganisasjoner samme kamp, og 

er i full gang med å mobilisere sine nettverk og 

sine lokalpolitikere. 

nedtellinG til KØBenHavn 

Det er fortsatt store uenigheter i de internasjonale 

klimaforhandlingene og en lang vei å gå 

før en effektiv og rettferdig klimaavtale er innen 

rekkevidde. Enighet i København forutsetter at 

politikerne fra de ulike landene har med ambisiøse 

planer i kofferten. Slike planer kommer kun hvis 

politikerne føler at de har støtte fra sitt lands 

innbyggere. 

Kirkens Nødhjelp og Changemaker vil, sammen 

med enkeltindivider og kirken, mobilisere til å 

rope et SOS til norske politikere om at det må 

handles nå. Det samme SOSsignalet sendes fra 

partnere i sør, fra dem som får merke de brutale 

klimaendringene på kroppen. 

Send ditt SoS-SiGnal 

Du kan være med ved å sende ditt SOSsignal 

med følgende krav til den norske regjeringen. 

Norge må kjempe for en internasjonal klimaavtale 

som: 

– effektivt stanser global oppvarming 

– sikrer fattige menneskers rett til utvikling 

– forplikter Norge og den rike del av verden til 

å ta kostnadene 

Store amBiSjoner i KirKenS nØdHjelP 

oG CHanGemaKer 

– Kirkens Nødhjelp og Changemaker håper at 

flere hundre blir med til København og bidrar til 

at våre politikere gjør modige valg under 

forhand lingene. Vi skal få tusenvis til å stille 

seg bak kravene. Og i 2010 skal vi sørge for at 

politikerne følger sine løfter fra København, forteller 

Ida Berge, mobilisator for klimakampanjen 

i Kirkens Nødhjelp. 

Kirkens Nødhjelp har planlagt en rekken arrangementer 

som skal finne sted frem mot 

slutten av november 2009. I oktober ble det 

arrangert regionale klimaseminarer flere steder 

i landet. I forkant av fasteaksjonen 2009 

arrangeres aksjoner over hele landet rettet 

mot lokalpolitikerne. Fasteaksjonen 2009 

vil engasjere tusenvis av nordmenn til å 

arbeide sammen med dem som rammes 

hardest av klimaendringene. Kirkens Nødhjelp 

og Changemaker er også medarrangør for en 

stor tverrkirkelig konferanse om klima i Oslo 

i mai 2009. Dessuten skal klima settes på 

dagsordenen i forbindelse med Stortingsvalget 

høsten 2009. 

Er du interessert i å være med på noe av dette, 

ta kontakt med Sindre Stranden Tollefsen, 

sit@nca.no. K 

PS: 

Delwara, Delwara, Bangladesh 

Bangladesh 

Antonio, Antonio, Brasil Brasil 

Maisa, Brasil 

Saddi, Bangladesh 

Les mer om GDR på s. 22. 

FAKTA 

SoS-SiGnal 

K Send ditt SOS-signal og vær med i kampen 

for en effektiv, utviklingsvennlig og 

forpliktende klimaavtale. Klikk deg inn på 

www.kirkensnodhjelp.no/climatejustice 

og signer kravene til norske politikere nå! 

FAKTA 

loKale loBByiSter 

K Er du engasjert i klimasaken og ønsker 

tips og råd for hvordan du kan bidra i 

kampen frem mot en rettferdig klimaavtale 

på FN-toppmøtet i København i 2009? 

Kirkens Nødhjelp har utarbeidet et hefte 

med gode råd og ideer for såkalte «lokale 

lobbyister». 

Heftene kan bestilles på kampanje@nca.no, 

eller last ned fra nett på www.kirkensnod- 

hjelp.no 


KamPanjer 

Regjeringsutvalg støtter 

Kirkens Nødhjelp-kampanjer 

tviklingsutvalget ble satt ned av miljø 

og utviklingsminister Erik Solheim 

i desember 2006. Utvalget har bestått 

av fagpersoner med tilknytning til 

forskjellige miljøer i Norge. Sjef i Utviklingspolitisk 

avdelig i Kirkens Nødhjelp, Gunstein 

Instefjord, ble utnevnt som leder for det regjeringsnedsatte 

Utviklingsutvalget. 

Da utvalgets rapport ble lagt frem i september 

ble det klart at utvalget støtter mange av 

Kirkens Nødhjelps kampanjekrav de siste årene. 

Her er et utvalg: 

KlimavitneKamPanjen (2007) 

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelps 

og Changemakers krav om at Oljefondet må 

rette en betydelig andel av sine investerin 

ger mot positiv filtrering på fornybar energi 

og klimateknologi. 

klimateknologi. 

fryS verdenSBanK-StØtten erdenSBan 

(2007) 


krav om støtten til Verdensbankens 

IDAfond bør fryses dersom det ikke dokumenteres 

endring i praksis når det gjelder 

krav om privatisering eller liberalisering. 


Tekst: jens Aas-hansen, jens.aas-hansen@nca.no 


Er du en av dem som har deltatt på en eller flere av Kirkens Nødhjelps og Changemakers 

beslutningspåvirkende kampanjer de siste årene? Nå har mange av kampanjene 

også fått støtte fra det regjeringsnedsatte Utviklingsutvalget. 

KuleKamPanjen (2008) 


og Changemakers krav om at norskeide 

våpenfabrikker i andre land må følge 

norske regler (som er strengere enn andre 

lands regler). Utvalget støtter også kravet 

om bedre merking av norsk ammunisjon. 

WHo taKeS tHe Bullet (2006) 


og Changemakers krav om at Norge må kreve 

sluttbrukererklæring ved salg av norsk 

våpen og ammunisjon til allierte. Dette for å 

hindre at norskprodusert krigsmateriell blir 

videresolgt til konliktområder. 

det Burde finneS reGler mot SliKt (2008) 

Utviklingsutvalget støtter Kirkens Nødhjelp, 

Changemaker og Slett Ulandsgjeldas krav 

om at det må opprettes internasjonale retningslinjer 

for ansvarlig utlån, og et organ 

som kan vurdere og håndtere illegitim gjeld. 

SuKKerKamPanjen anjen (2005) 


krav om at eksportsubsidier må fjernes og at 

Norge må vri importen bort fra industriland og 

heller rette den inn mot utviklingsland. Dette 

vil blant annet åpne for at Norge kan importere 

sukker fra minst utviklede land (MUL) fremfor 

subsidiert sukker fra EU. 

Uvær gjorde stor 

skade på haiti 

I august og september 

raste orkanene Gustav og 

Ike og de tropiske stormene 

Fay og hanna over haiti. 

Landet står nå overfor en 

meget vanskelig situasjon. 

ia Samedi står foran huset sitt. 

– Da jeg merket at vannet steg, løp 

jeg bort til datteren min. Jeg kom meg 

unna vannmassene, men mistet alt 

jeg eide. Nå er det bare gjørme rundt det gamle, 

falleferdige huset mitt. Jeg har bodd her hele 

livet, men har aldri sett noe lignende, sier hun. 

Samedi har mottatt mat og annen hjelp som 

dekker det mest akutte behovet. 

Hjelpearbeidet er godt i gang etter uværet 

på Haiti. Kirkens Nødhjelp samarbeider med 

LWF (Det Lutherske Verdensforbund) og lokale 

partnere. Nødhjelpsarbeidet er koordinert både 

med haitianske myndigheter og andre organisa 

sjoner. 

– Vi deler ut mat, vann og helseartikler, 

utfører reparasjoner og betaler for arbeid slik 

at folk får litt penger, sier Hilde Skogedal, 

programkoordinator i Kirkens Nødhjelp. 

– Videre er det helt nødvendig å hjelpe bønder 

i gang med jordbruksproduksjon. Det er også 

behov for mer omfattende rehabilitering av 

veier og annen infrastruktur. 

Krevende å nå ut til alle 

Det er utfordrende for hjelpeapparatet å nå ut til 

alle ofrene på grunn av omfanget av katastrofen. 

Ifølge FN (OCHA) er rundt 800 mennesker døde. 

Mer enn 800 000 personer er direkte rammet og 

nærmere 100 000 boliger er enten helt eller delvis 

ødelagt. Alle sektorer er rammet, men først og 

fremst hus, infrastruktur, skoler og jordbruk. 

Flommene som Ike, Gustav, Hanna og Fay 

førte med seg, har ødelagt 60 prosent av årets 

avlinger i landet. 

manGe reddet fra orKanene 

Da uværet sto på som verst, var det mange som 

trengte livreddende hjelp. Joachim Ivon, en av 

innbyggerne, gjorde en stor innsats ved å evakuere 

folk den natten det regnet mest. 

– Jeg jobbet hele natten med å hjelpe barn og 

gamle i sikkerhet på et høyereliggende sted der 

de var skjermet fra vannet. 

I utkanten av hovedstaden PortauPrince 

ligger Vaudreuil. Da orkanen Gustav herjet, 

kom vannet sent om kvelden mens folk lå og 

sov. Alle kom seg ut, og ingen døde, men mange 

mistet alt de eide. Det er første gang det har 

vært så ille i dette området, og det tok to dager 

før vannet forsvant igjen. 

– Man føler seg maktesløs når man kommer 

for å besøke noen som har mistet alt. Vi møtte 

en dame som satt utenfor det som før var huset 

hennes, nå var det bare rammeverk igjen. 

Slike som henne var det mange av, avslutter 

Skogedal. K 

Tekst: Bjarte Lien, bjarte.lien@nca.no 

Foto: Sylvia Raulo/LWF Haiti 

Cia Samedi står foran huset sitt og forteller. – Da jeg merket at vannet steg, skyndte jeg meg bort til datteren 

min. Jeg kom meg unna vannmassene, men mistet alt jeg eide. Nå er det bare gjørme rundt det gamle, falleferdige 

huset mitt. 

joachim ivon gjorde en stor innsats ved å evakuere 

folk den natten det regnet som verst. – Jeg jobbet 

hele natten med å bringe barn og gamle i sikkerhet 

på et høyereliggende sted der de var skjermet fra 

vannet. 

- vi deler ut mat, vann og helseartikler, utfører 

reparasjoner og betaler for arbeid slik at folk skal få 

litt penger, sier Hilde Skogedal. 


faSteaKSjonen 2009 

Tohor, Tohor, Bangladesh 

Bangladesh 

Fred, Kenya 

José, José, Brasil Brasil 

2009–2010 setter Kirkens Nødhjelps fasteaksjon 

fokus på fattige i møte med klimaendringene. 

Klimaendringer er tvunget 

stadig høyere opp på dagsordenen i den 

vestlige delen av verden, og Kirkens Nødhjelp 

ønsker med sitt bidrag å markere at klimaendringer 

er et rettferdighetsspørsmål for mennesker 

i sør. Det utfordrer oss til handling. Vi 

må ta vare på jorda vår samtidig som vi sikrer 

menneskers rett til utvikling. Kirkens Nødhjelp 

er ofte til stede når naturkatastrofer rammer, 

og klimavitnenes skildringer er sterke beskrivelser 

av en klode ute av kurs. SOSropene fra 

sør er mange. 

«Klimaaksjonen SOS fra sør» er overskriften 

for fasteaksjonen i 2009–2010. Med «klimaaksjonen» 

løftes temaet til topps i kommunikasjonen, 

og «SOS fra sør» gir geografisk retning 

og et varsel om alvoret i situasjonen. Fokuset på 

fattige menneskers møte med klimaendringene 

peker i retning sør. Vi ønsker på en enkel måte 


Tekst: Cathrine haugeli halvorsen, cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no 


– Det viktige er at hvis alle gjør sin del, enten det er å 

plante et tre eller å ta vare på miljøet på andre måter, 

så vil det bli bedre. SoS fra 10º sør, aline, 18 år og 

Hamilton, 15 år. 

Klimaaksjonen 

SoS FRA SØR 

Fra nord til sør kjemper mennesker mot tørke, flom 

og ekstreme værforhold. De som har minst, rammes 

mest. Blir du med i kampen mot klimaendringene? 

å løfte frem utfordringene utfordringene fra klimavitnene i 

sør til oss i nord, og deres SOS gir oss signaler 

om alvoret i situasjonen. Vår utfordring blir å 

ta signalene på alvor, og og som klimavitner i 

et skj ebne fellesskap støtte hverandre i kampen 

mot klima endringer. K 

Membyra, Brasil 

John, John, Kenya Kenya 

Asha, Asha, Asha, Bangladesh 

Bangladesh 

Bangladesh 

Ingvild, Norge 

Et Et Et klimavitne klimavitne klimavitne er er er en en en som som som har har har erfart erfart erfart klima- klima klima 

endringene endringene endringene på på på nært nært nært hold. hold. hold. Klimavitner 

Klimavitner 

Klimavitner 

bor bor over over hele hele kloden. kloden. I I forberedelsene forberedelsene til til 

fasteaksjonen 2009 har vi møtt klimavitner 

i Bangladesh, Brasil og Kenya. 

Kirkens Nødhjelps årlige aksjon i faste tiden 

har vært arrangert siden 1967. I dag arrangeres 

fasteaksjonen av over 1 200 menigheter 

med til sammen 40 000 bøssebærere. 

De siste årene har aksjonen innbrakt rundt 

30 millioner kroner per år. Pengene går til 

de som til enhver tid trenger det mest. 

