Balanse utgave 2

BALANSE
– en utgivelse fra Svea Finans ÅRGANG 2 / #1.2012
Har skapt
vinnere i 90 år
Magnus Moan, Torbjørn Falkanger, Tommy Ingebrigtsen, Frode Estil og
Tor Arne Hetland (bildet) har minst to ting til felles: De har skapt gyldne
øyeblikk for idrettsnasjonen Norge og vært medlemmer av Byåsen IL.
Foreningen har i 90 år dyrket frem vinnere gjennom å satse bredt. S. 4–5

LEDERORDET
OLAV GRØNDAHL
Et godt
alternativ
I disse usikre tider strammer bankene inn kreditt-
politikk og lånerammer. Heldigvis finnes det gode
alternative finansieringsmåter, også for små og
mellomstore bedrifter.
Det er et paradoks at når behovet for finansiering er størst, er det vanskeligst
å få tilgang til nødvendig kapital fra banken. Banken må se hele sin
låneportefølje under ett. Det kan gi uheldige utslag for enkelte bedrifter
som får likviditetsutfordringer i en periode – eller er redd for å få det.
I Svea Finans opplever vi nå en markant vekst innen finansiering av
SMB-markedet. Finansiering med fordringer som sikkerhet blir mer og mer aktuelt i Norge.
Her finnes det gode løsninger som både gir økt fleksibilitet og trygghet når det røyner på,
og bankene ikke lenger er villig til å ta risiko. Salgsfinansiering er en annen interessant
mulighet. Gjennom samarbeid med oss kan du tilby dine egne kunder finansiering når de
kjøper dine produkter. Samtidig får du kontanter med én gang salget skjer.
Skreddersyr løsninger tilpasset din bedrift
Vi forstår hvor viktig salg og likviditet er og kan derfor skreddersy løsninger tilpasset din
bedrift og dine behov. Ta kontakt, så stiller vi på et uforpliktende møte og oppdaterer deg
om de gode valgmulighetene du har. Vi har det seneste året brukt mye tid og ressurser på
å tilpasse organisasjonen til våre kunders behov og finpusse produkter og service overfor
kundene. God personlig service og inngående kunnskap om markedene vi opererer i
er svært viktig. Vi ønsker å være best til dette, og derfor legger vi sterk vekt på å være tilstede
med et dyktig serviceapparat der kundene er. På de neste sidene kan du
for eksempel lese om vårt kontor i Hamar, som på mindre enn ett år har
bygget opp en lønnsom virksomhet tuftet på lokale krefter med innsikt
i og kunnskap om Mjøs-regionen.
Svea Finans har et bredt produktspekter innen fordringsadministrasjon,
og ved å utnytte våre produkter til fulle kan det åpne seg muligheter
du ikke var klar over at du hadde. Særlig nå når bankene
ikke er like ivrige etter å låne deg penger.
OLAV GRØNDAHL,
ADM. DIR., SVEA FINANS NORGE
ANSVARLIG REDAktØR
Olav Grøndahl
REDAktØR
Christine Walseth Selboe
christine.selboe@sveafinans.no
tEkStER
Midweek Media
FORSIDEFOtO
Jessica Gow / SCANPIX
FOtO
Stig Jarnes
Scanpix
tRYkk
PJ Trykk AS
UtGIVER
BeSøkSAdreSSe
Svea Finans,
Innspurten 15, 0663 OSlO
POSTAdreSSe
PB 6601, etterstad, 0607 Oslo
Telefon: 21 54 24 00
Svea Finans er et av Nordens største
privateide finanshus. Konsernet er blant
de største i Norden innen faktura- og
reskontroservice, samt finansiering og
inkasso.
www.sveafinans.no
PRODUSERt AV
Midweek Media AS
karl Johans gate 2, 0154 Oslo
Telefon: 21 04 21 00
www.midweek.no
Midweek Media utfører ulike publiseringsoppdrag
for våre kunder. Gjennom
oppdragsbaserte publikasjoner skaper
vi unike redaksjonelle konsepter basert
på hva du som kunde ønsker å oppnå.
Vår redaksjon og våre grafikere har
lang erfaring og strategisk redaksjonell
kompetanse innen flere virksomhetsområder
samt en unik tilnærming til
redaksjonell markedsføring.
2 1/2012 SVEA FINANS

Finansnæringens
dag arrangeres
27. mars arrangeres Finansnæringens
dag på Radisson Blu Plaza i Oslo. Dyktige
foredragsholdere vil rette oppmerksomheten
mot ungdom og økonomi,
klimaforandringer og store endringer
i finansnæringens rammebetingelser.
Norges Bank presenterer
årets første rapport
om finansiell stabilitet
i Norge
15. mai presenterer Norges Bank årets
første rapport om finansiell stabilitet
i Norge. Rapporten skal gi et bilde av
hvor godt rustet det finansielle systemet
i Norge er til å tåle forstyrrelser.
Norges Bank leverer
årsrapporten om betalingssystemer
2011
30. mai slipper Norges Bank års-
rapporten om betalingssystemer 2011.
Rapporten blir publisert som en del
av arbeidet med å fremme robuste og
effektive betalingssystemer.
SVEA FINANS 1/2012
Utlånsundersøkelsen
fra Norges Bank for andre
kvartal offentliggjøres
19. juli offentliggjøres Norges Banks utlånsundersøkelse
for andre kvartal. Undersøkelsen skal gi
en statusrapport over tilbud på og etterspørsel
etter lån og hvilke betingelser som ligger til grunn.
FAGSTOFF
INTERESSEKALENDER 2012
Det skjer
i finansnæringen
Her er noen utvalgte hendelser av interesse
for aktører i finansbransjen i 2012.
JANUAR FEBRUAR MARS
27. MAR S
APRIL
MAI JUNI JULI AUGUST
15. MAI
30. MAI
19. JULI
SEPTEMBER
16. SEPT
OKTOBER NOVEMBER DESEMBER
Den årlige høstkonferansen
til Bankenes Sikringsfond
arrangeres i Trondheim
16. september går Bankenes Sikringsfonds årlige
høstkonferanse av stabelen. Arrangementet, som i år
er lagt til Trondheim, tar for seg bankenes store utfordringer,
som nye krav til kapitaldekning og likviditet.
3

