Studentboliger Hytter Støtte ved sykdom og skader Trening ...

OsloStudenten 

Studentavis for Høgskolen i Oslo. Nummer 5, august 2007. 3. årgang 

Rektor heter Sissel 

Sissel Østberg har funnet 

seg til rette på rektorkontoret 

i P46, men det er ikke 

alle som vet at rektor ikke 

lenger er en mann. 

SIDE 14 og 15 

Får aldri bachloren 

høgskolen lovet 

Kjell Petter Opheim og 

Britt Marie Bye ble lovet 

bachelorgrad av Høgskolen, 

men får den ikke. Ingen 

kommentar, er alt HiO vil si. 

SIDE 4 og 5 

I år blir det uka 

Svenske Melody Club og 

vår egen Sondre Lerche 

skal sørge for fulle hus på 

Samfunnet. 

SIDE 27 

LOVER 

STUDIEPLASS 

TIL 1900 FOR 

MANGE 4808 

- Er dEt du EllEr politikErnE som 

bEstEmmEr når fEstEn Er ovEr? 

levenDe - attraktiv - pUlserenDe 

OslO skal være 

en levenDe 

stUDentby meD: 

studentkort på nattbuss og 

flere avganger på kveldstid 

Utvidede skjenketider 

Flere deltids- og 

traineestillinger i kommunen 

søkere har i høst fått tilbud om studieplass 

på Høgskolen i Oslo. Tallet på disponible 

studieplasser er bare 2971 studieplasser. 

Høgskoleledelsen overbooker mest i 

landet, og håper nesten 1900 studenter som 

har fått tilbud om studieplass ikke dukker 

opp. Side 8 og 9 

stem høyre 

Uansett hvor du er folkeregistrert kan 

du forhåndstemme her på høgskolen 

i perioden 10.08-7.09. Det eneste du 

trenger er legitimasjon. 

Den Konservative stuDenterforening 

Studentboliger Hytter 

Støtte ved sykdom og skader 

Trening Studentbarnehager 

Psykolog- og rådgivningstjeneste 

Penelope Bokhandel 

Karrieresenter Spisesteder 

Les mer på www.oas.no!

2 debatt Oslostudenten nummer 5-2007 

Oslostudenten nummer 5-2007 

debatt 3 

Overbooking 

oslostuDenten kan i dette nummeret avsløre 

at Høgskolen i Oslo er den utdanningsinstitusjonen 

i Norge som overbooker flest studieplasser, målt prosentvis. 

høgskolen forklarer dette med at mange studenter 

aldri møter opp første studiedag, og at den ønsker 

å ta høyde for frafallet. Skolen sier også at det 

knytter seg faste kostnader til en studieplass, enten 

den er i bruk eller ikke. 

Oslostudenten 

www.oslostudenten.no 

Postadresse: Oslostudenten, 

Høgskolen i Oslo, Postboks 4 St. Olavs 

Plass, 0130 Oslo 

Besøksadresse: Første etasje P48, 

kontor i tilknytning til døgnåpent 

studentrom 

ansvarlig redaktør 

Amund Trellevik 

amund@oslostudenten.no 

41 44 05 65 

nyhetsredaktør 

Kristian Mykleset (konst.) 

kristian@oslostudenten.no 

47 61 96 27 

kulturredaktør 

Ole-Tommy Pedersen 

oletommy@oslostudenten.no 

93 61 11 07 

annonsesalg 

Space Media 

tom@spacemedia.no 

98 28 69 82 

www.spacemedia.no 

www.studentsamkjoringen.no 

redaksjonen dette nummer: 

Erik Brandsborg 

Martin Wright 

William Graham 

Tonje Finvold Lacher 

Eirik Borud 

Henning Carr Ekroll 

Knut Eirik Braaten 

Martin Fossum 

Hilde Marie Tvedten 

oslostudenten er en avis av og 

for studenter ved Høgskolen i Oslo. 

Oslostudenten er partipolitisk uavhengig, 

og vil drive kritisk og uavhengig 

journalistikk. Oslostudenten jobber etter 

Vær Varsom-plakatens regler for god 

presseskikk. Den som mener seg rammet 

av urettmessig omtale, oppfordres 

til å kontakte redaksjonen. 

Tips oss! tips@oslostudenten.no. 

Månedens beste tips blir honorert med 

flaxlodd. 

Debatt- og kronikkinnlegg sendes 

debatt@oslostudenten.no. 

Maks lengde kronikk: 4000 tegn med 

mellomrom. 

Maks lengde innlegg: 2500 tegn med 

mellomrom. 

Anette Remme 

Førsteårsstudent på bachelor i utviklingsstudier 

og leder av SAIH-Bislet 

UTVIKLING: Som utviklingsstudent på 

høgskolen reiste jeg det forrige semesteret 

på feltarbeid til Zambia, og i etterkant på 

ferie til Namibia, Sør- Afrika og Tanzania. 

Jeg opplevde mange aha-opplevelser etter 

hvert som jeg fikk utforske ulike deler av 

det sørlige Afrika. 

og i ettertiD har jeg oppdaget hvor likt 

og ensidig mange nordmenn tenker om Afrika 

– fordi jeg stadig blir stilt de samme 

spørsmålene når det kommer fram at jeg 

har reist til dette kontinentet. Spesielt har 

det etter hvert gått opp for meg hvor vanskelig 

det kan være å svare på disse spørsmålene, 

fordi det vil kreve tid og interesse 

fra mottakeren om jeg skal klare å gi en 

god nok beskrivelse av forholdene det blir 

spurt om. Oftest viser det seg faktisk enklere 

å gi det svaret som folk egentlig vil 

ha bekreftet når de spør. 

i år har saih (studentenes og akademikernes 

internasjonale hjelpefond) satt i 

gang en politisk kampanje med tittel «Afrika 

Nå: en sak har alltid flere sider». 

Det er nettopp dette jeg oppdaget med min 

reise i det sørlige Afrika; hvor komplekst 

og ulikt det meste egentlig er. Spesielt 

ved en sammenligning av ulike land og 

regioner som vi i dagligtalen slår sammen 

under betegnelsen Afrika. Derfor vil jeg 

under trekke fram noen av de vanligste 

spørsmålene, og altså oppfatningene, jeg 

har erfart at nordmenn har om Afrika. 

så Du mye fattigDom? – Ja, det er ingen 

hemmelighet at det er mye fattigdom 

i Afrika sør for Sahara, men der er også 

mye mer. Derfor er ikke fattigdom det 

eneste bilde man tar med hjem. Ettersom 

jeg var mest i byer var det først og fremst 

kontrastene mellom fattig og rik jeg la 

merke til, men det var store forskjeller 

mellom de fire landene jeg besøkte. Hva 

som er fattigdom kan dessuten oppfattes 

ulikt ettersom hvor i verden man er. Sammenliknet 

med norske standarder har 

mange lite å leve av, men nei jeg så ikke 

fra i vår kjenner vi til Studentparlamentets 

aksjon der det ble satt søkelys på at HiO er landets 

trangeste høgskole. Det ble pekt på at en student ved 

HiO har minst antall kvadratmeter areal til disposisjon 

blant alle høgskolene i landet. 

oslostuDenten er bekymret for det som virker 

som en konsekvent overbookingspolitikk fra HiOs 

side. Vi vet at så lenge HiO opererer med en overbookingsprosent 

på over 60, vil fallhøyden være enorm 

Afrika er mer enn fattigdom 

barn med store mager og fluer i ansiktet. 

var Det varmt? – Ja, men ikke like 

varmt alle steder. Det var dessuten regntid 

så flom var en større utfordring enn 

sol og tørke. Vær og natur var så forskjellig 

på ulike steder og til forskjellige tider, 

at også dette punktet er vanskelig å gi et 

klart svar på. Det var dager jeg kledde 

meg mot kald vind ved kysten eller i høyden, 

og dager jeg var like våt av svette 

både før og etter jeg tok en dusj. 

kjørte Du på mange dårlige veier? 

– For det meste ikke. Mellom de største 

byene og turistmål er veiene store og fine. 

I Namibia har tyskerne (landets tidligere 

koloniherre) bygget vei som jeg kjørte behagelig 

på i buss på tvers av hele landet. 

For rurale utkantstrøk i Zambia kan kommunikasjon 

være et stort problem fordi 

de mangler veinett, men igjen er poenget 

mitt bare å påpeke at det ikke finnes et 

svar på hvordan veiene er i Afrika. 

møtte Du noen som hadde HIV/AIDS? 

– Jeg gjorde kanskje det, men det synes 

ikke på mannen/kvinnen i gata om de 

er HIV-positive eller -negative. Det jeg 

lærte er hvor åpent folk faktisk snakker 

om HIV/AIDS og at pressen skriver mye 

om det fordi det er et voldsomt problem. 16 

prosent av den voksne befolkningen i Zambia 

er smittet av HIV. Det er imidlertid 

tabu å snakke om hvilken HIV-status man 

har, derfor spurte jeg heller ingen dette 

personlige spørsmålet. 

så Du løver og elefanter? – Ja det gjorde 

jeg, og det var veldig spennende. Det er 

mye spennende å oppleve av både natur, 

historie, mat, museer og lignende, så turisme 

i Afrika består faktisk av mer enn 

safari. Man må dessuten oppsøke nasjonalparkene 

for å se løver og elefanter. Ikke 

alle afrikanere har sett løver og ikke alle 

nordmenn har sett bjørn. 

n 17. august kl 12.00 arrangerer SAIH-Bislet SOLID-solidaritetsdagen 

på høgskolen, på plassen utenfor P52. 

Les ellers intervju med Anette Remme på side 13. 

hvis prognosene slår feil. 

vi mener at Dette ikke tjener studiemiljøet særlig 

bra. Høgskolen har i dag allerede mangel på grupperom 

og lesesalplasser. Vi forventer at høgskolen, som 

landets største, også tar ansvar for de studentene 

som allerede går her. 

Hva er ditt beste 

studiestarttips? 

Christian Andre Fjeldheim 

(23) 

Velferdsfag 

– Kjøp et par pensumbøker tidlig så 

får du rask innsikt i det faget du skal 

begynne å studere. 

Kjell Senumstad (30) 

Allmennlærer 

– Vær tidlig ute på Fyrhuset for å få en 

god plass på solskinnsdager. 

Maren Sandmoen (22) 

Ergoterapeut 

– Ikke vent med å begynne å lese! Vær 

aktiv og sosial fra første stund. 

Martin Skyberg (26) 

Allmennlærer 

– HiO er stort, gjør deg raskt kjent med 

campus og nye folk. 

Vidar B. Olsen (23) 

Allmennlærer 

– Ta kontakt med eldre studenter og 

lopp dem for det de har av gamle notater. 

Det var slik jeg kom meg gjennom 

førsteåret. 

Du er privilegert 

Sammen skal vi skape et flerkulturelt, internasjonalt, 

mangfoldig og inkluderende miljø på landets største 

statlige høgskole. 

Sissel Østberg 

Rektor 

STUDIELIV: Jeg håper dere 

har hatt en god sommer og 

er klare for ny innsats. Selv 

gleder jeg meg til å ta fatt på 

min periode som rektor. Jeg er 

litt stolt over å være HiOs første 

kvinnelige rektor. Jeg har 

jobbet med lærerutdanning i 

svært mange år og de seneste 

fire årene som dekan (faglig 

leder). 

nå er jeg valgt til rektor 

for hele HiO og gleder meg til 

å bli bedre kjent med – og arbeide 

for – også alle de andre 

avdelingene og utdanningene. 

Sammen med de to prorektorene, 

Per Arne Olsen og Trine B. 

Haugen, vil jeg i høstsemesteret 

bruke mye tid på å bli kjent 

med tilsatte og studenter. Det 

er umulig å møte alle ansikt til 

ansikt, men vi vil ha faste møter 

med Studentparlamentet 

og vi ønsker også å samarbeide 

med Samfunnet og andre studentorganisasjoner, 

klubber. 

For at du ikke skal glemme 

hvem som er rektor på HiO, 

kommer jeg til å ytre meg på 

HiO-veven med jevne mellomrom, 

og Oslostudenten gir vel 

også litt spalteplass, regner jeg 

med? 

Du syns kanskje det er litt 

tregt å komme i gang igjen, 

men forhåpentligvis er det også 

litt spennende? Treffe igjen 

gamle venner, eller bli kjent 

med helt nye?! For både studenter 

og tilsatte på høgskoler 

og universiteter er august alltid 

mye kribling i magen: hva 

vil dette året bringe? Kanskje 

er du student for første gang og 

kjenner at det er herlig å være 

Trine Berg Jacobsen, leder, 

Karl R. Tellefsen, nestleder pedagogstudentene 

i Utdanningsforbundet 

PRAKSIS: Nasjonalt organ for kvalitet i 

utdanningen (NOKUT) har gjennomført 

en stor evaluering av allmennlærerutdanningene 

i hele Norge. Hovedrapporten 

deres ble lagt frem i september 2006, 

og i april 2007 la de frem institusjonsrapporter 

for alle utdanningsinstitusjonene. 

utDanningsinstitusjonene ble så 

bedt om å svare på hvilke tiltak de øn- 

GLADE STUDENTER: Husk at du selv kan bidra mye til at studietida blir akkurat slik du ønsker, skriver rektor Sissel 

Østberg. Foto: Erik Brandsborg. 

kvitt skolen eller en dårlig betalt 

jobb. Det kan føles godt å 

ha gjort et valg, komme i gang 

med noe, lære noe nytt, skulle 

bli til noe, men det kan også 

være mye usikkerhet knyttet 

til de første ukene av studieåret: 

Har jeg valgt det riktige? 

Passer dette for meg? Hvordan 

er lærerne? Er opplegget spennende? 

Klarer jeg å komme 

igjennom pensum og alle arbeidskravene? 

som rektor håper jeg jo at 

du er opptatt av disse faglige 

tingene, og at du stiller krav til 

deg selv og til oss, men jeg vet 

naturligvis at studietida også 

dreier seg om å ha et sosialt 

liv, oppleve noe spennende, 

ha et liv utenom studiene. Det 

optimale må være en passende 

blanding av hardt arbeid, 

spennende opplevelser og et 

godt sosialt liv. 

husk at Du selv kan bidra 

mye til at studietida blir akkurat 

slik du ønsker. Min oppfordring 

er: vær litt unorsk! Ta 

kontakt med andre, også med 

studenter som sitter alene i 

kantina, bakerst i klasserommet 

eller som tusler rundt i 

læringssenteret på leting etter 

en bok. Kanskje er det i 

din klasse/gruppe utenlandske 

studentene som ennå ikke 

kjenner noen andre, kanskje er 

det noen som rett og slett er litt 

beskjedne. Det er for eksempel 

ikke enkelt å være en av svært 

få gutter i et studiemiljø med 

nesten bare jenter, eller være 

den som snakker noe gebrokkent 

fordi man ikke har bodd 

så lenge i landet. 