Til hver aksjon hører en politisk kampanje. 

aksjonsdag: 

31. mars 2009 

www.kirkensnodhjelp.no/fasteaksjonen 

« BLoGG 

Kritikken av biodiesel har handlet om at det går ut over matproduksjonen, 

men i dette prosjektet beviser vi det motsatte! 

Kirkens Nødhjelps klimaprosjekt i Mpeketoni 

av: KirSten enGeBaK 

I 

Kirsten Engebak er Kirkens Nødhjelps stedlige 

representant i Kenya. Tidligere har hun også vært 

organisasjonens stedlige representant i både 

Etiopia og Guatemala. 

Klimavitne 

Stadig nye temaer skal fremheves i utviklingsarbeidet. 

Det gjelder også for Kirkens Nødhjelp, og nå er 

det fokus på klima. Dette er et tema jeg brenner for 

som ansvarlig for Kirkens Nødhjelps arbeid i Kenya. 

Landet er ikke et prioritetsland for norske myndigheter, 

noe som gjør det vanskelig å skaffe penger 

til det viktige miljøarbeidet vi gjør. Jeg tenkte da at 

klima kan gi nye muligheter siden hovedkontoret 

til FNs miljøprogram ligger i Nairobi. Som tenkt, 

så gjort. Kenya ble et av Kirkens Nødhjelps pilotland 

på klima. Landet er stadig oftere plaget av tørke, 

mennesker og dyr sulter, og flom eller for mye regn 

ødelegger avlingene til fattige bønder. På grunn av 

global oppvarming er fjelltoppene på Mount Kenya 

ikke lenger dekket av snø. Klimaendringene har 

resultert i uttørkede elver, som igjen har forårsaket 

fraflytting fra landsbyene. Det er stor mangel på 

strøm. 

I september besøkte jeg vårt klimaprosjekt i 

Mpeketoni ved Det indiske hav, et prosjekt jeg 

har vært involvert i fra starten av. Her har vi satset 

på alternativ energi til de som ikke har strøm. 

Generatoren er drevet av biodiesel som er frem- 

skaffet av jatrophaplanten. Kritikken av biodiesel 

har handlet om at det går ut over matproduksjonen, 

men i dette prosjektet beviser vi det motsatte! Alle 

som er med i prosjektet, dyrker jatropha mellom 

sine frukttrær, maisplanter eller annet de dyrker 

til livets opphold. Folk i Mpeketoni har dannet et 

kooperativ, og har nå klart å skaffe seg midler til å 

kjøpe sin egen mølle for å kunne male mais. Dette 

har gitt lokalbefolkningen en bedre levestandard, og 

de har planer om å utvide for å kunne tjene til livets 

opphold. En idé er et kjølelager til fisk og frukt, som 

de kan selge. 

For meg er dette et godt eksempel på at det nytter! 

Hvis man arbeider tett sammen med lokal- 

samfunnet slik at de selv får ta del i prosjektet fra 

begynnelse til slutt, jobber integrert og planter 

jatropha i tillegg til frukt, grønnsaker eller korn, 

blir prosjektet bærekraftig. Det øker livskvaliteten 

til lokalbefolkningen, og biodiesel går ikke ut 

over matproduksjonen. Jeg tror på det vi i Kirkens 

Nødhjelp gjør, og jeg håper at andre kan lære av oss 

som jobber på et bredt felt innen klima i Kenya. 

For at befolkningen i Kenya, og i Afrika for øvrig, 

ikke skal gå fra vondt til verre, MÅ de få støtte til å 

produsere alternativ energi uten at det øker CO2utslippene. 

Dette krever betydelig innsats, både når 

det gjelder økonomi, teknologi og kunnskap. 

et klimavitne er en som har erfart klimaendringene på nært 

hold. Klimavitner bor over hele kloden. I denne spalten møter du 

noen av dem, de roper ut sitt SOS, sine nødrop. Vår utfordring 

blir å ta SOS-signalene på alvor. 

– I 20 år har jeg og familien min dyrket bomull, 

mais, mango og cashewnøtter. Dette var mulig fordi 

vi kunne stole på at regnet kom. Vi pleide å få regn 

i mars. Men nå kommer regnet sent, så sent som i 

mai, og det er vanskelig å forutsi når vi bør plante, 

eller om vi i det hele tatt bør gjøre det. Klimaendringene 

har endret jordbruket på gården vår. 

Hvordan skal vi klare å dyrke når jorda aldri er våt? 

ester Gitau (55), 

småbonde i mpeketoni, Kenya 

KLIMAVITNER BoR oVER hELE KLoDEN. ER DU ET KLIMAVITNE? SEND DITT KLIMAVITNESByRD TIL KIRKENS NØDhjELP PÅ KNMAGASINET@NCA.No 

Tekst: Ingvild Dahle, ingvild.dahle@nca.no 


faSteaKSjonen 2009 

amilien min er fattig og har ikke råd 

til å betale skoleavgiften. Neste uke 

blir jeg kanskje kastet ut av skolen. 

Derfor jobber familien min hardt 

for å plante ut jatrophaplanten, slik at de kan 

tjene penger og betale regningen fra skolen, 

forteller John på 17 år, med alvor i blikket. 

Vi er på besøk på gården til bestemor Peris, i 

Lamudistriktet ved kysten av Kenya. Vi står 

midt i jatrophaåkeren, og lillebror Fred har 

akkurat gitt oss en demonstrasjon av hvordan 

plantene skal vannes. Vannet fant han i 

restene av det som før var en stor innsjø som 

skilte gården til Peris fra den ville skogen. 

– Fordi innsjøen nesten har tørket inn, får vi 


Tekst og foto: Cathrine haugeli halvorsen, 

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no 

I Kenya kan du gå på videregående skole 

hvis foreldrene dine betaler skoleuniform og 

skoleavgift. johns skoleuniform er sikret, 

pengene til skoleavgift står på spill. 

- Klimaendringene vi merker i 

Kenya nå, gjør det svært vanskelig 

å leve av jordbruk. Vi har ingenting 

å spise og ingenting å selge. Hvis 

dette fortsetter, vil det stoppe utviklingen 

i Kenya og gjøre oss 

enda fattigere. Det går hardest ut 

over de som ikke har utdannelse. 

SOS fra 1º nord, John, 17 år. 

john gjør det godt på skolen og håper å kunne studere busine ss, matte og jordbruk. 

Den stolte elev 

stadig oftere besøk av elefanter, bøfler, sebraer 

og flodhester. De spiser det vi dyrker, og utgjør 

en stor trussel for avlingen. I tillegg er de store 

dyrene ganske skumle, innrømmer John. 

BuSineSSmann eller GateGutt 

– Jeg håper å utdanne meg innen jordbruk, 

business og matte. Jeg ønsker å bruke kunnskapen 

fra skolen til å lære opp mine foreldre, 

forteller John når vi spør hva han drømmer om 

for fremtiden. 

Tolken oversetter, og bestemor Peris nikker. 

Så blir det stille. Lillebror Fred har foreløpig 

måttet slutte på skolen fordi familien ikke har 

klart å betale skoleavgiften. John står nå i fare 

for å møte samme skjebne. 

– Jeg frykter at jeg vil ende opp like fattig 

som foreldrene mine hvis jeg må forlate skolen. 

Hvis man ikke lenger kan leve av jordbruk, 

kan jeg i verste fall havne på gata. 

HåP i en liten nØtt 

Bestemor Peris er ansvarlig for gårdsdriften 

som har gitt inntekt til å leve av gjennom generasjoner. 

Bomulls og grønnsaksavlingen har 

de siste årene slått feil, fordi gjennomsnittstemperaturen 

har steget og regnet uteblitt. 

– Bestemors avlinger påvirkes av endringene 

i klimaet. Plantene dør fordi sola er sterk og 

regnet ikke kommer, oppsummerer John, og 

forteller at familien den siste tiden har hatt 

mindre å leve av fordi de har få inntektsbringende 

varer som kan selges på markedet. 

Nå setter familien sin lit til jatrophaplanten 

– en plante som har fått ny verdi for bønder i 

Kenya. Oljen fra nøttene er ubrukelig til matlaging, 

men de siste årene har man oppdaget 

at den fungerer ypperlig til miljøvennlig drivstoffproduksjon. 

– Jatrophaplanten er viktig for oss. Bestemor 

håper at vi barnebarna kan bli rike av 

dette en dag, forteller John. 

nØKKel til utviKlinG 

Gjennom et prosjekt som er støttet av Kirkens 

Nødhjelp, har Peris fått mulighet til å dyrke 

jatropha. Planten vokser godt under tørre og 

næringsfattige forhold, som ikke egner seg for 

matvareproduksjon. Salg av frø til andre bønder 

og nøtter til oljepressing kan gi inntekter 

og nytt liv til gårdsbruket. Samtidig kan jatrophaplanten 

bidra til å forsyne distriktet med 

fornybar energi. 

– Jatrophaplanten er viktig for oss. Den kan gi 

penger til å betale for skolen, sier John. 

Han må inn og gjøre lekser. Han er ikke motløs. 

Tvert imot. John formidler en sterk tro på at 

det kommer til å ordne seg med skolegangen, 

og jatrophaprosjektet bidrar til å tenne håp for 

fremtiden for ham og familien. K 

PS: 

Les mer om Johns bestemor 

Peris og jatrophaplanten på 

side 4-7. 


faSteaKSjonen 2009 – trePlantinG 

Tekst: Cathrine haugeli halvorsen, 

cathrine.haugeli.halvorsen@nca.no 

TREPLANTING 

– EN hÅPShANDLING 

Treet er en genial organisme, som fyller mange ulike funksjoner. Det er et lite ledd i en større 

økologisk sammenheng, samtidig som det i seg selv er et helt økosystem som gir livsgrunnlag 

for mange andre organismer. Martin Luther ble engang spurt om hva han ville gjøre i dag 

dersom han visste at verden ville gå under i morgen. han svarte at han ville plante et tre. 

Treet står som symbolet på håp. over hele verden plantes trær, og Kirkens Nødhjelp støtter 

treplantingsprosjekter flere steder. her får du en oversikt over hvorfor treet er så viktig. 

K Trær beskytter mot tørke. 

Langvarig tørke gjør at vann 

fordamper, og bidrar dermed 

til å fjerne en forutsetning for 

dyre- og planteliv. Trær 

er derimot robuste planter 

som kan holde på vann 

og fukt ved at de gir 

skygge til marken. 

K Trær rir stormen av. 

Trær fungerer som en 

barriere mot vind og 

regn, og kan gi beskyttelse 

både for bosetting 

og jordbruksmark. Skog 

langs kysten kan bidra 

til å dempe kraften til 

for eksempel sykloner 

som treffer Bangladesh, 

og dermed redde menneskeliv 

og begrense 

materielle skader. 

K Trær demmer opp for flomskade. 

Flom vasker bort store 

mengder dyrkbar mark. Når jord 

eroderer, kan flommen ta med 

seg hus og hjem. Hvis det plantes 

trær i flomutsatte områder, binder 

trerøttene jorda sammen og 

hindrer erosjon. 


K Trær påvirker tilgangen på undergrunnsvann 

og forbedrer kvaliteten på matjorda. 

K Trær gir skygge 

for mennesker 

og dyr. 

K Trær gir mat. 

K Trær gir biologisk 

mangfold. 

K Trær fanger 

klimagasser. All 

vegetasjon som vokser, 

tar til seg CO2. 

Ved å plante skog 

kan man dermed 

bidra til å redusere 

mengden klimagasser 

i atmosfæren, og 

bremse den økende 

drivhuseffekten. 

K Trær gir brensel, byggmateriale 

og papir. Trær kan representere et 

viktig nær-ingsgrunnlag. Vedfyring er 

klimavennlig, og tømmer er et godt 

byggmateriale. Forutsetningen er at det 

drives ansvarlig skogdrift, der all skog 

som hogges ned, plantes opp igjen. 

FRA ØRKEN 

TIL oASE 

Virginia (17) ble selv reddet ut av fat- 

tigdommen. Nå vil hun redde klimaet. 

Saddi, Bangladesh 

Zarina, Zarina, Zarina, Zarina, Kenya Kenya Kenya Kenya 

Maisa, Maisa, Brasil Brasil 

irginia bor på et barnehjem i Yatta i 

Kenya som drives av organisasjonen 

Mully Children’s Family. Kirkens 

Nødhjelp støtter flere klimaprosjekter 

på gården til Mullyfamilien, blant annet 

plantes 10 000 trær i nærområdet hvert år. I 

løpet av få år har området gått fra å ligne en 

ørken til å se grønt og frodig ut. Virginia er 

med i miljøklubben, sammen med andre ungdommer 

fra barnehjemmet. Der lærer hun om 

klimaendringer, og om hvordan en kan ta vare 

på og bedre det lokale miljøet. Hun mener det 

er viktig å være med på å plante trær. 

– Vi må plante trær fordi det er så varmt her. 

Uten trær kan du ikke overleve, for sola vil bli 

for sterk. Når vi planter trær, lager de skygge, 

og de fungerer også som et skjold mot vinden. 

Å plante trær hjelper for mer enn nærmiljøet 

rundt barnehjemmet. I Kenya kommer 80 prosent 

av energien fra vedfyring. Når trær hogges 

ned, må nye trær plantes. En annen viktig 

grunn til å plante trær er at de absorberer 

CO2 i atmosfæren og dermed påvirker klimaet 

i positiv retning. 

Virginia synes ikke det er rettferdig at det 

er de fattige landene som må lide for de rike 

landenes utslipp. 

