Prosjektering Avretting

Leca Byggeplank Proff 

Tekniske løsninger 

Prosjektering 

Montasje 

Avretting 

R

2 

Leca Byggeplank, 

en fin arbeidsplattform 

for videre 

arbeid 

LECA BYGGEPLANK PROFF 

Innholdsfortegnelse: 

1. Generelt om Leca Byggeplank 3 

2. Tekniske data 4 

2.1 Produktbeskrivelse 5 

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 5 

2.3 Varmetekniske egenskaper 5 

2.4 Fukttekniske egenskaper 5 

2.5 Dimensjonsbestandighet 5 

2.6 Lydtekniske egenskaper 5 

2.7 Branntekniske egenskaper 5 

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 5 

2.9 Begrensninger 5 

2.10 Dokumentasjon 5 

3. Prosjektering 6 

3.1 Planlegging for elementbygging 6 

3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 6 

3.1.2 Bruksområder 6 

3.1.3 Forskriftskravene 6 

3.2 Stabilitet og bæreevne 6 

3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende laster 6 

3.2.2 Moment- og skjærkraftkapasitet 6 

3.2.3 Langtids og korttids nedbøyning 11 

3.2.4 Konsentrerte laster og utsparinger 11 

3.2.5 Utkraginger 13 

3.2.6 Skiveberegninger 14 

3.2.7 Byggeplank på stålbjelker 15 

3.2.8 Byggeplank på trevegger 18 

3.2.8.1 Generelt 18 

3.2.8.2 Forankring mot vindkrefter 18 

3.2.8.3 Byggeplankdekket i husets lengderetning 19 

3.2.8.4 Byggeplankdekket på tvers av husets langvegger 19 

3.2.8.5 Andre forhold 20 

3.2.8.6 Detaljer og utførelse 20 

3.2.8.7 Prosjektering av trevegger 22 

3.3 Brannteknisk prosjektering 24 

3.4 Lydteknisk prosjektering 24 

3.5 Varmeisolering 25 

3.6 Fuktsikring 25 

4. Løsninger 26 

5. Utførelse 28 

5.1 Planlegging av montasje 28 

5.2 Atkomst 28 

5.3 Utstyr og bemanning 28 

5.4 Tilpasning 28 

5.5 Utstøping av fuger 28 

5.6 Vinterforhold 28 

5.7 Overbelastning 28 

5.8 Slemming 28 

5.9 Pussavretting på gulv 28 

5.10 Armert påstøp 29 

5.11 Membran 29 

5.12 Papptekking 29 

5.13 Undersidebehandling 29 

5.14 Reparasjon av småskader 29 

5.15 Innfesting i Byggeplank 29 

6. Produktoversikt og Referanser 30 

7. Sjekklister 32

1. Generelt om Leca Byggeplank 

Leca Byggeplank er armerte elementer av lettklinkerbetong 

(Lecabetong) og har de samme materialegenskapene som Leca 

blokkprodukter. Bruksområder er etasjeskiller, tak, terrasser og 

balkonger så vel for småhus som for større bygg. Et nytt bruksområde 

som har vekket oppmerksomhet er Leca Byggeplank benyttet 

som brann- og lydisolerende etasjeskiller i trehus. 

Leca Byggeplank kombinerer Leca materialets 

gode egenskaper mht bestandighet, 

varme- og lydisolasjon og brannmotstand, 

med god bæreevne og enkel og rask montasje. 

I byggeperioden gir et dekke av Leca 

Byggeplank en fin arbeidsplattform for 

videre arbeid, men det er viktig å overholde 

elementets bæreevne ved mellomlagring av 

større materialkvanta. Ved lyd-, brann- og 

varmeisolerende konstruksjoner er alle 

detaljer vedrørende tetthet omkring yttervegger, 

bærevegger og gjennomføringer 

svært viktige. 

maxit as tilbyr planleggingsservice med 

utarbeidelse av montasjetegninger for alle 

typer prosjekter. Den lokale forhandler kan 

utarbeide pristilbud. Vår Kundeservice er 

ellers behjelpelig med veiledning og anvisninger. 

Det vises også til løsninger i Leca 

Teknisk Håndbok /13/ og til www.maxit.no. 

LECA BYGGEPLANK PROFF 3

4 

2. Tekniske data 

2.1 Produktbeskrivelse 

Leca Byggeplank leveres i bredde 0,6 m og 

lengder inntil 8,1 m.Tykkelsene er 150 mm, 

200 mm og 250 mm. 

Standard utførelse av Byggeplanken støpes 

av Lecabetong i gradering 4-10 mm og 

densitet ca 770 kg/m3 i kjernen og med 

finere masse i gradering 2-4 mm og densitet 

ca 1000 kg/m3 i bunnen. Byggeplank 250 mm 

Ekstraarmert (250 mm E) har finmasse også 

på toppen. 

Egenvekt ved normalt fuktinnhold (2-4 %): 

150 mm 120 kg/m2 200 mm 160 kg/m2 250 mm 200 kg/m2 250 mm E 260 kg/m2 Figur 1 

Tverrsnitt av Leca Byggeplank fra Vestnes 

(øverst) og fra Lillestrøm (under) 


Leca Byggeplank produseres ved de to 

produksjonsstedene maxit Leca Lillestrøm 

og maxit Leca Vestnes etter samme prinsippielle 

metode, men med litt ulik armeringsutforming. 

I de fleste situasjoner har 

produksjonsstedet ingen praktisk betydning. 

Figur 1 viser samtlige varianter av Leca 

Byggeplank. 

Armeringen som benyttes i Leca Byggeplank 

er av stålkvalitet B500NA (kaldbearbeidet 

stål) med minimum karakteristisk flytegrense 

Reh = 500 MPa og minimum karakteristisk 

forlengelse ved maksimal last 

Agt = 2,5 %. Forholdet mellom bruddverdien 

og flyteverdien Rm /Reh = 1,05 også som 

karakteristisk verdi. 

Hovedarmeringen består av 7 mm tråd og 

tverrarmeringen av 5 mm tråd. Byggeplank 

250 mm E har 11 langsgående tråder og 

øvrige varianter har 6 tråder. 

Byggeplankens tillatte toleranser i hht 

NS-EN 1520 /3/ er: 

Lengde +/- 8 mm 

Bredde +/- 8 mm 

Tykkelse +/- 5 mm 

Leca Byggeplank produseres på formbord 

med konstant krumning som gir elementene 

en overhøyde som øker med elementlengden. 

Ved belastning av egenvekt og 

halv nyttelast vil Leca Byggeplank være 

tilnærmet plan for lengder opp til 7 m. 

Type Byggeplank Lillestrøm Vestnes 

Elementtype h1 h2 h1 h2 150 mm 115 35 85 65 

200 mm 115 85 85 115 

250 mm 115 135 85 165 

Målene refererer til Figur 1 

Pålitelighet og dimensjonerende laster 

Definisjon av enkelte sentrale begreper som benyttes i en prosjekteringssituasjon: 

Pålitelighetsklasse Relateres til konsekvens av eventuelt sammenbrudd. 

Jo høyere pålitelighetsklasse, desto større sikkerhet 

legges inn i beregningene. 