å være høgskole midt i 

Misnøyen med praksisen er stor på HiO 

sket å fremme for å bedre allmennlærerutdanningen 

ved sin egen institusjon. 

Det var store forskjeller på hvor gode 

tilbakemeldinger de forskjellige utdanningsinstitusjonene 

ga tilbake. HiO kom 

med en av de tynneste tilbakemeldingene 

av alle utdanningsinstitusjonene. 

Denne var på tre sider, hvor den ene siden 

var en beklagelse på at de dessverre 

ikke hadde svart innen tidsfristen, fordi 

de ikke hadde fått denne med seg. 

på mange utdanningsinstitusjoner har 

storbyen Oslo forplikter, men 

det gir også et utrolig bra utgangspunkt 

for å skape et 

spennende studiemiljø. Målet 

må være å skape et flerkulturelt, 

internasjonalt, mangfoldig 

og inkluderende miljø på 

HiO. Dette klarer vi ikke uten 

at du tar noen initiativ. På 

mange måter er du privilegert 

som er kommet inn på Høgskolen 

i Oslo, landets største statlige 

høgskole, med høy kvalitet 

på studieprogrammer og forsknings- 

og utviklingsarbeider 

og med noen av de høyeste 

opptakskravene i landet. Bruk 

denne sjansen på en god måte 

– for deg selv og dine medstudenter. 

Godt semester. 

n Les også intervju med Sissel 

Østberg på side 14-15. 

praksisfeltet store utfordringer når det 

gjelder å bli en integrert del av utdanningen. 

Dette er viktig for at studentene 

skal kunne knytte teori og praksis 

sammen, slik at disse utgjør en enhetlig 

kompetanse når vi skal ut i yrkeslivet. 

på hio viste Det seg at det var stor 

misnøye fra studentenes side når det 

gjaldt praksisfeltet. Det ble rettet skarp 

kritikk mot samarbeidet mellom høgskolen 

og praksisfeltet. Studentene mente at 

faglærernes kontakt med øvingslærerne 

var personavhengig, og at kommunika- 

Den nye vinen 

Olav Øye 

Leiar for Studentenes 

Landsforbund, 

Vegard Johan Jæger 

Leiar for Studentparlamentet 

STUDENTPOLITIKK: Det nye 

skoleåret er i gang, og du har 

mange ting du skal få oversikt 

over: pensum, fagplanar, campus 

og kven av jentene og gutane 

i klassen som er verdt å bli 

betre kjent med. Men studietida 

byr også på eit mylder av frivillige 

grupper, organisasjonar og 

prosjekt du kan engasjere deg i. 

Her kjem tre gode grunnar til at 

du skal stikke nasen borti meir 

enn pensumbøkene: 

1. Du får nye vener. Av og 

til er dei interesserte i det same 

som du, ofte gir dei deg nye perspektiv 

på både livet, studiet og 

verda. Og tek du vare på dei har 

du vennar for livet. 

2. Du får erfaring du aldri 

kan finne i ei bok. Du lærer deg 

å synge, handtere konfliktar, 

snekre teaterkulisser eller krangle 

med autoritetspersonar. Arbeidsgjevarar 

set stor pris på 

utanomfagleg aktivitet. 

3. Du føler Deg bra. Engasjement 

både gir og tar energi. 

Men når pensumnettene blir 

lange og kulda set inn, er det 

godt å ha ein ekstraaktivitet 

som gir deg noko meir, og som 

gir ei felleskapskjensle ut over 

kollokviegruppa. 

båDe som fersk eller halvferdig 

student er det du som er 

den nye vinen. Du skal vere med 

på å bestemme korleis faget ditt 

skal utvikle seg det neste året, 

og korleis høgskolen eller universitetet 

skal sjå ut. Måtte du 

stå i kø for å få studentbolig? Er 

lufta på lesesalen råtten? Vil du 

ha meir økologisk mat i kantina? 

Du kan endre alt dette, viss 

du vil bry deg. 

kor mykje Du vil vere med 

på av studentpolitikk og andre 

aktivitetar finn du ut sjølv. Det 

viktige er at du prøver og finn ut 

kva som funkar for deg. Snakk 

med studentparlamentet. Dei 

veit vanlegvis kor skapet står, 

og dei kan hjelpe deg å sette det 

dit du vil. Viss du vil. 

sjonen mellom høgskolen og praksisfeltet 

var dårlig. Dette er et problem vi i PS ser 

ved flere av utdanningsinstitusjonene. 

Også besøk fra faglærerne under praksisperioden 

så ut til å være mangelfull 

fra HiOs side. 

vi i ps ser Det som et av våre oppgaver 

å påse at utdanningsinstitusjonene 

følger opp NOKUT-rapportene og jobber 

videre for å forbedre utdanningene våre. 

n Innlegget er noe forkortet. Red.

4 nyhet Oslostudenten nummer 5-2007 


nyhet 5 

Studieveileder innrømmer å ha 

feilinformert studentene 

Høgskolen lovet en 

grad de aldri får 

Kjell Petter Opheim og Britt Marie Bye ville 

kombinere tidligere studier med medier og 

kommunikasjon for å få en bachelorgrad. Bekreftelsen 

fra studieveilederen var ikke annet 

en ren feilinformasjon. 

TEKST: Martin Wright 

FOTO: Martin Fossum 

UTDANNING: Uavhengig av 

hverandre kontaktet Kjell Petter 

Opheim (26) og Britt Marie 

Bye (26) studieveilederen 

ved JBI våren 2005, og de fikk 

hver sin muntlige bekreftelse 

på at de ville få bachelorgrad, 

i henholdsvis medievitenskap 

(Opheim) og kultur og samfunn 

(Bye). 

Kombinert studieprogram 

– Britt Marie og jeg gikk til veilederen, 

fordi vi ikke skjønte 

forskriften, forklarer Opheim. 

De to studentene ville kom- 

binere to år med medier og 

kommunikasjon ved HiO med 

tidligere studier ved andre læresteder. 

Han hadde tatt henholdsvis 

grunnfag historie og ett 

semester med medievitenskap 

ved universitet i Bergen, mens 

hun hadde studert drama, teater 

og kommunikasjon ved HiO 

i ett år. 

Begge er oppgitte 

Høsten 2004 startet de to på 

medier og kommunikasjon, men 

sluttet våren 2006. 

Opheim og Bye er oppgitte og 

stiller spørsmål om hva som er 

hensikten med å ha studieveileder 

når den villeder studentene 

og påfører dem store økono- 

miske tap i form av ytterligere 

studielån og bortkastede studiepoeng. 

– Hvor mange andre studenter 

ved HiO er i tilsvarende situasjon 

som oss?, spør Bye. 

Klager nasjonalt 

Det skulle vise seg at veilederen 

feilinformerte begge studentene. 

Medier og kommunikasjon er et 

fastlagt studieprogram på tre år 

av 180 studiepoengs omfang. 

For å få bachelor, enten i 

medier og kommunikasjon eller 

kultur og samfunn, må 

man i henhold til forskrift om 

bachelorgraden for HiO, fullføre 

alle tre årene. 

Siden det har ikke lyktes 

Opheim å få gjennomslag for 

sine søknader og klager internt 

ved HiO, har han sammen med 

Bye skrevet en klage til Studentenes 

landsforbund. Klagen har 

fem hovedpunkter: 

n Veilederen skal ha anbefalt 

Opheim og Bye om å søke om 

forhåndsløfte på bachelorgraden. 

Dette kjenner ikke studentene 

til. De forteller Oslostudenten 

at hvis dette var tilfelle, 

ville de naturligvis ha benyttet 

seg av tilbudet. 

– Finnes det ikke vern? 

n Bye har mottatt en epost fra 

veilederen der personen innrømmer 

å ha feilinformert henne. 

– Finnes det ikke et vern for 

studenter når de helt klart blir 

feilinformert?, skriver studentene 

i klagen. 

n Forskrift om bachelorgraden 

ved Høgskolen i Oslo ble revidert 

i november 2005, og både 

veilederen og rådgiver ved Student- 

og eksamenskontoret, Eva 

Ballo bruker revideringen som 

en begrunnelse for at studentene 

ble feilinformert. 

Studentene antyder at revideringen 

kom etter deres opprinnelige 

forespørsel og stiller dermed 

spørsmål om ikke de burde 

ha vært unntatt fra endringen. 

n Opheim og Bye mener Høgskolen 

ikke vil innrømme at de 

har en sterk sak. 

n Det har aldri vært tvil fra 

veileders side at både Opheim 

og Bye ville få en bachelorgrad 

om de søkte, enten i medier og 

kommunikasjon eller i kultur og 

samfunn. 

Ingen kommentar 

Veilederen ønsker ikke å kommentere 

saken overfor Oslostudenten. 

Studieleder Thore 

Roksvold ved JBI ønsker ikke 

å kommentere saken på generelt 

grunnlag. Det lyktes heller 

ikke Oslostudenten å komme i 

kontakt med noen av de andre 

saksbehandlerne. 

n martinw@oslostudenten.no 

«Dette beklager jeg veldig» 

Studieveilederen legger 

seg langflat i en epost 

sendt til Britt Marie Bye. 

UTDANNING: – Vi fikk ikke informasjon 

om hva reglene betyr. 

Det var først i fjerde semester at 

vi fikk vite fra veilederen at vi 

ikke kunne få bachelorgrad i 

det hele tatt, sier Opheim. 

– Ingen vits å søke 

Det muntlige forhåndsløftet 

gjaldt ikke lenger da Opheim og 

Bye kom tilbake til HiO høsten 

2005. I tredje semester rådet 

veilederen ham til å søke om 

bachelor i kultur og samfunn i 

stedenfor bachelor i medievitenskap, 

men han var ikke fornøyd 

med det og lot derfor være å 

følge oppfordringen. Mot slutten 

av fjerde semester fikk han 

beskjed fra veilederen om at 

han verken ville få bachelor i 

medievitenskap eller bachelor i 

kultur og samfunn. 

– Det var heller ingen vits å 

søke, ble jeg fortalt av veilederen, 

utdyper Opheim. 

Fire søknader, fire avslag 

I juni 2006 leverte han en søknad 

om bachelor i medievitenskap, 

men søknaden ble avslått 

av veilederen med følgende begrunnelse: 

«Forskrift om bachelorgraden 

ved Høgskolen i Oslo er relativt 

ny og det har hersket noe tvil 

om hvordan en fagenhet skal 

tolkes. Forskriften ble revidert 

i november 2005.» 

HiO ønsket ikke den gang å 

endre kravene til fordypningsenhetene 

i bachelorgrad etter §§ 

2.2 B og –C. Det kommer fram 

av svaret at to års studier ved 

medier og kommunikasjon er et 

avbrutt studium, og hovedregelen 

er dermed § 2.2 A i forskriften. 

Samme type begrunnelser går 

igjen i svarene fra henholdsvis 

JBI-administrasjonen og HiOs 

klagenemnd høsten 2006. 

Innrømmet feil 

Bye ville våren 2005 vite om det 

holdt med ett år ved medier og 

kommunikasjon for å få bachelor 

i kultur og samfunn. Hun fikk 

vite fra veilederen at det ikke 

ville være noe problem. 

16. mai 2006 mottok Bye en 

epost fra veilederen der det stod 

at «ved JBI har vi nå hatt en del 

samtaler med ledelsen sentralt 

om Forskrift om bachelorgraden 

ved Høgskolen i Oslo. Det viser 

seg at jeg har feilinformert deg 

i forhold til forskriften, og dette 

beklager jeg veldig.» 

– Hvis studieveilederen ikke 

skjønner forskriften, hva gjør vi 

studentene da?, spør Bye. 


ALLE SKAL MED! 

Kommunevalget 10. september handler om hvilken 

retning du vil at samfunnet skal utvikle seg. 

Det skal være plass til alle. Offentlige tilbud skal være av 

god kvalitet, og det skal ikke være nødvendig å stå i kø. 

De foreldrene som ønsker det skal få plass i barnehage til 

barnet sitt. 

Alle eldre som trenger det skal få plass på sykehjem. 

Rusmisbrukere skal få behandlingsplass, og det skal 

være nok plasser i psykiatrien. 

Buss trikk og bane må gå oftere og komme raskere frem. 

Oslo skal være en by der det er lett å lykkes - 

og vanskelig å gå til grunne. 

STEM ARBEIDERPARTIET 10 SEPTEMBER. 

Husk at du kan forhåndstemme fra 10. august. 

Bachelor i 

Lillehammer 

Denne høsten tar Opheim 

økonomi og administrasjon 

ved HiO, mens 

Bye reiser til Høgskolen 

i Lillehammer. 

UTDANNING: Hun hadde i utgangspunktet 

ikke planer om 

å ta andreåret ved medier og 

kommunikasjon, men gjorde det 

likevel. 

Da hun fikk mailen fra studieveilederen 

i mai i fjor, var det 

bekreftelsen på at hun hadde 

mistet ett år i form av studielån 

og stipend. Hun fikk ikke 

bachelorgraden i kultur og samfunn 

ved HiO som først antydet 

av studieveilederen, men Høgskolen 

i Lillehammer ser annerledes 

på problemstillingen. 

– Våren 2006 var jeg i møte 

med to studieveiledere for å diskutere 

hvilke fag jeg kunne ta 

for å få en bachelor i kultur og 

samfunn. Det eneste alternativet 

var å ta det tredje året ved 

MOK. Nå drar jeg til Høgskolen 

i Lillehammer og tar tre semestre. 

Der får jeg nemlig bachelor 

i kultur og samfunn, men ikke 

her, utdyper Bye. 


Dette er forskriften 

om bachelorgraden 

n § 2.2 A er hovedregelen: «Integrert 

utdanning eller annet studieprogram av 

180 studiepoengs omfang etter rammeplan 

fastsatt av departementet eller studieplan 

fastsatt av styret for Høgskolen i Oslo.» Det 

vil si at studenten må ta alle tre årene for å få 

en bachelor i medievitenskap. 

n For å få bachelor i kultur og samfunn 

kan det være åpninger for å bruke §§ 2.2 B 

eller –C, men fortsatt må studenten ta alle tre 

årene ved medier og kommunikasjon. 

n § 2.2 B: «De to studieenhetene av 120 

og 60 studiepoengs omfang skal være 

godkjente/fastsatte og fullførte utdanninger, 

fag, emnegrupper eller studieprogram, 

med bestått eksamen i alle enkeltemner 

som inngår i studiene i henhold til fag- eller 

studieplan.» 

n § 2.2 C: «For de to studieenhetene av minimum 

90 og 30 studiepoengs omfang gjelder 

kravene som er fastsatt for studieenhetene i 

bachelorgrad etter § 2.2 B tilsvarende.» 

n Det vil si at studenter ved medier og kommunikasjon 

ikke kan ta ett eller to år av studiet 

og kombinere det studieforløpet med andre 

fag for å få bachelor i kultur og samfunn, i 

motsetning til de toårige studieprogrammene 

med mulighet for tittelen høgskolekandidat, 

eksempelvis journalistutdanningen. 

n Det er kun studieprogram/fagemner som 

har mindre enn 180 studiepoengs omfang 

som kan inngå i en bachelorgrad i kultur og 

samfunn. 