FEATURE
BYÅSEN IL FYLLER 90 ÅR
Bredde og
vinnere i 90 år
Byåsen idrettslag er med sine 3000 medlemmer den største
idrettsklubben i Trøndelag. Medlemsantallet forteller om stor
bredde, men klubbens 90 år lange historie vitner også om et
idrettslag som har klart å avle frem vinnere både nasjonalt og
internasjonalt gjennom systematisk arbeid.
Det var ski som var den
dominerende grenen fra
starten 30. oktober 1921,
da et trettitall ungdommer
samlet seg på Stavne
Samvirkelag og grunnla Byåsen IL. 90 år senere
er fortsatt skisporten den mest fremtredende
aktiviteten i klubben. For de kombinertinteresserte
klinger Magnus Moans
navn godt, mens hoppentusiaster vil nikke
gjenkjennende til både Torbjørn Falkanger
og Tommy Ingebrigtsen. De som følger med
på langrenn, og har gjort det en stund, vil
huske Frode Estil og Tor Arne Hetland. Skisporten
er med andre ord fortsatt en bærebjelke
i klubben.
Ett av klubbens store øyeblikk
Ett av de største øyeblikkene i Byåsens ILs
historie, og ganske sikkert det viktigste øye-
blikket i 17 år gamle Tommy Ingebrigtsens
idrettskarrière, kom i 1995, under VM
på ski, i Thunder Bay i Canada, eller for å
være mer presis: Stedet er toppen av tårnet
i den store VM-bakken i den lille byen
ved Lake Superior like ved grensen til USA.
Ingebrigtsen står igjen alene. Han er siste
mann utfor. Han leder etter første omgang og
må strekke seg til over 126 meter for å vinne.
Unggutten klinker til med ny bakkerekord
på 137 meter, utklasser verdenseliten med
Andreas Goldberger i spissen, og henter VMgullet
hjem til Norge, Trondheim og Byåsen IL.
Øyeblikket skapte også én av de mest minne-
verdige scenene i NRKs endeløse rekke av
sportssendinger, da en ekstatisk kommenta-
FAKTA
HØYDEPUNKTER
■■1921. Byåsen IL
blir grunnlagt
30. oktober.
■■1942. Lagets
virksomhet blir
innstilt 24. februar.
■■1945. Virksomheten
gjenopptas
23. mai.
■■1945. Byåsen IL
og Byåsen Arbeideridrettslag
blir
ett idrettslag
1. juni 1945.
■■1990. Byåsen
IL får Trondheim
Kommunes kulturpris
for allsidighet
og gode resultater.
■■1995. Tommy Ingebrigtsen
tar VMgull
i hopp stor bakke
i Thunder Bay.
■■2003. Byåsen tar
første, tredje og
fjerdeplass i herrenes
NM-stafett
i langrenn.
■■2012. Byåsen vinner
herrestafetten
i NM på Voss.
tor Arne Scheie ytret den legendariske «Får jeg
kysse deg, Jon!», hvorpå kommentatorkollega
Jon Herwig Carlsen repliserte «Ja, ja!».
– Det er nok vanskelig å komme utenom
det øyeblikket når vi skal rangere klubbens
største sportslige øyeblikk. Ikke bare fordi
det var en fantastisk idrettsprestasjon,
men også fordi det var så overraskende
og spesielt, sier daglig leder Leif Lande i
Byåsen IL.
Lande minnes også NM-stafetten i langrenn
i Molde i 2003 med stor glede, da Byåsen
tok første, tredje og fjerde plass i herrenes
stafett. Selv om de færreste av oss får
oppleve hvordan det er å stå igjen på toppen
av bakken alene i en VM-finale i hopp, eller
krysse målstreken først i et norgesmesterskap,
er det vel så viktig å ta vare på de gode
øyeblikkene som små og store kan glede
seg over i idretten.
Gode treningsforhold
Lande har flere gode forklaringer på Byåsens
suksess. – Én hovedårsak er beliggenheten.
Vi har Bymarka rett utenfor døren, og gode
treningsforhold. At vi har et eget anlegg, betyr
selvsagt også veldig mye. Det er et miljø-
skapende samlingspunkt. Vi har også en
plan for å skape godt miljø for utøvere, og da
kommer talentutviklingen ofte av seg selv.
Vi bruker også yngre aktive til å trene ungene,
og vi prøver ikke å bruke foreldrene som
trenere. Minst mulig aldersforskjell mellom
trener og de som trenes har vist seg å være
en suksessfaktor. Det handler ofte om å
kommunisere på samme nivå, sier Lande.
4 1/2012 SVEA FINANS

SVEA FINANS 1/2012
HOPPEt tIL VM-GULL.
Under VM på ski i Tunder Bay i 1995,
hoppet 17 år gamle Tommy Ingebrigtsen
hele 137 meter og utklasset verdens-eliten.
VM-gullet ble brakt hjem til Norge,
Trondheim og Byåsen IL.
FOTO: PER FRONTH NYGAARD / VG / SCANPIX
Det er nok vanskelig
å komme utenom det
øyeblikket når vi skal
rangere klubbens største
sportslige øyeblikk.
Leif Lande, Byåsen IL
Veldrevet breddeklubb
Svea Finans har kontor i Trondheim og ønsker
å støtte opp under positive aktiviteter i
byen. Svea fant det naturlig å støtte Byåsen,
først og fremst fordi idrettslaget er en veldrevet
breddeklubb. – Vi har et ønske om å spille
på lag med breddeidretten, og er stolt over å
samarbeide med dette flotte idrettsmiljøet.
Svea har ambisjoner om å støtte gode tiltak
og på den måten vise at vi tar samfunnsansvar
i de ulike delene av landet der vi er representert.
På denne måten ønsker vi selvsagt
også å få mer dekning, ytterligere positiv
tone og økt interesse for Svea Finans, sier
administrerende direktør Olav Grøndahl.
I angrepsposisjon
Grøndahl understreker at det generelt er riktig
og naturlig for Svea å sammenligne seg
med Byåsens verdibegreper. Først og fremst
fordi den fantastiske dugnadsånden i klubben
er nøkkelen til godt samhold og gode resultater.
Bredde er det viktigste, men at Byåsen
IL gjennom tiår har utviklet vinnere, er selvsagt
gunstig for sponsorer og samarbeidspartnere.
– Det å være offensiv og være i
angrepsposisjon er sammenfallende for Byåsens
breddesatsing og Svea Finans. Gjennom
hardt arbeid over tid vil man også utvikle
vinnere og øvrige gode resultater.
Godt grunnlag for satsing
Vi vender tilbake til Leif Lande for å høre
hvilke tanker han gjør seg om Byåsen
Idrettslags fremtid. – Vi kommer til å satse
videre. Det er god stemning i klubben og
enighet om det vi gjør, og befolkningsstrukturen
i området er gunstig, sier han og trekker
frem en fersk historie fra Norgescuprennet
i Granåsen i januar for å illustrere hva
han mener: – Rennet i Granåsen er nettopp
avsluttet, og funksjonærene er på vei hjem.
Det siste én av dem spør meg om før han går
er «Når er neste arrangement?». Han hadde
allerede lyst til å bidra igjen. Det forteller litt
om hvordan ånden i klubben er, sier sjefen
for 90-årsjubilanten Byåsen IL.
5

