PRESSEMELDING S 12hg - Soli Brug Galleri

PRESSEMELDING
Ny stor forsommerutstilling
Åpning 9. Juni / Pressevisning 6. juni kl 12.00
Inger Sitter | GRAFIKK
Finn Hald | SKULPTUR
Erik Formoe | MALERI
Jan Baker | MALERI OG GRAFIKK
Kari Ulleberg | GLASS
Eva Dørje-Berg | KERAMIKK
Varer til og med 24. juni. Åpent alle dager kl 12-19

Inger Sitter
Ingen figur?
Uten tittel
Inger Sitter (f. Trondheim 1929) fremstår i dag som en av våre fremste billedkunstnere. Hun er
representert i Nordens fremste gallerier og kunstsamlinger, og har en rekke betydelige
monumentalarbeider bak seg, som utsmykningen i Regjeringsbygget i Oslo i 1957-58 og
hennes siste utsmykning i marmor på S/S Vision of the Seas (RCCL).
Hun har også hatt viktige offentlige tillitsverv innen kultur- og kunstliv, bl.a. i Norsk Kulturråd,
vært professor ved Statens Kunstakademi og en aktiv deltaker i den offentlige debatten om
norske kunstforhold. Som en av våre tidligste modernister, har hun vært med på å flytte
grenser for det moderne kunstbegrepet og har med sine mange utenlandsopphold vært med
på å gi det norske kunstmiljøet internasjonale impulser.
Av den såkalte ”etterkrigsgenerasjonen”, er hun utvilsomt den som har vist størst evne til
fornyelse og utvikling av nye sider ved seg selv og sitt talent. Hun ble tatt opp som student
ved Statens Kunstakademi som 16 åring, og debuterte på Høstutstillingen 19 år gammel i 1948.
Uttrykket var da figurativt, men under oppholdet hos S.W. Hayter i Paris fra 1954 mottok hun
avgjørende impulser i retning av nonfigurativ billedkunst. Den første perioden var preget av
fast kubistisk påvirkning, men senere forsvant dette til fordel for en friere komposisjon. I sin
uttrykksform er Inger Sitter nå nonfigurativ. Men bak hennes nonfigurative form ligger hele
tiden en opplevelse av den ytre, synlige virkeligheten som av og til bryter inn i bildet eller
relieffet med voldsom kraft, med assosiasjoner til organiske former og vekst, til naturens døde
steinformer, fjell og svaberg, eller til luftens og værets gang gjennom naturen.
I januar 1998 ble Inger Sitter slått til Ridder av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden for sin
viktige rolle i norsk kunstliv. I 2010 ble hun forfremmet til Kommandør av Den Kongelige
Norske St. Olavs Orden. I 2011 ble hun tildelt Norsk Kulturråds Ærespris, og i juryens
begrunnelse stod det bl.a. “Inger Sitter er Norges største nålevende kvinnelige
billedkunstner”.
På denne utstillingen viser Inger Sitter flere helt nye arbeider.