Kilde: Høgskolen i Oslo


Studiepost ble 

søppelpost 

Eposter med informasjon 

om høstens 

studier for journaliststudenter 

ble fanget 

opp av høgskolens 

eget søppelfilter. 

TEKST: Amund Trellevik 

EPOSTROT: Dermed kunne 

flere titalls studenter ha risikert 

at høstens tredjeårsstudier 

kunne gått fløyten, da eposten 

som ble sendt fra studieledelsen 

ved avdeling for journalistikk, 

bibliotek og informasjonsfag 

inneholdt informasjon om at 

studentene måtte svare bekreftende 

på om de faktisk ønsket 

plassen. 

Fikk ny epost 

Feilen ble oppdaget noen dager 

før fristen gikk ut, og ny epost 

ble sendt ut. 

Denne havnet, heldigvis, ikke 

i spam-filteret. 

– Hvordan kunne dette skje, 

seniorrådgiver Per Steinar Iversen 

ved IT-tjenesten? 

– Høgskolens epostsystem 

liker ikke at det kommer epost 

med høgskoleadresser fra utsiden 

av skolens nettverk, fordi 

slike meldinger er nesten alle 

sammen spam og virus. Disse 

utsendelsene sendes fra FS, databaseprogrammet 

som brukes 

for studenthåndtering ved høgskolen 

utenfor høgskolen, og vi 

prøver å ta hensyn til dette. Men 

det er mange enheter involvert, 

kommunikasjonen svikter noen 

ganger, som i dette tilfellet. 

– Er rutinene for dårlige? 

– Ingen spam- eller virusfiltere 

vil alltid være helt korrekte, 

i praksis må man justere 

oppsettet etter hvert som uønskede 

hendelser oppdages. I 

slike tilfeller er vi avhengig av 

tilbakemeldinger fra dem som 

sender slike utsendelser og derfor 

først ser at det går galt. Dette 

gjelder spesielt om sommeren 

da bemanningen på høgskolen 

er lav. 

– Framstår paradoksalt 

– Er det slik at alle personer 

som har fått epost fra ”JBI Studie” 

har fått disse levert i spamboksen? 

– Nei. Epost som ”JBI studie ” 

har sendt ut på vanlig måte har 

kommet frem. Det er kun epost 

sendt fra FS-systemet som er 

blitt tolket som søppel. 

– Er det ikke paradoksalt at 

høgskolens eget filter slår ut 

høgskole-epost med viktig informasjon? 

– Jo, når en ikke kjenner til 

de bakenforliggende systemene 

vil dette kunne framstå som et 

paradoks, sier Iversen. 

n amund@oslostudenten.no 

Handikappede skapte 

rom-problemer 

Høgskolen måtte omrokkere P35 før bygget var ferdigstilt 

Flere handikappede 

studenter enn beregnet 

begynner til 

høsten på SAM. Det 

skapte problemer i et 

bygg allerede fullt av 

problemer. 

TEKST OG FOTO: 

Amund Trellevik 

FLYTTING: Allerede før det 

nye ingeniør- og samfunnsfagsbygget 

i Pilestredet 35 sto 

helt ferdig, måtte prosjektledelsen 

flytte flere lesesaler og 

studentrom. 

Grunnen er at flere enn 

gjennomsnittet handikappede 

studenter til høsten starter 

sin samfunnsfagsutdanning. 

Dette var det ikke tatt høyde 

for i de opprinnelige plantegningene 

for bygget. 

Høgskolen er pålagt å legge 

til rette for arbeidsrom, lesesalsplass 

og tilbaketrekkingsrom 

for studenter med 

handikapp. Og skal disse 

være tilgjengelig for studentene 

etter skolens ordinære 

åpningstider, kan ikke disse 

være plassert høyere enn andre 

etasje. 

Egne rom 

Den nordre delen av grunnplanet 

i P35 skulle etter planen 

disponeres av studentene, 

i form av fellesareal og kontorlokaler 

til de to studentforeningene 

på IU og SAM. 

Prosjektledelsen, med flyttesjef 

Vidar Holum og Bjørn 

Syvertsen i spissen, prøvde å 

få til en løsning der handikap- 

SNUR ALT: Flyttesjef Vidar Holum jobber lange dager og forsøker så godt han kan å snu det som er å snu av forskjellige 

steiner for å løse utfordringen med flere handikappede studenter. 

pede fikk egne rom i den delen 

av bygget. 

Men helt fra starten av prosjekteringen 

av P35 var et av 

hovedmålene for høgskolen 

at man skulle unngå å splitte 

opp studentrommene til flere 

steder i bygget. 

– Snudd mange steiner 

Holum bekrefter derfor overfor 

Oslostudenten at han og 

prosjektleder Bjørn Syversten 

har jobbet på spreng for å se 

hvilke løsninger skolen kan 

komme opp med. 

– Jeg og flere med har helt 

fra starten av byggprosjekteringen 

snudd så mange steiner 

vi kan for å unngå at vi 

må flytte studentrådslokalene 

fra hverandre. Dette skaper 

en del ekstraarbeid for oss, 

men det er ikke verre enn at 

jeg tror vi skal klare å gjennomføre 

det på en grei måte, 

sier Holum. 

Spørsmålet er bare når høgskolen 

blir ferdig med prosjekteringen 

og gjennomføringen 

av den. Holum bekrefter at 

lokalene til studentrådene til 

SAM og IU ikke blir ferdig til 

semesterstart. 

Midt i indrefileen 

– Har dere for liten plass i 

P35? 

– Nei, det har vi ikke. Men 

det blir som å kjøpe hus, du 

skulle alltid ønske at du hadde 

større plass. Slik er det 

dessverre å skulle bygge skole 

i indrefileen, midt i sentrum 

av hovedstaden, sier Holum. 


«Det blir som å kjøpe hus, du skulle alltid ønske at du hadde større plass» 

Flyttesjef Vidar Holum 

Dette er saken 

n Byggingen i Pilestredet 35 begynte 

i 2005. Planen var at bygget 

skulle stå ferdig 1. desember 

2006. 

n SAM (tidligere ØKS, som holdt 

til på Bislett) og IU, som holdt til i 

Vika, skulle etter planen flytte inn 

i bygget til semesterstart januar 

2007. 

n Deler av bygget ble kraftig forsinket, 

noe som gjorde at flyttingen 

fra Vika ble utsatt 6 måneder. 

n Allerede før hele bygget var 

ferdigstilt, måtte prosjektledelsen 

omrokkere. Grunnen er at flere 

antall handikappede studenter enn 

normalt i år starter sitt studium på 

SAM. 

Illustrasjon: pikelus.no 

Velkommen til studentenes 

egen bokhandel! 

Kom innom 

og se våre 

semesterstartstilbud! 

MARIUS 

Du finner oss i Pilestredet 35 og Pilestredet 50, 

Høgskolen i Oslo 

- Lave priser 

- Kort leveringstid 

- God service 

- Høy kompetanse 

Overskudd går til å 

videreutvikle OAS 

sine velferdstilbud. 

- Betal til deg selv!



nyhet 9 

Gir studie-plasser 

som ikke finnes 

Håper 1837 søkere skal takke nei. Høgskolen får kritikk fra departementet 

Høgskolen i Oslo overbooker kraftig for å sikre 

seg nok studenter. En feil i beregningene kan 

lett føre til overfylte forelesningssaler, mangel 

på grupperom og for få datamaskiner. 

TEKST: Martin Lerberg Fossum 

STUDIESTART: Høgskolen i 

Oslo takker ja til langt flere 

studenter enn de egentlig har 

plass til. I et møte med høgskoleledelsen 

før sommeren ba 

Kunnskapsdepartementet om 

at Høgskolen skjerper seg. 

Verst i landet 

Ingen læresteder i Norge overbooker 

mer enn Høgskolen i 

Oslo, som i år opererer med en 

overbooking på 62 prosent. Fungerende 

kontorsjef ved Kontoret 

for opptak, informasjon og 

studentadministrasjon Oddvar 

Kværnhaug forklarer: 

– Vi gjør dette fordi vi vet noe 

om prosessene i opptaket og 

fordi vi ønsker å ta høyde for 

frafall. Det er ikke alle som blir 

tilbudt plass som takker ja, og 

det er ikke alle som møter opp 

første skoledag. Vi ønsker at 

flest mulig studenter skal være 

tilstede fra dag én, dessuten 

knytter det seg faste kostnader 

til en studieplass enten den er i 

bruk eller ikke. 

– Trangeste skolen 

Leder av Studentparlamentet, 

Vegard Jæger, er derimot bekymret 

for studiekvaliteten. 

– Høgskolen i Oslo er kanskje 

den trangeste høgskolen i 

landet. Politikken med overbooking 

setter press på grupperom, 

lesesalplasser og forelesningssaler, 

ressurser som er knappe 

nok fra før av. 

Høgskolen i Oslo har alltid 

hatt problemer med et høyt frafall. 

Fordi skolen får økonomisk 

støtte ut fra antallet produserte 

studiepoeng, forsøker HiO å 

kompensere med overbooking. 

Departementet påpeker at denne 

strategien ikke ser ut til å 

fungere. 

«Kunnskapsdepartementet 

har merket seg at antall studiepoeng 

per student har hatt en 

jevn nedgang fra 2003 til 2006. 

KD har også merket seg at Høgskolen 

bare har hatt en marginal 

økning i antall studiepoeng, 

samtidig som antall registrerte 

studenter har økt betraktelig.» 

– Jeg forstår intensjonen, men 

det er bare å innse at overbookingspolitikken 

ikke fungerer, 

sier Jæger. 

Innrømmer feilberegninger 

Overbooking er et relativt vanlig 

fenomen ved de aller fleste 

studiesteder i Norge, men ingen 

velger å kompensere mer for 

mulig frafall enn Høgskolen i 

Oslo. 

– Det hender vi får et større 

oppmøte enn forventet. Dette 

er ikke en ideell situasjon, men 

har vi først gitt dem et tilbud 

kan vi ikke gå tilbake på dette, 

forklarer Kværnhaug. 

Journalistutdanningen på 

høgskolen har 70 disponible 

studieplasser. I fjor fikk 128 

personer beskjed i om at de 

hadde kommet inn på dette studiet. 

Overbookingen ble dermed 

på 83 prosent. Studieleder ved 

Journalistutdanningen Thore 

Roksvold innrømmer at beregningene 

slo feil. 

Justert overbookingen 

– Den høye overbookingen i fjor 

«Vi ønsker at flest mulig studenter skal 

være tilstede fra dag én, dessuten knytter 

det seg faste kostnader til en studieplass 

enten den er i bruk eller ikke» 

Oddvar Kværnhaug, sjef ved kontoret for opptak, informasjon og studentadministrasjon 

TRANGT: Sykepleierutdanningen har 420 studieplasser til rådighet, men har sendt tilbud om studieplass til 600 søkere. Ikke 

rart det kan bli trangt om plassen. Foto: Martin L. Fossum 

var et forsøk på å rette opp en 

altfor liten overbooking året 

før. Men flere studenter enn 

beregnet takket ja til studieplassen, 

samtidig møtte flere 

enn vi trodde opp første skoledag, 

forklarer Roksvold. 

Han tror ikke den høye overbookingen 

har gått ut over 

studiekvaliteten. 

– Kommer det flere studen- 

ter enn planlagt er det vår 

jobb å sørge for at alle får et 

fullverdig studietilbud uansett. 

Det mener jeg at vi har 

gjort. 

I år har imidlertid Journalistutdanningen 

justert overbookingen, 

og bare sagt ja til 

105 studenter. 

n martin@oslostudenten.no 

OVERBOOKING 

Høgskolen i Oslo 62 prosent 

Universitetet i Bergen 50 prosent 

Universitetet i Oslo 50 prosent 

Norges Handelshøyskole 46 prosent 

Høgskolen i S. Trønderlag 45 prosent 

NTNU 43 prosent 

Høgskolen i Lillehammer 42 prosent 

Universitetet i Stavanger 41 prosent 

Høgskolen i Buskerud 40 prosent 

Høgskolen i Agder 23 prosent 

Kilde: Samordna opptak 

Høgskolen har 

mistet 2500 søkere 

Ingen læresteder i Norge opplever en større 

nedgang i antall søkere enn Høgskolen i Oslo. 

Verken i prosent eller reelle tall. 

TEKST: Martin Lerberg Fossum 

OPPTAK: Færre søker seg til 

høyere utdannelse, og færre 

søker seg Høgskolen i Oslo. Likevel 

kan HiO fortsatt smykke 

seg med å være det tredje mest 

populære lærestedet i Norge. 

2480 færre mennesker ønsker 

å studere ved Høgskolen i år, 

dette utgjør en nedgang på nesten 

fem prosent. 

– For gode tider 

Fungerende kontorsjef ved Kontoret 

for opptak, informasjon og 

studentadministrasjon Oddvar 

Kværnhaug, synes ikke årets 

tall er spesielt dramatiske eller 

overraskende. 

– Høgskolen opplever sin del 

av en generell tendens. Søkertallene 

har gått ned på landsbasis, 

forklarer han. 

UBEKYMRET: Fungerende sjef ved 

inntakskontoret Oddvar Kværnhaug. 

92.750 personer har i 2007 

søkt opptak til høyere grunnutdanning 

gjennom Samordna 

opptak. Det er en liten nedgang 

fra hovedopptaket 2006, da det 

var 94.204 registrerte søkere. 

– Dette er en tendens vi ser i 

gode år med lav arbeidsledighet. 

Flere velger å bruke tid på 

høyere utdanning når arbeidsmarkedet 

er stramt. Gode tider 

og lav arbeidsløshet pleier å 

bety lavere søkertall for oss, sier 

Kværnhaug. 

– Men det er fortsatt kun UiO 

som slår oss på antall førsteprioriteter, 

smeller det fra inntakssjefen. 

Populære ingeniører 

Færre søkere til tross, Høgskolen 

har ingen problemer med å fylle 

forelesningssalene med studenter. 