– Det er urettferdig, fordi fattige land ikke 

kan beskytte seg mot klimaendringene. Utviklede 

land har teknologi som kan hjelpe mot 

global oppvarming. De fleste fattige land har 

ikke det. Jeg synes ikke at det er rettferdig. K 

FAKTA 

Klimatre 

- Vi må plante trær fordi det er så 

varmt her. Uten trær kan du ikke 

overleve, for sola vil bli for sterk. 

Når vi planter trær, lager de 

skygge, og de fungerer også som 

et skjold mot vinden. 

SOS fra 1º nord, Virginia, 17 år. 

K I forbindelse med faste - 

aksjonen 2009 kan menighetene 

bestille og plante sitt eget «klimtre» 

som en symbolsk og solidarisk 

håpshandling. Du kan lese mer om 

dette i neste nummer av Kirkens 

Nødhjelp Magasinet. 

andakt 

jorden oG det 

Som fyller den, 

verden oG de Som 

Bor i den, alt HØrer 

Herren til. SAlME 24:1. 

Kirken forkynner at Gud er skaper og 

oppholder av universet, og Herre over alt 

liv på jorden. Alt Gud skapte, var vakkert 

og skjønt. Men dette Guds herredømme på 

jord utøves i dag gjennom mennesker som 

kalles til å være forvaltere og medarbeidere. 

På grunn av synd og selvopptatthet er 

imidlertid oppdraget blitt både utydelig og 

vanskelig. Guds planlagte gode bruk av 

naturressursene er fordreid til misbruk og 

forbruk. Forvalterne har blitt forbrukere. 

Tjenerne har blitt herrer. Sterke krenker 

svake. Gartnerne har vandalisert, ikke 

pleiet, Edens hage. Men verden er fortsatt 

Guds verden, og hver generasjon kalles til 

å utøve sitt forvalteroppdrag i skaperverket 

med fornuft og ansvar. 

Når en leser bestemors historie, om Peris 

i Kenya og hennes daglige kamp for å 

sikre mat til sine mange barnebarn, reises 

nettopp spørsmålet om forvalteransvar, 

fornuft og ansvar i dagens verden. 

Pensjonisttilværelsen i Norge kjenner vi, 

preget som den er av fritidsaktiviteter, 

feriereiser og glede over familie og 

barnebarn. Den nasjonale økonomien er 

oljesmurt. Ressursene pumpes opp fra 

moder jord. Vi klager over manglende 

bevilgninger til helse og sykehus, men 

i et globalt helseperspektiv er vi meget 

privilegerte. 

På tross av uro og finanskrise kaller Gud 

og våre medmennesker oss til tjeneste og 

innsats. Til å utvide våre hjerter. Bli mer 

rause. Gi mindre rom for selvopptatthet 

og mer rom for medmenneskelighet. Det 

ville øke gleden hos oss selv, i Afrika og i 

himmelen. 

Bjørn Øyvind Fjeld, 

førstelektor 

Ansgar Teologiske Høgskole

Portrettet 

et måtte jo være aller øverst 

da, sier fotograf Svein og smiler 

svett over blytunge kamera 

kofferter på vei opp trappene til 

en av landets mest utskjelte, men også folke 

kjære, kunstnere. Ganske på toppen av den 

gamle bygården på Frogner i Oslo slår døren 

opp til Sands atelier. Vi ønskes varmt velkommen 

av tvillingbroren, den mye omtalte filmskaperen 

Aune. 

– Jeg synes nå godt dere kan intervjue meg 

også, sies det med en vennlig latter under det 

lange håret, før vi får øye på den andre tvillingen, 

under skråtaket, midt i et kaos av staffelier, 

pensler, utklemte malingtuber og halvdrukne 

vannflasker. 

– Vær så god og sitt, sier Vebjørn Sand. Han 

håndhilser og setter frem en tomkasse med et 

velbrukt saueskinn på toppen, mens han unnskylder 

rotet og det at han blir nødt til å jobbe 

mens vi er på besøk. Fordi han skal tilbake til 

New York om to dager. Til «Galleri Sand», det 

tre etasjer store kunstlokalet i det aller mest 

eksklusive West Village. 

Tekst: Arne Grieg Riisnæs arne.grieg.riisnes@nca.no 

Foto: Svein Brimi 

Klimakunstneren 

Med ishakke i neven og permafrost i blodet føler han et 

personlig ansvar for å kommunisere klimatrusselen 

gjennom broen som Leonardo aldri bygde. – Naturen vil 

innhente oss, uansett hva Fremskrittspartiet og andre 

klimaskeptikere måtte mene, sier Vebjørn Sand. 

– Det handler om å ta ut sitt potensial, utfordre 

seg selv både faglig og menneskelig. Det 

handler i grunnen om få å ristet litt på buret 

sitt. Får vi det ikke til i New York, så er det rett 

hjem! 

nettoPP i neW yorK markerte Sand seg i 

fjor som en markant bidragsyter i den globale 

klimakampen med sin «Ice Bridge» utenfor 

FNs hovedkvarter. Basert på Leonardo da 

Vincis tegninger fra 1502 symboliserte isbroen 

– og smeltingen av denne – den globale opp 

varmingens ødeleggende konsekvenser. Til 

stor oppmerksomhet, og et kobbel av internasjonale 

medier, snakket kunstneren fra Norge 

om broen som «et enhetlig symbol og en metafor 

for visjonær tenkning knyttet til klimaendringene 

og nedsmeltingen av isbreene i 

Antarktis.» 

– For min egen del tok interessen og engasjementet 

for alvor av da Al Gore var her og 

snakket om at vi nordmenn har et spesielt økonomisk, 

politisk og moralsk ansvar fordi vi har 

blitt søkkrike av å pumpe CO2produserende 

olje opp fra Nordsjøen. Gore etterlyste en 

visjonær tenkning, og for meg henter dette 

frem et ideal og en kraft fra kunsthistorien 

hvor filosofi, vitenskap, kunst og spiritualitet 

smelter sammen til et verdensbilde. Og da 

Vincis verker står som et eksempel på dette, 

sier Sand, som bygget en tilsvarende bro 

under sitt tredje opphold i Dronning Maud 

land i 2006, og som under navnet «Live Ice» har 

gjort det til sitt livsprosjekt å reise syv broer på 

syv kontinenter, alle basert på da Vincis skisse 

av en 240 meter lang bro over Det gyldne horn 

i Istanbul. Aller helst vil han jobbe i vertsbyer 

for klimaforhandlinger. 

– Med min erfaring og historikk fra Antarktis 

hadde jeg noen verktøy for hånden som jeg 

kunne velge å bruke eller ikke. Det gikk rett 

og slett på min ansvarsfølelse, sier Sand. Han 

blåser i om noen skulle beskylde ham for bruke 

klimakampen som kalkulert markedsføring av 

egen kunst. 

– Jeg har jobbet i isen i over 16 år. Mitt engasjement 

faller naturlig sammen med min 

kjærlighet til Dronning Maud land. Jeg har fått 

«At jeg kan oppfattes som pompøs, tror jeg i stor grad skyldes at 

jeg vokste opp i et typisk Steinerskolemiljø, hvor det er naturlig å 

bruke ord som skjønnhet og guddommelighet» Vebjørn Sand 



Portrettet 

høre mye rart om meg selv opp gjennom årene, 

men så lenge jeg selv har en god følelse i mage 

og sjel, berører det meg i svært liten grad. 

”en SelvHØytideliG oG PatetiSK PoSØr” 

er en av karakteristikkene han har måttet 

tåle fra kunstkritikere og motstandere, mens 

massene på sin side trykker ham til sitt bryst, 

henger ham på sine stuevegger og bruker merke 

lapper som «genial, ekte og uredd». Allerede 

som 24-åring fikk han sin første hyllest i bokform 

da tidligere kulturminister Lars Roar 

Langslet smalt til med «lyslugget og bredbrystet 

nordisk, struttende av krefter og overmot» i 

sin omtale av den unge kunstneren. 

– Selv om enkelte ting har vært rimelig drøy 

kost, har jeg i grunn ingen ting å klage over. 

Jeg er tvert imot utrolig privilegert som kan 

leve av den kunsten jeg skaper, uavhengig av 

statsstøtte og kulturråd. Jeg har hele tiden 

måttet klare meg selv, og er stolt av det jeg har 

fått til, sier Sand, som med fire søsken vokste 

opp i Asker, Bærum og på Hvaler, i et særdeles 

gjestfritt og frodig kunstnerhjem. 


FAKTA 

veBjØrn auGuSt Sand (42) 

I Maler, grafiker og prosjektkunstner 

I Født og oppvokst i Bærum, Asker og på Hvaler. Nå 

bosatt i New York. 

I Utdannet blant annet ved Statens Kunstakademi i 

Oslo, Kunstakademiet i Praha og The Art Students 

League of New York. 

I Har holdt en rekke separat- og kollektivutstillinger i 

inn- og utland. 

I Står for en omfattende produksjon av malerier 

og grafikk, og er blant annet kjent for Antarktisekspedisjoner 

og isbroene i Dronning Maud 

land og utenfor FN-hovedkvarteret i New York, 

for Trollslottet, Leonardo-broen på Ås og for 

Fredsstjernen/Keplerstjernen ved Gardermoen. 

– At jeg kan oppfattes som pompøs, tror 

jeg i stor grad skyldes at jeg vokste opp i et 

typisk Steinerskolemiljø, hvor det er naturlig å 

bruke ord som skjønnhet og guddommelighet. 

Jeg tror det kan virke truende på enkelte, sier 

kunstneren med bakgrunn fra Statens Kunstakademi, 

Kunstakademiet i Praha og The Art 

Students League of New York. Med ønske om å 

revitalisere kvaliteten fra de store mestre som 

Rubens, Michelangelo, Rembrandt og da Vinci 

har han i de senere år gått fra klassisk og figurativ 

kunst til ruvende prosjekter innen grafikk 

og prosjektkunst. Han er hyllet og hedret, 

men også utskjelt, for sine mange utstillinger 

i inn og utland. Før det nå unike galleriet i 

New York, som blant annet preges av et 700 

år gammelt tempelgulv – og et eget sjampanjekjøkken. 

Alt sammen med tvillingbror Aune, 

som i snart tre tiår har vært Vebjørns høyre 

hånd, gallerist og samarbeidspartner. 

– Blir du aldri lei av broren din, er det ikke 

på tide å gifte seg og få barn? 

– Det der er et veldig godt spørsmål! Jeg 

burde kanskje det, sier Sand og ler så pensel 

malingen skvetter. – Aune er utrolig flink, og 

det å jobbe med nær familie bygger på sterke 

bånd og stor tillit. Dessuten er vi jo blitt 

voksne menn på 42 år og mye mer harmoniske 

enn før. 

veBjØrn auGuSt Sand byr på Farris, og 

er samtidig nær ved å snuble i et par digre 

malerier som står med ryggen til langs veggen. 

Vi kikker etter, og portrettene av Stein 

Erik Hagen og Mille Marie Treschow lyser mot 

oss. Kunstneren selv blir umiddelbart mørk i 

ansiktet, og vi unnlater å spørre om rabalderet 

mellom ham og milliardærekteparet, hvor de 

i åpne brev i VG beskyldte hverandre for løgn 

og bedrag. Både ansiktsfarge og ordflom returnerer 

straks vi spør om kunsten virkelig kan 

gjøre noe for vårt skakkjørte klima? 

– Forpliktelse og ansvar kan virke som store 

og irriterende prektige ord, men som kunstner 

har jeg en mye mer visjonær oppfatning av 

det hele. Det å leve som kunstner mener jeg 

bør være et kall, det handler om erkjennelse 

og verdisyn. Og jeg identifiserer meg mye mer 

«jeg vil bruke tradisjonen i renessansen og barokken, der kunstnerne 

gikk inn i verden som handlende mennesker. Ikke fordi 

noen ville tjene penger på det, eller fordi det var opportunt 

eller trendy, men fordi de hadde et brennende budskap» Vebjørn Sand 

med en førmodernistisk holdning til kunstens 

vesen – og kunstnernes ansvar. Jeg vil bruke 

tradisjonen i renessansen og barokken, der 

kunstnerne gikk inn i verden som handlende 

mennesker. Ikke fordi noen ville tjene penger 

på det, eller fordi det var opportunt eller 

trendy, men fordi de hadde et brennende budskap. 

– Hva godt kan kunsten gjøre for vår overopphetede 

klode? 

– Al Gore etterlyser en visjonær helhetlig 

tenkning for at vi i det hele tatt skal overleve 

som sivilisasjon. I vår materialistiske kultur 

har kunsten en mulighet til å kommunisere 

på en måte som henvender seg til hele mennesket: 

sansene, hjertet, forstanden, følelsene 

og fornuften. Kunsten er et samlende og universelt 

språk. Mye av samfunnet i dag handler 

om løgn og om å lure folk til å kjøpe produkter 

vi har for mange av, og som i tillegg foru 

renser. Kunstens ansvar kan være en siste 

utpost av ekte menneskelighet. Dette handler 

dypest sett om humanisme. 

etter eGet utSaGn har han nylig hatt sin 

siste utstilling i Norge. Mer bejublet ute enn 

hjemme solgte «Live Ice»utstillingen i Oslo 

uansett for over 3,2 millioner bare i løpet av 

en uke. Penger som nok kommer godt med 

for å dekke en svimlende husleie og tvillingbrødrenes 

velkjente forkjærlighet for svindyr 

sjampanje i verdensmetropolen. Kunstnerens 

store hjerte for det utsatte isødet i Antarktis 

gjør sitt til at han agiterer sterkt for at Norge 

skal bekoste langt mer i den pågående klima 

kampen. 