Karakteristiske fasthetsverdier Dokumenterte statistiske verdier, benyttes som input ved 

beregning av dimensjonerende kapasiteter 

Nominelle laster Basisverdier oppgitt i laststandardene, benyttes som input 

ved beregning av dimensjonerende lastvirkning 

Bruddgrensetilstand Her skal det regnes med sikkerhetsfaktorer både på 

lastvirkning og kapasiteter 

Bruksgrensetilstand Benyttes ved deformasjonsberegninger (nedbøyning). 

Det regnes med vesentlig reduserte sikkerhetsfaktorer 

både på lastsiden og på materialsiden 

Veiledende verdier I brosjyren er det gitt en del regneeksempler, hvor 

resultatet alltid skal kontrolleres av ansvarlig 

prosjekterende i den aktuelle byggesaken 

Statisk elementlengde Regnes lik lysåpning pluss halv oppleggslengde ved hvert 

opplegg.

2.2 Fasthets- og deformasjonsegenskaper 

Standard Ekstraarmert (E) 

Karakteristisk trykkfasthet fck 3,00 MPa 7,50 MPa 

Karakteristisk bøyestrekkfasthet ft , flk 0,50 MPa 1,26 MPa 

Karakteristisk skjærfasthet fvck 0,19 MPa 0,19 MPa 

Stivhetstall E·I for langtidslast kan regnes lik 

2000 kNm2 for Byggeplank 250 mm E. 

Tallet gjelder for ett element (bredde 0,6 m). 

Bæreevne og nedbøyning av 

Byggeplankdekke under langtidsbelastning 

behandles under kap 3. Prosjektering. 

2.3 Varmetekniske egenskaper 

Midlere varmekonduktivitet λ (W/mK) for 

Lecamassen i tørre omgivelser kan regnes 

til 0,23 for Standard og 0,30 for Ekstraarmert 

Byggeplank. Varmemotstand R (m2K/W) for hele elementykkelsen blir da: 

150 mm 0,65 

200 mm 0,87 

250 mm 1,09 

250 mm E 0,83 

Varmekapasiteten kan regnes å være 

1000 J/kgK. 

2.4 Fukttekniske egenskaper 

Normalt vil fuktinnholdet stille seg inn på 2-4 

vekt % avhengig av omgivelsene og overflatebehandling. 

Fritt vann dreneres gjennom 

Lecabetongens åpne porer. 

2.5 Dimensjonsbestandighet 

Temperaturutvidelseskoeffisienten kan regnes 

å være 0,008 mm/mK. 

Svinnforsøk med Leca Byggeplank viser at 

den overveiende del av svinnet er unnagjort 

etter at elementet tas ut av herdekammeret 

på fabrikken. Etter NS-EN 1520 kan uttørkingssvinnet 

i tørre omgivelser være inntil 

1,1 mm/m. 

2.6 Lydtekniske egenskaper 

Den åpne strukturen i Leca Byggeplank gir 

meget god lydabsorpsjon. 

Lydabsorpsjonskoeffisienten α = 0,4 er 

relativt konstant over hele frekvensområdet. 

For luft- og trinnlydisolering må overflaten 

poretettes. 

2.7 Branntekniske egenskaper 

Leca Byggeplank har brannmotstandsklasse 

REI 90/A1-s1,d0 (A 90) for alle tykkelser. 

Når Byggeplank benyttes i brannskillende 

konstruksjoner skal minst én side poretettes. 

Ved brannpåkjenning kun fra oversiden, vil 

man normalt kunne regne med en høyere 

brannklasse (minst REI 120). 

2.8 Bestandighet og eksponeringsklasse 

Den åpne porestrukturen gir frostbestandighet, 

materialet forringes ikke av sopp eller 

skadedyr og det er råtebestandig. 

Armeringens korrosjonsbeskyttelse er 

beregnet for følgende eksponeringsklasser i 

hht NS-EN 206-1 /14/: 

XC1 Tørre omgivelser 

XC3 Moderat fuktighet 

XC4 Balkonger og terrasser 

2.9 Begrensninger 

Leca Byggeplank har en åpen struktur, og 

brukt mot det fri må den derfor ha en regnog 

lufttettende behandling. Garasjer med 

Leca Byggeplank som tak må aldri tas i 

bruk før vanntettingen er i orden. Vanndrypp 

fra elementtaket er alkalisk og vil skade 

billakk o.l. Den åpne strukturen gjør at det 

også kreves en poretettende overflatebehandling 

dersom konstruksjonen skal virke 

lydisolerende eller brannseksjonerende. 

Leca Byggeplank inneholder sement og har 

derfor begrensninger ved bruk i surt miljø. 

I permanent fuktig rom og rom med aggressivt 

miljø må korrosjonsfaren vurderes 

spesielt. 

2.10 Dokumentasjon 

Leca Byggeplank er CE-merket etter NS-EN 

1520 med sertifikatnr 1111-CPD-0087. 

Uavhengig kontroll foretas av Kontrollrådet 

for betongprodukter. 

Brannteknisk sertifisering er foretatt av 

Norwegian Certification System med lisens 

nr 454 (Lillestrøm) og 455 (Vestnes). 

For FDV-dokumentasjon ved avslutning av 

byggesak vises til skjema utlagt på 

www.maxit.no. 


6 

3. Prosjektering 

3.1 Planlegging for 

elementbygging 

3.1.1 Prosjekteringsforutsetninger 

Ved bruk av Leca Byggeplank har man 

muligheten til å redusere byggekostnadene 

og byggetiden. Enkelte forutsetninger i prosjekteringen 

bør følges: 

• Standardelementer brukes i størst mulig 

grad. Uregelmessige bygningsformer 

medfører at tilpasning krever ekstra tid 

og øker kostnadene. 

• Velg like elementer i størst mulig utstrekning, 

med få varianter. 

• Opplegg- og understøttelsesdetaljer 

beskrevet i denne anvisningen forenkler 

arbeidene på byggeplassen. 

• Utsparinger som er klarlagt på forhånd, 

bør utføres på våre fabrikker. 

• Fremtidige utvidelser kan enkelt ivaretas 

ved at opplegg, søyler og fundamenter 

dimensjoneres for dette. 

3.1.2 Bruksområder 

Det primære bruksområdet for Leca 

Byggeplank er boligbygg, og da særlig i forbindelse 

med: 

• Dekke over kjeller eller krypkjeller 

• Boligdekke mellom leiligheter 

• Garasjegulv 

• Våtrom 

• Etasjeskiller på trevegger 

• Terrasser, yttertak 

Denne anvisningen gir også anbefalinger og 

detaljer for andre bruksområder og bygningskategorier 

som f.eks.: 

• Forretnings- og kontorbygg 

• Institusjonsbygg 

• Mindre industribygg 

3.1.3 Forskriftskravene 

De viktigste kravområdene i Teknisk 

Forskrift med relevans til Leca Byggeplank 

er stabilitet og bæreevne, lyd, brann, fukt 

og varmeisolering. Disse blir nærmere 

behandlet i det følgende. Det vises også til 

«Sjekkliste ved prosjektering» (side 32-33) 

som anbefales benyttet for kontrolldokumentasjon 

i byggesaken. 


3.2 Stabilitet og bæreevne 

3.2.1 Pålitelighet og dimensjonerende 

laster 

Lastfaktorer og pålitelighetsklasser med 

derav følgende krav til kontrollomfang fremgår 

av NS 3490 /6/. 