FAGSTOFF
MÅLPROSESSER
FORMES AV MÅLEt. – Vi former målet, deretter former målet oss, sier Bjørge Stensbøl, tidligere toppidrettssjef.
Vær først over
målstreken
Selv om du ikke sikter mot olympiske medaljer og tiendedeler,
kan du lære mye av toppidrettens fokus på målprosesser.
Tidligere toppidrettssjef ved Olympiatoppen,
Bjørge Stensbøl, vet alt om hvor viktig
en tydelig visjon og klare mål er for å
lykkes, enten det gjelder skisporet eller næringslivet.
– Jeg legger veldig stor vekt på visjonen fordi
den gir oss en fremtidsretning. Den gir oss noe å
styre etter, sier han.
I næringslivet går man ofte inn med fullt trykk på
produkt og salgsmål, men med 100 prosent fokus på
det, er det mye annet som kan bli glemt.
– Vi former målet, deretter former målet oss,
sier Stensbøl. – Det tydeliggjør viktigheten av å
legge listen høyt i målprosessen. Legger du listen
høyt, blir du formet ut fra det.
Samtidig hjelper det ikke med store mål dersom
du ikke vet hvordan du skal komme dit. Tenk grundig
gjennom hvilke delmål du må sette deg for å oppnå
hovedmålet, og hva som skal til for å nå hvert delmål?
– Vi ser nok av høye målsettinger, men samtidig
ser vi mange tilfeller der man ikke har gått inn i
målsettingen og definert de viktige målparametrene,
understreker Stensbøl.
Fokuser på delmålene
Toppidrettsutøvere bearbeider sine forutsetninger
for å nå målet, i stedet for utelukkende å holde fokus
på selve gullmedaljen. I næringslivet må du hele tiden
tenke på de arbeidsoppgavene du har foran deg
og gjennomføre dem optimalt. Da vil målet komme
av seg selv som en konsekvens av god gjennomføring.
Du bør ikke tenke for mye på «medaljen» som
venter der fremme, da blir man lett distrahert.
– Vi bruker denne metodikken når vi trener ledere
i næringslivet, sier Stensbøl. Vi jobber med
rammebetingelsene til de blir bedre og bedre. Han
opplever ofte at ledelsen setter mål men at det
skorter på gjennomføring og oppfølging.
– Å drive slike prosesser er ikke vanskelig. Det
er viktig å gjøre det grundig og involvere folkene,
konstaterer han.
Definer målet sammen
Har du et team som skal drive bedriften fremover,
må du nettopp sørge for at målene er forankret
hos alle og ikke tredd nedover hodene på medarbeiderne.
– Er du en leder, er det helt avgjørende å ha med
seg de man skal nå målet sammen med. Målet må
defineres sammen med organisasjonen, påpeker
Stensbøl. Involverer du medarbeiderne, er det lettere
å oppnå både målforståelse og en høy grad av
målforpliktelse.
INTERVJU
VEIEN MOT MÅLET
Lær av topp-
idretten
Hvordan kan næringslivet lære av
toppidretten når det gjelder gjennomføring
av gode målprosesser?
– Min erfaring er at næringslivet har mer
ensidig fokus på selve resultatmålet. Idretten
har mer fokus på det som skal til for å nå målet,
på hva som må utvikles, rett og slett strategien,
som er «veien mot målet». Idretten er
flinkere til å forankre målene nedover i organisasjonen.
Skal du oppnå resultater, må det
bety noe for den enkelte.
Hvordan gjennomfører man
en slik målprosess?
– Vi jobber med å identifisere de viktigste
faktorene som er knyttet til resultatoppnåelse.
Når prioritering er foretatt, konkretiseres
det forventede arbeidet i detaljerte
utviklingsplaner, eller treningsplaner. Denne
viktige fasen av prosessen må de som skal
nå resultatene delta i. Ellers er det vanskelig
å få god nok gjensidig forankring og forpliktelse.
Lederes viktigste utfordring blir å
gjennomføre gode involverende prosesser,
prioritere sammen med medarbeiderne, og
følge systematisk opp det man er enige om
å utvikle. Altså det vi kaller en «årsaks- og
konsekvenskultur».
Hvorfor skal man gjøre det?
– Er du involvert i selve mål- og utviklingsprosessen
i bedriften, så blir du straks mer motivert.
Du får mer ansvarsbevisste medarbeidere
hvis du involverer dem i målprosessen.
Bedre motivasjon – bedre resultater. Men, vi
skal ikke glemme at motivasjonen lett fordunster
hvis det ikke er systematisk oppfølging,
med konstruktive tilbakemeldinger gjennom
aktiv coaching.
Johan Kaggestad, tidligere landslagstrener i friidrett
6 1/2012 SVEA FINANS
FOTO: SCANPIX

Slik lykkes
du med
målprosesser
Her er ti steg som hjelper deg og din virksomhet
til å lykkes med målprosesser.
Sett en visjon
1Det gir fremtidsretning og noe å styre
etter. Visjonen må være spenstig og ambisiøs,
men samtidig troverdig. Dette
er den overordnede målsettingen. Finn
gjerne noe å være best på som skiller deg fra
konkurrentene.
Definer verdier
2Hvordan må du og virksomheten
være for at visjonen skal oppnås
og hva ønsker du at dine kunder og
interessenter skal si om dere?
Jakt på forbedringer
3
For å lykkes med målprosesser er
en prestasjonskultur viktig. Det betyr
stadig jakt på forbedringer og kontinuerlig
utvikling. Du trenger lidenskap,
høye ambisjoner, høy prestasjonsevne, vilje til å
gjøre det som skal til for å nå målet og stor gjennomføringskraft.
Involver alle parter
4Har du et team, så involver dem fra
starten. Slik får du nytte av flere ideer
i tillegg til at det skaper eierskap og
aksept, medansvar og motivasjon.
SVEA FINANS 1/2012
Legg listen høyt
5Husk at det overordnede målet
forteller deg hvor du skal, og så definerer
målprosessen hvordan du/dere
skal komme dit. Målene må være realistiske,
oppnåelige, spesifikke og målbare.
Hva skal til for å nå målet?
6
Gjennomgå så alle forutsetningene
som skal til for å nå målene. Skill ut
de faktorene du kan påvirke (faktorisering).
Definer hvor dere er i dag
(nå-situasjonen), hvor dere trenger å være for
å oppnå resultat-målene (ønsket situasjon) og
hva som skal til for å komme dit.
Identifiser utviklingsområder
7
Identifiser personlige utviklingsområder
(treningsområder) og legg fokus på de
områdene hvor det er størst avvik mellom
nå-situasjon og ønsket tilstand. Utarbeid
en konkret treningsplan for hver enkelt område.
Bearbeid forutsetningene
8
Når et mål er fastlagt, skal du ikke
holde fokus på selve målet men isteden
kontinuerlig bearbeide forutsetningene
for å nå det. Tenk hele tiden
FAGSTOFF
10 STEG TIL BEDRE MÅLPROSESS
på og gjennomfør de arbeidsoppgavene du har
foran deg på optimalt vis. Målet kommer da som
en konsekvens av god gjennomføring.
Motiver teamet
9
Har du et team, har du som leder et
ansvar for å utvikle, coache og motivere
dem. Hver enkelt må ha tro på
at de vil klare oppgaven og en god
oppfatning av egen mestringsevne for å prestere
optimalt.
Vær åpen for omstilling
10
Forutsetninger for suksess
er fokus, gode prioriteringer,
oppfølging, grundighet og å
bruke tid på prosessen. Siden
dette er en kontinuerlig prosess med stadig læringseffekt,
må du være villig til å omstille deg
og justere etter hvert som det blir nødvendig.
Visjonen må være spenstig
og ambisiøs, men samtidig
troverdig. Dette er den over-
ordnede målsettingen.
7