– Slik Kirkens Nødhjelp påpeker at klimaendringene 

rammer de fattigste aller hardest, 

må vi i langt større grad være villige til å betale 

for den elendigheten vi påfører landene i 

sør. Det er vi i vesten som gjennom vår grådighet 

påfører millioner av mennesker lidelse, 

sier Sand, og er lite nådig mot dem som stadig 

sår tvil om at klimaendringene er mennskeskapte. 

– Forskningen og bevisene, enigheten om 

at vi selv har sørget for de dramatiske klimaendringene, 

er nå i ferd med å vokse seg så 

sterk og universell at skepsisen, som blant 

annet Fremskrittspartiet og enkelte finans- 

topper har gjort seg til talsmenn for her hjemme, 

blir ganske tullete. Samtidig tror jeg ikke 

at en slik kombinasjon av gal tenkning og 

uvitenhet vil overleve særlig lenge. Naturen vil 

innhente oss, uansett hva Fremskrittspartiet 

og andre klimaskeptikere måtte mene. K 


Gdr 

Tekst: Marit Aspaas, marit.aspaas@nca.no 

Foto: heidi B. Bye/Kirkens Nødhjelp 

hva er GDR? 

«GDR» er plutselig blitt en viktig forkortelse i Kirkens Nødhjelps arbeid med klima. 

Men hva i all verden betyr det? Vi har spurt Therese Vangstad, politisk rådgiver i 

Kirkens Nødhjelp, for tiden utplassert i Kenya for fredskorpset, om en forklaring. 

DR står for Greenhouse Development 

Rights. Dette er et løsnings 

forslag til hvordan en ny klimaavtale 

kan se ut, utarbeidet av forsk 

ningsinstitusjonene EcoEquity og Stockholm 

Environmental Institute. Hovedtrekkene i dette 

forslaget er at landenes rikdom og historiske 

ansvar for klimagassutslipp legges til grunn 

for deres forpliktelser til å redusere både egne 

og globale CO2utslipp, samt til å betale for tilpasning 

til klimaendringer i fattige land. 

– Hva innebærer dette løsningsforslaget? 

Selve tittelen «Greenhouse Development Rights» 

sier noe om den tredelte krisen verden står 

overfor. For det første har vi en klimakrise. 

Vi står i fare for å påføre klimasystemet uopprettelige 

skader dersom de globale utslippene 

ikke reduseres dramatisk i løpet av de nærmeste 

årene. Samtidig mangler millioner av 

fattige mennesker tilgang til energi. Energitilgang 

er helt nødvendig for å løfte mennesker 

ut av fattigdom. Dette betyr at vi kan forvente 

at fattige land må øke sine utslipp på sin vei 

ut av fattigdommen. I tillegg til klimakrisen 

og fattigdomskrisen er det store ulikheter, 

PS: 

Heftet «Norges klimaregning» kan bestilles 

på kampanje@nca.no, eller lastes ned 

fra nett på www.kirkensnodhjelp.no 


både mellom regioner og land, men også innad 

i land. GDR argumenterer for at Norge og den 

rike delen av verden må ta hovedansvaret for 

å håndtere klimakrisen. Men forslaget sier 

også at andre land, herunder de vi i dag kaller 

utviklingsland, tar et selvstendig ansvar ut 

ifra hvilke ressurser og hvilket historisk ansvar 

de har. 

– Hvorfor trenger vi dette? 

Hovedproblemet i de internasjonale klimaforhandlingene 

er at USA ikke vil påta seg bindende 

utslippsforpliktelser. Dette gjør det svært 

vanskelig for andre land med relativt store utslipp, 

som Russland, Kina, SørAfrika, Brasil og 

India, å påta seg forpliktelser. I bunn og grunn 

handler det om penger. Utslippsreduksjoner har 

en kostnad, og hvordan disse kostnadene skal 

fordeles mellom landene, er nå den største ut 

fordringen frem mot FNs klimatoppmøte i 

København til neste år. GDR er et forslag 

til hvordan disse kostnadene skal fordeles. 

– Hvordan skal man regne ut hva det vil koste? 

Hele verdens «klimabyrde» er beregnet ut ifra 

to ting: 

1) Pengesummen fattige land trenger for å 

tilpasse seg klimaendringene. 

2) Kostnadene ved å kutte nok CO2 til å unngå 

at den gjennomsnittlige temperaturen på 

kloden stiger med to grader. 

GDR tar som utgangspunkt at de globale 

utslippene må reduseres med 6 prosent årlig 

dersom man vil nå målet om 80 prosent kutt i 

utslipp innen 2050 (fra 1990nivå). 

– Hvordan skal klimabyrden ifølge Gdr fordeles 

konkret mellom land? 

GDR foreslår at klimabyrden skal fordeles 

mellom land ut ifra tre prinsipper: 

1) Hvor rikt landet er. 

2) Hvor mye landet har sluppet ut siden 1990. 

3) Alle mennesker som tjener mindre enn 7 500 

dollar årlig, tas ut av regnestykket, fordi man 

mener at de har rett til å prioritere utvikling. 

– Hva vil norge måtte betale ifølge en slik modell? 

Ut ifra fordelingsmetoden i GDR vil Norge per 

i dag stå igjen med ansvar for 0,41 prosent av 

den globale «klimabyrden». Dersom man tar utgangspunkt 

i den siste rapporten fra Nicholas 

Stern, som anslår at det vil koste én prosent 

av det globale bruttonasjonalproduktet å redde 

klimaet, vil Norge ut ifra GDR måtte betale 16 

milliarder kroner årlig til CO2kutt og tilpasning. 

Men det er ingen som vet sikkert hva det 

vil koste, og sannsynligvis er én prosent et for 

lavt anslag. Det er ikke usannsynlig at beløpet 

må dobles, tredobles eller kanskje firedobles. 

– er det realistisk å få til en klimaavtale basert på 

Gdr i København? 

Kirkens Nødhjelp mener at verden ikke har 

råd til å mislykkes i København. Sammen med 

vårt internasjonale nettverk både i nord og i 

sør er vi nå i full gang med å påvirke politikere 

og beslutningstakere slik at de tar de rette valgene 

i København. I dette arbeidet er det svært 

viktig at DU er med. Jo flere vi er om å kreve 

at våre respektive myndigheter tar ansvar for 

å løse både klimakrisen og fattigdomskrisen, 

desto mer sannsynlig er det at vi lykkes. K 

«Vi står i fare for å påføre klimasystemet 

uopprettelige skader dersom de globale 

utslippene ikke reduseres dramatisk i løpet 

av de nærmeste årene.» 


aktuelt 

Klimasatsing fra ACT 

I I september holdt klimagruppa i ACT – det internasjonale Kirkens Nødhjelp – sitt første 

møte i Genève. Klimaendringene rammer de fattigste hardest, og må ses i sammenheng med 

utvikling, mener Kirkens Nødhjelp, som er en av initiativtakerne til gruppa som skal arbeide 

med klimatilpasning. Det handler for eksempel om å plante trær for å holde på jordsmonnet i 

flomutsatte områder, utdeling av robuste såkorn eller bruk av vanntanker som kan samle opp 

regnvann til bruk i tørre perioder. Claes Book representerer Kirkens Nødhjelp i klimagruppa. 

Foto: Claes Book/Kirkens Nødhjelp 

Kirkelig opprop 

for klima 

I Den kirkelige klimakonferansen på 

Svalbard i september, Global oppvarming 

som etisk dilemma, resulterte i et opprop 

fra deltakerne. Forpliktelser til handling 

og krav til mer radikale avtaler enn Kyoto 

var viktige punkter i oppropet. – Uttalelsen 

er et godt utgangspunkt for et sterkt 

kirkelig klimaengasjement frem mot 

klimatoppmøtet i København i 2009, sier 

Kirkens Nødhjelps Ida Berge. – Kirkens 

Nødhjelp håper at alle norske biskoper 

engasjerer seg for en rettferdig klimaavtale 

i København, fortsetter Berge. Sanger 

Berit Melan (t.v), Leif Magne Helgesen, 

sokneprest på Svalbard, og Herborg 

Finnset Heiene, domprost i Tromsø, var tre 

av deltakerne på konferansen. 

Foto: Einar Tjelle/Kirkens Nødhjelp 


Støtter 

Nestekjærlighetskampanjen 

I Kirkens Nødhjelp har tilsluttet seg Nestekjærlighetskampanjen, 

som igjen har blitt 

aktuell etter innstrammingene i norsk asylpolitikk 

i det siste. Kravene i oppropet er blant 

annet at norsk asylpolitikk alltid skal følge FNs 

anbefalinger, og at hvert barn som kommer til 

Norge uten foresatte, må få beskyttelse, nær 

omsorg og oppfølging. Det var filmskaperen 

Margreth Olin som tok initiativ til kampanjen for 

to år siden, fordi hun reagerte på hvordan Norge 

behandlet asylsøkere og flyktninger som kom til 

landet. Klikk deg inn på www.nestekjaerlighet. 

no for å støtte kampanjen, du også! 

Millionmålet er 

nådd 

I Etter tsunamien i 2004 startet tre menn 

aksjonen «Håpets Bro» for å samle inn 

penger til gjenoppbyggingen av to landsbyer 

sørøst i India. I 2007 skrev Kirkens 

Nødhjelp magasinet at aksjonen hadde 

fått inn 160 000 kroner på auksjonssalg. 

Mye har skjedd siden den gang, og nå er 

målet på én million kroner nådd. Henning 

Forsberg, Dag Solheim og Espen Normann 

i aksjonen takker lokalmiljøet i Fredrikstad 

for strålende bidrag. Midlene er kanalisert 

gjennom Kirkens Nødhjelps partnerorganisasjon 

i India, og pengene har blant annet 

gått til fiskebåter, hus, kanalgraving og 

bearbeiding av traumer. 

Foto: Heidi B. Bye/Kirkens Nødhjelp 

Nye Fairtradekommuner 

I Bente Hjertenæs, Kirkens Nødhjelps 

regionskonsulent i Møre og Romsdal, leder 

styringsgruppa som i to år har jobbet for Fairtradesertifisering 

av Volda og Ørsta. I september ble de 

utnevnt som Fairtrade-kommune nummer syv og åtte 

i Norge. – Både bedrifter og folk på gata er positive, 

sier Hjertenæs. – Sertifiseringen er bare startskuddet 

for kommunene. Nå må vi følge opp butikkene og 

informere folk om ordningen, sier hun. Les mer om 

Fairtrade-kommuner på www.fairtradenorge.no. På 

bildet ser vi Bente Hjertenæs og Iren Aambø utkledd 

som Fairtrade-bananer under sertifiseringen. 


Gratulerer med 

Raftoprisen! 

I – Kirkens Nødhjelp er glad for at konflikten 

i DR Kongo og viktige temaer som vold mot 

kvinner blir satt på agendaen av Raftostiftelsen, 

sier generalsekretær Atle Sommerfeldt. Kirkens 

Nødhjelp er en sterk aktør i arbeidet mot 

kjønnsbasert vold i Great Lakes-området og 

ønsker derfor å gratulere Bulambo Lembelembe 

Josué med årets Raftopris, som ble tildelt for 

hans innsats for fred og menneskerettigheter 

i Øst-Kongo. Prisvinnerens arbeid har gitt 

voldtatte kvinner og andre krigsofre i den 

vedvarende konflikten et håp om fred, forsoning 

og et menneskeverdig liv. Kirkens Nødhjelp 

samarbeider både med Kirkerådet (ECC) i Sør- 

Kivu, der prisvinneren er visepresident, og med 

organisasjonen CELPA, som han leder. 

Foto: Tor Magne Kommedal/Raftostiftelsen 

PS: 

for hvert riktig 

svar gir våre 

sponsorer 20 

såkorn til de som 

er rammet av 

flom og tørke i 

Bangladesh. 

Les om Kirkens Nødhjelps inn- 

sats sats mot kjønnsbasert vold i DR 

Kongo på side 28-29. 

Riktige svar 

aldri vært 

viktigere 

I Kirkens Nødhjelp har nå opprettet 

quiz-nettstedet www.gietsåkorn.no. For 

hvert riktig svar du klarer, doneres 20 

såkorn til flomofre i Bangladesh. Du 

betaler ingenting for å spille, og du kan 

spille så lenge og så ofte du vil. – Når 

du spiller GI ET SÅKORN, hjelper du de 

som trenger det mest. I tillegg er det 

morsomt! Vi har gledet oss til å lansere 

denne nye og spennende nettsiden, som 

kombinerer kunnskap, engasjement 

og innsamling, sier Liv Hukset Wang, 

avdelingsleder for kommunikasjons- og 

innsamlingsavdelingen i Kirkens Nødhjelp. 

Bangladesh er et av landene i verden som 

rammes hardest av klimaendringene. 

Flom og tørke skaper problemer i 

jordbruket. Såkornene som doneres, 

distribueres til bøndene ved behov, for 

eksempel etter ødeleggende flomperioder. 

Såkornene blir betalt av Kirkens Nødhjelps 

samarbeidspartnere og sponsorer fra det 

private næringsliv i Norge. Klikk deg inn på 

www.gietsåkorn.no og begynn å spille. 

Pengene går direkte til såkorn i 

Bangladesh. – Vi oppfordrer oppfordrer alle til å gå 

inn på www.gietsåkorn.no og ta en quiz. 