Pålitelighetsklasse 1 benyttes for småhus, 

rekkehus og landbruksbygg og pålitelighetsklasse 

2 for de fleste andre bygningskategorier 

hvor det er aktuelt å benytte 

Byggeplank. 

Kapasiteter kontrolleres i bruddgrensetilstanden 

mot ugunstigste kombinasjon av 

samtidig virkende laster, hvor nominelle 

laster multipliseres med partialfaktorer 

(lastfaktorer). I regneeksemplene i denne 

brosjyren benyttes 

Partialfaktor for egenlast γ G = 1,2 

Partialfaktor for variable laster γ Q = 1,5 

I bruksgrensetilstanden (nedbøyningskontroll) 

og når egenlasten virker stabiliserende 

benyttes nominelle laster, dvs γ = 1,0. 

Nominelle laster fremgår av NS 3491-serien. 

Eksempler på typiske nyttelaster fra 

NS 3491-1 /7/: 

Bolig, rom for overnatting etc 2,0 kN/m2 Kontorer, klasserom etc 3,0 kN/m2 Forretningslokaler 5,0 kN/m2 Eksempler på snølaster fra NS 3491-3 /8/: 

Stavanger 1,5 kN/m2 Bergen 2,0 kN/m2 Oslo, Drammen, Molde 

og Trondheim 3,5 kN/m2 Lillehammer, Narvik 4,5 kN/m2 Harstad 5,0 kN/m2 Tromsø 6,0 kN/m2 Røyrvik 8,0 kN/m2 Nominelle snølaster på mark gjelder for 

kommunesenteret. For høyereliggende 

områder i kommunen skal det legges til 

0,5 kN/m2 pr 100 m høydeforskjell. 

Vindlaster regnes etter NS 3491-4 /9/. 

Eksempler på vindlaster, i spredt bebyggelse 

10 m over bakkenivå: 

VREF (m/s) qkast (kN/m 2 ) 

Oslo 22 0,7 

Bergen, Trondheim 

Kristiansund, Bodø 

26 1,0 

og Vardø 30 1,3 

For det aktuelle byggverket beregnes nominelle 

vindlaster, både trykk og sug, ved at 

verdiene for qkast multipliseres med formfaktorer 

for ulike ytterflater på byggverket. 

3.2.2 Moment- og skjærkraftkapasitet 

Bæreevnen i figurene 2-6 er angitt som 

maksimal nominell nyttelast for ulike statiske 

lengder av Byggeplanken. Det er lagt inn 

kurver for nominell egenlast i bruksgrensetilstanden 

fra himling og gulvkonstruksjon i 

lastområdene 0 – 2,0 kN/m2 . 

Sikkerhetsfaktorer på last og materialsiden 

er innarbeidet og det skal brukes statisk 

elementlengde når man finner den aktuelle 

nyttelasten. Statisk elementlengde er lysåpning 

pluss halv oppleggslengde ved hvert 

opplegg. Det er regnet med fritt opplagte 

elementer. 

Kapasitetsøkning ved 60 mm samvirkende 

armert påstøp er vist som stiplet linje i 

diagrammet. Den nominelle nyttelast som 

fremkommer fra diagrammet skal sammenholdes 

med aktuell lastkategori i Tabell 6.2 

i NS3491-1 /7/.

LASTVIRKNING ≤ KAPASITET 

Lastvirkning S f = G K • γ G + Q k • γ Q 

Kapasitet R d = R k / γ R 

S f ≤ R d 

PARTIALFAKTORER 

γ C (Betong) 

γ S (Stål) 

= 1,25 

= 1,25 

γ Gk = 1,2 (γ Gj = 1,35 og ξ = 0,88) 

γ Q1 

= 1,5 

KAPASITET 

Bruddform Strekkbrudd M sd Trykkbrudd M cd Skjærbrudd V d 

kNm/m kNm/m kN/m 

Elementtype 0,8 • A s • f sd • d 0,3 • f cx • b • d 2 

f v • b • d 

150 14,8 10,4 16,8 

200 20,9 20,8 23,8 

250 27,1 34,8 30,8 

250E Vestnes 49,6 87,1 30,8 

250E Lillestrøm 49,6 87,1 48,1 

Ovenfor er moment- og skjærkraftkapasiteten for Leca Byggeplank beregnet i bruddgrensetilstanden 

etter beregningsmodeller basert på betongstandarden NS 3473. Forutsetninger 

for beregning av lastvirking og kapasitet: 

Indre momentarm regnes lik elementtykkelsen minus 30 mm. 

For elementtypen 250E Lillestrøm får skjærkapasiteten en økning fordi bøylene i armeringskurven 

gir et betydelig bidrag. Teoretisk har man tatt omsyn til 50 % av denne effekten. 

EKSEMPEL 

Byggeplank 250 mm med statisk elementlengde (spennvidde) 5,7 m 

Egenlast med lett gulv og himling 3 kN/m2 Nyttelast bolig 2 kN/m2 Dimensjonerende last = 3 · 1,2 + 2 · 1,5 = 6,6 kN/m2 Dimensjonerende moment = 6,6 · 5,72 / 8 = 26,8 kNm/m < 27,1 kNm/m = ok 

Dimensjonerende skjærkraft = 6,6 · 5,7 / 2 = 18,8 kN/m < 30,8 kN/m = ok 


8 

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 


Leca Byggeplank 150 mm 

Figur 2 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 150 mm. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 

fra 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 

0 – 1,0 kN/m 2 . 

0,0 kN/m 2 

0,5 kN/m 2 

60 mm påstøp 

0,0 kN/m 2 

1,0 kN/m 2 


1,0 kN/m 2 

1,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 


Egenlast 

påført 

elementet 

0,00 

2080 2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 

Statisk elementlengde (mm) 

Figur 3 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 200 mm. Påført egenlast fra himling og gulvkonstruksjon er angitt i lasttrinn 

fra 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 

0 – 1,0 kN/m 2 .

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

0,0 kN/m 2 

0,5 kN/m 2 

1,0 kN/m 2 


0,0 kN/m 2 


1,0 kN/m 2 

1,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 


Egenlast 

påført 

elementet 

0,00 

2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080 


16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 

Figur 4 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 0 – 2,0 kN/m 2 . 

Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 2 . 

0,0 kN/m 2 

0,5 kN/m 2 

1,0 kN/m 2 


0,0 kN/m 2 


1,0 kN/m 2 

1,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 

Leca Byggeplank 250E mm 

Vestnes 

Egenlast 

påført 

elementet 

0,00 

2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080 7580 8080 8580 


Figur 5 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm Ekstraarmert fra Vestnes. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i trinn 

0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn fra 0 – 1,0 kN/m 2 . 


