18.07.2013 Views

KONSTRUKSJONER - coBuilder

KONSTRUKSJONER - coBuilder

KONSTRUKSJONER - coBuilder

SHOW MORE
SHOW LESS

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.

Teori termisk isolering<br />

Varmekonduktivitet<br />

Varmetransporten er avhengig av materialenes varmekonduktivitet<br />

(også kalt varmeledningsevne). Varmekonduktiviteten<br />

blir gjerne forkortet med den greske bokstaven<br />

lambda, λ. Dette fører til at varmekonduktiviteten ofte bare<br />

blir omtalt som λ (lambda)-verdien. Metall leder varme veldig<br />

godt og har med andre ord høy varmekonduktivitet. Gasser<br />

og væsker derimot har langt lavere varmekonduktivitet, noe<br />

som skyldes mindre molekyltetthet. Teoretisk framstilt vil<br />

varmekonduktiviteten være den varmemengde (W) pr. tidsenhet<br />

som ved stasjonære forhold går gjennom 1 m2 av et<br />

materiale med tykkelse 1 m, når temperaturforskjellen<br />

mellom varm og kald side er 1 K (Kelvin). I varmeteorien<br />

benyttes Kelvin i steden for Celsius ( oC), dette har ingen<br />

praktisk betydning siden størrelsene er like store og det er<br />

temperaturforskjellen ΔT, som er av interesse.<br />

Varmekonduktiviteten til et byggemateriale vil være<br />

avhengig av materialets struktur (poremengde, porestruktur<br />

og porefordeling) og dessuten av fuktinnhold og temperatur.<br />

Det sistnevnte punktet er viktig å være klar ved blant annet<br />

92 mm<br />

100 mm<br />

103 mm<br />

108 mm<br />

324 mm<br />

405 mm<br />

595 mm<br />

649 mm<br />

1892 mm<br />

Teglstein<br />

4595 mm Betong<br />

Fig. 60. Viser hvor tykke sjikt vi må ha av hvert materiale for at de skal isolere like godt<br />

40<br />

isolering innenfor VVS-området, der vi isolerer både varme<br />

og kalde rør. Normalt øker varmeledningsevnen med temperaturen.<br />

For normale bygningskonstruksjoner angis varmekonduktiviteten<br />

ved 10 oC middeltemperatur. Når det gjelder<br />

materialstrukturen kan en som hovedregel si at materialets<br />

varmeisolerende evne vokser med porøsiteten. At det må<br />

være slik forstår en lett når en vet at konduktiviteten for luft<br />

ligger på ca. 0,025 W/mK mens det faste stoffet i de fleste<br />

porøse materialer har verdier som er fra 50 til 200 ganger<br />

høyere. Det er altså luft som danner grunnlaget for så å si all<br />

varmeisolasjon.<br />

Problemet er å få luften til å stå stille (det vil si unngå<br />

konveksjon). Dette oppnås ved hjelp av glassullfibre. Varmetransporten<br />

gjennom glassullen påvirkes av fibermengde,<br />

fiberoverflate og fiberretning.<br />

Mineralull må beskyttes mot fuktighet siden varmekonduktiviteten<br />

vil øke med økende fuktinnhold.<br />

Skumplast, Ekstrudert polystyren XPS λ = 0,034 [W/m K]<br />

Mineralull A 37 (glassull, steinull) λ = 0,037 [W/m K]<br />

Ekspandert polystyren EPS, S 80 λ = 0,038 [W/m K]<br />

Mineralull 40 (glassull, steinull) λ = 0,040 [W/m K]<br />

Trevirke (gran, furu, sponplater) λ = 0,12 [W/m K]<br />

Løs lettklinker, utvendig i grunnen λ = 0,15 [W/m K]<br />

Gips λ = 0,22 [W/m K]<br />

Lettklinker blokk λ = 0,24 [W/m K]<br />

(hullstein) λ = 0,70 [W/m K]<br />

λ = 1,7 [W/m K]

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!