Velg meg til jul! 

I Les mer om nettbutikken og flere 

symbolgaver på neste side. 


nettButiKK til jul 

Det nærmer seg jul, og nettbutikken til Kirkens Nødhjelp fylles med gaver som 

forandrer verden. Hva Hva med å gi en geit som en tilleggsgave, eller selv ønske deg deg 

en møkkaovn eller ris til jul? 

øler du at du bruker mye tid på å lage 

mat? Du er ikke alene, men du trenger 

i alle fall ikke gå milevis for å hente ved 

før du starter. Mange steder i Afrika 

må kvinner hele seks dager i uka gå langt for 

å samle ved til koking og steking. I tørre områder 

i Darfur i Sudan er nedhoggingen av trær 

til brensel blitt et stort problem for naturen. 

Kirkens Nødhjelps lokale partnere lærer nå 

kvinner i flyktningleirene å lage enkle ovner av 

vann, leire og eselmøkk, som forbruker under 

halvparten så mye ved som en tradisjonell ovn. 


Tekst: Bjarte Lien, bjarte.lien@nca.no 


EN MØKKAOVN 

SOM FORANDRER 

VERDEN 

– Fordelene med de vedbesparende ovnene er 

mange. Belastningen på lokalmiljøet reduseres, 

og kvinnenes sikkerhet bedres da de kun trenger 

å sanke brensel to ganger i uka, sier Thomas 

Eng, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp. 

ØnSK deG riS fra den du er Glad i 

Du synes kanskje været var bedre da du var 

liten? Det synes mennesker i Bangladesh også. 

Verdens tettest befolkede land er blant de mest 

sårbare for klimaendringer. 

– Det er de fattigste som rammes hardest. 

Derfor jobber Kirkens Nødhjelp på mange områder 

for å gjøre noe med både årsaker til og 

konsekvenser av klimaendringene, sier Anders 

Tunold, programkoordinator i Kirkens Nødhjelp. 

Bangladesh ligger på et elvedelta mellom Himalaya 

og Det indiske hav, og stadige sykloner 

og flommer gjør det utfordrende å dyrke marken 

på ordinært vis. Ett av Kirkens Nødhjelps tilpasnings 

tiltak i Bangladesh er å opprette lagre 

for robuste såkorn som kan deles ut i flomrammede 

områder. Robuste såkorn tåler lengre 

lagringstid og kan således deles ut når behovet 

er størst. Dessuten vokser de raskere og er mer 

levedyktige under vekslende vannforhold. Ønsker 

du deg ris til jul, er du med på å hjelpe de som til 

enhver tid trenger det mest. 

ByGG iKKe HuS På en SandStrand… 

Hva med å ønske seg et flomsikret hus til jul? 

For mennesker i Bangladesh er flomsikrede 

hus en god start, og en fin måte å tilpasse seg 

klimaendringene og deres konsekvenser på. 

Bangladesh er ekstremt sårbart for klimaendringer, 

med lange flomperioder i stadig 

større omfang. Mange mister både avlinger, 

husdyr og hjem når flomvannet kommer og 

vasker med seg jorden. 

Ett av Kirkens Nødhjelps tilpasningstiltak er 

å lage jordvoller med trebeplanting som lokalbefolkningen 

bygger husene sine på. Dette gir 

en sikrere grunn som ikke utsettes for erosjon 

under flom, og lokalbefolkningen slipper å miste 

huset hver gang vannet kommer. K 

FAKTA 

Gi en Gave ave Som 

forandrer verden! 

K Les mer om symbolgavene på 

www.kirkensnodhjelp.no. Her kan du 

også lese mer om hvordan gavene er eksempler 

på Kirkens Nødhjelps arbeid ute 

i verden. Kortet du mottar, leg 

ger du under juletreet 

til den du ønsker å gi 

gaven til. Den virkelige 

gaven går 

til de som til 

enhver tid 

trenger 

det mest. 

POSE PÅ POSE – 

NETT PÅ NETT 

Er du lei av at plastposene hoper seg 

opp i skuffen hjemme? Det kan det 

nå være slutt på. Kirkens Kirkens Nødhjelp 

lanserer handlenett i nettbutikken. 

ldri mer «ja takk» til spørsmål om 

pose i butikken. I Kirkens Nødhjelps 

nettbutikk finnes handlenett for enhver 

smak. Handlenettene er ikke 

symbolgaver, som de andre gavene. Handlenettene 

bestilles og sendes hjem til deg – klare 

til bruk. 

– Plastpose er bare så 1992, mener Anja Reiler, 

markedskonsulent i Kirkens Nødhjelp. Hun 

viser stolt frem de nye handlenettene som har 

kommet. – Her finnes det varianter for de fleste, 

sier hun. Hva med å gi bort et handlenett til jul? 

Det er praktisk og miljøvennlig, og dessuten er 

de stilige. K 

Handlenettet 

«jeG er med» 

Dette er den perfekte julegaven til din 

bevisste venn. Det er produsert i India i 

henhold strenge etiske standarder, og laget 

av vevd jute – et slitesterkt naturfiber og 

en slektning av hamp-planten. 

Jute er dessuten hundre prosent 

biologisk nedbrytbart. 

Størrelsen på bærenettet er 

30x20x40 cm, og det har to 

lange hanker. 

Zulunettet 

- Gaven Som SKaPer utviKlinG 

Dette handlenettet er produsert i hjertet av KwaZulu/Natal øst i Sør-Afrika, på en gammel, nedlagt 

misjonsstasjon. Endlovini utviklingsprosjekt gir folk uten arbeid mulighet til opplæring innen 

håndarbeid og inntektsgivende arbeid. Her lager de fine og praktiske handlenett med etnisk 

design, som du kan kjøpe til deg selv eller til en venn med perspektiver. – Målet med prosjektet 

er blant annet å ta vare på barna, gi muligheter til arbeid og inntekt, bekjempe hiv og aids og 

gi utdanning. Det er fortsatt en stor utfordring for prosjektet å få solgt varene som kvinnene lager. 

Salg i Norge er derfor et kjempeløft, sier Astrid Stabell, rådgiver for prosjektet, og fortsetter: 

– Et uventet gode av dette tiltaket er det sosiale aspektet. Kvinnene kommer sammen, lærer, deler 

gleder og sorger og er stolte av det de får til. Utviklingsprosjektet startet i 2002, og er støttet 

av Kirkens Nødhjelp og stiftelsen Balder (www.endlovini.com ). 

SaraH SmitH 

Det Fair Trade-sertifiserte Sarah 

Smith-bærenettet er den perfekte 

gaven til din bevisste venninne som 

ikke vil inngå kompromiss på stil og 

utseende. Det er laget av kraftig 

bomull fra Mali. Ikke bare er det 

feminint og stilig, men det er også 

svært anvendelig anvendelig fordi det slislitesterke materialet tåler mye 

vekt. vekt. Størrelsen på bærenettet 

er 39,5x40,5 39,5x40,5 

cm, og det har to 

lange lange hanker. hanker. 

Alle nettene 

koster 130 kroner. 

Overskudd av salget 

går til Kirkens 

Nødhjelps arbeid. 

FAKTA 

fair trade-Bomull 

K Fairtrade-merket er din uavhengige 

garanti for at bomullen i dette produktet 

er sertifisert etter internasjonale 

standarder for Fairtrade. Ditt kjøp 

fører til bedre arbeidsvilkår og tryggere 

sosiale forhold for småprodusenter og 

arbeidere i noen av de fattigste delene 

av verden. Samtidig bidrar du til å 

beskytte miljøet. 


KjØnnSBaSert vold 

håp i det håpløse 

Det lukter urin og avføring. 

Køen er lang og kvinnene 

mange. De venter på behandling 

for et ødelagt liv 

og et sønderrevet underliv. 

I DR Kongo er tallet på 

voldtatte kvinner enormt. 

Men disse kvinnene er 

heldige. På Panzi-sykehuset 

i Bukavu får de hjelp. 


Tekst: Unni Grevstad (forkortet tekst fra boken ”Det handler om mennesker 

– fortellinger om liv og verdighet”) 

Berthe på skole: Snart er hun ferdig utdannet sykepleier, og ønsket er å hjelpe kvinner i samme situasjon som hun selv var i. Foto: Bente Bjercke 

eg var for syk til å stå oppreist da 

jeg kom hit første gang, så jeg ble 

kjørt rett inn på operasjonssalen, 

sier Berthe Misabiko. Hun er 28 år, 

sykepleierstudent og fra jordbruksområdet 

Fizi, øst i DR Kongo. For sju år siden ble hun 

fraktet til Panzisykehuset mer død enn levende. 

Tallet på voldtatte kvinner i DR Kongo er 

skyhøyt, og mørketallene enorme. Berthe er 

vakker og flott. Hun er travel, for de er midt 

i undervisningen, men hun forteller gjerne sin 

historie – for å hjelpe andre kvinner i samme 

situasjon. 

– Å våge å snakke høyt om voldtekt er eneste 

mulighet til å få slutt på overgrepene, sier hun 

bestemt. 

Hun husker ikke lenger hvor mange de var 

eller hvor lenge det varte. Da de var ferdige, ble 

hun skutt. I underlivet. Etter det lot de henne 

bli liggende på bakken, sannsynligvis regnet de 

med at hun ville dø. Men med sine siste krefter 

klarte den skadede 20åringen å komme seg på 

beina og rømme vekk fra soldatene. 

– Jeg har nok fortrengt mye, men jeg er blitt 

fortalt at noen tok meg til det lokale sykehuset. 

Der kunne de rett og slett ikke behandle meg, 

for skadene var for store, sier Berthe. 

Fra Uwirasykehuset ble hun fraktet til Panzisykehuset 

i Bukavu øst i Kongo, et av de få 

sykehusene i landet som har spesialisert seg 

på nettopp voldtatte kvinner med store skader. 

Ofte må det flere operasjoner til. 

Berthe var heldig – hun kom under behandling 

av dr. Mukwege, en lege som er viden kjent for 

sin kunnskap om skadene påført av disse voldtektene 

– såkalte fistulaskader. 

voldtatte kvinner venter på behandling. Armen til Nabintu Kafukiro er ødelagt av en machete. Foto: Bente Bjercke 

– Å bli frisk ga meg livet tilbake, sier sykepleierstudenten. 

Men hjemme i Fizi var det ikke noe liv å 

vende tilbake til. Ektemannen hadde forlatt 

henne, og barn hadde de ikke fått. 

– Jeg fødte tre ganger mens jeg var gift, men 

alle tre var dødfødte. Mer vil hun ikke si om 

barna. 

For Berthe ble måten hun selv ble tatt imot 

på ved Panzi avgjørende – og motiverende. I DR 

Kongo fordømmes kvinner etter voldtekter. 

Lokalsamfunnet vender dem ryggen, og familien 

eller ektemannen vil sjelden ha noe med dem 

å gjøre. 

– Det var ingen som kom og besøkte meg på de 

fire månedene jeg lå her. For familien eksisterer 

jeg ikke lenger, konstaterer Berthe. 

maiSon dorCaS 

K Ved Panzi-sykehuset i Bukavu, DR Kongo, får 3 

500 kvinner med fistulaskader (skader i under- 

livet) medisinsk behandling hvert år. Kirkens 

Nødhjelps lokale partner Action for Living 

Together (ALT) driver transittsenteret Maison 

Dorcas i tilknytning til sykehuset. Senteret tilbyr 

traumerådgivning, helsekontroll, hivtesting, lese- 

og skriveopplæring samt opplæring i enkle håndverk 

som søm, strikking og produksjon av såpe 

og bakverk. Senteret tilbyr også mikrokreditter, 

og kvinnene får opplæring i juridiske rettigheter. 

I dag kan senteret ta imot 250 kvinner og barn i 

året. Behovet for å øke kapasiteten er enormt. 

Foto: Karin Fahlstrøm/Kirkens Nødhjelp 

Hun kan ikke få fullrost behandlingen hun fikk 

på sykehuset. 

– Alle var så snille, sykepleierne var vennlige, 

de vasket meg, stelte meg, ga meg mat og 

tok vare på meg. Jeg husker at jeg tenkte at jeg 

ønsket å være i stand til å behandle andre kvinner 

på samme måte. 

Etter videregående skole søkte hun sykepleierutdanningen 

ved Panzisykehuset. Og kom inn. 

Berthe smiler. 

– Jeg var tilbake på stedet der livet mitt startet 

på nytt, sier hun stolt. Om to år er hun ferdig utdannet 

sykepleier. Hun er ikke i tvil om hva hun 

ønsker å jobbe med. – Jeg håper de har bruk for 

meg her på Panzi. 

Hun tror de trenger henne. Siden 1999 har over 

10 000 kvinner fått behandling ved sykehuset. 

FAKTA 

KirKenS nØdHjelP 

i Great laKeS – 

innSatS mot KjØnnS- 

BaSert vold 

K Kirkens Nødhjelp jobber i Øst-Kongo, 

Burundi og Rwanda, og har vært til stede 

i regionen siden 1994. 

K Seksuell vold mot jenter og kvinner er 

«en krig i krigen» og et viktig satsingsområde 

for Kirkens Nødhjelp. 

K Kvinner og jenter i regionen opplever 

både fysisk og psykisk vold, og voldtekt 

har blitt brukt som våpen i konfliktene. 

Mer enn 100 000 kvinner har blitt voldtatt 

bare i Øst-Kongo. 

K Volden preges av ekstrem brutalitet, 

som bruk av geværkolber og gruppevoldtekter. 