Aldri før har HiO hatt så få 

studier på resttorget, og det tok 

ikke mange dagene før de siste 

plassene på bioteknikk og kjemi 

forsvant. 

Tidligere har HiO måttet leg- 

ge ut studieplasser på resttorget 

for å fylle opp klasserommene på 

Ingeniørutdanningen. Dette har 

ikke vært nødvendig i år. 

– Det er svært gledelig at det 

har vært en stor økning i antall 

søknader til ingeniørutdanningen. 

Denne yrkesgruppen har 

slitt med stor arbeidsløshet over 

flere år, men nå ser tendensen ut 

til å snu, forklarer Kværnhaug. 

En annen vinner fra årets 

opptak er førskolelærerutdanningen. 

Høgskolens 210 heltidsplasser 

har vist seg å være svært 

populære. Kværnhaug skylder 

på den offentlige debatten. 

– Vi ser resultatet av at dette 

yrket har opplevd en enorm statusheving 

den siste tiden. 

Også studier innen fysioterapi 

og mensendieck kommer godt 

ut av årets opptak. 

n martin@oslostudenten.no 

POENGGRENSER 2007 

Fotojournalist 73,5* 

Journalistikk 64,0 

Øko/led årstudium deltid 62,5 

Øko/led årstudium 61,6 

Fysioterapeut 59,6 

Design/kommunikasjon deltid 58,9 

Fysio/mensendieck 58,3 

Kunst og design 57,6 

Kunst og design, årsstudium 57,1 

Utviklingsstudier, årsstudium 53,0 

Drama og teater, 1 år 52,6 

Drama og teater 51,9 

Sosialt arbeid 51,8 

Idr/friluftsl/helse 51,7 

Barnevernspedagog 51,5 

Medier/kommunikasjon 51,2 

Øk./adm (revisjon) 51,1 

Politikk/forvaltning 51,0 

Utviklingsstudier 50,6 

Ingeniør, maskin 50,2 

Ingeniør, bygg 49,9 

Bioingeniør 49,3 

Radiograf 48,8 

Ergoterapeut 48,0 

* poengrensen for fotojournalistikk er 

et resultat av både opptaksprøver og 

vitnemål.


Ingen ledige 

OAS-boliger 

OAS har 2500 registrerte 

boligsøkere 

og i overkant av 

600 på venteliste. 

Det er ingen flere 

ledige boliger. 


BOLIG: – Det er dobbelt så 

mange boligsøkere i år enn 

i fjor, opplyser bolig- og velferdssjefen 

i OAS, Trond 

Bakke til Oslostudenten. 

OAS har ingen umiddelbare 

tiltak for å imøtekomme 

studentenes behov. Forhåpentligvis 

vil situasjonen 

se lysere ut neste høst, men 

det avhenger av hvilke økonomiske 

tilskudd studentsamskipnaden 

får. 

Den er i kontakt med Oslo 

kommune, Husbanken og 

kunnskapsdepartementet 

for å få økt bevilgningene 

til studentboliger. 

Kan miste Ullevål 

Bortsett fra en generell 

mangel på boliger kan Ullevål 

studentby være i faresonen. 

Neste år går leiekontrakten 

for studentboligene 

i Kirkeveien 166 A-B ut. 

Hvis ikke OAS får fornyet 

kontrakten, vil studentsamskipnaden 

miste ca. 200 boliger. 

OAS har planer for 

nye boliger på Carl Berner, 

men Bakke forteller Oslostudenten 

at de eventuelt 

ikke vil være klare før neste 

høst. 

Bygge nye boliger 

Han ser flere muligheter 

for hvordan OAS kan løse 

boligproblematikken: omfordeling 

av økonomiske 

midler til studentsamskipnadene 

utenfor Oslo til dem 

i Oslo og/eller større bevilgninger. 

Bakke håper på en omfordeling 

i løpet av høsten eller 

at OAS får midler i månedsskiftet 

januar/februar 

neste år. 


INGEN LEDIGE BOLIGER: Som 

her ved det nye bygget til OAS på 

St. Hanshaugen. Boligsjef Trond 

Bakke sier studentsamskipnaden 

har planer om nye blokker på Carl 

Berner, men at disse tidligst kan 

være klar neste høst. 

Karakterene ble rotet 

vekk i internposten 

Førskolelærere måtte vente tre måneder på eksamensresultat 

Da Robia Khan (23) 

ringte eksamenskontoret 

for å høre hvor 

det ble av eksamenskarakteren, 

fikk hun 

beskjed om at sensor 

hadde tatt med karakterlistene 

på ferie! 


FOTO: Martin Lerberg Fossum 

KARAKTERROT: – Vi får beskjed 

om at vi må holde alle 

tidsfrister på minuttet, både 

når det gjelder oppgaveinnleveringer 

og hjemmeeksamen. 

Så opplever vi at sensorene omtrent 

gjør som de vil. Det er ikke 

holdbart, sier førskolelærerstudent 

Robia Khan. 

– Helt håpløst 

13. juni hadde klassen siste 

muntlige eksamen. Karakteren 

som skal fortelle studentene 

om de har bestått andreåret på 

førskolelærerutdanningen er 

en vurdering av både et skriftlig 

arbeid gjort i forkant og den 

muntlige eksamenen. 

Sensorer har tre ukers frist 

på seg til å komme med karakteren. 

4. juli skulle Robia og studiekollegene 

hennes hatt karakteren. 

Den kom først 3. august. 

Robia og flere av studentene i 

klassen hennes hadde da purret 

på eksamenskontoret flere ganger. 

– Første gangen jeg ringte i 

slutten av juli fikk jeg beskjed 

IKKE GODT NOK: – Vi får beskjed om å holde alle frister, men sensorer kan tydeligvis gjøre som de vil, sier Robia Khan, som 

måtte vente flere uker over fristen på å få eksamenskarakteren. 

om at sensoren hadde tatt med 

seg listene over karakterene på 

ferie. Det virker jo bare helt håpløst, 

sier Robia, som tok kontakt 

med Studentparlamentet for å 

få hjelp i saken. 

Beklager forsinkelsen 

Da begynte ting å skje. Eksamenskontoret 

begrunnet da 

forsinkelsen med rot med internposten 

og at listene hadde 

kommet bort et sted på høgskolen. 

Ikke godt nok, mener Studentparlamentsleder 

Vegard 

Johan Jæger. 

– Det er bemerkelsesverdig 

at en institusjon som er så opptatt 

av kvalitetssikring ikke har 

noen form for backupløsning, 

sier han til Oslostudenten. 

Avdelingsdirektør Ragnvald 

Thilesen beklager forsinkelsen. 

– Sensor hadde lagt sensurlistene 

i internposthylla, med 

tro på at brevet ville nå fram til 

eksamenskontoret i P52. Dette 

var rett før flytteprosessen på 

høgskolen i sommer, og posthylla 

med brevet i ble flyttet et sted 

vi ikke visste hvor var. Først 

trodde vi at læreren hadde tatt 

med seg listene på ferie, men 

fant senere ut at dette ikke var 

tilfelle, sier Thilesen. 

Fikk aldri beskjed 

Han erkjenner at det ikke er 

holdbart at studentene får ka- 

rakteren flere måneder etter 

eksamen. 

– Dette skal ikke skje i det 

hele tatt, men det er vanskelig 

å gardere seg mot at slike ting 

kan skje. Læreren trodde jo at 

internposten skulle bli hentet. 

Robia har nå fått karakteren, 

men synes det er for dårlig at 

det var hun selv som måtte ringe 

for å finne ut hva som hadde 

skjedd. 

– Vi fikk ingen beskjed om 

hvorfor karakteren aldri kom. 

Noen var helt avhengig av å få 

karakteren, noen skulle til utlandet 

for å studere, sier Khan. 


EKSTRA studentrabatt 

på alle Mac’er hos 

StudentTorget 

Apple Store Education 

MacBook 

koster fra kun NOK 8 546.25,- og er utviklet for en aktiv livsstil. Alle modeller har 

Intel Core 2 Duo-prosessorer, 1 GB hukommelse og større harddisker. Innebygd 

iSight-kamera for videosamtaler når du er på farten, iLife ‘06, Front Row, en 

blank 13-tommers widescreenskjerm og til og med støtte for to skjermer. 

 

 

 

 

 

 

 

 

-8% 

 

HANDLEGUIDE 

Gjennom StudentTorgets samarbeid med Apple 

får du nå EKSTRA studentrabatt på nesten alle 

produkter fra Apple! 

I StudentTorget Apple Store handler du direkte fra Apple med hurtig 

og sikker levering. Prisene du får her, er lavere enn hos Apple Store for 

konsumenter og hos Apple Store Education Individual - du får EKSTRA 

studentrabatt, og samme brede utvalg av produkter! 

MacBook Pro 

Intel Core 2 Duo-prosessor på 2,2 eller 2,4 GHz. 802.11n - neste generasjon 

trådløst nettverk. Nydelige, oppgraderte skjermer. Lynraskt NVIDIA-grafikkort. Nå 

tilgjengelig i 15- og 17-tommers-modeller, med priser fra kun NOK 15 291.25,-. 

Start opp motoren! 

1 

3 

Studentenes 

Fordelsklubb 

StudentTorget.no 

anno 1999 

-10% 

1 Registrer deg hos www.studenttorget.no 2 Logg deg inn og besøk StudentTorget Apple Store Education 3 Her kan du handle din nye Mac med EKSTRA studentrabatt 

Les mer om disse og mange flere produkter fra Apple på www.StudentTorget.no/applestore - God handel! 

StudentTorget Apple Store Education 

EKSTRA studentrabatt på de fleste Appleprodukter! 

Eksempel: 8-10 % rabatt på alle Mac maskiner. 

Bilder hos Japan Photo 

Medlemmer får tilgang til markedets desidert billigste 

fremkalling av bilder og på bildeprodukter. 

20 % rabatt på markedslederen Japan Photo. 

Ny iMac, Mac Pro eller Mac Mini? 

Kjøp disse med EKSTRA studentrabatt hos 

www.StudentTorget.no/applestore 

5Reise med Swebus Express 6 

Reisegavekort på kroner 50 fra Swebus Express på rutene 

Oslo – Stockholm og Oslo – København. 

I tillegg får du 20 % studentrabatt! 

Studenter fortjener ekstra fordeler – 

og derfor ønsker vi deg velkommen som 

medlem i Studentenes Fordelsklubb. 

Her er noen av fordelene: 

2 

4 

StudentTorgets Avis- & Magasinkiosk 

Få opptil 80 % studentrabatt på 80 norske og utenlandske 

aviser og magasiner. 

Eksempel: Time, The Economist, Newsweek, Kapital og 

Vogue. 

Gavekort fra Bokkilden.no 

Få gavekort fra Bokkilden.no på kroner 100, som kan 

benyttes f.eks. ved kjøp av pensumbøker. 

I tillegg får du 12,5 % studentrabatt på ny pensumlitteratur! 

Gratis SMS! 

Medlemmer får opptil 150 gratis SMS per måned! 

Send gratis SMS gjennom Studentenes Fordelsklubb til 

dine venner. 

Registrer deg online på www.StudentTorget.no - eller send SMS “student epostadresse” til 1933 

Og ja- det er gratis å være medlem!


Hva er egentlig 

Afrika? 

Ikke bare fattigdom, krig, konflikt og korrupte 

ledere, mener SAIH, som nå skal danne et annet 

Afrika-bilde hos høgskolestudentene. 


Tonje Finvold Lacher 

UTVIKLING: – Vi vil prøve å forandre 

på det synet vi norske har om Afrika. 

Vi ønsker å vise at folk i Afrika er likeverdige 

med oss på flere områder, 

forteller Anette Remme, leder i Studentene 

og akademikernes internasjonale 

hjelpefond, SAIHs lokallag på 

Bislett. 

20-åringen går på utviklingsstudiet 

på høgskolen og har vært leder for 

SAIH Bislett siden desember 2006. 

– Vær mer kritisk 

«Afrika nå: en sak har flere sider» 

er SAIHs politiske kampanje i 2007. 

Målet er å få fram et annet og mer 

variert bilde av Afrika. SAIH ønsker 

også at studentene i Norge skal bli 

mer kritiske til 

hvordan norske 

medier framstiller 

Afrika. 

– Et forenklet 

bilde av en situasjon 

kan være 

ENGASJERT: SAIHleder 

Anette Remme 

til direkte hinder 

for utvikling i 

et land, skriver 

SAIH på sin hjemmeside. 

– Hvorfor er det viktig å få fram et 

annet syn på Afrika? 

– Forskjellige kanaler, som media 

og bistandsorganisasjoner, bidrar til 

vårt syn på Afrika og det er jo egentlig 

bare ytterpunktene som kommer 

fram. Vi ønsker at folk her i Norge 

skal bli klar over alle nyansene som 

finnes i de afrikanske samfunnene, 

forteller Anette. 

Personlig engasjert 

I forbindelse med studiene sine har 

Anette selv vært på feltarbeid i fem 

afrikanske land. 

– Veldig mange ungdommer gjør 

ting for sitt eget samfunn, derfor er 

det viktig å støtte dem og ikke bare 

se på dem som stakkarslige, forteller 

Anette. 

– Fattigdommen og de rike diktatorene 

er bare ytterkanter av virkeligheten. 

Et sted midt i mellom finner 

man faktisk en middelklasse med utdannede 

og engasjerte afrikanere som 

med støtte fra oss i nord kunne gjort 

mye for utviklingen av sine land, mener 

Anette. 

Skape musikk 

Som en del av «Afrika nå: en sak har 

flere sider» skal SAIH Bislett innlede 

det nye skoleåret med SOLID – solidaritetsdagen 

17. august på HiOplassen. 

Målet med SOLID er å skape 

en engasjerende dag for studentene. 

– Vi har prøvd å få til et variert program 

med både appeller og musikk og 

jeg er jo veldig spent på hvordan det 

blir mottatt, sier Anette. 

Konserter 

På solidaritetsdagen SOLID skal 

bandene Blind Archery Club og Something 

Sally spille. Kamilla Stølen, 

nestleder i SAIH, politikeren Marit 

Nybakk og daglig leder i Afrikan 

Youth in Norway, Chiamaobi Ahamba 

er noen av dem som skal holde appeller. 

Det er andre gang SOLID arrangeres 

på HiO, men nytt i år er at det er 

en del av fadderuka. 

– Vi håper selvsagt på stort oppmøte, 

smiler Anette Remme. 

n tonje@oslostudenten.no 

80 studenter ba om pengene tilbake 

Ville ikke støtte arbeidet for å skaffe studenter i Afrika utdanning. 

Hvert semester betaler du 20 kroner til SAIH via 

semesteravgiften, og du er på den måten med 

på å støtte studenter i sør sin rett til utdanning. 

