KONSTRUKSJONER - coBuilder

Teori termisk isolering
Varmekonduktivitet
Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet
(også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten
blir gjerne forkortet med den greske bokstaven
lambda, λ. Dette fører til at varmekonduktiviteten ofte bare
blir omtalt som λ (lambda)-verdien. Metall leder varme veldig
godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. Gasser
og væsker derimot har langt lavere varmekonduktivitet, noe
som skyldes mindre molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil
varmekonduktiviteten være den varmemengde (W) pr. tidsenhet
som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m2 av et
materiale med tykkelse 1 m, når temperaturforskjellen
mellom varm og kald side er 1 K (Kelvin). I varmeteorien
benyttes Kelvin i steden for Celsius ( oC), dette har ingen
praktisk betydning siden størrelsene er like store og det er
temperaturforskjellen ΔT, som er av interesse.
Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være
avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur
og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold og temperatur.
Det sistnevnte punktet er viktig å være klar ved blant annet
92 mm
100 mm
103 mm
108 mm
324 mm
405 mm
595 mm
649 mm
1892 mm
Teglstein
4595 mm Betong
Fig. 60. Viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt
40
isolering innenfor VVS-området, der vi isolerer både varme
og kalde rør. Normalt øker varmeledningsevnen med temperaturen.
For normale bygningskonstruksjoner angis varmekonduktiviteten
ved 10 oC middeltemperatur. Når det gjelder
materialstrukturen kan en som hovedregel si at materialets
varmeisolerende evne vokser med porøsiteten. At det må
være slik forstår en lett når en vet at konduktiviteten for luft
ligger på ca. 0,025 W/mK mens det faste stoffet i de fleste
porøse materialer har verdier som er fra 50 til 200 ganger
høyere. Det er altså luft som danner grunnlaget for så å si all
varmeisolasjon.
Problemet er å få luften til å stå stille (det vil si unngå
konveksjon). Dette oppnås ved hjelp av glassullfibre. Varmetransporten
gjennom glassullen påvirkes av fibermengde,
fiberoverflate og fiberretning.
Mineralull må beskyttes mot fuktighet siden varmekonduktiviteten
vil øke med økende fuktinnhold.
Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,034 [W/m K]
Mineralull A 37 (glassull, steinull) λ = 0,037 [W/m K]
Ekspandert polystyren EPS, S 80 λ = 0,038 [W/m K]
Mineralull 40 (glassull, steinull) λ = 0,040 [W/m K]
Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m K]
Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m K]
Gips λ = 0,22 [W/m K]
Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m K]
(hullstein) λ = 0,70 [W/m K]
λ = 1,7 [W/m K]