Overgriperne er opprørssoldater, 

militære, politi og sivile. 

K Kirkens Nødhjelp arbeider for at 

overgriperne må straffes og økt press må 

legges på kongolesiske myndigheter for 

beskyttelse av kvinner og deres rettigheter. 

FAKTA 

raftoPriSen 

K Raftostiftelsen satte i år konflikten i 

DR Kongo og vold mot kvinner på agendaen. 

Dette er Kirkens Nødhjelp glad for. 

Les mer om årets Raftoprisvinner 

på aktueltsidene. 

– Voldtekt handler om mye mer enn selve voldshandlingen. 

Det handler om å ødelegge hele 

samfunnet. Splitte, herske, spre frykt. Derfor vil 

jeg så gjerne gi kvinner i min situasjon krefter 

og mot. Voldtekt er ikke slutten på livet. Vi må 

ikke isolere oss, vi må ikke tie det i hjel eller la 

oss støte ut av samfunnet. Det er ingen grunn til 

at vi skal bære skammen. 

Fortsatt har hun i perioder store smerter, og 

fortsatt er arrene dype. Både de fysiske og de 

psykiske. – Men jeg har fått tilbake selvtilliten. 

Jeg er fremdeles et menneske som er verdt noe. 

Hun må tilbake til klassen sin nå. Under 

visningen er viktig, og 28åringen vil nødig 

gå glipp av noe. 

– Hvis det blir fred i DR Kongo, får kanskje 

også kvinner fred. Det er i hvert fall lov å håpe. 

For dette kan ikke fortsette, det må ta slutt. K 


fotomontaSje VERDENS AIDSDAG 1. DESEMBER 

får HjemmeBeSØK 

Nen er 15 år og bor i Chiang Mai-provinsen i Thailand. Begge foreldrene er døde 

av aids, og Nen lever selv med hiv. Nen bor hos tanten sin, og har både gode og 

dårlige perioder. Hjemmebesøk fra frivillige er viktige lyspunkter i hverdagen. 

– De besøker meg, de har alltid med seg noe, og når jeg er frisk nok, er vi ute 

i hagen og spiller boccia sammen, forteller Nen. Her har Nen fått besøk av Ko, 

som er muslim, og Sai, som er buddhist. De to samarbeider om hjemmebesøk. 

Foto: Laurie MacGregor 

reStaurantBranSjen i KiGali 

De tre kvinnene Tamila, Beatrice og Bernadette er hivpositive og tidligere prostituerte. 

Nå driver de sammen med flere andre i samme situasjon en restaurant i 

hovedstaden Kigali i Rwanda. Kirkens Nødhjelp har bidratt til prosjektet. 

Foto: Konstanse Raen 

omSorGSarBeider 

Da 37 år gamle Elizabeth Akinyi (til venstre) fra Kenya fikk vite at hun var hivpositiv 

i 2002, ble hun med i en støttegruppe hos Kirkens Nødhjelps partner i Nairobi, 

St. Johns Community Centre. Der fikk hun opplæring som frivillig omsorgsarbeider 

og begynte å besøke hivpositive og aidssyke i slummen der hun bor, for å 

oppmuntre og informere om sykdommen. Her er hun hos den svært syke Caroline 

Atieno (26), som bor i et knøttlite, mørkt og overfylt skur sammen med sin mor og 

noen høner. Foto: Astrid G. Handeland 


innteKtSBrinGende arBeid 

På landsbygda utenfor byen Kitui i Kenya lager Winfred Kavutha (19) 

såpe og olje av blant annet solsikke for salg i lokalsamfunnet. Slik kan 

hun tjene penger til seg og andre som er foreldreløse som følge av aids. 

Prosjektet drives av Kirkens Nødhjelps partner Kyangwithya Widows and 

Orphans Development Project (KWODEP). Kitui er blant de kenyanske 

områdene som er hardest rammet av hiv og aids. Foto: Linn Malmén 

amBaSSadØr for HåP 

Da 16 år gamle Herlyn Uiras ble kidnappet og smuglet 

over grensen til Sør-Afrika, hvor hun ble holdt fanget 

og voldtatt over lengre tid, ble hun smittet med hiv. 

Nå er Herlyn tilbake i Namibia, der hun får behandling 

og er ambassadør for håp i organisasjonen Churches 

United Against HIV and AIDS (CUAHA), og taler om 

menneskesmugling og seksuelt misbruk i kirker og 

menigheter. Herlyn var til stede på den internasjonale 

aidskonferansen i Mexico i høst, der hun talte på 

forkonferansen, som Kirkens Nødhjelp var med å arrangere. 

Foto: Paul Jeffrey/ Ecumenical Advocacy Alliance (EAA) 

reliGiØSe ledere Som rollemodeller 

Religiøse ledere fra hele verden som lever med hiv 

eller aids, har organisert seg i bevegelsen International 

Network of Religious Leaders Living with or 

Personally Affected by HIV and AIDS (INERELA+). Under 

forkonferansen til den internasjonale aidskonferansen 

i Mexico i høst diskuterte de hvordan de kan mobilisere 

kirker og trossamfunn for å bekjempe stigmatisering 

og diskriminering av hivpositive. Ved å tørre å stå 

frem selv gir de mot til andre i samme situasjon. Fra 

venstre ser vi Johannes Petrus Heath, Gracia Violeta 

Ross Quiroga, Christo Greyling og James Matarazzo. 

Foto: Paul Jeffrey/ Ecumenical Advocacy Alliance (EAA) 

PS: 

Les den gripende historien om 

Arebech, Meseret og Esteqenet 

fra Etiopia på neste side. 

Kirkens Nødhjelp har arbeidet med hiv og aids siden slutten av 

1980-årene, og bekjempelse av diskriminering og stigmatisering 

er en av prioriteringene. 1. desember er verdens aidsdag, og du 

oppfordres til å vise din solidaritet ved å gå med den røde symbolske 

sløyfen, og slik stå sammen med dem som er rammet 

direkte eller indirekte. Er du med? Her vises glimt av engasjement 

verden over. 

Pynt meniGHetenS juleGran 

Hvert år markerer Kirkens Nødhjelp og Frelsesarmeen 

Verdens aidsdag 1. desember. I solidaritet med verdens 

40 millioner hivpositive tenner de julegrana på 

plassen mellom de to hovedkontorene i Oslo og pynter 

den med de røde sløyfene. Nå oppfordres norske 

menigheter til å pynte julegrana i menigheten med 

røde sløyfer denne julen. Foto: Marianne Preus Jacobsen 

KunnSKaP endrer HoldninGer 

Narong er 36 år gammel. 3. januar 2000 er en dag han 

aldri glemmer. Dagen da livet ble snudd opp ned på 

grunn av en positiv hivtest. – Plutselig tenkte jeg: Jeg 

kommer til å dø snart uansett, så jeg kan like gjerne 

ta mitt eget liv med det samme, forteller Narong. Han 

har kjent fordommene på kroppen, men også sett 

hvordan fokus på kunnskap og informasjon endrer 

folks holdninger til det bedre. Narong er buddhist, og 

setter stor pris på besøk fra frivillige munker: –De gir 

meg psykisk støtte, og hjelper meg i dagliglivet. 

Foto: Laurie MacGregor 


«det Handler om menneSKer» 

Livskraft 

ette betyr muligheter til å utvikle 

Kirkens Nødhjelps hiv og aids 

arbeid, som startet allerede i 1985. 

Det betyr nye ressurser i kampen mot 

sykdommen, som øker i rekordfart og dreper 

millioner av mennesker, særlig i Afrika. Det 

betyr kanskje et bedre liv mens de lever – for 

noen. Optimismen preger oss alle. 

Sommeren 2001 reiser vi til Etiopia sammen 

med et filmteam fra NRK for å dokumentere 

den brutale virkeligheten. Vårt felles mål er å 

skape håp. 

Vi er i den lille byen Awassa, sør i Etiopia. Her 

samarbeider Kirkens Nødhjelp med OSSA 

(Organization for Social Services for AIDS), en 

av de fremste organisasjonene på hiv og aidsarbeid 

i landet. 

En gruppe barn sitter på en trapp og venter. Vi 

blir fortalt at de fleste av dem er foreldreløse, 

og mange er hivsmittet. Blikket faller på ei lita 

jente i en altfor stor genser. Øynene er alvorlige, 

men smilet kommer når vi tøyser med henne. 

Vi skal besøke en familie som har fått føle aidsepidemien 

på kroppen. En bestemor med ansvaret 

for to foreldreløse barnebarn. Arebech 

Hawaze Birhan, 81, har satt ti barn til verden, 

og barnebarna har hun for lengst mistet tellingen 

på. I dag er det kun to av barna hennes som 

lever. De andre er døde av aids. 

Arebech viser oss inn i et knøttlite, møkkete 

rom i et av Awassas slumområder. Rommet har 

de aller nådigst fått leie av en fjern slektning. 

Det er ikke lett å få tak over hodet når lokalmiljøet 

vet at det er aids i familien. 

Arebech forteller at hun i mange år bodde ti 

mil nord for hovedstaden Addis Abeba med 

mann og barn. For 33 år siden fikk hun nok, 

og tok med seg yngstedatteren til Awassa. 

Da datteren giftet seg, flyttet Arebech med 

dem, og etter hvert ble jentene Meseret og 

Esteqenet født. Da Esteqnet var under året, 

døde faren og moren med kort mellomrom. 


Tekst: Unni Grevstad 

Foto: Bente Bjercke 

Teksten (forkortet) er hentet fra boken «Det handler om mennesker – fortellinger om 

liv og verdighet», som ble utgitt i forbindelse med Kirkens Nødhjelps 60-årsjubileum 

i 2007. Boken kan kjøpes på forlaget Verbum, på www.bibelbok.no eller i bokhandlere. 

Pris kr. 248,- 

Ikke lenge etter ble det konstatert at den lille 

jenta også var hivpositiv. 

Selv om livssituasjonen er vanskelig, kommer 

ikke den gamle damen til å gi seg uten kamp. 

– Vi er heldigere enn mange andre. Vi får 

hjelp av den lokale aidsorganisasjonen til mat 

og klær, og av og til også til medisiner, sier 

Arebech. 

– Men dere vil vel hilse på jentene, vil dere 

ikke? 

Inn kommer to søte småjenter, en av dem er 

jenta med den altfor store genseren fra filmsettet. 

– Dette er Meseret og Esteqenet Tadesse, ti og 

sju år, sier bestemor. Jentene ser sjenert på oss. 

– Vi var så lykkelige, men nå bare gråter 

jeg. Jeg kan ikke arbeide lenger, alt vi hadde er 

borte, all energi er i ferd med å forlate meg. Jeg 

holder meg i live på trass slik at ikke jentene 

skal havne på gata, sier Arebech. 

jubelen står i taket. Kirkens Nødhjelp 

har blitt tildelt TV-aksjonen i 2001. 

Tema: hiv og aids. Motto: «Livskraft» 

Stolt bestemor med barnebarna Esteqenet og Meseret i forkant av TV-aksjonen ”Livskraft” i 2001. arebech Hawaze Birhan har satt ti barn til verden, og 

barnebarna har hun for lengst mistet tellingen på. 

Noen måneder senere er TVaksjonen et vellykket 

faktum med hele 141 millioner innsamlede 

kroner! Lille Esteqenet smiler til oss fra TVskjermen. 

Ennå har ikke sykdommen fått overtaket. 

to år Senere er vi i Etiopia igjen. Temaet for 

reisen er fasteaksjonen og vann. Vi kjører via 

Awassa. Den lille familien får fortsatt støtte 

gjennom OSSA, og både Esteqenet, Meseret og 

bestemor lever. 

– Dere kom tilbake, jeg visste det! Bestemor er 

et eneste stort smil midt i alle rynkene. Snart 

fyller velluktende etiopisk kaffe lufta i det 

lille rommet. Hun kan ikke få lovprist nok at vi 

husker henne og jentene. 

Esteqenet har i perioder vært mye syk. Vi 

besøker jentene på skolen, og gjensynet blir 

hjertelig. Meseret smiler sjenert. Esteqenet 

virvler rundt, opp, ned, høyt og lavt. Hun skrav 

FAKTA 

om Hiv oG aidS 

K Kirkens Nødhjelp arbeider i dag med 

hiv og aids i over 50 land og med et vidt 

spekter av prosjekter. Hovedsatsingsområdene 

er forebygging, pleie og omsorg 

for de syke, støtte til barn som har blitt 

foreldreløse, og politisk påvirkningsarbeid. 

40 millioner mennesker er i dag hivpositive, 

og årlig blir fem millioner nye smittet. 

95 prosent av dem som er smittet, 

bor i utviklingsland. Mange hivpositive, 

aidssyke og deres pårørende lever under 

uverdige forhold. De utsettes for diskriminering 

og grove brudd på grunnleggende 

rettigheter. Bekjemping av stigma 

er derfor en viktig del av arbeidet. 

FAKTA 

om etioPia 

K Aidsrelaterte dødsfall per år: 120 000 

K Hivspredning blant gravide kvinner 

15-24 år: 12 % 

K Religion: kristendom, islam og 

tradisjonelle religioner 


«det Handler om menneSKer» 

Snart er det kveld, og bestemor og Meseret bekymrer 

seg begge for hvordan det går med Esteqenet. 