Omtrent 80 personer ba om å få tilbake pengene 

i 2005. Tallet har vært synkende de siste 

årene. 

– Det er få som gidder å be om å få pengene 

tilbake. Jeg tror ikke folk vil være i mot dette, 

forteller Jonas Holmqvist, leder i SAIH. 

SAIH har avtale med NORAD som sier at for 

hver tier som betales inn av studentene gir NO- 

RAD et tilskudd som mangedobler beløpet som 

sendes til de ulike prosjektene. I 2005 fikk SAIH 

5,7 millioner kroner gjennom tierordningen. 

SAIH, som er en politisk uavhengig organisasjon, 

ser på utdanning som forutsetning for sivil, 

politisk, økonomisk, sosial og kulturell frigjøring 

For tiden jobber SAIH med utdanningsbistand 

i Zambia, Zimbabwe, Sør-Afrika, Bolivia 

og Nicaragua. 

n tonje@oslostudenten.no 

Kom i gang 

med treningen! 

OAS sponser trening på følgende steder 

(priser høstsemesteret): 

Oxigeno 

Lekre lokaler, spa-garderober, spennende timer og nytt utstyr. 

Sted: Maridalsveien (ovenfor Siloen) 

Pris: 1.400,- per semester 

Friskis & Svettis 

Allsidig trening, f.eks; spinning, aerobic, innebandy, styrkerom og utetrening. 

Steder: Vika, Majorstua og Møllaparken 


Treningshuset Turnhallen 

Hyggelig miljø og varierte timer. Trening for alle! 

Sted: St. Olavsgate 

Pris: 1.700,- per 6 md 

Studentidretten 

Bredt tilbud med over 60 ulike aktiviteter. 

Steder: Domus Athletica, Centrum Athletica, Blindern Athletica 


NB: Begrenset antall plasser (500 hvert sted) 

- første mann til mølla! 

nyhet 13 

Les mer på 

www.oas.no

14 magasin Oslostudenten nummer 5-2007 


magasin 15 

– Vi har en avtale 

med rektor nå halv ni. 

– Da får dere vente 

her til han kommer. 

Alle tror rektor heter Per 

TEKST: Kristian Mykleset 


NY REKTOR: Selv ikke i administrasjonen 

i fjerde etasje i P46 har det satt seg at 

rektor ikke lenger er en mann. Det har nyvalgt 

rektor Sissel Østberg stor forståelse 

for. Hun har ikke fått navnet sitt på døra 

ennå, men håper at studenter og ansatte 

innen kort tid vil vite at rektor ikke lenger 

heter Per Lilleengen. Etter en vår og sommer 

med forventninger og planlegging, gleder 

hun nå til å komme ordentlig i gang. 

– Her det mange som tror du heter 

Per? 

– Det vet jeg ikke. Det kan godt hende… 

Det blir lett til at en tenker at alle vet at 

det har vært rektorskifte, men sånn er det 

ikke. For en vanlig student, ja, også for 

enkelte ansatte, så er rektor veldig fjern 

person. Jeg håper dog at det er skiftet som 

skaper litt forvirring, og ikke at alle tror 

automatisk at rektor er en mann. 

– Hva er forskjellen på en rektor som er 

mann og en rektor som er kvinne? 

– Det er bare den forskjellen, den ene er 

mann og den andre er kvinne. Jeg tror ikke 

kjønnet utgjør noen forskjell i den faglige 

ledelsen, men jeg tror det er et poeng i seg 

selv at høgskolen bytter. Jobben går ut på 

å representere den faglige kompetansen, 

men rektorjobben er også en posisjon, og 

det hadde vært uheldig om alle som satt i 

den posisjonen alltid hadde samme kjønn. 

– Hvorfor sa du ja til å stille til valg som 

rektor? 

– Gjennom å være dekan ved avdelingen 

for lærerutdanningen fikk jeg en interesse 

for det å lede en institusjon, og jeg så på 

en måte hvilke utfordringen høgskolen sto 

overfor. Jeg trivdes veldig godt i jobben 

som dekan, og jeg oppdaget at jeg likte å 

være i en lederrolle. I tillegg har jeg kompetanse 

på områder jeg mener er viktige 

for utviklingen av Høgskolen i Oslo. 

Det handler om å utvikle høgskolen til å 

bli en sterkere flerkulturell høgskole. Jeg 

har doktorgrad knyttet til norsk-pakistanske 

barn og ungdom i Oslo, så jeg har 

jobbet med dette både i undervisning og 

forskning, og er opptatt av at profesjonsutdanningene 

skal ha søkelys på å utdanne 

studenter til å fungere i et stadig mer flerkulturelt 

og globalt samfunn. 

– Hvordan? 

– Vi må rekruttere flere studenter med 

den bakgrunnen, og legge bedre til rette for 

et studiemiljø for mangfoldet av studentene. 

I tillegg tror jeg det er viktig at profesjonsutdanningene 

går i seg selv og ser på 

om utdanningen er veldig preget av tradisjonelle 

norske verdier, og om innholdet i 

planer og mål legger til rette for å utvikle 

kompetanse for profesjonsutøvelse i et flerkulturelt 

samfunn. Jeg håper å kunne motivere 

for å gjøre noe med det. 

– Hva mener du er den største utfordringen 

høgskolen står overfor? 

– Vi har i dag hovedvekt på bachelorstudier, 

og det kommer vi sikkert fortsatt til 

å ha. Men jeg tror at etterspørselen etter 

master vil bli større og større, så vi må 

være opptatt av å øke antallet studieplasser 

på masterstudiene, og forsikre oss om 

at de er relevante med tanke på arbeidslivet 

som venter. 

I dag har vi én doktorgrad på høgskolen, 

og uavhengig av om vi vil fortsette å være 

høgskole eller om vi blir universitet, mener 

jeg vi skal utvikle flere doktorgrader. I januar 

skal vi ta stilling til spørsmålet om vi 

skal være høgskole eller universitet, men 

min strategi er at vi uansett hva vi blir 

skal ha ambisjoner om flere doktorgrader, 

og mer forskning. 

Det skal være en klar sammenheng mellom 

profesjonsutdanningene og forskningen, 

slik at studentene kan involveres og 

være oppdatert på forskningsfronten. 

– Hva er dine tanker om spørsmålet 

høgskole/universitet? 

– Det er en debatt jeg er meget engasjert 

i. I fjor ledet jeg et utvalg vi kalte for IKAutvalget, 

institusjonskategoriutvalget. Der 

konkluderte vi med at det er viktigere å 

være bevisst på høgskolens profil enn på 

hvilken institusjonskategori vi skal være i. 

Flere og flere høgskoler ønsker å bli universitet, 

og det kan godt hende at også HiO 

vil bli det. Men jeg mener at vi må først 

utvikle høgskolen med flere masterutdanninger, 

doktorgrader og forskning, og ikke 

bare gjøre den jobben fordi vi skal bli universitet, 

men fordi det er til studentenes 

og samfunnets beste. Jeg tror nok en del 

av universitetsambisjonene rundt omkring 

i landet er knyttet til at det å bli universitet 

er tegn på at de er ambisiøse, eller at 

mange tror at å få et universitet vil styrke 

byen og regionen. Her i Oslo har vi jo al- 

lerede det store universitetet, og vi vil aldri 

bli like store som dem. Rektoratet er 

åpne for at vi kanskje i løpet av dette året 

kommer til å gå for å bli et profesjonsuniversitet, 

men det viktigste er at vi uansett 

skal jobbe for ambisjonene jeg nevnte. Jeg 

ser for meg at HiO om 10- 15 år har fire 

doktorgrader, at mange flere studenter tar 

masterutdanning og at det forskes mer. At 

vi får til dette er viktigere enn hva vi kaller 

oss. 

– Et annet viktig spørsmål er den dårlige 

plassen her på skolen. Har du noen 

umiddelbare løsninger på det store plassproblemet? 

– Nei, jeg har dessverre ikke det. Løsningen 

slik jeg ser det er bygging i Patologibygget. 

Derfor håper jeg at vi i dette statsbudsjettet 

vil få bevilgningene vi trenger 

for å begynne byggingen. Det er jo bestemt 

at det skal gjøres, men vi står i kø. 

I tillegg vil vi i rektoratet jobbe for å finne 

lokaler for en scene. Det er en mangel 

at en så stor høgskole ikke har noen scene 

hvor vi kan ha revyer og konserter. Vi kan 

bruke auditorium tre og det nye store auditoriet 

i P35, men ingen av lokalene egner 

seg jo egentlig som scene. Vi tror at 

ved å ha en scene her, et stort lokale hvor 

det kan foregå konserter, så vil Høgskolen 

med den beliggenheten vi har være attraktiv 

for kjente artister og kunstnere. Vi har 

satt ned en komité som jobber med dette 

spørsmålet, men det er ikke lett å finne noe 

slikt midt i Oslo. 

– Som rektor kommer du til å bruke mye 

tid på kontoret. Hva kommer du til å gjøre 

for å koble av og lade batteriene? 

– Da vil jeg tilbringe mye tid med familien 

min. Jeg har en samboer og en datter 

på 27 år som nettopp er blitt mor, så jeg 

bruker mest mulig tid med familien. I tillegg 

prøver jeg å gå mye i skogen. Jeg bor i 

Ski, og har kort vei til skog og sjø. 

– Er det i skogen du tenker best? 

– Der slapper jeg nok mest av. Mest kreativ 

tror jeg at jeg er på toget fra Vevelstad 

til Nationaltheateret. Av og til tenker jeg 

at det er dumt å bo utenbys, men det har 

absolutt sine fordeler. Det gir en tid til å 

gå gjennom slottsparken hver dag, og til å 

sitte på toget å tenke. 

n kristian@oslostudenten.no

kultur 16 Oslostudenten nummer 5-2007 

Hele alfabetet Oslo 

Nyinnflyttet og ikke helt lommekjent i hovedstaden ennå? Fortvil ikke, her kan du følge Oslo gjennom alfabetet: 

A for Akerselva, som akkurat som i sangen 

fremstår som ganske gammel og grå, men som 

absolutt har sine skjulte kvaliteter. Holder du deg 

unna de skumleste områdene på kveldstid, kan en 

gåtur oppover fra Grünerløkka anbefales. 

B for Bygdøy, vakkert og ikke egentlig så langt 

utenfor byen i det hele tatt. Bad på Huk, eller 

bland deg med turistene ved de store museene. 

C for Colosseum kino, Oslos overlegne for deg 

som liker en god filmopplevelse. Hovedsalen er 

kanskje landets mest spektakulære kinosal, og 

ofte hjem for de store blockbusterne, hvis det faller 

i smak. 

D for Deichmanske bibliotek, som har filialer 

rundt om i hele byen. Godt supplement til 

høgskolens egne bibliotek, og ikke minst et godt 

alternativ til lesesalene på høgskolen – hvis du 

noen gang skulle trenge en slik plass. 

E for Ekeberg, byens tak, hjem for både Norway 

Cup og restauranten med byens fineste utsikt. 

F for Fyrhuset, høgskolens triveligste plass for 

lunsj eller middag. 

G for god kaffe? Styr unna kafeene på Høgskolen. 

H for Hovedøya, eller en av de mange andre 

øyene i Oslofjorden. Båtene går ofte, og koster 

lite, og øyene er perfekte for en dagstur vekk fra 

byens mas. 

I for Ingierstrand, fineste badeplassen i Osloområdet. 

J for jippi. Heier du med Vålerenga er dette 

punktet ikke for deg. 

K for Kampen, muligens byens hyggeligste 

nabolag. Gå en tur blant trehus, fargerike murhus 

og hyggelige grønne områder før du avslutter 

kvelden med øl på trivelige Kampen Bistro. 

L for lengre ut – Oslo er ikke bare sentrum. Sett 

deg på en buss og se deg om i byen. 

M for Markveien, Grünerløkkas trivelige handlegate. 

Her finner du både kjedebutikker, bruktbutikker 

og de minste og hyggeligste smugene av noen 

butikker. 

N for Nasjonalmuseet, som omfatter både 

det klassiske Nasjonalgalleriet og flere ulike 

kunstutstillinger gjennom året, og absolutt er verdt 

en kikk. 

O for Oslopils, en av mange varianter øl som 

produseres på Mikrobryggeriet, Oslos eneste 

gjenværende bryggeri. Byens beste øl får du 

faktisk i Bogstadveien. 

P for Pilestredet, gata som de fleste høgskolestudenter 

frekventerer daglig, og antakeligvis 

der mange har funnet en bolig for studietida. 

Q for quiz, som der arrangeres mange av i byen, 

for eksempel på Samfunnet på høgskolen. 

R for Rådhusplassen, hvor det dukker opp både 

gratiskonserter og –utstillinger stadig vekk. Også 

et utgangspunkt for å blande seg med turistene på 

Aker Brygge. 

S for Spasibar, med byens koseligste uteservering 

og rareste interiør. Hendig kort vei unna høgskolen, 

og en god kandidat til byens hyggeligste 

utested. 

T for teatrene. Med gode studentrabatter og 

–tilbud er det ingen unnskyldning for ikke å få med 

seg en teaterforestilling nå og da. Fra Nationaltheatret 

til Oslo Nye og Det Norske Teater, her bør 

det finnes akkurat en forestilling for deg. 

U for Ullevålseter, populært utfartssted i Oslomarka 

både sommer som vinter. Ta med kart, sett 

deg på T-banen, og etter kort tid kan du følge en 

av mange turstier. 

V for Vigelandsparken, som det faktisk er 

verdt å bryte seg gjennom mengden av kameraknipsende 

japanere for å se. Rommer også 

Frognerbadet og store parkområder godt egnet for 

en ettermiddag med grilling og sol. 

W for grev Wedels plass, som egentlig er mest 

kjent for den såkalte belastede beliggenheten, og 

åpenlys prostitusjon i buskene på nattestid. 

X for X-faktor? Den får du finne selv. 

Y for Ylajali, som var unge Hamsuns drømmekvinne 

den gangen han gikk rundt og sultet i Kristiania. 

Drømmen som holdt ham i live da han måtte 

tygge på gamle brødskorper, kan kanskje hjelpe 

deg også når du sitter med nudelpakka dagen før 

studielånet kommer. 

Z for Frank Znort, et 10+-personsband som 

spiller gammeljazz og schlägers til blåserekka 

faller sammen. Hver søndag kveld på Blå kan du 

bevege dansefoten. 

Æ for æsj, det mest naturlige svaret å gi til den 

innpåslitne og stupfulle mannen/kvinnen du helt 

sikkert møter på Samfunnet en sen torsdagskveld. 

Eller kanskje et tilsvar du selv blir møtt med i 

løpet av din egen karriere i dette vepsebolet av en 

sjekkeplass. 