FEATURE
SVEAS NYE LOKALKONTOR
Vi gjør teori
om til suksess
på Hamar
Alle snakker om personlig oppfølging og om å være tett
på kundene, men ikke alle gjør noe med det. På Hamar gjør
Svea Finans ord til lønnsom handling.
De fleste store aktørene
i finansnæringen har
vanligvis lokale selgere
i distriktene og et produksjonsapparatet
med
saksbehandlere og rådgivere sentralisert ved
et hovedkontor. I Svea Finans er det tradisjon
for å være tilstede også på mange mindre
steder i Norden.
Roland Mortvedt leder Sveas Hamar-kontor
med til sammen seks ansatte. Selskapet
ble etablert 1. mars 2011. Kontoret på Hamar
tilbyr hele Sveas produktspekter, inkludert
factoring og finansielle tjenester, men
jobber primært med betalingsoppfølging og
inkasso. Samtlige ansatte arbeidet tidligere
hos en konkurrent, der de opplevde at viljen
til å satse på Hamar var liten og at stadig flere
av kundene ble håndtert fra Oslo.
– Den utviklingen var vi uenige i, sier
Mortvedt.
Har livets rett
Svea Finans ønsket derimot å ta grep om
markedet i Mjøs-regionen, og Mortvedt mener
satsingen på Hamar langt påvei avliver
myten om at det er så mye å spare på å sentralisere
forretningen. – Mange mener at
sentralisering gir bedre resultater, men når
du samler alt på ett sted, fjerner du nærheten
til kunden og markedet. Kunden får en
mer upersonlig opplevelse, og det går ut over
resultatene. Vi ønsker å skape noe her i Hamar
og ha eierskap til det vi gjør. Vi har på
ni måneder bevist at vi har livets rett. Siden
FAKTA
HAMAR
■■Hamar er den
største byen i
Hedmark fylke og
det største tettstedet
i region
Innlandet med
over 30 000 innbyggere.
■■Næringslivet i
regionen er dominert
av jordbruk,
skogbruk og nærings-
og nytelsesmiddelmiddelindustri,
med meierier
og slakterier
og brennerier på
Moelv og Stange,
som bruker poteter
fra distriktet.
■■Hamar kommune
grenser i vest til
Ringsaker, i nordøst
til Åmot, i øst
til Løten, og i sør
til Stange.
oppstarten i mars, har vi fått mange store lokale
kunder og vi har iløpet av denne korte tiden
også oppnådd lønnsomhet, sier han.
Mange fordeler
Mortvedt mener det i mange tilfeller er bedre
og enklere å operere fra Hamar enn fra
for eksempel Oslo. – Det er mange fordeler
med ikke å være lokalisert i en storby. Alle
kostnader er lavere og bemanningen er mye
mer stabil. Mange av våre kunder synes også
det er viktig at vi er til stede lokalt og at
det er lett å få tak i oss. Selvsagt er det også
et bidrag til byen og lokalmiljøet at vi klarer
å opprettholde arbeidsplasser. Det setter
de lokale kundene pris på, sier han.
Personlig kontakt
Mortvedt er overbevist om at den direkte
kontakten med kunden er viktigere enn
mange i bransjen tror. – Hos oss slipper du å
taste inn et valg når du ringer. Du får direkte
kontakt. Når vi jobber med pengeinnkreving,
er det viktig å ha denne kontakten; for du må
vite hvem som håndterer hver enkelt sak. Du
får mer personlig touch og kompetanse enn
du får i en inkassofabrikk. Her jobber alle
svært operativt. Jeg, som leder denne bedriften,
er også operativ på alle måter.
For en god del kunder er det viktig å vite at
rådgiverne som håndterer saken har inngående
kunnskap om det lokale markedet.
– Kundene får en langt bedre service og
bedre resultater. Det kan vi dokumentere. På
den korte tiden vi har holdt på har vi passert
LOkALkONtOREt
PÅ HAMAR
1. Roland Mortvedt
Daglig leder, Svea Hamar.
2. Sentral beliggenhet
Utsikten fra kontoret
viser torget med Mjøsa
i bakgrunnen.
3, 5. Åpent landskap
De ansatte hos Svea
Hamar sitter i et åpent,
luftig og moderne lokale.
4. Møtepunkt
Kaffemaskinen er et
naturlig møtepunkt på
Hamar-kontoret.
6. De ansatte
Fra venstre: Thor Solberg,
Kent Gransbåten, Petter
Bru, Hanne Brenna, Roy
Skymoen og Roland
Mortvedt.
ALLE FOTO: STIG JARNES
8 1/2012 SVEA FINANS

SVEA FINANS 1/2012
1
2
3
4
5
6
Du får mer personlig
touch og kompetanse
enn du får i en inkassofabrikk.
Roland Mortvedt, Sveas kontor på Hamar
mer enn 100 store lokale kunder. Sitter du i
Oslo eller Trondheim, skal du jammen gjøre
en god jobb for å skaffe kunder i Hamar-området.
Vi som er her har til sammen 88 års
erfaring. Vi har mange gode relasjoner og
tillit i markedet, sier Mortvedt.
Gode resultater
At det er viktig å ha lokalkunnskap om markedet,
er viseadministrerende direktør Svein
Håvard Sørum i Strand Unikorn enig i. Han
har hatt et kundeforhold til Mortvedt og medarbeiderne
som nå jobber ved Sveas Hamarkontor
i mange år.
– Vi har fulgt disse personene fra Lindorf
via Kredinor og nå til Svea Finans. Det sier
vel sitt. Det handler mye om den personlige
siden av saken. Vi er avhengig av høye løsningsgrader
og en samarbeidspartner som
forstår vår bransje og dermed vår kundegruppe.
Derfor har vi valgt å følge den kompetansen
som Svea Finans besitter. Vi er
opptatt av at våre kunder, som av én eller
annen grunn har havnet på restanselisten
og er oversendt til Svea Finans, også etter
at beløpet er krevd inn, skal ønske å handle
med Strand Unikorn, sier Sørum.
Fordel med lokale rådgivere
Bedriften, med hovedkontor på Moelv og milliardomsetning,
produserer og selger ulike
landbruksprodukter som bl.a. kraftfôr og såvarer
(korn, frø og settepotet). De driver også
med kornhandel (matkorn og fôrkorn), import
og salg av råvarer til kraftfôrproduksjonen,
samt salg av gjødsel og andre produkter
gårdbrukeren trenger i sin produksjon. Bedriften
produserer dessuten sprit basert på potet
til Arcus. Sørum mener det er en fordel å ha
lokale saksbehandlere og rådgivere.
– Ja, det ser vi på som viktig. De kjenner
bedriftene og kundene i regionen. Det er
noe som heter at «folk kjøper folk». Vi har
mange kunder som driver med ulike produksjoner
med forskjellige rammebetingelser.
De har ulike handlingsmønstre og måter å få
inntektene sine på, så det er absolutt en fordel
å kunne bransjen, sier Sørum.
9