Erik Formoe
Tause fortellere
Persuasion
Bengt Børresen skriver om Erik Formoe:
Ved første møte kan Erik Formoes malerier synes åpenbare, troskyldige og offentlige.
Men ikke la deg lure av klassiske renessanselinjer og strenge komposisjoner.
Erik Formoe er en gåteforteller. Hvert bilde kan være tusen bilder. Hvert spørsmål du stiller
kan lede til tusen svar. Eller tusen nye spørsmål.
Menneskene i Erik Formoes bilder er tause fortellere. Anonyme skikkelser som kanskje møtes,
eller kanskje ikke. Tilsynelatende er de innadvendte melankolikere. Men hvis du virkelig
ønsker å bli kjent med dem, avslører de seg som aktører i en følelsesladet maskerade der
skinnet kan bedra.
Alle bærer med seg skimt av glede, risp av smerte. De vet noe. Du kan ta del i
hemmelighetene, bare du er nysgjerrig nok.
Minner er evige, selv om de skapes kun en gang.
Erik Formoes bilder handler nettopp om dette.
Situasjoner. Tilstander. Scener. Stadier. Korte sanseglimt du for alltid kan hente frem og ta på.
Som om de var skåret ut av øyeblikket.
Formoe sier selv:
Jeg vet aldri hva jeg skal male når jeg starter. Alt bygger på mange års feiling og prøving.
Jeg starter med et kaos, for så å lete etter noe jeg kan bruke. Så en slags filtrering, det som
ikke fungerer, blir fjernet eller overmalt.
Ofte starter jeg på bildet når det ligger på gulvet. Med store lerreter mister jeg lett oversikten,
og må jobbe abstrakt og intuitivt. Langt ute i prosessen leter jeg etter noe jeg kan gå videre
på. Innerst inne, vet jeg at det vil dukke opp mennesker i bildene mine. Det kan være en
person eller en hel forsamling. Det er nå det begynner å bli vanskelig. Det å kombinere faste
størrelser med spesielle farger er problematisk. Hver farge har sitt eget uttrykk og påvirker de
andre. Tegningen må også på plass. Bildet må få et helt bestemt uttrykk før jeg er fornøyd.
Prosessen med å rive ned, løse opp, før det strammes til igjen, kan pågå i ukevis.
Bildet oppstår der og da, mens jeg maler. Underveis har tanker, hendelser og dagsform vært
med på å meisle ut det endelige resultatet, et komprimert uttrykk hvor det ikke er behov for å
legge til eller trekke fra.

Jan Baker
Fabelverdenens maler
Kunstmalerens hus
Jan Baker har sin kunstneriske utdannelse fra Statens Håndverks- og Kunstindustriskole og
Statens Kunst Akademi. Siden debuten på Høstutstillingen i 1967, har han opparbeidet seg en
eksepsjonell lang utstillingsliste fra hele verden, bl.a. Firenze, Stockholm, New York og Tokyo.
Han er representert i Nasjonalgalleriet, Riksgalleriet, Museet for samtidskunst, Norsk kulturråd,
samt i en rekke offentlige og private samlinger i inn- og utland.
Jan Baker innrømmer at historiene skifter, men det viktigste er at folk dikter videre. I hans
fabel- og fantasiverden kan alt skje. Det starter ofte med en tanke eller tegn og utvikler seg
videre som et dikt eller en novelle etter hvert som motivet tar form. Bildene er virkelige og
overvirkelige på samme tid.
Avgjørende for Baker er rytmen, enkelheten, fordelingen av lys og mørke og komposisjonen.
- Jeg henter ideer fra daglige opplevelser, folk jeg møter, mange rare drømmer og reiser til
andre kulturer. Det er så mange forfengelige folk, de liker jeg å ironisere over, plukke bort
jåleriet. Jeg har aldri vært på en golfbane, men kan tenke meg at det er slik som i bildene
mine: Her har du ferskingen som har lærerboka med seg. Så er det gjengangeren som spiller
lite og prater mye. Han har matchende lue og strømper og prøver å holde stilen. Tilslutt er det
far og sønn. Sønnen vet mye mer enn det faren tror, han er en liten luring som stjeler farens
lommebok hver torsdag.
- Selvironi er alfa og omega. Å se dumheten i det man driver med.
I 1977 ble det første metalltrykket i norsk grafikkhistorie laget av Jan Baker. Han hadde lenge
ønsket en metallisk effekt i litografiene sine. Aluminiumsfolie bulket seg, og da regningen på
100 meter bladgull kom, var dette et uaktuelt materiale. Litt etter litt fant han frem til sin egen
oppskrift.
- Jeg starter alltid med å tegne motivet på en folie på et lysbord. Så starter et omfattende
forarbeid i 5 - 6 uker før selve trykkeprosessen. Det må skjæres film for hånd til pregeplaten;
dvs. mønsteret som metallet skal danne på bildet. Det skjæres også en plate til hver farge.
Gullfolien preges først inn i hvert ark, så trykkes tegningen og hver fargeplate. Det kan bli 12 -
14 operasjoner før hvert trykk er ferdig.