Ø for Øyafestivalen, Oslos store sommerhappening 

med noen store og en mengde mindre 

band, plassert i idylliske omgivelser i Middelalderparken. 

Å for ålreit, en god oppsummering av hvordan 

denne byen er. 

Magiske Øya 

Oslobandet Salvatore (bildet) satte lørdag punktum for den beste Øyafestivalen noen 

sinne, med det trolig beste musikkprogrammet noen norsk festival har kunnet skilte 

med. Bla om for å lese Oslostudentens oppsummering, samt et intervju med den 

eneste misfornøyde mannen på Øya 2007. 

NB: Øyafestivalen hadde i år strammet kraftig inn på fotorestriksjonene, og Oslostudenten fikk derfor ikke lov til å ta med 

sitt speilreflekskamera inn på området. Vi måtte derfor dokumentere festivalen med et 1,3 megapixlers mobilkamera, derav 

den skitne bildekvaliteten. Oslostudenten beklager.

kultur 18 Oslostudenten nummer 5-2007 


19 kultur 

Legende i storform 

I FULL VIGØR: At Roky Erickson i det hele tatt kan stå på en scene igjen er imponerende nok i seg selv. At stemmen i tillegg er fullt på høyde 

med hans yngre dager og at mannen leverer en energibombe av en konsert er en kjempebragd, mener Oslostudentens anmelder. 

Bonde Do Role 

Vika - onsdag 

7/10 

Brasilianske Bonde Do Role scorer så fullt 

på hipsterskalaen at det nesten er vanskelig 

å ta dem seriøst. Bandmedlemmene ser ut 

som de kommer rett ut fra en Fanta-reklame 

(«Drink Fanta Free, stay bamboocha»), og 

deres mash-up av kjente beats og riff, ener- 

gisk dansing, brasilianske funkedunkrytmer 

og frekk portugisisk vokal er så tidsriktig at 

man mistenker at et eller annet reklameby- 

rå står bak. Raff UK Garage og den sørame- 

rikanske drømmen i ei pakke: Funk carioca, 

kaller de det. Og det funker. Marina, Pedro 

og Gorky hopper rundt, støter og tafser på 

hverandre på scena, og publikum hopper 

med. Bonde Do Role har tydeligvis en mas- 

tergrad i publikumsfrieri, for her mangler 

det ikke på verken flørting, klappepartier el- 

ler skamløs stjeling av kjente låter. Det siste 

tar imidlertid litt i overkant mye plass et- 

ter hvert. Når riff og melodier fra både The 

Darkness, AC/DC, filmen «Grease», Europes 

«Final Countdown» med mer implementeres 

i brasserytmene, skygger det litt for trio- 

ens eget materiale – og de framstår dermed 

som litt uselvstendige. Men øyapublikumet 

er mer enn overbevist over den 40 minutter 

lange festen de lager i Vika. 


Nine Inch Nails 

Enga - onsdag 

9/10 

Forventningene er alltid store når et band som 

Nine Inch Nails skal spille, og det er alltid like 

morsomt når ønsker blir innfridd. Vokalist 

Trent Reznor hadde foran konserten lovet en 

mer up-beat og raskere konsert for festival- 

publikumet - og de elsket det. Fra første tone 

ble spilt til det siste ordet ble sunget, var pu- 

blikum under Reznors kontroll. NIN har for 

lengst bevist at konserter ikke bare handler 

om musikk, men også det visuelle. Med et 

lys- og bildeshow langt bedre enn det man 

vanligvis ser på festivaler, kombinert med 

et band osende av energi, var det ikke mye å 

sette fingeren på. Publikum var så godt som 

i ekstase under «Sin», fra deres debutalbum 

«Pretty Hate Machine». I tillegg slo også ny- 

ere sanger som «The Beginning Of The End» 

fra deres nyeste plate «Year Zero» godt an. Alt 

i alt en godt variert spilleliste som inspirerte 

til taktfast dansing og jubel fra publikum. For 

å runde av Øya-festivalens første kveld, dro 

Reznor fram en av de få sangene han har som 

virkelig skriker etter allsang: «Hurt». Sangen, 

som har blitt en evergreen etter Johnny Cashs 

coverversjon, ble møtt med et hav av mobillys 

og lighterflammer. En passende avslutning 

på en god konsert. 

Jens Niklas Plikk 

Gogol Bordello 

Enga - torsdag 

8/10 

Selv om mange mener det motsatte, er det 

stort sett et positivt tidstegn at det nå knapt 

er noe skille mellom hva som potensielt kan 

bli en mainstream-hit og ikke. For at balkan- 

rock skulle toppe hitlister verden over: nei, 

se det skulle jeg likt å høre noen spå for fem 

år siden. Det USA-baserte bandet har flere 

folkeslag representert på scena enn Sirkus 

Arnardo – med eksilukraineren Eugene Hütz 

(som flyttet til USA etter Tsjernobyl-katas- 

trofen) i front, to russere på henholdsvis 

fiolin og trekkspill, en jøde på gitar, Thomas 

Gobena fra Etiopia på bass, en amerika- 

ner på trommer og thailansk-amerikanske 

Pamela og kinesisk-skotske Elisabeth som 

dansere. Men det fargerike sirkuset og Hütz’ 

flagrende filler er heldigvis også backet opp 

av god musikk. Øst-europeisk fiolin blandet 

med punk, hissig rock og en dæsj elektro- 

nikk. Gogol Bordello kjører iveg på full pinne 

hele vegen, og det er ikke vanskelig å forstå 

de som blir frastøtt. Men på Øya fikk ban- 

det trolig en stor skare nye fans, og avrun- 

det sigøynerfesten med en vegg av symbaler 

og stortrommer akkurat i det konserten er i 

ferd med å tippe over til det slitsomme. 

Det skulle jo egentlig ikke være mulig. Men der 

står den elektrosjokkbehandlede 60-åringen, 

altså. Og spiller fletta av alle de unge hipsterbanda 

på Øyafestivalen. 

Roky Erickson & 

The Explosives 

Sjøsiden - fredag 

10/10 

Det føles uvirkelig faktisk å 

se denne mannen på en scene. 

Roger Kynard Erickson liv har 

vært en lang og humpete kamp 

mot både indre og ytre demoner. 

En kjapp oppsummering: I 

en alder av 20 år hadde Roky 

allerede lagt grunnsteinene 

for den psykedeliske rocken 

med bandet 13th Floor Elevators. 

I 1968 blir han tatt med 

narkotika, og får seg selv diagnostisert 

som schizofren for 

å slippe fengsel. Etter fire år 

med elektrosjokk på mentalsykehus, 

hvor tida går til å se 

skrekkfilmer og lese tegneserier, 

er Roky en forstyrret mann 

når han utover 1970-tallet gir 

ut plater med bandet The Aliens. 

Etter klassikerplata «The 

Evil One» i 1981, går det rett 

vest med Rokys hode. Han blir 


New Young Pony Club 

Vika - torsdag 

3/10 

umyndiggjort og overlatt til sin 

mor, som nekter ham skikkelig 

behandling. I 2001 gikk broren 

Sumner rettens veg for at Roky 

skal få bestemme over seg selv 

igjen, og gradvis vender han tilbake. 

Men da Roky entret Øyascenen, 

så alt det vonde ut til 

å være glømt. 60-åringen var i 

storform både humør- og vokalmessig, 

og slo til og med til med 

en og annen solo. Sammen med 

hans backingband i flere tiår, 

The Explosives, leverte mannen 

en drøy times hitparade. 

Selv om noen nok savnet flere 

låter fra hans 60-tallsplater, 

er jubelen enorm når han med 

stilsikker, psykedelisk blues 

serverer gamle hits som «Two 

Headed Dog» og «Creature 

with the Atom Brain» - alle låtene 

etterfulgt av to smørblide 

«thankyou» til publikum. 

Med «I walked with a zombie» 

som fjerde ekstranummer, 

setter Roky punktum for den 

kanskje beste konserten i Øyafestivalens 

historie. 


Britiske New Young Pony Club er det ende- 

lige beviset på at post punk/new wave-bølgen 

for alvor er utvannet. London-bandet bruker 

gjennomført oppskriften Talking Heads- 

bassgang + dansbar trommerytme + lys gi- 

tarklimpring = god låt. 

Det fungerer fint å trampe takten til i totre 

låter, men ut i konserten skinner det for 

alvor gjennom at New Young Pony Club er 

et ytterst middelmådig band. Alt satses på 

at beaten og utagerende sceneopptreden er 

engasjerende nok. Og det er det ikke. 

Britene har et ålreit sound, men må tilføre 

musikken langt mer nerve, og fokusere 

på å skrive gode låter. For det har de ikke. 

Det går en grense for hva vi skal tvinges til 

å digge bare fordi det kommer fra England 

eller Brooklyn og spiller danserock. 

Og den grensa går ved New Young Pony 

Club. 


Klar, ferdig, gå! 

The Go! Team 

Enga - lørdag 

9/10 

The Go! Team er fra Brighton, og 

blir såvidt slått av Gogol Bordello 

når det gjelder bandmedlemmer 

med forskjellig etnisk bakgrunn. 

Men sekstetten plukker definitivt 

musikalske referanser fra et like 

bredt spekter. Med debutskiva 

«Thunder, Lightning, Strike» 

startet de i 2004 en fortjent komet 

The Goo Men 

Vika - torsdag 

8/10 

The Goo Men er et interessant skue. Seks 

menn i midten av 30-åra som speller (ikke 

spiller) reinspikka rock ’n’ roll utelukkende 

med tekster om puling. 

Kjødelig omgang og inntak av store mengder 

alkohol er også det eneste vokalist Arnt 

O. Andersen (til daglig Øya-festivalens markedssjef 

og miljøansvarlig), saxofonist Knut 

Frøysnes (direktør Åsulvs sønn, og kontoransatt 

på HiO) snakker om mellom låtene. 

Slike rendyrkede sjangerband med klisjeaktige 

tekster bikker ofte over i det parodiske, 

og blir platt og teit. Men The Goo Men 

holder seg akkurat innenfor grensa. 

Låtene hviler tungt på de eminente gitarriffene 

og bandets energiske framførelse. 

Dette er et band som først og fremst hører 

hjemme på en scene, og faller nok noe gjennom 

på plate. 

Men som siste band ut på Øyas minste 

scene torsdag, fungerer bandet optimalt. The 

Goo Men gjør det de skal gjøre, sender festivalpublikummet 

dansende, svette og kåte ut 

i natta. 


karriere. Oppskriften fra den 

gang har ikke gjennomgått særlig 

store forandringer. Men det 

trengs heller ikke, for bandets 

unike blanding av indierock, DJ 

Shadow-akustikk, tegnefilmlyder, 

Sonic Youth-gitarer, lo-fi-lyd 

og kaotiske trommer føles aldri 

forutsigbar, selv om du har hørt 

låtene før. 

Med tekster som er en blanding 

av rapperim og work out-chanter 

som hentet fra en Jane Fondatreningsvideo, 

står den sjarme- 

Heroes & Zeros 

Enga - fredag 

6/10 

rende vokalisten Ninja i spissen 

for et band som aldri står stille, 

bytter instrumenter og flørter 

hemningsløst med publikum. Og 

Øya danser med, nok en gang. 

The Go! Team leverer en av 

festivalens aller beste konserter - 

og etterlater seg store forhåpninger 

til høstens oppfølgeralbum, 

hvor de blant annet har med seg 

legendariske Chuck D fra Public 

Enemy. 

Lillesand-bandet Heroes & Zeros, som blir å 

se på UKA på høgskolen i slutten av august, 

startet uredde sin konsert på Øya-festivalen 

med en sløy, halvpsykedelisk versjon av sin 

mest kjente hit, «Cellophane». Det er modig 

gjort, når nær halvparten av publikum er 

tenåringer som kjenner dem gjennom nettopp 

den låta på P3. 

Heroes & Zeros har gjort noe av en kometkarriere, 

og har på kort tid vokst fra undergrunn 

til hitlistene, og fikk gode kritikker for 

sin debut i vår. Men konserten på Øya bar 

muligens litt preg av voksesmerter. 

Bandet drar ved flere anledninger låtene 

ut i jam-aktige, svevende partier, og nærmer 

seg et mer modent uttrykk enn hitlåtene. 

Dette fungerer til tider, som på nevnte åpningslåt, 

men føles andre ganger mer påtatt. 

Den største scena på Øya virker også et 

nummer for store for bandet. 

Det er på de kjappe, melodiske rockelåtene 

trioen er best - og publikum gir dem 

mest respons. Selv om de både på skive og 

live går for et massivt og stort lydbilde, er 

de nok fortsatt best på små scener, som den 

intime scena på Samfunnet. 



Intervju: en gretten 

mann på festival 

Ahh, Øya-festivalen er så fantastisk. 

Pent område, det beste programmet 

noen norsk festival har 

hatt, minimalt med regn, god, etisk 

korrekt mat og godt øl, tenker Oslostudenten 

i en velfortjent pause 

mellom konsertene. 

– JÆVLA HOMOFESTIVAL, roper 

plutselig en illsint fyr i midten 

av tjueåra og piler ut av ølkøen. 

Vi står tydeligvis i vegen for 

Chris Creutz (25), og han stirrer på 

oss med et olmt blikk. 

– Hvorfor i hælvete ser du så forbanna 

fornøyd ut? spør han fresende. 

– Se deg rundt, mann. Ser det 

bra ut synes du? Der borte, på hovedscena 

foregår en konsert, og der, 

på den nest største en annen. Likevel 

er det trangt som et jævla SLA- 

VESKIP mellom her, og for hva? 

Hæ? For hva? Jo, for DYR ØL OG 

DRITTMAT. En ting hadde vært 

å betale 55 kroner for en halvliter, 

men de STYGGE plastglassene er jo 

ikke mer enn halvfulle. 

– Og MATEN! Hadde det enda 

vært mulig å få noe billig drittmat 

her, det burde tross alt ikke være 

så jævla mye forlangt å få på en 

FESTIVAL, men når alt er ØKO- 

LOGISK? 

The Jesus & Mary Chain 

Enga - fredag 

6/10 

The Jesus & Mary Chain var trolig det 

bandet flest oslorockere gledet seg til under 

årets festival. De legendariske skottene har 

unektelig hatt mye å si for alle som ønsker 

å skrive gode poplåter samtidig som de vil 

bråke skikkelig. 

Bandet har nettopp begynt å turnere 

igjen etter nær åtte år på is. Men så var det 

dette med comeback fra aldrende musikere. 

Det har vi de siste åra fått mange bekreftelser 

på at kan slå begge veger. 

Mens Roky Erickson virket oppriktig spilleglad 

og energisk, så Jesus & Mary Chain 

ut som om de sto og hørte på en timelang 

åpningstale første skoledag på HiO-plassen. 