Sorgen og smerten er stor når Meseret også må 

følge lillesøster Esteqenet til graven. Foreldrene er 

døde for mange år siden. Aids sparer ingen. 

ler som en foss, og nå passer genseren. Noen 

timer senere må vi reise videre. OSSArepresentanten 

har forsikret oss om at de kommer til å 

følge opp den lille familien. 

I 2004 er det Etiopiatur igjen. Denne gangen 

skal Kirkens Nødhjelp fokusere på kjønns 

lemlestelse. Men det er ikke mulig å reise 

til Etiopia uten å ta turen innom Awassa. 

Bestemors rygg er blitt litt krummere siden 

sist, men smilet, humoren og varmen er den 

samme. Det er også øynene. De gnistrer av 

trass. Fortsatt klorer hun seg fast i rommet 

hos slektningen sin. 

Meseret og Esteqenet kommer løpende. De har 

vokst. Men sykdommen har begynt å sette sitt 

preg på Esteqenet. Denne gangen har vi tid til 

å være sammen; vi går på kafé og i butikker. 

30. november 2006 er det ny Afrikatur. Reiseruta 

er endret, og vi skal starte i Awassa. Vi 

får høre at Arebech og barnebarna har fått et 

nytt, større og bedre hus gjennom OSSA. Vi 

gleder oss. Men gleden skal bli kortvarig. 

– Jeg tror ikke vi får beholde Esteqenet så 

mye lenger. Hun klarer nesten ikke å puste, 

og i forrige uke måtte hun legges inn på sykehus, 

sier bestemor, som har blitt merkbart 

eldre. Hun har mistet det ene øyet siden sist. 

Samuel, sjåføren vår, vet hvor sykehuset ligger. 

Kjøreturen føles uendelig lang på de humpete 

veiene. Sykehuset er stort, moderne og rent. 

Esteqenet er koblet til en pustemaskin, men 

likevel hiver hun etter pusten. Øynene er vidåpne, 

så glir de igjen. Jenta, som nå er tenår 


det går mot slutten for 13 år gamle Esteqenet, som 

ble født hivpositiv. Et kvarter senere er hun død. 

ing, er i koma. – Hun var helt fin frem til hun 

ble syk for noen uker siden. Etter det har det 

gått utrolig raskt nedover, forklarer en sykepleier. 

Vi reiser tilbake til bestemor og Meseret i taushet. 

Meseret har blitt voksen siden sist. Alvoret 

preger den vakre jenta. Jeg vil så gjerne 

besøke lillesøsteren min i dag, men jeg får ikke 

lov fordi det blir mørkt før jeg er tilbake. Beste 

mor forklarer at mørke bygater er farlig for 

en 15åring. Så blir det bestemt at fotograf 

Bente og Samuel skal rese sammen med 

Meseret. Timene går langsomt innen de er tilbake. 

– Hun var ved bevissthet, og Meseret 

snakket med henne, sier Bente. – Jeg tror hun 

hadde et siste klart øyeblikk. 

Det er ingenting vi kan gjøre. Vi må reise, 

jobben venter sør i Etiopia. Det kjennes godt 

å tenke på at Esteqenet har hatt et godt liv, 

tross alt. Ifølge statistikken er hun allerede 

flere år på overtid. Mange som blir født hivpositive, 

dør i løpet av det første leveåret, og 

de færreste lever lenger enn til tiårsalderen. 

Etter fire timers kjøring kommer telefonen; 

Esteqenet er død. Hun døde kort tid etter at 

Meseret og de andre hadde vært der. Vi snur, 

vi må tilbake til Awassa, til begravelsen. De 

ortodokse kristne begraver sine døde bare 

timer etter at livet er slutt. 

Meseret er utrøstelig, hun river seg i håret, 

hyler, gråter og dunker hodet mot bilen med 

søsterens kiste. Bestemor er taus og stum. Det 

er ikke første gang hun har mistet en av sine. 

meseret stryker søsteren varsomt på kinnet. 

Prosesjonen på flere hundre mennesker beveger 

seg langsomt mot den ortodokse kirkegården. 

Lydnivået er høyt. I Etiopia lar man følelsene 

strømme fritt – det er en del av kulturen. Den 

trehvite kisten senkes i jorden. 

Så var et altfor kort liv over. De er ikke slik det 

skal være, jenter på 13 år skal ikke dø. 

– Ikke gråt, sier bestemor til alle som kondolerer. 

– Hun hadde et bedre liv enn mange andre 

i samme situasjon de årene hun levde. K 

FAKTA 

KirKenS nØdHjelPS 

arBeid med Hiv oG 

aidS i etioPia 

K TV-aksjonen ”Livskraft” i 2001 resulterte 

i over 140 millioner kroner til Kirkens 

Nødhjelps hiv og aids-arbeid. I Etiopia 

arbeider Kirkens Nødhjelp i hovedsak via 

lokale organisasjoner for å bekjempe epidemien 

som er vår tids største utviklingskatastrofe. 

fra arkivet 

Kirkens Nødhjelp jobber kontinuerlig for å få lave administrasjonsutgifter og er stolte over å holde dem på rundt 10 prosent. Kirkens Nødhjelp har valgt å ikke samle inn penger fra lotteri/spill eller 

gjennom telefonsalg til privat personer, og er derfor avhengig av din støtte for å kunne hjelpe. 

Kirkens Nødhjelp setter stor pris på alle gaver, uansett om de gis i bøsser, i kirken eller direkte på giro og telefon. Faste givere gir oss imidlertid en unik mulighet til å planlegge arbeidet, og er svært 

verdifulle for oss. Den rimeligste måten for Kirkens Nødhjelp å motta gaver på, er gjennom faste giveravtaler via Avtalegiro. 

jeg gir allerede til Kirkens nødhjelp, 

men vil endre mitt beløp eller kontonummer. ja, jeg ønsker å bli fast giver hver måned 

jeg vil 

gi pr. mnd.: 90 kr 180 kr 360 kr Annet beløp kr 

Givernr.: 

Navn: 

Adresse: 

Beløpsgrense pr trekkmåned kr 

Jeg har gjort meg kjent med og akseptert avtalevilkår for AvtaleGiro, samt informasjon om bruk av personopplysninger. 

Avtalevilkår finnes på www.bbs.no/markedsforing/avt_avtalevilkaar.htm 

Sted og dato: * Givers signatur: 

Vi gjør oppmerksom på at registrering kan ta noe tid. * Må fylles ut av alle 

Iht Personopplysningsloven av 14. april 2000, informerer Kirkens Nødhjelp om følgende: Når du støtter Kirkens Nødhjelp, 

vil organisasjonen oppbevare informasjon om at du har gitt, og gjør oppmerksom på at du i fremtiden kan komme til å 

motta materiell fra Kirkens Nødhjelp. Kirkens Nødhjelp vil aldri utlevere ditt navn og adresse til andre. Fullstendig 

informasjon om Kirkens Nødhjelps praksis ift Personopplysningsloven finnes på www.kirkensnodhjelp.no 

Kreditkontonr.: 82000198427 

Beløpsgrense angir rammen for hvor mye du senere kan øke ditt gavebeløp uten å fylle ut ny fullmakt med signatur. Hvis beløpsgrense 

ikke fylles inn, settes denne summen automatisk til 5000 kroner. Kirkens Nødhjelp vil aldri trekke mer enn gavebeløpet du har valgt. 

Postnr.: Sted: Tlf. privat: 

E-post: 

Vi vil aldri gi e-post adressen din videre til andre, men ønsker å sende deg informasjon av og til. 

Jeg ønsker at følgende konto skal belastes: 

* Kontonummer må fylles ut av alle. 

KID nr. 

NØDhjELPSoPERASjoN 

TIL MALI 

under tØrKeKataStrofen i SavanneBeltene rundt Sahara i 

1984-1986 etablerte Kirkens Nødhjelp en stor nødhjelpsoperasjon til 

Mali. 90 prosent av nomadenes husdyr var gått tapt, og første prioritet 

var å sikre vannkilder og bygge opp igjen husdyrhold og landbruk. 

Nomadene henter her opp vann fra en tradisjonell brønn. Vannet lagres 

i skinnsekker, og fraktes videre på eselrygger som drikkevann 

til mennesker og dyr. Disse brønnene var gravd ut for hånd, foret med 

3 0 0 0 0 0 0 0 0 0 0 

FYLLES UT AV KIRKENS NØDHJELP 

KIRKENS NØDhjELP EN SToR 

NØDhjELPSoPERASjoN TIL 

MALI. 

soltørket murstein og kunne være over 30 meter dype. Kirkens Nødhjelp 

satset mye på å gi støtte til vedlikehold og nybygging av slike 

brønner, slik at de skulle være stabile og trygge vannkilder. Teknikken 

er velprøvd og eldre enn Moses. 

Fotograf: Helge Hummelvoll 

Jeg ønsker ikke å motta 

varsel i forkant av betaling. 

Mobil: 

Fødselsdato: 

Personnr. 

Fylles ut dersom du ønsker skattelette for dine gaver 

Postboks 7100 St. Olavs plass, 0130 Oslo 

telefon: 22 09 27 00 Telefaks: 22 09 27 20 

E-post: giver@nca.no www.kirkensnodhjelp.no 

takk for at du er med oss i kampen for 

en rettferdig verden! 

#5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 35 

FYLL UT OG SEND TIL KIRKENS NØDHJELP. PÅ FORHÅND TUSEN TAKK!

KroniKK 

Å unngå allmenningens tragedie 

llmenningens tragedie kan illustreres med et beite som eies i 

fellesskap av bøndene i en liten landsby og således representerer 

et fellesgode. Beitet har begrenset størrelse, og dersom 

det overbeites, gror gresset dårligere og vil på sikt ikke gi nok 

mat til bøndenes husdyr. Til slutt vil beitet være fullstendig ødelagt, og 

landsbyen vil ha mistet sitt livsgrunnlag. Overbeitet skyldes at bøndene 

sender ut for mange dyr. Problemet er at overbeite er en kostnad som deles 

av bøndene i fellesskap, mens hver bonde, individuelt sett, er tjent med å 

sende flere dyr på beitet så lenge de alene ikke får bukt med overbeitet. Én 

enkelt bondes besetning er ikke nok til å forårsake overbeite. Men når alle 

tenker sånn, går det felles livsgrunnlaget ad undas. 

Slik er det med klimaet på vår klode også. I den rike delen av verden slipper 

alle land ut altfor mye klimagasser til tross for at vi nå vet at dette vil 

føre til at menneskeheten mister sitt livsgrunnlag på sikt. Siden alle gjør 

det, og verden gradvis styres mot stupet, er det heller ingen land som alene 

er tjent med å redusere sine utslipp. 

FNs klimapanel la i 2007 frem dokumentasjon på at klimaet på jorden er 

i ferd med å endres, og at dette med stor sannsynlighet skyldes menneskelige 

utslipp av klimagasser. De viste også at dersom jordens gjennomsnittstemperatur 

stiger med mer enn to grader, risikerer vi å sette i gang 

irreversible prosesser i naturen som ingen kan ane rekkevidden av. Det vi 

vet, er at disse endringene vil true livsgrunnlaget til mange millioner mennesker, 

og at allmenningens tragedie vil være et faktum. 

Derfor har både Norge og EU satt som et overordnet mål for sin klimapolitikk 

å unngå en temperaturstigning på mer enn to grader (togradersmålet). 

Ingen vet med sikkerhet hva som skal til for å nå dette målet, 

men FNs klimapanel har foretatt sannsynlighetsberegninger basert på 

ulike scenarier. Det som er sikkert, er at det er størst sjanse for å holde to 

gradersmålet dersom verden klarer å nå en utslippstopp allerede i 2013, 

for deretter å redusere utslippene med 80 prosent fra 1990nivå innen 

2050. Dette er en kjempeutfordring, men likevel helt nødvendig. Selv med 

en temperaturstigning på to grader vil verden oppleve alvorlige kriser som 

følge av mat og vannmangel, økt spredning av sykdommer og press på det 

biologiske mangfoldet. Det er ingen tvil om at dette i hovedsak vil gå ut 

over den fattige delen av verden. 

Selv om verdens land skulle klare å redusere utslippene av klimagasser så 

raskt og så mye, er det likevel 1736 prosent sjanse for at vi ikke klarer å 

holde oss under to grader. 

Med rapportene fra FNs klimapanel fikk verden øynene opp for klimatrusselen 

– skulle vi tro. Likevel viser målinger som er foretatt etter at 

rapportene ble skrevet, at verdens utslipp av klimagasser i 2006 og 2007 

ligger langt over det FNs klimapanel anså som «business as ususal» 

eller «worstcase scenario». Vi skulle tro at alvoret i rapportene hadde fått 

verden til å begynne å skru igjen kranene, og at veksten i utslippene i alle 

fall var avtagende, men nei da: Verden kjører på, og resultatet er i stedet 

en kraftig økning i utslipp av drivhusgasser. Spørsmålet nå er om verdens 

statsledere kan lære to ting av det innledende bildet om allmenningens 

tragedie: alvor og samarbeid. 

På FNs klimakonferanse på Bali i fjor ble det vedtatt en handlingsplan 

som skal lede frem mot en ny klimaavtale. Tanken er at denne avtalen skal 

ta over når Kyotoavtalen utløper i 2012, og inkludere flere land og tøffere 


AV: HARALD NYEGGEN SOMMER, POLITISK RÅDGIVER 

PÅ KLIMA I KIRKENS NØDHJELP 

mål for utslippskutt. I tillegg skal denne avtalen inneholde finansieringsmekanismer 

som skal sikre penger til tilpasningstiltak i utviklingsland 

og teknologioverføring fra rike til fattige land. På et toppmøte i Poznan i 

Polen i desember skal det forhandles om hvor store kutt i klimagassene 

verden skal jobbe mot fremover. 