Finn Hald
Liv av leire
To brødre
Finn Hald (f. 1929) begynte med keramikk i 1953 og dro året etter til Faenza, Italia for
videreutdanning.
I 1956 flyttet han og hans kone Dagny (1936-2001) til Son der de laget et verksted for
steingods. Det skulle utløse en i høyeste grad spennende fornyelse og retning innen
keramikken. Pottemakeriet måtte vike for et friere keramisk uttrykk. Ved å gå nye veier ble de
snart etterspurte til store utstillinger og utsmykninger både i inn - og utland.
Etter sin store skulpturutstilling i Wang kunsthandel i 1989 gikk Finn inn i sin karakteristiske
eventyrverden for alvor. Fugler, fabeldyr og folk i ulike relasjoner og situasjoner - med humor,
melankoli og undertoner som treffer oss alle. Finn Hald boblet av ideer til nye figurer.
Verkstedet i Son ble en sprudlende utklekkingsanstalt, og folk i alle aldre har forelsket seg i
typene til Finn Hald. De elegante nyansene i blikket, munnstillingen, holdningen, hele utrykket,
har satt spor etter seg.
Vi sitter igjen med mange gode minner om flotte utstillinger på Soli, både med Dagny og Finn.
Vi husker Finn leste så trollbindende underfundig og morsomt fra bøkene sine på åpningen,
og at publikum frydet seg over hans skapende, gode verden. Vi er heldige som får vise en
betydelig retrospektiv utstilling med mange godbiter fra hans karriere. Alle arbeidene er for
salg.
Finn Hald var også tegner, dikter, skuespill - og novelleforfatter. Det ble i årenes løp gitt ut
flere bøker; den siste, “Finn Hald - i liv og leire” i 2004.
Til 80-års jubileet hadde han en stor utstilling på Galler F 15, og senere på høsten ble han slått
til ridder av st. Olav for sitt virke.
Finn Hald døde 17. oktober 2010, etter kort tids sykdom.

Kari Ulleberg
Flakonger av glass
Kari Ulleberg er utdannet glassblåser på Orrefors Glasskola i Sverige. Egen hytte på Berger i
Vestfold sammen med Maud Forsblad fra 1982 til 2001. Freelance formgiver på Hadeland
Glassverk fra 1991 til 2001. Etablerte glasshytte på Union i Drammen 2006. Innkjøpt av bl.a.
Kunst- og industrimuseene i Oslo, Bergen og Trondheim, Fondet for Samtidskunst, Kulturrådet,
Norsk Bergverksmuseum og DU. Mottok Der Bayerske Staatpreis i 1992 og Norsk Forms Pris
til yngre formgivere i 1992.
Kari Ulleberg sier selv:
I hele mitt yrkesaktive liv har jeg arbeidet med det som kanskje kan kalles bruksrettet
kunsthåndverk.
Og det blir viktigere og viktigere for meg.
Jeg vil lage glass som får en plass i menneskenes hverdag. Jeg vil se glassene mine inn i et
hjem, se dem bli brukt, vasket og tørket. Det er verdien til de tingene som aldri kommer
bakerst i kjøkkenskapet, men som står og smiler til deg når du åpner døren. Favorittvasen
som har plassen sin på spisebordet – til alle årstider. Lysestaken som stemmer sinnet til ro om
kvelden.
Vi omgir oss med så mange likegyldige ting – jeg vil helst ikke lage flere.
Karaflene på denne utstillingen, ”barna mine” - små og store skikkelser med kropp og hals og
hatt! Gjenkjennelige, men i evig forandring - akkurat som alle andre barn.

Eva Dørje-Berg
Ferskt fra ovnen
Eva Dørje-Berg er som vanlig representert i ‹‹Bryggerhuset›› med sin svært populære og
frodig dekorerte keramikk, rett fra verkstedet på Soli Brug. Hun har arbeidet som keramiker i
godt over 60 år og er fortsatt like produktiv og entusiastisk i sitt arbeide. Det finnes snart ikke
et hjem som har et, eller svært mange, arbeider av Eva Dørje-Berg.
Velkommen til pressevisning onsdag 6. juni kl. 12.00.
Vennlig hilsen
Ole Dørje
Soli Brug, tidligere Nord-Europas største sagbruk, ca. 50 min. syd for Oslo.
E6, avkjøring nr. 9 (grense Sarpsborg/Råde). Tlf. 91 63 55 60 / 97 07 55 20