10 

mm 

24,00 

22,00 

20,00 

18,00 

16,00 

14,00 

12,00 

10,00 

8,00 

6,00 

4,00 

2,00 


0,0 kN/m 2 

0,5 kN/m 2 


0,0 kN/m 2 

1,0 kN/m 2 


1,0 kN/m 2 

1,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 

Leca Byggeplank 250E mm 

Lillestrøm 

Egenlast 

påført 

elementet 

0,00 

2580 3080 3580 4080 4580 5080 5580 6080 6580 7080 7580 8080 8580 


60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

Figur 6 

Maksimal nyttelast for Leca Byggeplank 250 mm Ekstraarmert fra Lillestrøm. Påført egenlast fra himling/gulv er angitt i 

trinn 0 – 2,0 kN/m 2 . Kapasitet ved armert påstøp er vist i den stiplete kurve øverst med påført egenlast i lasttrinn 

fra 0 – 1,0 kN/m 2 . 

Deformasjon Leca Byggeplank 250E 

Lastkurver for 4,0 3,5 3,0 2,5 2,0 kN/m 2 

3,0 kN/m 2 

3,5 kN/m 2 

4,0 kN/m 2 

2,5 kN/m 2 

2,0 kN/m 2 

2 3 4 5 6 7 8 9 

Figur 7 

Langtids nedbøyning av Leca Byggeplank 

Statisk elementlengde (m)

Armert påstøp kan være aktuelt hvor Leca 

Byggeplank beregnes som en stiv skive. 

Ved slike konstruksjoner må armeringsbehovet 

bestemmes ut fra de statiske forhold. 

Den armerte påstøpen vil spesielt for korte 

spenn gi en økt bæreevne. Dette forutsetter 

fullgod heft mellom påstøpen og Leca 

Byggeplank. Brytes heften mellom påstøpen 

og Byggeplanken (f.eks. ved membran eller 

isolasjon), virker påstøpen som en tilleggslast. 

3.2.3 Langtids nedbøyning 

Grafene i figur 7 er et estimat på de langtids 

nedbøyninger man kan forvente å få for 

elementtypen 250E. Elementene vil ha ulik 

overhøyde for korte og lange spenn og grafene 

viser kun den tilleggsnedbøyningen 

man kan få ved påføring av den lastvirkning 

som elementene blir eksponert for. For 

eksempel vil et element på 6 m lengde med 

en påført last på 2 kN/m2 få en nedbøyning 

fra denne lasten på ca 10 mm. Dersom 

elementet har en overhøyde på 3 mm før 

lastpåføring, vil den totale nedbøyningen bli 

ca 7 mm. For ytterligere dokumentasjon 

vises til /15/. 

3.2.4 Konsentrerte laster og utsparinger 

Store punktlaster og stripelaster på tvers av 

Leca Byggeplank, som samtidig ikke gis 

direkte understøttelse, kan beregningsmessig 

fordeles. Grafene med bæreevne er 

referert som jevnt fordelt belastning. 

Avhengig av lastangrepspunkt kan punktlastene 

fordeles slik at maksimal moment- og 

skjærstyrke ikke overskrides. 

Store enkeltlaster fra søyler, pilastre og 

bærevegger skal overføres direkte til underliggende 

bæresystem. Der dette ikke overholdes, 

må belastningene fordeles f.eks. 

ved en påstøp eller en stålplate, og kapasiteten 

for de belastede elementene kontrolleres. 

Regler for lastfordeling tilsier at inntil 

50 % av en konsentrert last kan fordeles til 

naboelementene, men det forutsetter at det 

minst er to elementer på hver side av det 

belastede elementet og at disse naboelementene 

er uten utsparinger eller har andre 

ekstra laster. 

Utsparinger kan utføres på fabrikk. 

Mindre hulltaking og slissing som ikke skader 

den konstruktive armeringen, kan tas på 

byggeplassen uten videre kontroll. Må derimot 

noe av armeringen kappes, skal bære- 

evnen kontrolleres. Som en hovedregel kan 

det sies at dersom mer enn halvparten av 

elementets tverrsnitt kappes bort, må 

utvekslingsjern legges inn. Ved utsparing på 

byggeplass anbefales at fugene støpes ut 

først, såfremt dette er praktisk mulig. Etter 

at fugene er utstøpt vil deler av belastningen 

på en Leca Byggeplank overføres til 

naboplankene ved skjærkrefter i fugene. 60 

mm påstøp øker denne fordelingen ytterligere. 

Overførbar dimensjonerende skjærspenning 

i fugen kan settes til 0,14 N/mm2 . 

Figur 8 

Byggeplank lagt i utvekslingsjern ved 

gjennomføring for skorstein 


12 

Ved piper, trapper o.l. utveksles Byggeplank 

med et tilpasset vinkel- eller flattstål, slik at 

lasten spesielt i montasjefasen overføres til 

naboelementene. Standard utvekslingsjern 

fås for åpninger 0,6 m og 1,2 m. For åpning 

på 1,8 m kan utvekslingsjern spesiallages. 

Lastøkningen på nabobyggeplankene må 

beregnes i hvert enkelt tilfelle. Ved store 

åpninger som trapperom gjøres utvekslinger 

f.eks. med ståldrager, som overfører lasten 

direkte til byggets bærende konstruksjon. 

Spenningskonsentrasjoner ved opplegg 

bør kontrolleres. Anbefalte minimum oppleggslengder 

er 50 mm på stål, 75 mm på 

treverk og betong og 90 mm på Leca murverk. 

For vurdering av kapasitet for gjennomlokning 

(lokal knusing under punktlast) vises 

til NS 3473 pkt 12.9 /16/. 


Figur 9 

Leca skorstein med fri passasje 

gjennom Byggeplankdekket 

Figur 10 

Gjennomføring for skorstein 

hvor kun røykrør og isolasjon 

har fri passasje gjennom 

Byggeplankdekket

3.2.5 Utkraginger 

Leca Byggeplank kan krages ut over et opplegg 

i følge tabell 1. Det forutsettes at alle 

fuger utstøpes og armeres med 10 mm 

kamstål. Konservative verdier oppgitt for 

elementer fra Vestnes skyldes at disse har 

smalere fugebredde og følgelig mindre 

armeringsoverdekning, kfr. Figur 1. Som 

dimensjonerende last er det benyttet jevnt 

fordelt last på balkong 4,0 kN/m2 i følge NS 

3491-1 /7/. 

Ytterligere kapasitetsøkning kan oppnås 

med en strekkarmert påstøp, eller ved at 

Byggeplankene trekkes noe fra hverandre 

og gir plass for en plasstøpt armert betongbjelke. 

Ved utkraging armeres fugene mellom de 

enkelte elementer med kamstål før utstøping 

med maxit Tørrbetong B20, maxit 

Pumpebetong B20 eller tilsvarende. 

Armeringen skal ha 25 mm overdekning og 

være gjennomgående i hele byggeplankens 

lengde. Byggeplanken stemples opp midlertidig 

inntil mørtelen er fullstendig herdet. 

Direkte på Byggeplanken legges 20–30 mm 

pussavretting med fall 1:100. Underside og 

endekant må lufttettes f. eks. med puss eller 

mørtelslemming. 

Oversiden bør sinkbeslås og dekkes med 

tremmegulv. Utkragingslengde beregnes i 

hvert enkelt tilfelle, se tabell 1 for maksimale 

lengder. For større utkraginger anbefaler vi 

bruk av søyler. 