FEATURE
VERDIEN AV KUNST I ARBEIDSLOKALER
Kunst til
stimulans
Da Svea Finans flyttet inn i nye lokaler i Helsfyr Atrium,
ble det invester mye tid og penger i å utsmykke lokalene.
Kunsten som pryder lokalene, skaper trivsel og
kreative stimuli i det daglige arbeidet.
Det er viktig for oss å vise at vi
setter pris på våre ansatte. Da
vi overtok de nye lokalene på
Helsfyr, var de strippet for alt;
det så nesten sterilt ut. Vi fant
det derfor naturlig å investere i kunst for å få trivelige
omgivelser. Vi merker at dette gir de ansatte
stimulans i arbeidet, og vi får udelt positive tilbakemeldinger
fra medarbeiderne og besøkende
på våre valg av kunstverk, sier Christine Walseth
Selboe i Svea Finans.
Det er med andre ord de immaterielle verdiene i
kunsten som er viktig for Svea Finans. Kunsten sees
på som et arbeidsverktøy på lik linje som skrivebord,
kontorstoler og annet inventar. I de nye lokalene har
Svea fått til en gjennomgående estetisk linje, som
det er grunn til å være svært fornøyd med.
– Da vi skulle velge ut kunst til lokalene, var det
svært viktig at den passet inn. Vi lyttet mye til mage-
følelsen, i tillegg til at vi fikk god hjelp fra en ekstern
utsmykkingskonsulent. Som et supplement
til kunstverkene, valgte vi å utsmykke veggene
FAKTA
KUNST I NORSKE BEDRIFTER
■■Flere av Norges største konsern ser verdien av
å investere i kunst på arbeidsplassen. DnB, Statoil,
Telenor, Statkraft, Norsk Tipping og Freia har alle
gjort store kunstinvesteringer gjennom årene.
■■Flere av selskapene låner også ut kunstverkene
til utstillinger i inn- og utland.
■■Den totale verdien av kunstsamlinger i norske
bedrifter er vanskelig å anslå. Trolig dreier det seg
om flere milliarder kroner.
med tapet i utradisjonelle farger og mønster, og vi
har lagt ned mye arbeid i å få et godt helhetlig uttrykk
i lokalene, sier Walseth Selboe.
Rød tråd i verkene
I prosessen med utsmykking av lokalene valgte
Svea Finans å få profesjonell hjelp til valg av
kunst. Valget falt på Kristine Koller fra Kunstverket.
Kunstverket Galleri ble stiftet i 1989 og er én
av Norges ledende private formidlere innen kunstnerisk
utsmykking av næringsbygg og offentlige
institusjoner. Selskapet skreddersyr spennende og
unike løsninger for hvert enkelt prosjekt.
– Når man velger ut kunst til lokalene, er det viktig
å ha en rød tråd i verkene. Det er heller ikke tilfeldig
hvor man plasserer kunsten. Hensikten er jo
at flest mulig skal kunne dra nytte av den iløpet av
arbeidsdagen, sier Kristine Koller.
Åpne løsninger
Vanligvis plasseres kunsten på steder der mange
mennesker oppholder seg iløpet av en arbeidsdag.
Det er gjerne sentrale områder som inngangsparti,
styrerom, kantine, møtelokaler og åpne kontorlandskap
som prioriteres til kunstnerisk utsmykking.
På den måten får både de ansatte og besøkende
tilgang til kunstverkene.
Hvilke typer verk som plasseres avhenger ofte
av byggets planløsninger. I moderne arkitektur
benyttes stadig mer åpne løsninger, der store
vegger og skiller blir erstattet av glassfasader.
Bevegelse bort fra den «tradisjonelle» utsmykkingen
åpner for nye kreative løsninger, slik som
frittstående objekter, lysinstallasjoner eller kunst
direkte på glassflater.
1. Skaper engasjement.
Anne Sofie M. Jacobsen,
Elisabeth Overaa og Richard
Hellerud foran bilder
av den Stavanger-baserte
kunstneren Craig Flannagan.
2. Stimulerer styret.
Kommunikasjonsrådgiver
Christine W. Selboe foran
et bilde av den norske
kunstneren Per Fronth
i Svea Finans’ styrerom.
3. Inspirasjon i det blå.
Bilder av den norske
kunstneren Stig Andersen
i Sveas åpene kontorlandskap.
Han arbeider som
maler og grafiker.
Kunst i samspill med omgivelsene
Norske og internasjonale bedrifter benytter seg
i økende grad av utsmykking til intern miljøskapning
og ekstern profilering av bedriften. Kunsten
sees på som en del av bedriftens helhetlige image
og benyttes for å reflektere og underbygge selskapets
kultur. For å styrke bedriftens identitet gjelder
det derfor å finne et riktig uttrykk, slik at kunsten
spiller på lag med de fysiske omgivelsene.
Det korrekte uttrykk defineres gjennom en kort
analyse konsentrert om markedet bedriften opererer
i, konkurransesituasjon, visuell identitet, fremtidsvisjoner
og planer.
Fronth og Alveng
Koller gjennomførte en befaring i lokalene til Svea
Finans og kom så med forslag til hvordan utsmykkingen
kunne utføres. Deretter gikk forslagene noen
runder frem og tilbake, før de kom frem til utsmykking
sammen.
– Svea ønsket et fresh og moderne uttrykk i
10 1/2012 SVEA FINANS
2
kUNStINVEStERINGENE I SVEAS LOkALER:
3
4. Møte med Fronth.
Per Fronths moderne
bilder setter tydelig preg
på Svea Finans’ møtelokaler.
5. Internasjonalt
førsteinntrykk.
Marianne Vu foran et
fotografi av Dag Alveng
med motiv fra New York i
Sveas resepsjonsområde.
6. Langs Nupens linjer.
Kommunikasjonsrådgiver
Christine W. Selboe
passerer et karakteristisk
Kjell Nupen-bilde i blått.
ALLE FOTO: STIG JARNES

