KONSTRUKSJONER - coBuilder
KONSTRUKSJONER - coBuilder
KONSTRUKSJONER - coBuilder
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Teori termisk isolering<br />
Varmekonduktivitet<br />
Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet<br />
(også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten<br />
blir gjerne forkortet med den greske bokstaven<br />
lambda, λ. Dette fører til at varmekonduktiviteten ofte bare<br />
blir omtalt som λ (lambda)-verdien. Metall leder varme veldig<br />
godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. Gasser<br />
og væsker derimot har langt lavere varmekonduktivitet, noe<br />
som skyldes mindre molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil<br />
varmekonduktiviteten være den varmemengde (W) pr. tidsenhet<br />
som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m2 av et<br />
materiale med tykkelse 1 m, når temperaturforskjellen<br />
mellom varm og kald side er 1 K (Kelvin). I varmeteorien<br />
benyttes Kelvin i steden for Celsius ( oC), dette har ingen<br />
praktisk betydning siden størrelsene er like store og det er<br />
temperaturforskjellen ΔT, som er av interesse.<br />
Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være<br />
avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur<br />
og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold og temperatur.<br />
Det sistnevnte punktet er viktig å være klar ved blant annet<br />
92 mm<br />
100 mm<br />
103 mm<br />
108 mm<br />
324 mm<br />
405 mm<br />
595 mm<br />
649 mm<br />
1892 mm<br />
Teglstein<br />
4595 mm Betong<br />
Fig. 60. Viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt<br />
40<br />
isolering innenfor VVS-området, der vi isolerer både varme<br />
og kalde rør. Normalt øker varmeledningsevnen med temperaturen.<br />
For normale bygningskonstruksjoner angis varmekonduktiviteten<br />
ved 10 oC middeltemperatur. Når det gjelder<br />
materialstrukturen kan en som hovedregel si at materialets<br />
varmeisolerende evne vokser med porøsiteten. At det må<br />
være slik forstår en lett når en vet at konduktiviteten for luft<br />
ligger på ca. 0,025 W/mK mens det faste stoffet i de fleste<br />
porøse materialer har verdier som er fra 50 til 200 ganger<br />
høyere. Det er altså luft som danner grunnlaget for så å si all<br />
varmeisolasjon.<br />
Problemet er å få luften til å stå stille (det vil si unngå<br />
konveksjon). Dette oppnås ved hjelp av glassullfibre. Varmetransporten<br />
gjennom glassullen påvirkes av fibermengde,<br />
fiberoverflate og fiberretning.<br />
Mineralull må beskyttes mot fuktighet siden varmekonduktiviteten<br />
vil øke med økende fuktinnhold.<br />
Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,034 [W/m K]<br />
Mineralull A 37 (glassull, steinull) λ = 0,037 [W/m K]<br />
Ekspandert polystyren EPS, S 80 λ = 0,038 [W/m K]<br />
Mineralull 40 (glassull, steinull) λ = 0,040 [W/m K]<br />
Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m K]<br />
Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m K]<br />
Gips λ = 0,22 [W/m K]<br />
Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m K]<br />
(hullstein) λ = 0,70 [W/m K]<br />
λ = 1,7 [W/m K]