PRODUKSJONSSTED 

Byggeplank type Lillestrøm Vestnes 

150 mm 1,50 0,90 

200 mm 1,75 1,10 

250 mm 1,85 1,20 

250 mm E 1,85 1,20 

Tabell 1. Maksimal utkraging (m) av Leca Byggeplank 

Figur 13 

Prinsippskisse av utkraget balkong. Dersom det er 

oppvarmet rom innenfor må kuldebroproblematikken 

løses, som f.eks. i figur 14. 

Figur 11 

Snitt av utkraget Byggeplank med 10 mm 

kamstål innstøpt i fuge 

Figur 12 

Eksempler på hvordan 

man kan oppnå ytterligere 

kapasitetsøkning ved 

utkraging 


14 

3.2.6 Skiveberegninger 

Leca Byggeplank kan brukes både som et 

dekke hvor kraftretningen står normalt på 

overflaten og som skiver hvor kraften ligger i 

elementets plan. Ved bruk av en armert 

påstøp kan det på en enkel måte etableres 

den skivestivhet som er nødvendig for å 

beholde stabiliteten. Det kan i flere tilfeller 

være nødvendig å begrense vertikallasten 

slik at strekkbånd og randdragere heller bør 

foretrekkes fremfor en armert påstøp. 


Figur 14 

Løsning med balkong opplagret på søyler i ytterkant og med kuldebrobryter innenfor opplegg i 

yttervegg. 

Figur 15 

Strekkbånd og randdrager ved skivekonstruksjon

a) b) c) 

Figur 16 

Opplegg på stålbjelker, Byggeplank i ett eller to spenn 

3.2.7 Byggeplank på stålbjelker 

Detalj a) viser Byggeplank i to spenn med 

midtopplegg på IPE- eller HE-bjelke. 

Detalj b) viser Byggeplank i to spenn med 

opplegg inne i HE-bjelke. 

Detalj c) viser Byggeplank i ett spenn med 

endeopplegg på L-bjelke. 

Elementenes spennvidde er lik statisk lengde 

benyttet i beregningene, og er 100 – 200 mm 

kortere enn elementenes faktiske lengde 

(bestillingslengde). 

Opplegg på stålbjelker er aktuelt når 

totalt spenn for etasjeskilleren er større enn 

det som en enkelt Byggeplank klarer, eller 

hvor det er åpninger i bærevegg som bærer 

byggeplankdekket. Ved ensidig opplegg skal 

det kontrolleres for vipping. 

Forenklet dimensjonering etter figur 17-20 er basert på følgende forutsetninger: 

Nyttelast på Byggeplankdekket: 

2,0 kN/m2 Egenlaster fra Byggeplanken: 

Leca Byggeplank 150 mm 1,2 kN/m2 Leca Byggeplank 200 mm 1,6 kN/m2 Leca Byggeplank 250 mm 2,0 kN/m2 Leca Byggeplank 250 mm, ekstraarmert 2,6 kN/m2 Egenlast fra gulvbelegg og himling: 1,0 kN/m2 Det er forutsatt maxit lydgulv med egenlast 0,7 kN/m2 og lett «elektrikerhimling» på 

undersiden. 

Dimensjonerende bruddlast i tabellene er gitt med lastfaktorer 1,5 for nyttelast og 1,2 for egenlast. 


16 

Figur 17 

Graf for dimensjonerende 

bjelkelast kN/m avhengig av 

samlet spennvidde for 

byggeplankdekket. Brukes 

som input i neste diagram 

for valg av stålbjelker. 

Figur 18 

Maksimal spennvidde 

for stålbjelker 

av HEA-profiler påført 

dimensjonerende last (kN/m) 


Dimensjonerende last (kN/m) 

Dimensjonerende last kN/m 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

340 

320 

300 

280 

260 

240 

220 

200 

180 

160 

140 

120 

100 

80 

60 

40 

20 

0 

0 

Basert på dimensjonerende bjelkelast fra figur 17 finnes maksimal bjelkelengde i de følgende 

diagrammene. Last fra lette skillevegger er inkludert, men vær oppmerksom på eventuelle tilleggslaster 

fra bærevegger eller bærende søyler. For lange spenn er nedbøyning dimensjonerende. 

Maksimalt akseptabel nedbøyning er satt til L/300. 

Lastdiagram Leca Byggeplank 

150 mm 

200 mm 

250 mm 

250E mm 

1 2 3 4 5 6 7 8 9 

Statisk elementlengde (m) 

HEA 300 

HEA 280 

HEA 240 

HEA 200 

Stålbjelker 

HEA 300 

HEA 280 

HEA 240 

HEA 200 

2 3 4 5 6 7 8 9 

Bjelkelengde (m)



70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

70 

60 

50 

40 

30 

20 

10 

0 

IPE 160 

IPE 120 

Stålbjelker 

IPE 160 

IPE 120 

1 2 3 4 5 6 7 

Bjelkelengde (m) 

L 200x100x12 

L 150x100x12 

Stålbjelker 

L 200x100x12 

L 150X100X12 

1 2 3 4 5 6 7 

Bjelkelengde (m) 

Figur 19 

Maksimal spennvidde for 

stålbjelker av IPE-profiler 

påført dimensjonerende 

last (kN/m) 

Figur 20 

Maksimal spennvidde for 

stålbjelker av L-profiler påført 

dimensjonerende last (kN/m)) 


18 

3.2.8 Byggeplank på trevegger 

3.2.8.1 Generelt 

Byggeplank på trevegger er mest aktuelt i 

boligbygg inntil 3 etasjer hvor hver boenhet 

har utgang direkte til terreng. Rømningsmulighet 

fra vindu eller balkong som er 

mindre enn 5 meter over bakken aksepteres 

vanligvis som rømningsvei. I andre bygningskategorier 

og i større bygg er det vanligvis 

ikke tillatt med hovedbæresystem av trekonstruksjoner 

i mer enn 2 etasjer. 

Leca Byggeplank som etasjeskillere gir 

enkle og rasjonelle løsninger som tilfredsstiller 

krav til lyd- og brannskille når det er 

separate boenheter i de ulike etasjene. 

Byggemetoden kan fortsatt være ny og 

uprøvet for mange prosjekterende og 

utførende, og det kreves derfor særskilt 

omtanke både under planlegging og utførelse. 

Forhold som spesielt må ivaretas er: 


• Forankring mot vindkrefter, både 

horisontalkrefter og vindsug. 

• Detaljer omkring opplegg av Byggeplank 

på trevegger som ivaretar krav til lyd- og 

branntetting 

• Dimensjonering av bærende trevegger 

hvor egenlasten fra etasjeskillere er 

større enn det man er vant med fra 

«rene» trehus 

3.2.8.2 Forankring mot vindkrefter 

Den største utfordringen ved denne byggemetoden 

er overføring ned til fundament av 

vindkrefter som virker på den lette toppetasjen. 

I gavlvegger og langvegger er det forholdsvis 

enkelt å etablere skiver i fasadekonstruksjonen, 

hvor både oppadrettet 

vindsug og horisontale krefter føres forbi 

Byggeplankdekket og ned til fundament. 

Utfordringen ligger i skilleveggene mellom 

de ulike boenhetene, dersom det skal 

benyttes dobbeltvegg av trekonstruksjoner. 

Murte skillekonstruksjoner gir imidlertid 

enkle løsninger også her. 