4 5
kunsten. Valget falt blant annet på bilder av Per
Fronth, de er fargesterke og veldig «i tiden». Til
inngangspartiet valgte de et foto av Dag Alveng,
som viser bybildet i New York. Bildet er trykket
i flere lag direkte på aluminium. Jeg synes Sveas
valg av kunst gir et godt uttrykk for selskapets
identitet og profil, sier Koller.
Stimulans skaper verdier
Trivsel på arbeidsplassen har i de fleste tilfeller
mye å si for produktiviteten. For et selskap som
Svea Finans er det oftest de ansattes kunnskaper,
kreativitet og samarbeidsevne som skaper
verdier. Kunst på arbeidsplassen kan i høy grad
bidra til å skape trivsel og samhørighet, grunnlag
for diskusjon og engasjement, og er et bidrag til
inspirerende omgivelser. God kunstnerisk stimulans
fra arbeidsgiver kan derfor gi mye tilbake i
form av økt produktivitet. Forskning har også vist
at bedrifter med sterke kontakter inn mot kulturlivet
er mer innovative.
SVEA FINANS 1/2012
6
Én av fem bedrifter
En undersøkelse fra 2010 som Perduco Kultur utførte
for Forum for Kultur og Næringsliv, viser at én av fem
bedrifter har kjøpt kunst de siste tre årene. Profesjonelle
samlere mener at kunstkjøp er en smart måte å
markedsføre bedriften på. Det gir ikke bare et signal
om god økonomi, dannelse og smak, men kan også
benyttes aktivt til å profilere virksomheten og skape
et godt omdømme både internt og eksternt.
Undersøkelsen viser også at kvinnelige ledere
i større grad kjøper inn kunstverk til bedriften enn
mannlige ledere. I tillegg er bedrifter fra Sør- og Midt-
Norge overrepresentert blant dem som kjøper inn
kunstverk til bedriften. Tjenesteytende næringer gjør
også dette i større grad enn det som er vanlig for industri
og varehandel.
De fire viktigste motivasjonsfaktorene for kjøp av
kunst til bedriften viser seg å være muligheten til
å skape trivsel for de ansatte på arbeidsplassen, å
vise samfunnsansvar, å styrke bedriftens image og
rykte, samt å gjøre en økonomisk investering.
1
CASE
INVESTERING I VISUELL KUNST
Tradisjon,
merkevare og
arbeidsmiljø
I en undersøkelse gjennom-
ført av Norges Næringslivsundersøkelse
blant 2000 norske
bedrifter, fikk Art & Business
i Oslo vite at 20 prosent av
bedriftene hadde investert i
visuell kunst det siste året.
For mange bedrifter i næringslivet
handler investeringen om
tradisjoner. – Av erfaring vet
vi at motivasjonen for investering i visuell
kunst i næringslivet er tredelt. For det
første ser mange på kunstkjøp som en finansiell
investering. Dette gjelder i størst
grad store konsern, der denne typen investering
er en tradisjon som har fulgt
konsernet gjennom historien. I senere tid
har flere mindre bedrifter tatt til seg denne
tradisjonen, og startet med samme type
investering, sier direktør Øyvind Stålsett
i Art & Business.
Kunst påvirker miljø
Kunst kan også ha betydning for omdømmet
til en bedrift, og kan være med på å rekruttere
nye ansatte.
– Mange bedrifter benytter kunst som en
del av sin merkevarebygging, og til å fortelle
omverden om seg selv og sin identitet. Bildet
man skaper av seg selv har også betydning
for hvem man tiltrekker seg når man søker
nye medarbeidere. Et kunstbevisst ytre
bilde gir attraktivitet, sier Stålsett.
– Sist. men ikke minst investerer mange
bedrifter i kunst for å inspirere og motivere
sine ansatte. Kunst påvirker arbeidsmiljøet,
kan skape engasjement, refleksjon og
entusiasme på arbeidsplassen. Dette gjelder
ikke bare den vakre og lett tilgjengelige
kunsten, men også den som provoserer. Det
er ofte den sistnevnte som skaper flest kreative
diskusjoner og gir næring til nytenking
på mange områder, sier Stålsett.
11

FAGSTOFF
TRYGG E-HANDEL
Bidrar til
trygg
e-handel
Norske forbrukere handlet for over 15 milliarder
kroner i norske nettbutikker i 2011. Mange av
forbrukerne har fått merke at ikke alle nettbutikker
overholder de lovbestemte forbrukerrettighetene.
At det er behov for en sertifiseringsordning
for netthandelsbedrifter,
synes udiskutabelt.
Henstillingen fra oss og EU er
at enhver seriøs netthandler
bør være sertifisert, sier daglig leder Gerhard Anthun
i Distansehandel Norge.
Distansehandel Norge er bransjeorganisasjonen
for bedrifter som bruker internett som salgskanal.
Foreningen ble etablert som Norsk Postordreforening
i 1983. I dag foregår åtte av ti postordrekjøp
via internett, mot bare ett av ti for ti år
siden.
– I 2001 omsatte norske nettbutikker for rundt 5,9
milliarder kroner. De foreløpige beregningene for
2011 viser at omsetningen nå er oppe i 15,7 milliarder,
en økning på 166 prosent på ti år. Ifølge Statistisk
Sentralbyrå (SSB) handlet 41 prosent av den norske
FAKTA
HVA ER TRYGG E-HANDEL?
■■trygg E-handel er en godkjenningsordning som
gir deg sikkerhet for at du handler med et seriøst firma
på internett. Når et firma er godkjent, betyr det
at bedriften oppfyller kravene til å kunne kalle seg
Trygg E-handel.
■■kravene bygger på norsk lovverk for e-handel
og erfaringer fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger.
Alle nettbutikker som er godkjente
skal ha logoen for Trygg E-handel synlig på
sin hjemmeside.
befolkningen over 16 år i nettbutikker i 2004, mens
hele 73 prosent gjorde dette i 2011, sier Anthun.
Tallene fra SSB viser at syv av ti netthandlere
kjøpte reiser, innkvartering og billetter til arrangementer,
noe som gjør disse til de mest omsatte
nettproduktene. Undersøkelser viser også at 80
prosent av norske nettbutikker forventer omsetningsvekst
i 2012, mot 67 prosent i Europa for øvrig.
Dette gjør Norge til et av landene i Europa med
størst tro på vekst innen netthandel.
Konkurransefordel
Da Distansehandel Norge etablerte ordningen
«Trygg E-handel» i februar 2011, var det med mål
om å gi forbrukerne rettigheter ut over de standardiserte
salgsbetingelsene for netthandel som
Forbrukerombudet anbefaler. Netthandelsbedrifter
som har latt seg sertifisere det første året, har
opplevd at ordningen er så god at den har gitt en
konkurransefordel i det sterkt voksende markedet.
– Undersøkelser vi har foretatt viser at ukjente
netthandlere som blir sertifisert, har økt sin konverteringsrate,
det vil si forholdet mellom salget
og antall besøkende i nettbutikken, med opp til 30
prosent, sier Anthun.
Gode rettigheter
Trygg E-handel har utviklet et sett med tolv krav
som bygger på norsk lovverk for e-handel, og erfaringer
fra tilsvarende internasjonale godkjenningsordninger.
– De tolv kravene styrker forbrukernes rettigheter
ved netthandelen. Den kraftige veksten i netthandel
i Norge har også lokket til seg mindre seriøse
bedrifter. Dersom nettbutikken er merket med
«Trygg E-handel», kan du være trygg på at dine rettigheter
som forbruker blir ivaretatt, sier Anthun.
Et eget sekretariat følger opp de sertifiserte bedriftene
og kan inndra sertifiseringen, dersom bedriften
ikke overholder kravene. Bedriftenes kredittverdighet
kontrolleres hver dag, og årlig gjøres
det anonyme testkjøp for å kontrollere at forbrukernes
rettigheter overholdes. Ordningen stiller
krav til at henvendelser fra kunder skal besvares
innen 48 timer. Forbrukeren skal få oppgitt hva totalprisen
for handelen blir, og skal ha informasjon
om leveringstid. Dersom kjøpet heves, skal kunden
innen 14 dager få tilbakebetalt hele kjøpsbeløpet
12 1/2012 SVEA FINANS

