KONSTRUKSJONER - coBuilder

Teori fukt
Kondens på grunn av konveksjon
Forekommer når varm inneluft får strømme inn i konstruksjonen
forbi dampsperresjiktet, f.eks. gjennom utettheter
i dampsperren. I dette tilfelle vil faren for skade være stor da
fuktmengden som trenger inn i konstruksjonen kan bli mye
større enn ved diffusjon.
Dampsperre
For praktisk bruk i bygninger kan vi si at fukttransport alltid
skjer fra varmere til kaldere omgivelser. Kontinuerlig dampsperre
må derfor plasseres på den varme siden (innersiden)
av isolasjonen i vegger og tak. Den har til hensikt å hindre
luftfuktigheten fra rommet i å trenge inn i konstruksjonen og
må derfor være både luft- og damptett. Det er viktig å være
nøye ved montering slik at skjøtene blir tette. I vinterhalvåret,
når det er stor forskjell mellom ute- og innetemperatur, vil luftfuktigheten
bli avkjølt inne i konstruksjonen med kondens som
mulig følge.
Bygningsmaterialer har forskjellig diffusjonsmotstand. Som
eksempler på dampåpne materialer kan nevnes mineralull og
gipsplater, mens plastfolie som benyttes som dampsperre har
stor dampmotstand. En riktig utført konstruksjon skal ha
dampsperre under kledningen på innersiden, dampåpen vindsperre
på yttersiden av isolasjonen og lufting mellom vindsperren
og utvendig kledning. Det skal IKKE settes på varme
i et isolert bygg før kontinuerlig dampsperre er montert.
Oppvarmingen ville sette i gang fukttransport innenfra og ut
gjennom konstruksjonen. Fuktigheten blir avkjølt på veien
gjennom konstruksjonen og vil kondensere mot den kalde
vindsperren på yttersiden av isolasjonen .
Fig. 79. Snitt gjennom isolert takkonstruksjon med dårlig utlufting, der sne som
smelter fører til isdannelse ved takfoten.
Byggfukt
Alle bygningsmaterialer har et visst fuktinnhold. De fleste av
materialene har større fuktinnhold enn den fremtidige likevektsfuktigheten.
Dette fuktoverskuddet kalles byggfukt. Det
er spesielt betong og mørtel, men også trevirke som har mye
byggfukt. Dette vil etterhvert komme i likevekt med rommet når
bygningen er i bruk. Konstruksjoner må derfor utføres slik at de
kan tørke ut. For en bindingsverkskonstruksjon vil det si en
dampåpen vindsperre mot luftesjikt på yttersiden av isolasjonen.
54
For betong og mur må det tillates uttørking før man eventuelt
påfører tett belegg.
Uttørkingen kan fremskyndes ved å la luften sirkulere
gjennom en kondensavfukter plassert i rommet, eventuelt
med noe tilskuddsvarme. Bygningskroppen må da være tett
slik at avfukteren ikke bruker energi på uttørking av fuktig uteluft.
På byggeplassen må man være nøye med tildekking av lagrede
materialer, slik at fuktinnholdet holdes så langt nede som
mulig.
Hvordan redusere faren for fuktskader i materialer:
materialer og konstruksjoner må få mulighet til å tørke ut
før konstruksjonen lukkes. Trevirke bør ha et fuktinnhold på
godt under 20 vekt-%, før konstruksjonen lukkes. Betong
bør være tørket ned til 80 % RF før gulvbelegg legges
planlegg godt slik at nødvendige materialer leveres kort tid
innen de skal brukes
konstruksjoner må velges og dimensjoneres slik at fukt ikke
får komme inn i materialet
bygningen må ventileres tilstrekkelig slik at vanndampen
som tilføres inneluften ventileres ut
Glassull og fukt
Glava isolasjon er ikke hygroskopisk eller kapillærsugende og
kan derfor ikke trekke til seg fukt eller vann. Glassull består av
vannavisende, impregnerte glassfibere og opptil 99% luft.
Vann vil derfor bare kunne trenge inn i isolasjonen under
påvirkning av tyngdekraften. Glassull har god vanngjennomslippelighet,
og vann som kommer inn dreneres gjennom den.
Glassull i kontakt med fuktig luft eller vann kan ikke suge til
seg fukt. Legges glassull i vann, vil kun den delen som er
under vannoverflaten bli våt. Våt glassull gjenvinner sine gode
termiske egenskaper etter den har tørket, med mindre den har
blitt utsatt for forurenset vann. Forurenset vann fyller porene
med smuss som opptar luftens plass og reduserer eller ødelegger
isolasjonsegenskapene. Har glassullen blitt utsatt for
forurenset vann, skal den skiftes. Hvis vannet var rent vil dette
ikke påvirke isolasjonsegenskapene, når glassullen har tørket.
Hvis glassullen er konstant nedfuktet, er dette uheldig for isolasjonsevnen,
fordi den konstant svekkes.
Det er liten fare for vekst av mikroorganismer i glassull fordi
det er et uorganisk materiale, men mikroorgansimer kan
vokse på nærmest alle materialer så lenge vilkårene for vekst
er tilstede. Mikroorganismer vokser rasket i materialer som
ikke tåler mye fukt over tid, for eksempel treverk. Hvis fuktighet
blir liggende mellom eksempelvis bunnsvill/spikerslag og
mineralull, tar det lang tid før dette tørker. Når treverket har blitt
infisert, kan det over tid smitte over på mineralull og andre
materialer. Våt og fuktig glassull skal derfor alltid taes ut av
konstruksjonen så fort som mulig, slik at både konstruksjon og
glassull får tørke skikkelig. Dette minimerer sjansen for skader.
Den våte glassullen kan med fordel settes på klosser slik at
vannet lettere blir drenert gjennom platen/rullen. Er isolasjonen
veldig våt må den behandles pent. Uttørkingstid er
avhengig av tørkeforhold og hvor våt isolasjonen er. Klissvåt
glassull tar lang tid å tørke.
Lagring av isolasjon skal fortrinnsvis skje innendørs. Blir isolasjonen
lagret ute skal den legges på en plattform så den ikke
blir liggende på fuktig grunn, og dekkes med en presenning.
Våt/fuktig isolasjon i emballasje skal tas ut og tørkes som
beskrevet over.