FORUTSETNINGER: 

Vanlige småhus med inntil 2 etasjer over 

bakken regnes vanligvis som preakseptert 

uten nærmere dokumentasjon av husets 

stabilitet ved horisontal vindlast når alle 

yttervegger har minst ett lag platekledning. 

Kfr /10/. 

I dette kapitlet vises dimensjoneringsprinsipper 

og et konkret eksempel i form av et 

boligbygg i 3 etasjer med 2 vertikale skiller, 

slik at det blir i alt 9 leiligheter inkl leiligheter 

i sokkeletasjen. Bygningen forutsettes å 

ligge i skrått terreng for å ivareta krav til 

rømning direkte til terreng fra øverste etasje. 

Kjelleretasjen har bærevegger i murverk 

eller betong mot grunnen. Øvrige bærevegger 

er i trekonstruksjoner med Byggeplank 

som etasjeskillere. Regneeksemplene er 

veiledende. Dimensjonering skal foretas av 

ansvarlig prosjekterende for den konkrete 

byggesaken. 

Skjæroverføring mellom tresvill og øverste 

Byggeplankdekke vil ofte være en kritisk 

parameter, og regneeksemplene tar derfor 

utgangspunkt i dette. 

Figur 21 

Statisk modell av bygg i 3 etasjer med etasjeskiller av Byggeplank 

og 2 lyd- og brannskillevegger. Øverste 2 etasjer er i bærende 

trekonstruksjoner og underetasjen av murverk eller betong 

Vindlaster etter NS 3491-4 

Referansevindlast for Oslo (22 m/s), Bergen (26 m/s) og Molde (29 m/s) 

Terrengkategori II (spredt bebyggelse) 

Pålitelighetsklasse 2 etter NS 3490 

Lastfaktor for vind 1,5 og for egenlast 1,0 ved stabiliserende virkning 

Takvinkel 30 grader 

Egenlast Byggeplank 250 mm E 2,6 kN/m2 (før himling og gulv) 

Egenlast tak og loft 1,0 kN/m2 Egenlast skillevegg 0,3 kN/m2 Husbredde (B) 6 – 12 m 

Avstand mellom leilighetsskiller (L) 6 – 12 m 

Byggehøyde pr etasje (H) 2,8 m

Ved stabilitetsberegninger kan følgende dimensjonerende 

skjærkapasiteter benyttes: 

Platekledning forbi Byggeplankdekket: 

9 mm gipsplater 3 kN/m 

13 mm gipsplater 5 kN/m 

12 mm sponplater 7 kN/m 

Mekanisk forankring av svill til Byggeplank: 

EFP-L Fasadeplugg 10 x 135 mm 5,0 kN 

Gjennomgående 15 mm bolt 7,9 kN 

Bulldog 62 mm, 2-sidig tanning 5,6 kN 

Friksjonskoeffisienter ved egenlast: 

Tresvill på Byggeplank 0,7 

Tresvill stiftet til Byggeplank, 2 stifter 90 mm pr 0,6 m 1,6 

3.2.8.3 Byggeplankdekket spenner i husets 

lengderetning 

Egenlasten fra Byggeplankdekket føres ned 

i gavl- og leilighetsskillevegger. Dette gir 

den gunstigste lastsituasjonen med hensyn 

til byggets stabilitet. Horisontalkrefter fra 

vind ivaretas ved at svill på øvre Byggeplankdekke 

spikres fast med spikerpistol og 

1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette er tilstrekkelig 

for alle varianter B og L i områder med 

vindlast som i Oslo. I Bergen går dette når 

husbredden er minst 8 m. I Molde må svillen 

ha ekstra forankring over leilighetsskillevegg 

med 2 stk EFP-L Fasadeplugg eller tilsvarende. 

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill 

i veggen under er ikke påkrevet i noen av 

tilfellene. Friksjon som følge av Byggeplankens 

egenlast er tilstrekkelig for overføring 

av horisotale vindkrefter, også ved 

nedre Byggeplankdekket og helt ned til 

grunnen. Det forutsettes at platekledning i 

gavl- og langvegger går kontinuerlig forbi 

Byggeplankdekket. 

3.2.8.4 Byggeplankdekket spenner på tvers, 

mellom husets langvegger. 

Byggeplank som spenner på tvers av 

byggets lengderetning er vesentlig mer 

ugunstig mht vindavstivning, og bør alltid 

kontrolleres av ansvarlig prosjekterende. 

Forankring av toppetasjen til øvre 

Byggeplankdekke er uavhengig av spennretningen, 

og blir som beskrevet ovenfor. 

Forankring av Byggeplankdekket til toppsvill 

i leilighetsskilleveggen under er påkrevet 

som følge av beskjeden fastholding av 

egenlast i dette lasttilfellet. Det anbefales 

benyttet Bulldog 62 mm mellom Byggeplank 

og toppsvill, en stk pr 1,2 m. I tilfelle Molde 

trengs ytterligere forankring for husbredder 

mindre enn 7,5 m. 

Forankring av tresvill til nedre Byggeplankdekke 

i området over lelighetsskilleveggene 

skjer med 1 stift 90 mm c/c 300 mm. Dette 

er tilstrekkelig for alle varianter B og L i 

områder med vindlast som i Oslo. I Bergen 

holder dette når husbredden er minst 8 m 

og i Molde når husbredden er minst 10 m. 

Forankring av nedre Byggeplankdekke til 

toppsvill i nedre leilighetsskillevegg under er 

påkrevet i de fleste situasjoner. Det anbefales 

benyttet Bulldog 62 mm mellom 

Byggeplank og toppsvill, en stk pr 1,2 m i 

Oslo, en stk pr 0,9 m i Bergen og en stk pr 

0,7 m i Molde. 


20 

3.2.8.5 Andre forhold 

Forankring av tak mot vindsug skjer etter 

vanlige retningslinjer for trehus, kfr /11/. 

Platekledning som går ubrutt forbi Byggeplankdekket 

er tilstrekkelig for mothold mot 

løft og velting som følge av vind i de tilfeller 

som er omfattet av dette regneeksempelet. 

Med tung taktekking (takstein) som vist i 

dette eksempelet er det vanligvis ikke nødvendig 

med ytterligere vertikal vindforankring 

i leilighetsskilleveggene. 

Skråavstivning med båndstål eller flattstål i 

skillevegger er en alternativ måte for opptak 

av både vertikalt vindsug på tak og horisontale 

vindkrefter. Dette må dimensjoneres av 

ansvarlig prosjekterende i hvert enkelt tilfelle. 

Hullbånd 2,0 x 25 mm kan regnes å ha en 

strekk-kapasitet på 12 kN. Som en tommelfingerregel 

kan dobbelt krysslagt skråavstivning 

i skilleveggene med hullbånd 2,0 x 25 mm 

antas å ivareta vertikal og horisontal vindlast 

på steder med moderat vindlast (Oslo) i 

regneeksemplet som er vist her. 

Figur 22 

Byggeplank spenner i husets lengderetning med 

opplegg på skillevegg 


Det forutsettes at skråbåndene går over to 

etasjer. 