Derfor er håpet først og fremst at verdens statsledere har forstått alvoret. 

Det vil koste mye penger å gjennomføre så store kutt som trengs for å 

holde togradersmålet. For den rike delen av verden, som bør ta regn 

ingen, er ikke dette egentlig mye penger, men for politikere som kun 

tenker fire år av gangen, kan en slik investering være for dyr med tanke 

på at gevinsten ikke oppnås før om noen generasjoner. 

«FNs klimapanel la i 2007 frem 

dokumentasjon på at klimaet på 

jorden er i ferd med å endres, og 

at dette med stor sannsynlighet 

skyldes menneskelige utslipp av 

klimagasser.» 

Den norske regjeringen må først og fremst bestemme seg for hva to 

gradersmålet betyr i form av utslippskutt. Den kan velge å si at 50 prosent 

kutt innen 2050 er nok, men da er sjansen så stor som 55 prosent for at 

vi ikke når togradersmålet. Dette handler rett og slett om hvilken livs 

forsikring dagens regjering vil være med å tegne for våre barn og barne 

barn. Og for de millioner av fattige som allerede er rammet av klima 

endringene. Derfor mener Kirkens Nødhjelp at regjeringen i Polen i 

desember må jobbe for et mål om reduksjoner i de globale utslippene på 

80 prosent innen 2050. I tillegg må det legges opp til store kutt så fort som 

mulig og en rask nedgang i god tid før 2020. 

For det andre er det avgjørende at FNs medlemsland forstår viktigheten 

av å samarbeide. Hvis politikerne gjør disse forhandlingene til et spill med 

vinnere og tapere, blir vi alle tapere. Dette handler om kampen for vårt 

viktigste fellesgode – klimaet. Kirkens Nødhjelp mener det er av største 

viktighet at klimatrusselen takles parallelt med fattigdomskrisen. Derfor 

må de rike landene gå foran. De har det største ansvaret for de utslipp som 

har forårsaket klimatrusselen, og de har den økonomiske kapasiteten til 

å gjøre noe med den. 

Allmenningens tragedie handler om det lille samfunnet som går under 

fordi alle tenker på sine egne interesser. De klarer ikke å ta vare på det 

fellesgodet de alle er avhengige av, selv om dette er i alles interesse. Skal 

verden klare å takle klimautfordringene, må noen gå foran og vise at 

de handler til det beste for alle, og ikke bare for seg selv. Tillitsbruddet 

mellom fattige og rike land i klimaforhandlingene viser at dette er vanskelig. 

Kirkens Nødhjelp mener likevel at Norge i denne sammenheng 

kan spille en unik rolle. Selv om vi er et lite land, er det ingen tvil om at 

vi er blant de rikeste i verden. Vi kan derfor spille en avgjørende rolle i 

forhandlingene ved å gå foran og vise at vi ønsker den beste forsikringen 

for fremtidens generasjoner, og at vi er villige til å betale – koste hva det 

koste vil. K 


ZanZiBar 

EGN! Solen forsvinner plutselig, 

og tordenskrallene dundrer ut 

over Stonetown. Folk begynner å 

løpe. De har bare få øyeblikk igjen 

før det tropiske regnet kommer, og sprinter 

som besatt langs de smale mørke bakgatene 

som snor seg til høyre og venstre gjennom middelalderbyen. 

I desperasjon løper et par europeiske 

turister inn i den første åpne døren de 

finner. Og det som møter dem, overrasker like 

mye som det fascinerer. 

– Vi hadde lyst til å finne på noe som kunne 

være av reell nytte for lokalbefolkningen. En 

del kvinner jeg snakket med, ba meg lære dem 

å sy. Og så kom vi på ideen: å åpne en syskole 

for fattige kvinner fra muslimske og kristne 

hjem. Ut fra konseptet om diapraxis, nemlig at 

dialog må støttes med felles aktivitet, følte vi at 

dette kunne være et produktivt utgangspunkt, 

forteller Dorthe Davidsen Langås, gründer og 

Tekst og foto: Laurie MacGregor, laurie.macgregor@nca.no 

Likest illing i labyrinten 

ellen msamba var med på Upendo-senterets første kull med systudenter. I dag jobber hun fast som syerske i senterets profitable systue. 

daglig leder av Upendosenteret, som støttes 

av Kirkens Nødhjelp. 

Upendosenteret har sitt navn fra ordet kjærlighet 

på lokalspråket swahili. Senteret består 

av en syskole, en systue med flere faste medarbeidere, 

og en klesbutikk, som selger kvinnenes 

håndlagede produkter til turister i Zanzibar 

Town. 

I 2006 reiste to dansker til Zanzibar, øya i Det 

indiske hav som er rystet av flere tiår med 

konflikt mellom kristne og muslimer. Visjonen 

var å arbeide for å fremme dialog og handling 

mellom mennesker av ulik trosretning. Visjo 

nen førte til den banebrytende opprett 

elsen av øyas første tverreligiøse yrkesskole – 

for kvinner. 

Tre år senere er senteret i gang med opplæring 

av sitt tredje kull med studenter. I løpet av 

studieåret får deltakerne mer enn bare syopplæring: 

Det organiseres seminarer om hvordan 

man oppretter sin egen bedrift, med fokus på 

finansiell forvaltning, studentene får tilbud om 

såkalte mikrokredittlån for å kjøpe sin egen 

symaskin og utstyr når de er ferdige, og ikke 

minst får de være sammen med kvinner med 

annen trosbakgrunn – kvinner de ellers ville 

styrt langt unna. 

– I begynnelsen ble jeg redd da de sa at de 

skulle ta inn like mange muslimske kvinner 

som kristne. Her på Zanzibar lever vi side om 

side som vi alltid har gjort, men vi blander oss 

aldri. Aldri! Vi stoler ikke på hverandre. Vi 

respekterer ikke hverandre. 

Den eldre kvinnen på bakrommet er kledd i 

en fargerik drakt med matchende hodeplagg, 

og måler ut stoff mens hun snakker. Det muntre 

kangastoffet, så typisk for Tanzania og 

angela robert er i ferd med å sy sin første kjole – til seg selv. Hun er blant årets kull med nye studenter. 

«jeg er så glad for at jeg ble med likevel. 

Gud vil at vi skal elske hverandre, uansett 

hvem man er eller hva man tror på.» 

selve symbolet for kvinnenes styrke og solidaritet 

her til lands, strekkes ut før det kuttes 

forsiktig med en skarp saks. En jentekjole skal 

det bli. Ellen Msamba passer på å få snittet helt 

riktig. 

– Jeg er så glad for at jeg ble med likevel. Gud 

vil at vi skal elske hverandre, uansett hvem 

man er eller hva man tror på. Vi har snakket 

sammen om dette på senteret, og vi har lært å 

leve sammen og å elske hverandre. Jeg har lært 

at folk er folk, uansett hva de tror på. Det har 

vært en utrolig positiv opplevelse, smiler Ellen. 

Skolens resultater varierer: Noen ferdigutdannede 

tar kunnskapene sine videre og oppretter 

sine egne bedrifter, mens noen går tilbake til 

hjemmene sine og fortsetter livet som før. Kvinnekampen 

har langt igjen på Zanzibar, hvor 

arbeidsledigheten er betydelig, og kvinner 

er vant til å holde seg hjemme – både av øko 

nomiske og kulturelle årsaker. 

– Vi valgte å støtte dette prosjektet av to grunner: 

For det første er dette et dialogprosjekt 

som samler kvinner fra ulike trosretninger til 

felles aktivitet. I et samfunn som Zanzibar, 

38 KirKenS nØdHjelP maGaSinet #5 2008 #5 2008 KirKenS nØdHjelP maGaSinet 39 

FAKTA 

ZanZiBar 

K Øy i Det indiske hav, tilhører republikken 

Tanzania (siden 1964) 

K Befolkning: 1 million 

K Religiøs sammensetning: 99 % muslimer, 

1 % kristne 

K Forventet levealder: 48 år 

K Hovedstad: Zanzibar Town (Stonetown) 

som er preget av religiøse spenninger, er dette 

svært verdifullt. For det andre fører senteret 

til økt likestilling gjennom å gi kvinner tilgang 

til utdanning og betalt arbeid. Begge disse 

områdene er kjernetemaer for Kirkens Nødhjelp 

i ØstAfrika, sier Fredrik GladGjernes, stedlig 

representant for Kirkens Nødhjelp i Tanzania. 

Regnet gir seg like fort som det kom, og 

solen kaster igjen lange skygger gjennom de 

åpne vinduene i Upendobutikken. Turistene 

hilser farvel og går ut i gaten; var det til høyre 

eller til venstre de skulle? I hendene bærer de 

to store papirposer med håndlagde klær til familien 

hjemme. Gavene måtte kjøpes med én 

gang – de finner sikkert aldri veien tilbake hit 

i morgen. K

idragsytere 

Bjarte lien 

Kommunikasjonsrådgiver i Kirkens 

Nødhjelp, har blant annet skrevet om 

ødeleggelsene på Haiti på side 11. 

Engasjement er et stikkord for alle som 

er opptatt av Kirkens Nødhjelps arbeid. 

Når mange mennesker rundt omkring 

i Norge hjelper mennesker til utvikling, 

lindrer akutt nød og påvirker beslutningstakere, 

er engasjement drivkraften. 

Å få til endringer er en lang og krevende 

prosess, men når resultatene kommer, 

er det desto mer tilfredsstillende. 

Pengene har et stykke vei å gå fra de 

blir lagt i fastebøssene til de kommer ut 

som konkret resultat i form av en vannpumpe, 

et skolebygg, et program mot 

kjønnslemlestelse eller matrasjoner til 

flomutsatte. Kirkens Nødhjelp og våre 

partnere har hver dag 

og hvert år støtte fra 

tusenvis av engasjerte 

mennesker i Norge og i 

60 andre land, og disse 

har gleden av å se at 

stadig flere mennesker 

får ta del i en litt mer 

rettferdig verden. Er du 

med? 

Sunniva Straand rØrviK 

Sitter i sentralstyret i Changemaker. Jobber 

i høst som ekstrahjelp i Kirkens Nødhjelp 

og har blant annet bidratt med saker 

til aktueltsidene på side 24 og 25. 

I høst har tre menn fra Fredrikstad nådd 

målet sitt om å samle inn én million kroner 

til tsunami-ofre i India. De har brukt 

flere år og vært helt avhengige av støtte 

fra lokalsamfunnet. Innbyggere i Ørsta 

og Volda har jobbet hardt for at deres 

kommuner skal bli fairtrade-kommuner 

– og de har klart det! Som ung idealist 

og Changemaker kan man ofte føle seg 

litt naiv og alene i troen på at alle kan 

være med på å forandre verden. Da er 

det utrolig inspirerende å treffe voksne, 

engasjerte mennesker i og utenfor 

Kirkens Nødhjelp som 

ikke har gitt opp troen, 

men fortsetter å kjempe 

for en mer rettferdig 

verden. Kirkens Nødhjelps 

visjon ”Sammen 

for en rettferdig verden” 

understreker dette; 

sammen kan vi få til 

mye, selv om vi alle bare 

er enkeltpersoner! 

jULEINNSAMLING 

ULEINNSAMLING 

- GI DIN JULEGAVE! 

I julen setter Kirkens Nødhjelp fokus på 

mennesker i sør som blir rammet av klimaendringene. 

Dette gjør vi både gjennom julebrev 

og i innsamlingen i kirkene. Du kan lese 

mer om Peris og hennes barnebarns situasjon 

i Kenya på side 4-7. Takket være trofast 

støtte fra alle dere givere og menigheter, 

kan vi raskt rykke ut til mennesker i nød, og 

sammen jobbe for en rettferdig verden. På 

forhånd takk for julegaven! 

Gavekonto: 1594 22 87248 

ØNSK DEG ET 

hANDLENETT 

TIL jUL DA VEL! 

I Kirkens Nødhjelps gavebutikk på internett tilbyr vi i år 

fine og miljøvennlige handlenett. Sammen med symbol- 

gavene utgjør dette julegaver til oss som har alt vi trenger. 

Inntektene fra salget går til de som trenger det mest. 

Tips dine venner om nettbutikken på 

www.kirkensnodhjelp.no! 

LAG EN AIDSSLØyFE 

TIL 1. DESEMBER 

Desember er den internasjonale dagen for 

solidaritet med alle som er rammet av hiv og 

aids. Kirkens Nødhjelp oppfordrer alle til å 

markere dagen ved å gå med rød sløyfe. Den 

røde sløyfen symboliserer samholdet som er 

nødvendig dersom verden skal stoppe hiv og 

aids-epidemien. Er du med? 

Den røde sløyfen kan du enkelt lage selv: 

1. Bruk ca 10 cm rødt bånd 

2. Legg båndet i kryss 

3. Fest med sikkerhetsnål 

B-postabonnement 

Returadresse: 

Kirkens Nødhjelp magasinet 

Postboks 7100 St. Olavs plass, 

N-0130 Oslo 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, men sendes tilbake 

til avsenderen med opplysning om den nye adressen. 

www.kirkensnodhjelp.no Gavekontonr. 1594 22 87248

Klimaendringene gjør hverdagen vanskelig for ... - Kirkens Nødhjelp

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?