og utgifter til frakt. Det stilles også krav til at kundens
angrerett, reklamasjon og garantivilkår er
nøye beskrevet, og det stilles krav til bruksanvisninger
og nettbutikkens finansielle sikkerhet.
– I de tilfellene der kunder har følt at rettighetene
ikke er blitt overholdt, er sakene der sertifiserte
bedrifter har vært involvert, blitt løst enkelt mellom
kunden og bedriften. De sertifiserte bedriftene
tar dette seriøst, og det er sjelden at kundene har
dårlige opplevelser med disse, sier Anthun.
Sverige foran
Sverige innførte denne ordningen i 2008, og iløpet
av første halvår i 2012 vil ordningen omfatte over
500 ulike nettbutikker. Etter ett års drift i Norge er
det rundt 40 bedrifter som har latt seg sertifisere,
og målet for 2012 er å passere 100.
SVEA FINANS 1/2012
tRYGGERE HANDEL.
Sertifiseringen «Trygg
E-handel» er et redskap til
å fremme en oversiktlig,
seriøs og trygg handel
på nettet, i tråd med de
krav som stilles fra alle
parter, sier Gerhard
Anthun, daglig leder i
Distansehandel Norge.
FOTO: STIG JARNES
– I Sverige har myndighetene stimulert ordningen
med 1,5 millioner svenske kroner. I Norge er sertifiseringsordningen
sålangt bekostet av Distansehandel
Norges medlemsbedrifter, og med økonomisk
støtte fra noen av foreningens forretningspartnere,
blant andre Svea Finans. Uten støtte fra medlemsbedriftene
og forretningspartnerne ville det neppe
vært mulig å få til denne ordningen, sier Anthun.
I tillegg har Distansehandel Norge fått støtte og
tips fra offentlige etater, Forbrukerombudet og andre
bransjeorganisasjoner.
– Sertifiseringen er til fordel for alle parter.
Trygg E-handel skal skape trygghet for dem som
handler på nettet, enten de er selger eller kjøper.
Det er et redskap til å fremme en oversiktlig, seriøs
og trygg handel på nettet, i tråd med de krav som
stilles fra alle parter, sier Anthun.
INTERVJU
PROSJEKTET ”TRYGG E-HANDEL”
«Forbrukerne skal
ha et reelt valg»
Ronny Fossum, produktansvarlig SveaWebPay
Hvorfor støtter SVEA Finans
prosjektet «trygg E-handel»?
– Bransjen må være tydelig og sette krav til
seg selv. Vi må sørge for å ha effektive rutiner
og systemer som gjør handel på nett trygt
for forbrukerne. Det er viktig at vi er med på
å sette standarden og heve forventningene
til forbrukerne, slik at de useriøse får mindre
spillerom. Forbrukerne skal ha et reelt valg.
Å ha tilgang til god informasjon fra uavhengige
kilder slik som Trygg E-handel, bidrar til
større forståelse for de utfordringer bransjen
og forbrukerne møter daglig.
Hvordan støtter SVEA Finans
prosjektet «trygg E-handel»?
– Kjøpernes rettigheter og forpliktelser ved
handel på den aktuelle nettsiden skal være
tydelige. Kunden skal informeres om alle lover
og regler som regulerer netthandel med
private forbrukere og bedrifter. Vi tilbyr rådgivning
angående rutiner, avtaledokumenter
etc., og vi er tydelige om hva vi forventer. Vi
deler også av vår erfaring til nye nettbutikker,
eller dem som har liten erfaring med kredittsalg,
og vi er med på å kvalitetssikre netthandelen
for våre kunder.
Hva betyr det for SveaWebPays kunder
at SVEA prioriterer «trygg E-handel»?
– Tilgjengelighet. Vi har en aktiv dialog med
kundene og er behjelpelige med informasjon
og råd om hvilke forpliktelser man har som
selger, og spesielt som selger av varer på kreditt
til både private forbrukere og bedrifter. Vi
ønsker å bidra til å gjøre våre kunder til gode
representanter for Trygg E-handel. Deres kunder
får korrekt oppfølging i forhold til kreditten
vi tilbyr. Vi vektlegger å unngå svindel og
misbruk, noe vi også forventer av våre kunder.
13

KARLSTADS TRENINGSTIPS
FORBEREDELSER TIL HOLMENKOLLSTAFETTEN
Treningstips til
Holmenkoll-
stafetten
Her er Geir Karlstads treningsforslag for turløpere som har
som mål å løpe Holmenkollstafetten. Forslaget tar utgangspunkt
i fire økter per uke, og alle øktene avsluttes med å tøye
godt ut. Husk å fylle på med vann i løpet av arbeidsdagen, slik
at kroppen har riktig væskebalanse før du starter treningen.
ØKT 1 - ROLIG JOGG
Rolig joggetur på ca. 45 - 60 minutter.
ØKT 2 - INTERVALL
Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med
4 stigningsløp på ca. 80 meter.
Hoveddel: 8 langintervaller på 1000 meter.
3 minutters pause mellom hvert drag.
(Det er viktig å starte dragene rolig nok til at man
ikke blir stiv, og øke på de siste 500 meter),
ØKT 3 - FARTSLEK
Oppvarming: 10 minutter rolig jogging.
Hoveddel: 15 minutter hurtig jogg, 5 minutter
pause og nye 15 minutter hurtig jogg.
ØKT 4 - INTERVALL
Oppvarming: 10 minutters jogg, avslutt med
4 stigningsløp på ca. 80 meter.
Hoveddel: 10 kortintervaller av 30 sekunder løping,
30 sekunders pause, 5 minutter pause, deretter
10 nye kortintervaller.
PROFIL
GEIR KARLSTAD
■■Alder 48
■■Blant verdens beste skøyteløpere
på 1980/90-tallet. Langdistansespesialist.
■■Flere verdensrekorder på 5 000og
10 000 m. Gull på 5000 og bronse
på 10 000 m under OL i Albertville i
1992. To NM-gull og bronsemedaljer
i VM og EM allround.
■■Først i verden under 14 minutter
på 10 000 m. Sjef for skøytelandslaget
fra 1998 til 2002.
■■Arbeider nå med prosesser i Svea
Finans for å få de ansatte og team
til å nå høye mål.
14 1/2012 SVEA FINANS