Når Byggeplankens spennretning går i 

husets lengderetning, tar man samtidig vare 

på strekk-krefter i langvegg på vindens 

le-side som følge av Byggeplankdekkets 

skivevirkning. Med Byggeplank på tvers av 

husets lengderetning må strekk i bakkant 

tas opp av svill e.l. Maksimal dimensjonerende 

strekk-kraft som skal tas opp er ca 

5 kN som tas av en hvilken som helst vanlig 

benyttet tresvill såfremt denne er utført med 

lastoverførende skjøter. 

I vårt regneeksempel er det tatt utgangspunkt 

i et rasjonelt byggesystem hvor 

Byggeplanken spenner fra skillevegg til 

skillevegg, dvs med relativt små leiligheter. 

Dersom avstanden mellom skillevegger er 

større, slik at Byggeplanken må legges i to 

spenn, anbefales det å benytte en avstivende 

veggskive ved opplegg. Veggskiven 

bør fortrinnsvis legges inn som en del av 

våtrom eller som del av trapperom. Avstivende 

veggskiver i tillegg til det beskrevne 

avstivningsystem i herværende regneeksempel 

må vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

3.2.8.6 Detaljer og utførelse 

Leca Byggeplank må ikke monteres før 

stenderne i alle bærevegger er avstivet med 

platekledning på minst én side. Dette gjelder 

både utvendige og innvendige bærevegger. 

Skråavstivere er påkrevet i vegger som ikke 

har platekledning. 

Himling av porøse plater (spon/trefiber) eller 

diffusjonstett himling må ikke monteres før 

Byggeplanken er tilstrekkelig uttørket. Under 

gode uttørkingsbetingelser og temperatur 

minst 10º C vil 2 uker vanligvis være tilstrekkelig. 

For gjennomføringer av kabler og rør 

benyttes det tettingsprodukter (mansjetter 

for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller 

av betong. 

Figur 23 

Byggeplankdekket spenner på tvers av husets 

lengderetning med opplegg på langsgående yttervegger. 

Mekanisk forankring av bunnsvill og toppsvill er nødvendig 

for overføring av vindlaster.

Opplegget på ytterveggen må utføres slik at 

etasjeskillerens lydegenskaper ikke svekkes, 

samtidig skal kuldebroen for enden av 

Byggeplanken være minst mulig. Byggeplankens 

endekanter poretettes (slemmes). 

Diffusjonsperren (0,2 mm plastfolie) avsluttes 

mot svill på under- og overside av 

Byggeplank. Pga faren for oppsamling av 

vann (byggefukt) fra byggeperiode anbefales 

at plastfolien ikke føres forbi Byggeplankdekket. 

Bjelker over vinduer og dører må dimensjoneres 

i hvert enkelt tilfelle. For ytterveggene 

anbefaler vi et teoretisk opplegg på 75 mm. 

Fugene må støpes ut og Byggeplanken 

slemmes til full poretetting ved opplegget før 

veggen over monteres. Bunnsvilla til veggen 

over skal ligge an både mot Byggeplanken 

og veggen under. Det vil derfor være nødvendig 

å kubbe imellom med 48 mm x 98 

mm stendere utenfor Byggeplanken eller tilpasse 

veggen som stikker opp forbi slik at 

Figur 24 

Alternativ løsning hvor skilevegg går som 

sammenhengende skive forbi Byggeplankdekket. 

Forankring mot horisontale vindkrefter er kun 

nødvendig mot fundament. 

bunnsvilla blir liggende på både Byggeplank 

og vegg. Bunnsvilla og veggen over 

Byggeplanken må forankres til underliggende 

konstruksjon av hensyn til vindlast. 

Til innvendige bærevegger i samme boenhet 

er det mest aktuelt å benytte stenderdimensjon 

48 x 98 mm, 48 x148 mm (og 

eventuelt 48 x 198 mm). Andre dimensjoner 

kan også benyttes. Toppen anbefales 

avsluttet som vist under opplegg på trevegger 

figur 30. Det er viktig å legge merke til 

stålopplegget (flatstål minst 10 x 100 mm). 

På denne måten gjøres opplegget så bredt 

som mulig. På både over- og undersiden av 

Byggeplanken legges en tetningslist av 

gummi mot opplegget. Vi anbefaler å benytte 

maxits kompakte S-list med dimensjonene 

10 x 20 mm. 

Figur 25 

Leca Byggeplank lagt opp på yttervegg av 148 mm 

bindingsverk 


22 


3.2.8.7 Prosjektering av trevegger 

Dette kapitlet gir en enkel veiledning i prosjektering av trevegger som hovedbæresystem 

med Byggeplankdekke som etasjeskiller. Statisk modell benyttet i regneeksemplene er vist i 

figur 26 hvor alternativ A har takstoler som spenner mellom bærende yttervegger og alternativ 

B har taksperrer med understøttelse på midten. Byggeplanken spenner mellom langvegger 

(yttervegger) eller fra langvegg til midtbærevegg. 

Det refereres til følgende norske standarder: 

Det refereres til følgende norske standarder: 

NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner 

NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet 

NS 3491-1 Egenlaster og nyttelaster 

NS 3491-3 Snølaster 

Kravområder i Tekniske forskrifter lagt til grunn for prosjekteringen: 

§7-3 Plassering og bæreevne 

§7-33 Konstruksjonssikkerhet, nyttelaster 

For denne bygningstypen (bolighus i tre) regnes med pålitelighetsklasse 1 og nyttelast 

kategori A – generelle arealer 2,0 kN/m2 og punktlast 2,0 kN 

Prosjekteringsforutsetninger: 

Trelastkvalitet minimum (NS-EN338): T2/C24 

Kontrollklasse for prosjektering og utførelse: Begrenset 

Materialfaktorer: materialdel γ1 = 1,1 

Klimaklasse 1 

utførelsesdel γ2 = 1,0 

Fasthetsfaktorer for lastvarighet Kmod = 1,0 

Lastfordelingsfaktor 

Toleranseklasse 2 

KLS = 1,0 

Forutsatt stenderlengde 2400 mm 

Forutsatt senteravstand stendere 600 mm (eller mindre) 

Antatt lasteksentrisitet på yttervegger Kontrollregnet for 20 mm 

Antatt lasteksentrisitet på innervegger Sentrisk 

Understøttende trevegger og bygningens stabilitet må i hvert enkelt tilfelle dimensjoneres 

i henhold til NS 3470 Prosjektering av trekonstruksjoner. 

Egenlaster Tak 1,0 kN/m2 (takstein) 

Himling 0,5 kN/m2 (loftsbjelkelag, isolasjon, gipsplater) 

Yttervegg 0,6 kN/m2 (trevegg med ytterpanel av tre) 

Innervegg 0,4 kN/m2 (vanlig utførelse, platekledd) 

Byggeplank Tillegg 1,0 kN/m2 for gulv (maxit lydgulv) og himling 

Nyttelaster Loft 1,0 kN/m2 (atkomst gjennom luke, lagerplass) 

Gulv 2,0 kN/m2 Vindlast 0,64 kN/m2 i hht NS 3491-4 kurve C 

Snølast 2,5 kN/m2 og 4,5 kN/m2

Figur 26 

Statisk modell som er benyttet for dimensjonering av trevegger 

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast 

for aktuelle veggkonstruksjoner fremgår av 

tabell 3. Det forutsettes at stenderne er 

fastholdt mot knekning om svakeste akse, 

f.eks. av platekledning på minst en side av 

veggen. Det er regnet med lastvarighetsklasse 

A (langtidslast). Tabell 2 viser 

dimensjonerende lastvirkning på trevegger 

som vist i figur 26. 