Brødrende Reid & co så rett og slett 

ut som noen hadde skrudd dem ned til 75 

prosent hastighet. 

De enkle, men geniale hitlåtene fra 80- og 

90-tallet kom på rekke og rad, og for mange 

fans var nok bare det å se dem live en stor 

opplevelse. Men uten særlig energi, minimalt 

med støy og liten innlevelse, kan dette 

for de uten kjennskap til bandet neppe ha 

fortonet seg som noe annet enn et helt greit, 

litt arrogant popband. 


– Men det er jo viktig å ta vare 

på miljøet, da, får Oslostudenten 

stotret fram. 

– Høh. Her sulter folk rundt i verden 

fordi avlinga aldri blir stor nok 

selv med sprøytemidler og DDT, og 

så skal de jævla hipster-latte-grünerfitta-reklame-jeg-vil-jobbe-medmedia-folka 

her gå rundt og snobbe 

seg med en dum motegreie. Fy faen, 

jeg skal ikke støtte dette dumme 

fitteprosjektet med ei krone. I hvert 

fall ikke etter at det der idiotiske 

hippie-hasjbortrøyka skjeggapebandet 

Devandra Banhart synes 

det var en fin festival nettopp PÅ 

GRUNN AV maten. 

– Jeg går ut og tar meg en feit 

burger på et av drittstedene i gata 

utenfor, og drikker øl fra Joker. Det 

føles så jævla mye mer ETISK RIK- 

TIG. 

– Jøss, ja, jo. Var det noe mer? 

– Ja, det ble jo et par avlysninger 

også. Ikke at jeg skulle se de uansett, 

men var jo JÆVLA tilfeldig at 

det var to damer, hæh? Ååå, jeg blir 

så psykisk UTMATTET av et par 

uker på turné. PINGLER! 

Referert etter beste evne av: 


Primal Scream 

Sjøsiden - lørdag 

7/10 

Øya-festivalen hadde i år det beste programmet 

i sin sjuårige historie. Med landets beste 

bookinggruppe overgår de hvert år seg selv 

i å snappe opp de absolutt tøffeste bandene. 

Etter mange forsøk, lyktes de i år endelig 

med å få tak i Primal Scream. 

Med en hitkatalog som kunne fyllt en festivaldag 

alene, skal det mye til for å tilfredstille 

hver eneste fan. Men bandet sørget for 

å gi både tilhengere av deres elektroniske 

sider og rock ’n’ roll-skivene det de ønsket. 

Med bassist Mani i storform og til og med 

den minimalt engasjerte frontmann Bobby 

Gillespie spøkende på scena, lå alt til rette 

for en fantastisk konsert. 

Avslutningsrekka «Swastika Eyes», «Country 

Girl» og «Rocks» viste hvorfor bandet 

nettopp ble utropt til Godlike geniuses av 

NME. 

Men et av de viktigste elementene i Primal 

Screams musikk var ikke helt på plass: 

Manis bass var enten altfor buldrende høy 

eller uhørlig lav, og hans eminente groove 

var dermed fraværende på de fleste låtene. 

Og uten den er ikke en Primal Scream-konsert 

komplett. 

Ole-Tommy Pedersen

20 kultur Oslostudenten nummer 5-2007 


kultur 21 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

Den nye store dillen 


Martin Lerberg Fossum 

MOTE: Til jobben, i konfirmasjon eller 

på baketballbanen? Etter underbukser 

og yo-yo tror Oslostudenten 

at de nye hoppeskoene fra Poweriser 

har et enormt dillepotensial. 

Her demonstrert utenfor P50 

av Ole Christian Andresen (21) og 

Christopher Nilsen (20). For den net- 

te sum av 3500 kroner kan du med 

voksne sprett legge bestemor bak 

deg. Nilsen bedyrer at hoppeskoene 

dekker så mange som tre behov på 

en gang, 

– Hoppesko er perfekt for trening, 

moro og transport, mener han. 

Ifølge produsenten kan man med 

hoppesko hoppe en og en halv meter 

opp i luften og løpe med skritt på 

hele fire meter. 

Noen som savner en sko? 

HELT PÅ TAKET: Oslostudentens 

reporter har ved flere anledninger 

observert denne skoen på toppen av 

tunnelen som går mellom P50 og P48. 

Flere i redaksjonen har undret seg 

over bpde hvordan den er kommet seg 

opp der, og om noen savner den. Vi 

mistenker at det går en person rundt 

på høgskolen med bare én sko. Etter 

uttallige idémøter innad i redaksjonen, 

har vi fremdeles ikke blitt enige om 

hvilken måte som virker enklest for å 

få ned skoen. Noen har nevnt bruk av 

fiskestang, men et redaksjonsmedlem 

med inngående kjennskap til vær- og 

føreforhold i sentrale deler av Bislettområdet 

fraråder dette på grunn av 

rasfare.



kultur 23 

John Dee ti år 

n Denne høsten er det ti år siden 

utestedet John Dee åpnet dørene, 

melder Oslopuls. Moderklubben 

Rockefeller kan by på Raga Rockers 

22. september, !!! 23. september 

og Tom McRae 26. oktober, mens 

Sentrum scene presenterer blant 

annet Frank Zappa-hyllesten 

”Zappa plays Zappa” 12. oktober og 

CC Cowboys med et akustisk sett 

24. november. Selveste jubilanten 

byr på hele 20 konserter. 

Færre norske forskere 

i framtiden 

n En ny rapport viser at Kvalitetsreformen 

bidrar til at Norge kanskje 

får færre forskere i framtiden. I 

en ny rapport advarer Katarina 

Østergren og Inger Stensaker 

mot uheldige konsekvenser av 

Kvalitetsreformen. Finanseringen av 

høgskoler og universiteter er knyttet 

til antall studenter. Det gjør at 

skolene må tiltrekke seg flest mulige 

studenter for ikke å gå i minus. 

Større kull kan svekke kvaliteten på 

undervisningen, skriver Forbruker. 

no. Det blir stadig flere universiteter, 

og om lag halvparten av de 24 

statlige høgskolene i Norge har 

mål om å oppnå universitetsstatus. 

For å bli universitet, må master og 

Ph.D-programmene rustes opp. 

Du sparer på å få 

i det små 

n Har du foreldre eller besteforeldre 

som har lyst til å gi deg noen 

ekstra kroner i løpet av studietiden? 

Da bør du be dem sette jevnlige, 

mindre beløp inn på kontoen din. 

La oss si at besteforeldrene har lyst 

til å gi deg 250.000 kroner i løpet 

av studietiden. Deler de beløpet i 

to, slik at du får 125.000 kroner på 

starten og på slutten av studiene, 

regnes dette som arv og du har 

250.000 kroner mindre som fribeløp. 

Får du derimot utbetalt en mindre 

sum hver måned eller hvert kvartal, 

vil de 250.000 kronene bli beregnet 

som en pengegave og du sparer 

hele fribeløpet. 

– Dette er en særregel i arveavgiftsloven, 

som gjelder dem som 

hjelper barn eller barnebarn under 

utdannelse, sier Åse Kristin Nebb 

Ek, advokatfullmektig i Skattebetalerforeningen 

til DinSide.no. 

AC/DC med ny 

plate 

n Vokalist Brian Johnson kan 

avsløre at AC/DC planlegger en 

oppfølger til «Stiff Upper Lipp» fra 

2000, melder nettstedet Puls. Ifølge 

Daily News sier AC/DCs frontfigur at 

Malcom og Angus jobber med noe 

helt spesielt, ikke bare et ordinært 

album. Johnson er for tiden på 

turneen «The Classic Rock Cares 

Tour» sammen med kollega Cliff 

Williams og andre kjente musikere. 

Renessanse for 

gammel supergruppe 

Rockens eldrebølge feirer snart 20-årsjubileum. George Harrison og 

vennene hans i den snodige supergruppen The Traveling Wilburys har 

toppet hitlistene i sommer. 


MUSIKK: I juni kom boksen 

”The Traveling Wilburys Collection”, 

som inneholder begge platene, 

en DVD med sjeldne opptak 

og fem videoer, et fotoalbum 

og utfyllende informasjon i innleggsheftet. 

De fire første ukene 

hadde boksen førsteplassen på 

VG-listen, før den falt ned på 

andreplass. Det var ikke George 

Harrisons intensjon, men 

The Traveling Wilburys kan 

anses som starten på rockens 

eldrebølge. Mange storheter fra 

1960- og 70-tallet fikk en renessanse 

rundt 1990, deriblant The 

Rolling Stones, Paul McCartney, 

The Who og Pink Floyd. 

En ren tilfeldighet 

Harrison fikk et kommersielt 

comeback i 1987 med LP-en 

”Cloud 9”, som var produsert 

av Jeff Lynne og hyllet av kritikerne. 

En vårdag i 1988 spiste 

Harrison middag med Lynne og 

Roy Orbison, og sa at han skulle 

i studio for å spille inn en ny 

sang og ønsket at de skulle være 

med. Harrison ringte Bob Dylan 

for å spørre om studioet hans 

var ledig. Gitaren lå tilfeldigvis 

hjemme hos Tom Petty. Dylan 

og Petty ble like gjerne med på 

innspillingen. 

– Hvis vi hadde bestemt oss på 

forhånd for å danne en gruppe, 

ville det ikke fungert, erindrer 

Harrison i dokumentaren. 

Dylan spurte Harrison hva 

låten handlet om, men da de så 

en eske med ”handle with care” 

på, kommenterte han lavmælt: 

”Dét handler den om!”. Sangen 

skulle etter planen være på 

maxisingelen ”This Is Love” fra 

”Cloud 9”, men Wilburyene trivdes 

så godt sammen at de bestemte 

seg for å lage en hel LP. 

Siden Dylan skulle på turné ti 

dager senere, måtte gutta være 

effektive. De andre sangene ble 

skrevet og spilt inn i Dave Stewarts 

studio i mai 1988. 

Opp fra bølgedalen 

Petty hadde suksess med The 

Heartbreakers, men ellers var 

Wilburyenes egne karrierer i 

en bølgedal på 1980-tallet. Harrison 

var nesten blakk pga. 

mislykkede filmproduksjoner, 

og platene ”Somewhere in England” 

og ”Gone Troppo” oppnådde 

ingen store salgstall eller 

positive anmeldelser. 

Orbison hadde ikke gitt lyd 

fra seg siden ”Laminar Flow” i 

1979, mens Dylans forrige store 

album var ”Slow Train Coming” 

med Mark Knopfler. Lynnes 

foreløpige største bragd var med 

Electric Light Orchestra. 

Ikke et soloprosjekt 

Lun humor og musikalsk ekspertise 

preget stemningen når 

The Traveling Wilburys var i 

studio og spilte klassisk melodiøs 

rock, country og blues, med 

en intelligent anvendelse av populærmusikkenssuksessformular. 

På plateomslaget brukte de 

fiktive navn og hadde diktet opp 

TIL NYE GENERASJONER: Lefty Wilbury (Roy Orbison, i rød skjorte), Nelson 

Wilbury (George Harrison, til høyre for Lefty), Otis Wilbury (Jeff Lynne), Charlie T. 

Wilbury Jr. (Tom Petty) og Lucky Wilbury (Bob Dylan) dannet et band ved en ren tilfeldighet. 

Nærmere 20 år senere topper gutta salgslistene både i Europa og i USA. 

en livshistorie om seg selv som 

en omreisende minstreltropp, 

med gamle bilder i westerngrått. 

The Traveling Wilburys 

var Harrisons band, men han 

hadde ikke glemt hvordan det 

var i den forrige gruppen han 

var med i. 

– Jeg ville ta vare på forholdet 

vårt. Vennskapet vårt ble ikke 

misbrukt, kommenterer han 

i dokumentaren. Wilburyene 

møttes ofte hjemme hos Petty, 

satt med en kasse øl og spilte 

ukulele gjennom hele natten. 

Hyllet Orbison 

”Volume 1” kom ut to måneder 

før Orbison døde av et massivt 

hjerteinfarkt i desember 1988. 

Media stilte spørsmål om Del 

Shannon skulle erstatte ham, 

men spekulasjonene opphørte 

etter Shannons selvmord i februar 

1990. The Traveling Wil- 

burys fortsatte som en kvartett 

og ga ut tittelsangen til veldedighetsplaten 

”Nobody’s Child”, 

til inntekt for romanske barnehjemsbarn, 

og senere en plate 

nummer to i oktober 1990 som 

en hyllest til Orbison. Tittelen 

var ”Volume 3”, fordi Harrison 

mente at volume 2 ville ha vært 

for opplagt. Dessuten hadde 

Wilburyene ikke regnet med å 

lage mer enn én plate. Andrealbumet 

hadde et røffere og mer 

elektrisk lydbilde, men meloditeften 

og harmonibruken var 

ikke glemt. 

Roy Orbison og George Harrison 

er ikke lenger blant oss, 

men deres hobbyprosjekt for 

snart 20 år siden lever i beste 

velgående. 


Samfunnet plages 

av tyverier 

– Det virker som det er noen av våre egne som står bak, sier pubsjefen 

Tyver brøt seg inn på lageret til Samfunnet og 

stjal brennevin for 10.000 kroner i sommer. 

Pubsjef Trond Harald Gaasø tror noen av deres 

egne tidligere medarbeidere kan stå bak. 


SAMFUNNET: Grunnen til mistanken 

er den pinlig nøyaktige 

måten tyveriet er utført på, sier 

pubsjefen til Oslostudenten: 

– Det ser ut som om tyvene 

har visst hva som var her og 

hvor det var plassert. Det virker 

som de bare har gått rett inn og 

tatt med seg det de lette etter, 

sier Gaasø. 

Brennevin for 10.000 

Han oppdaget tyveriet ved en 

tilfeldighet i slutten av juli, da 

han stakk nedom Samfunnets 

lokaler under P52 etter en dag 

på arbeid. Synet som møtte han 

var sørgelig. 

«Det verste i denne 

saken er at noen 

ønsker å stjele fra en 

studentforening. Jeg 

skjønner ikke helt 

motivasjonen for å 

gjøre noe slikt» 

Pubsjef Trond Harald Gaasø 

Døren til lageret var brutt 

opp og drikkevarer, i hovedsak 

brennevin, for rundt 10.000 kroner 

var forsvunnet. 

Problemet med svinn fra Samfunnet 

har vært stort de siste 

årene. Forsterkere, CD-spillere, 

kabler og kameraer har i tur og 

orden forsvunnet – uten at ledelsen 

har funnet ut hvordan. 

I januar bestemte styret seg 

for å skifte alle låsene i et forsøk 

på å komme problemet til livs. 

Foreløpig ser det ut til å ha 

virket. 