Ryddet opp, ble
mer effektiv
Regnskapssjef Per Erik Berg i Wittusen & Jensen sto overfor en rekke
utfordringer da selskapet fant tiden moden til å innføre nye purre-
og inkassotjenester. Valget falt på løsninger fra Svea Finans og Merit
Consulting.
Berg forteller at de kjørte all reskontrooppfølging
via Kredinor, og brukte også rapporteringsverktøyet
herfra.
– Vi sto overfor en stor ryddejobb da vi bestemte
oss for å bytte, først og fremst fordi vi har et gammelt
ERP-system i forhold til Kredinors, sier Berg.
Det største problemet var å få gjort ryddejobben,
som blant annet besto i å få clearet åpne poster
fra flere år tilbake og få avstemt dette mot Kredinor,
forteller Berg.
Komplett kompetanse
Svea Finans er Merit Consultings største partner
innenfor tjenestene som omfatter Merit Finance
Services. Dette er tjenester som dekker områdene
finansiering, leasing, factoring, reskontro, inkassoservice
og web-pay. Merit Finance Services
effektiviserer økonomiprosessene for kunder som
benytter Lawson M3 som ERP-system.
Berg forteller at én av de viktigste grunnene til
at Wittusen & Jensen valgte å inngå samarbeid
med Svea Finans nettopp er at Svea har tung kompetanse
på M3.
Forandringsstrategi
Samarbeidet med Merit Consulting gjør Sveas
kompetanse på M3 nærmest komplett. Kombinasjonen
av dette systemet og Sveas konsept åpner
store muligheter for å bedre bedriftens resultat
gjennom å vise bedriften muligheten til en rimelig
forandringsstrategi. For en rekke av Sveas kunder
har denne forandringsstrategien gitt betydelig bedring
i både likviditet og resultat.
Denne forandringsstrategien er meget godt
egnet for den typiske M3-bedriften, som ofte er
en bedrift innen handel og produksjon. Dette er
også selskaper som opererer med lave driftsmarginer
i et presset marked. Derfor er kapitalrasjonalisering
Sveas basisvirkemiddel, med mål-
SVEA FINANS 1/2012
setning om å forbedre rentabiliteten ved raskere
kapitalomsetning. Rentabilitet defineres som
«bedriftens driftsresultat + finansinntekter, delt
på den investerte kapital». Gjennom endring av
arbeidsmetoder kan man frigjøre kapital uten å
redusere virksomheten.
Ytterligere besparelser
Sveas produkter i M3 åpner muligheten for slike
endringer av arbeidsmetoder. Eksempelvis vil man
kunne spare opp mot én krone pr. faktura gjennom
Sveas fakturaservice. Ytterligere besparelser –
uten å redusere virksomheten – vil man også finne
muligheter for gjennom den øvrige produktporteføljen.
Disse løsningene er rasjonelle og binder
ingen betydelige ressurser i bedriften i prosjekttiden.
Itillegg er kostnadene for å etablere produktene
akseptable.
Ser resultater
Berg har mål om at samarbeidet skal gi selskapet
bedre effektivitet og mer lønnsomhet.
– Ambisjonen er å få større kontroll på kundemassen.
Vi ser det også som en stor fordel å
få alt i eget hus. Det kutter vi mye kostnader på,
sier Berg, som allerede i dag ser resultater av
omleggingen.
– Vi har lavere kostnader og mer effektiv oppfølging
av reskontroen, sier Berg, som styrer en
avdeling som til enhver tid har 100 til 200 inkassosaker
gående, og må gjennomføre 200 til 300
purringer månedlig.
Wittusen & Jensen har hovedkontor i Oslo og
salgskontorer spredt rundt om i landet. Bedriften
har rundt 200 ansatte med en omsetning på rundt
600 millioner kroner. Trykksaker og kontorrekvisita
har vært bedriftens hovedprodukter siden starten
i 1897. Selskapet har også en stor grafisk divisjon
med blant annet web-designere.
INTERVJU
MERIT FINANCE SERVICES
Et utstrakt
samarbeid
FAGSTOFF
M3
Hvilke produkter og tjenester kan Svea
levere i samarbeid med Merit Consulting?
– Sammen tilbyr vi en rekke produkter innenfor
vår felles merkevare Merit Finance Services,
sier konsulent Knut Barkhall. – Vi kan tilby tjenester
innen factoring, finansiering, leasing,
inkassoservice, reskontro og web-pay. Disse
produktene er egnet til å effektivisere økonomiprosessene
for kunder som benytter ERPsystemet
Lawson M3.
Hvilke gevinster kan man hente ved
å benytte disse tjenestene?
– Ved å bruke hele eller deler av konseptet
vil brukeren oppnå bedre likviditet og bedre
resultat gjennom sparte finanskostnader, lavere
tap på krav, lavere lønnskostnad og mer
effektive rutiner. Innfordring av faktura er tid-
og ressurskrevende for mange selskaper, og
effektivisering gir igjen kortere kredittid, økt
likviditet og redusert bruk av egne ressurser.
Hva er det som gjør disse produktene
så effektive?
– I kredittarbeidet innenfor inkasso og finans er
det ingen standard for integrerte programvareløsninger
mot M3 ERP-systemet. Merit Consulting
og Svea Finans har laget standardprodukter,
hvor Merit står ansvarlig for teknisk leveranse.
Løsningene fungerer i den versjonen av M3 man
kjøper og i alle versjoner man oppgraderer til.
På den måten har man en garanti for at man kan
oppgradere uten ytterligere investeringer. Standardproduktene
er de beste på markedet i dag og
vil ha en kvalitet og pris som er langt lavere enn å
lage en spesialløsning mot en annen leverandør
enn Svea Finans. Vi har sakte, men sikkert forbedret
produktene over tid, og konklusjonen er at
det er den best tilrettelagte form for kommunikasjon
mellom system og tjenesteleverandør.
... effektiviseringen gir
kortere kredittid, økt
likviditet og redusert
bruk av egne ressurser.
15

Visste
du at…
... du med fakturabelåning får
raskt og effektivt tilgang til kapital
som normalt er bundet opp i kunde-
fordringer? I tillegg vil tjenesten
erfaringsmessig gi deg store
administrative besparelser.
... en kundefordring kan, ifølge
skattelovforskriften, føres som
tap i regnskapet, hvis skyldneren
f.eks. har gått konkurs eller ved
forgjeves inkassopågang ikke
betaler?
... to prosent av de 4184
nye aksjeselskapene som ble
stiftet de første åtte ukene i år,
har lavere aksjekapital enn det
tidligere minimumskravet på
100 000 kroner? Det viser tall
fra Brønnøysundregistrene.
... når grensen for registeringsplikt
i Merverdiavgiftsregisteret
overskrides, skal det beregnes
MVA fra og med den faktura som
medførte registreringsplikt?
... dersom du venter 14 dager
etter forfall med å sende første
purring på en faktura kan du
legge på et purregebyr lik en
tiendedel av fastsatt inkassokrav?
Du velger selv om du sender
purring eller inkassovarsel etter
14 dager.
... halvparten av alle mellom 20
og 30 år vet ikke konsekvensen
av å få en betalingsanmerkning,
og én av tre kjøper ting de
egentlig ikke har råd til?
16 1/2012 SVEA FINANS