– Låst seg inn 

– Det ser ut som om noen har 

hatt nøkkel og bare har låst seg 

inn og forsvunnet, uten å legge 

spor etter seg, sier Gaasø, som 

nå kommer til å anmelde sommerens 

tyveri – uten at han tror 

det vil føre til oppklaring. 

– 10.000 er mye penger for 

oss, det er det ikke tvil om. Men 

det verste i denne saken er at 

noen ønsker å stjele fra en studentforening. 

Jeg skjønner ikke 

helt motivasjonen for å gjøre 

noe slikt, sier Gaasø. 

Spaserte rett inn 

Hele høgskoleområdet har vært 

under ombygging i hele sommer. 

Gaasø ønsker ikke å kritisere 

byggherren, men påpeker at 

store deler av skolen har vært 

helt åpen for uvedkommende på 

dagtid. 

– Jeg kunne bare spasere rett 

inn uten verken adgangskort eller 

nøkkel. 

Tyveriene gjør også Samfunnet-leder 

Kristoffer Kvinge rasende. 

– Her jobber vi dag og natt frivillig 

for å skape et tilbud til 

studentene, og så opplever vi at 

folk ønsker å ødelegge for oss. 

Jeg skjønner det bare ikke. Jeg 

blir så jævla rasende, sier han 

til Oslostudenten. 


UFORSTÅELIG: Pubsjef Trond Harald 

Gaasø har vanskelig for å skjønne hvorfor 

folk ønsker å stjele fra Samfunnet. 

Foto: Amund Trellevik

ANNONSE ANNONSE



kultur 27 

Full tut 

– Kan noen ta en solo 

i F7?, spør dirigent 

Fredrik Eide Nilsen 

sine musikanter. Bare 

dager før HiOs storband 

går på scenen 

under Oslo jazzfestival, 

må alle toner 

være rene. 



MUSIKK: Lørdag 18. august kan du høre 

Høgskolens eget storband spille mambo, 

klassiske og moderne swingjazz-låter i 

Saras telt under Oslo jazzfestival. 

Representere høgskolen 

Og det svinger av improvisasjonsnummeret 

basert på et tema av den sørafrikanske 

pianisten Abdullah Ibrahim 

under øvelsen i øvingsrommet i P50 en 

augustkveld. I fjor holdt storbandet en 

gratiskonsert på Blås utescene under 

jazzfestivalen, i år spiller det to sett á 30 

minutter midt i Spikersuppa. 

Både dirigenten og de 16 bandmedlemmene 

ser fram til konserten. 

– Det er en viktig jobb, og vi ønsker å 

representere HiO på en god måte, sier 

Eide Nilsen. 

Storbandet består av en 12-manns blåserrekke 

(fire saksofoner, fire tromboner 

og fire trompeter), én gitarist, én bassist, 

én pianist og én trommis. Medlemmene 

er enten ansatte eller studenter ved 

HiO. 

Forskjellig bakgrunn 

De fleste har bakgrunn fra korps, men 

også fra jazz- eller rockband. Bandet 

går gjennom flere epoker under øvelsene 

hver eneste tirsdag og holder 12-14 konserter 

i året, halvparten av dem på skolen. 

De andre konsertene er under både 

Forskningsdagene i september og Bygdøy 

allé-dagene, samt enkelte andre oppdrag. 

Fram mot jazzfestivalen vil bandet 

øve oftere enn det pleier. 

– Dirigenten kjenner bandet og vet 

hva vi må jobbe med før en konsert. Vi er 

et godt amatørband, forklarer trompetist 

Jan Lervik. 

Programmet nå er 10-12 låter innen 

tradisjonell swingjazz fra 1930- og 40tallet 

og moderne storbandjazz med elementer 

av rock og pop, men også latina- 

merikanske melodier. For noen år siden 

var repertoaret meget bredt og allsidig, 

alt fra Glenn Millers «In the Mood», via 

The Beatles-sangen «Got to Get You Into 

My Life» til en av de klassiske visene om 

Oslo, «Akerselva». 

Smalere repertoar 

Nå er repertoaret smalere. Publikum kan 

få høre både mambo-melodien «Building 

Bridges» av afrikansk-kubanske Memo 

Acevedo og «The Way You Look Tonight», 

en swing-klassiker fra 1930-tallet. 

Øvelsen er over halvveis, men ennå 

er det mer som kan perfeksjoneres. 

– Gjør det lett og fort, så kan vi spille 

sakte uten at det låter tungt og treigt, lyder 

oppfordringen fra Eide Nilsen, mens 

bandet terper på «Day In, Day Out». 


n HiOs storband går på scenen klokken 14:15, lørdag 

18. august i Saras telt. 

Sommeren er ikke over, det er debatt igjen 

STUDiO reklamerer med å 

gjøre sommeren litt lenger 

og semesterstarten litt mykere. 

I år kommer utenriksminister 

Jonas Gahr Støre, 

Serena-Maneesh og «Sigrid 

Undset» til Studentersamfundet. 


FESTIVAL: – Hva er nytt på STUDiO i 

år i forhold til i fjor, festivalsjef Pernille 

Mogensen? 

– Vi har i enda større grad enn tidligere 

samlet alle arrangementer på Studentersamfundet, 

Chateau Neuf. Her 

finnes de beste arrangementslokalene, 

kafeer, barer og studentforeninger. Festivalteltet 

står på samme plass som i 

fjor, Fredrikkeplassen, men i år med en 

enda større uteservering. 

– Hvorfor skal studenter ofre tid og 

penger for konserter under STUDiO? 

– Det fine med STUDiO er at nesten 

alle arrangementer er gratis. Det som 

ikke er gratis er veldig billig. I tillegg 

er vi stolte av å kunne presentere et så 

mangfoldig program med masse gode 

arrangementer. Alt fra film, teater og 

debatt til musikk, forfatteraften og festivalradio. 

Vil du ha gratis konserter, eksklusiv 

konsert med Bare Egil Band, interne 

priser og erfaring fra festivaldrift 

så bli med som frivillig. 

– Hvor mange frivillige er med på å 

gjøre arrangementet mulig? 

– Programmet er satt sammen av 

mange studentforeninger som jobber 

med arrangement hele året. Tilsammen 

er vi en stab på 40 og 200-300 frivillige 

som jobber med festivalen. 

– Hva er dere mest fornøyd med å ha 

fått i stand/band som er booket? 

– Vi er veldig heldige som har en egen 

teateroppsetning i Storsalen på Studentersamfundet. 

«Sigrid Undset Strikes 

Back» kommer til å bli en veldig bra 

forestilling som det ikke er verdt å gå 

glipp av. I tillegg får vi besøk Jonas Gahr 

Støre, og fra USA kommer 1990-tallets 

helter The Lemonheads. 


FRA CUBA TIL SPIKERSUPPA: 

HiOs storband øver på kubanske 

melodier og forskjellige swing-låter 

før gratiskonserten i Saras telt. 

Fakta Oslo jazzfestival 

n Oslo jazzfestival er hovedstadens eldste 

festival og arrangeres for det 21. året på rad fra 

mandag 13. august – lørdag 18. august 

n 3. mai 1986 besluttet daværende daglig leder 

Aage Teigen, Mona Pedersen, Lisbeth Garthe, 

Tone Bay og Børre Frydenlund å arrangere en 

jazzfestival i Oslo. Den gang gikk festivalen over 

fire dager på byens jazzklubber. 

n Seks dager og 65 konserter, på 17 forskjellige 

scener i 2007, i tillegg til enkelte gatekonserter 

på t-banestasjoner og på Karl Johans gate. 

n Årets festival kjennetegnes ved sjangerblanding: 

klassisk, pop, rock, folkemusikk og revyklassikere 

tolkes av jazzmusikere eller forenes med 

jazzklanger. 

n De fleste jazzstilarter og beslektede retninger 

er representert: gospel, blues, latinjazz og 

elektronisk. 

n Noen av artistene man kan oppleve er den 

største jazzmusiker i Sør-Afrika, pianisten Abdullah 

Ibrahim; bluesmusikeren Taj Mahal; datteren 

av bossanova-guruen Joao Gilberto, Bebel 

Gilberto; den norske saksofonisten Frøy Aagre 

med bandet Offbeat. 

DEBATT: Vil du møte denne mannen? 

Etter et år i dvale, tar Studentersamfunnet 

Bislet sats 

igjen og satser på suksess 

med UKA. 

TEKST: Ole-Tommy Pedersen 

Hopp og sprett på UKA 

KOMMER TIL UKA: Svenske Melody Club. Foto: Waldemar Hansson 

Musikk, komikk, dansk film og muligheten 

til å bløffe deg til pensumlitteratur 

for et helt semester er noe av det UKA 

2007 frister med siste helga i august. 

– Programmet er en miks av gamle 

tradisjoner og nye elementer, sier UKAsjef 

Fredrik Nilsen. 

Med Turboneger øverst på plakaten, 

gikk UKA2006 i fjor vinter med dun- 

drende underskudd. Dette medførte at 

Studentersamfunnet Bislet i lang tid 

ikke har hatt råd til å satse på konserter 

og andre større arrangementer. 

I tillegg til en mer økonomisk nøktern 

booking, har styret i år sørget for 

at Samfunnet ikke vil bli skadelidende 

hvis UKA2007 går i minus - ved å splitte 

Samfunnet og UKA i to ulike organisasjoner. 

Synthrock 

Dansegjengen Datarock fra Bergen og de 

albumdebuterende Heroes & Zeros fra 

Lillesand kommer til Høgskolen i Oslo 

henholdsvis 27. og 30. august. 

De pompøse, svenske synthrockerne 

Melody Club legger høstens eneste norgesbesøk 

til UKA. 

– De har solgt ut både Folken i Stavanger 

og Samfundet i Trondheim, og vi har 

stor tro på at de vil slå an her, sier Nilsen. 

Mens Heroes & Zeros spiller nede på 

Samfunnet, vil de to andre, samt den 

uannonserte overraskelseskonserten, 

flyttes til den store gymsalen på høgskolen 

- for å romme flere folk. 

Poker og film 

Er du god i poker, kan du under UKA 

sørge for at studielånet rekker til litt flere 

øl. Førstepremien er nemlig komplett 

pensumlitteratur for høstsemesteret. 

SPILLER UNDER UKA: Datarock. FILMKLUBB: «Lars Von Triers Fem Benspend». 

Foto: Rita Molnár 

Som Oslostudenten skrev om i forrige 

nummer, startet filmentusiast og HiOstudent 

Carl Fredrik Lødding opp filmklubb 

på høgskolen i vår. 

Under UKA2007, setter de blant annet 

opp «Lars Von Triers Fem Benspend», 

hvor den kjente, danske regissøren utfordrer 

sin minst like kontroversielle regissørhelt 

Jørgen Leth til å lage sin mest 

kjente film på nytt fem ganger, med stadig 

strengere regler og begrensninger. 

– Vi håper filmklubben med dette får 

en skikkelig kickstart, slik at de blir bra 

besøkt også utover høsten, sier UKAsjefen. 

noletommy@oslostudenten.no 

FRA ØYA TIL UKA: Heroes & Zeros fra Lillesand. 

KOMIKK: Johan Golden. 

Foto: Stig Ove Voll

28 baksiden Oslostudenten nummer 5-2007 

AKSIDEN 

BURGERBAROMETER UKE 33 

M T O T F L S 

SPALTEN OM O-FAG 

Norge er verdensledende i produksjon av 

mineraler som olivin, nefelinsyenitt og ilmenitt. 

Disse mineralene brukes til så forskjellige 

produkt som ildfaste materialer, stål, 

glass, porselen, fyllstoff og pigmenter i maling, 

papir og plast. 

Papir inneholder opptil 60 prosent mineraler 

både som fyllstoff og for å gi riktige overflateegenskaper. 

Verdens største fabrikk for 

foredling av kalkstein til bruk i papir ligger 

på Møre. 

Halvparten av verdens datamaskiner har sibrikker 

som kommer fra bergarten kvartsitt 

i Finnmark. 

KILDE: Institutt for geologi og 

bergteknikk (NTNU) 

FAKTA OM HARSTAD 

I nordnorsk målestokk er Harstad en relativt 

liten kommune. Arealet er 364 km². 

Utviklingen av Harstad til et bysenter kom 

som følge av beliggenheten og 

samferdselsmønsteret opp gjennom tidene. 

Sjøen var den gamle samferdselsåren, 

og Damskipsbåtene hadde anløp på Sandtorg 

og på Trondenes. I 1844 ble Trondenes 

erstattet av Harstadhamn, og dette igjen erstattet 

av Harstadsjøen i 1848. Dette 

var første steg mot Harstad som by. 

I forbindelse med Harstad bys 50-årsjubileum 

9. juni 1953 ble det tatt initiativ 

til å få laget byvåpen. Først ble det utskrevet 

konkurranse hvor det kom inn 112 

forslag. Ingen av forslagene ble godkjent av 

Riksarkivet på grunn av at ingen 

oppfylte de heraldiske krav (ett metall og én 

farge). Byvåpenet består av to 

bølgende sølvfargede bjelker på blå bunn. 

Det blå i byvåpenet symboliserer 

havet og det hvite/sølvfargede symboliserer 

bølger. 

KILDE: HARSTAD KOMMUNE 

Hva symboliserer 

egentlig HiO-logoen? 

Ta O-en i Oslo, riv den i stykker og smell på 

en pingvinloffe. Trodde du det var så enkelt 

å lage en høgskolelogo? Vel, du tok feil. 

Den geometriske sirkelen symboliserer teoretisk 

kunnskap, de gitte rammer - en kunnskapsplattform. 

Den organiske formen symboliserer vekst og 

utvikling. Den teoretiske kunnskapen overføres til 

praktisk arbeid. Til sammen skaper disse formene 

kontrast og samhørighet. 

Merket symboliserer og ivaretar både myke 

verdier og de mer tekniske fagretningene - og 

samspillet mellom disse. Sirkelen kan også assosieres 

med O i Oslo. 

Den organiske formen spirer ut fra sirkelen 

og fører kunnskapen ut i livet. 

Merket har en abstrakt form, og skal gi assosiasjoner 

om kvalitet. Ved utformingen har 

det blitt lagt vekt på å fremme høgskolens 

verdier. Merket viser at skolen integrerer teori 

og praksis. 

Åpningen i merkets sirkel kan sees på som 

en innfallsport til kunnskap og visdom. 

Den grafiske profilen skal gi gjenkjennelse 

og bære fram de verdier høgskolen ønsker 

å stå for. Den skal gi alle, både ansatte, 

studenter og utenforstående, en følelse av 

hva som er høgskolens identitet. 

KILDE: www.hio.no

Studentboliger Hytter Støtte ved sykdom og skader Trening ...

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?