De viste eksemplene gir veiledende verdier 

for overslagsberegninger, og skal alltid 

kontrolleres av ansvarlig prosjekterende i 

den konkrete byggesaken. Lastene i tabell 

2 er angitt for Byggeplank 250 mm E og 

er således på sikker side dersom andre 

Byggeplankvarianter benyttes. 

HUSBREDDE (m) Trevegg variant 6 8 10 12 14 

Snø 2,5 1 og 4 40 53 66 79 94 

2 og 5 56 74 92 110 132 

3 20 27 33 40 47 

6 28 37 46 55 66 

Snø 4,5 1 og 4 47 63 78 93 111 

2 og 5 63 84 104 125 149 

3 24 31 39 47 56 

6 32 42 52 63 74 

Tabell 2 

Dimensjonerende last (kN/m) på trevegger med lastsituasjoner vist i figur 26 på steder 

med nominell snølast 2,5 og 4,5 kN/m 2 

Stenderdimensjon mm 300 

C/C stendere mm 

400 600 

48 x 98 73,0 54,8 36,5 

48 x123 127,7 95,8 63,8 

36 x 148 142,7 107,0 71,3 

48 x 148 190,3 142,8 95,2 

48 x 173 255,3 191,5 127,7 

48 x 198 319,7 239,8 159,8 

Tabell 3 

Dimensjonerende kapasitet for vertikallast for veggkonstruksjoner kN/m 

Eksempel: For et hus etter statisk modell 

B med bredde 12 m og snølast 4,5 kN/m2 vil dimensjonerende last på midtbæreveggen 

i underetasjen i følge tabell 2 være 

125 kN/m. Etter tabell 3 trenger vi her en 

trevegg av 48 x 148 mm stendere c/c 400 

mm. I dette tilfellet ville det sannsynligvis 

være mer fornuftig å benytte en murt 

bærevegg av 150 mm Leca Blokk. 

Dimensjonerende vindlast ihht NS 3491-4 

gjelder for bygg på flat mark i beskyttende 

lavereliggende innenlandsstrøk (vindhastighet 

vref = 22 m/s) med terrengruhetsfaktor 

II, III eller IV (pkt. 5.3) og 

pålitelighetsklasse 1. På grunn av krav til 

varmeisolering, vil yttervegger alltid være 

tykkere enn 98 mm. Ved bruk av den langt 

vanligere dimensjon 148 mm stendere i 

yttervegg vil det som oftest være meget 

god margin mht bæreevne, og ikke behov 

for ytterligere kontroll av vindlast på denne 

type bygg. 


24 

3.3 Brannteknisk prosjektering 

Brannkravene fremgår av TEK §7-2 

Sikkerhet ved brann. I denne brosjyren forutsettes 

det at det prosjekteres etter preaksepterte 

løsninger angitt i Veiledningen til TEK. 

Boligbygg (risikoklasse 4) inntil 3 etasjer med 

utgang direkte til terreng fra hver boenhet 

prosjekteres i Brannklasse 1. Her kan 

bærende hovedsystem samt sekundære, 

bærende bygningsdeler ( etasjeskillere) 

utføres i brannmotstand R15. Branncellebegrensende 

vegger/dekker (mellom boenheter) 

skal imidlertid ha brannmotstand 

EI 30. 

Boligbygg i 3 etasjer uten direkte utgang til 

terreng og boligbygg i 4 etasjer tilhører 

brannklasse 2, hvor hovedbæresystemet 

skal være i ubrennbart materiale og ha 

brannmotstand R60. Branncellebegrensende 

vegger/dekker (mellom boenheter) skal her 

ha brannmotstand EI 60. 

I Brannklasse 3 er det krav om ubrennbare 

materialer i etasjeskillere. Dette gjelder 

f.eks. bygninger i 3 etasjer som inneholder 

forsamlings- og salgslokaler. I andre bygg 

gjelder ubrennbarhetskravet først fra 5 etasjer 

og oppover. 

Leca Byggeplank som er poretettet er 

brannklassifisert som en REI 90 (A 90) 

konstruksjon for alle tykkelser. Avgjørende 

for brannklassifiseringen er armeringens 

temperatur. Ved brann vil normalt bare deler 

av konstruksjonen få en temperaturstigning 

som kan medføre skade eller svekkelse av 

bæreevnen. Bedring av de branntekniske 

egenskaper kan oppnås med brannbeskyttende 

platekledning. 

For gjennomføringer av kabler og rør 

benyttes det tettingsprodukter (mansjetter 

for plastrør etc.) som er godkjent for etasjeskiller 

av betong. Se ellers /4/. 


3.4 Lydteknisk prosjektering 

Byggeforskriftene minimumskrav til lydisolasjon mellom ulike bruksenheter er definert som 

klasse C etter NS 8175. I boligbygg er kravet til luftlydisolasjon R’ w 55dB og trinnlydisolasjon 

L’ w ≤ 53dB. Disse kravene tilfredsstilles greit med Leca Byggeplank. 

I det følgende vises eksempler på løsninger som tilfredsstiller krav i boliger. Undersiden er 

vist nedlektet med himlingsplater. En annen løsning er å helsparkle den. Leca Byggeplank 

skal alltid poretettes, også på endekanter for å sikre god lyddemping. Byggeplanken bør 

alltid monteres på svillelist. Se ellers /13/. 

Figur 27 

Eksempel på Byggeplankløsninger som tilfredsstiller lydkrav mellom boenheter 

≤

3.5 Varmeisolering 

Tekniske forskrifter til plan- og bygningsloven 

1997 (juni 2003) stiller krav til energi og 

effektbehov i byggverk, hvor oppfyllelse av 

krav kan dokumenteres på tre alternative 

måter: 

BYGNINGSDEL Innetemperatur og varmegjennomgangskoeffisient (W/m 2 K) 

T 20 ºC 15 ºC ≤ T < 20 ºC 10 ºC ≤ T < 15 ºC 0 ºC ≤ T < 10 ºC 

Yttervegger 1) 0,22 0,28 0,40 0,60 

Tak, gulv på grunn og mot det fri 0,15 0,20 0,30 0,60 

Gulv mot uoppvarmet rom 0,30 0,40 0,50 0,60 

Vinduer 2) , dører 1,60 2,00 2,50 3,00 

Glassvegger og glasstak 2,00 2,00 3,00 3,00 

Tabell 4 

Største tillatte U-verdi for ytre bygningsdeler 

Eksempler på U-verdier i W/m 2 K for Leca Byggeplank med og uten tilleggsisolasjon: 

ISOLASJONSTYKKELSE 

1) Yttervegger i uoppvarmet kjeller kan ha U ≤ 0,80 W/m2K 2) Vinduer i yrkesbygg kan ha U = 2,00 W/m2K for T ≤ 20 ºC 

Leca Byggeplank 0 mm 50 mm 100 mm 150 mm 200 mm 250 mm E 

150 mm 1,2 0,46 0,28 0,21 0,16 0,13 

200 mm 1,0 0,42 0,27 0,20 0,16 0,13 

250 mm 0,8 0,38 0,25 0,19 0,15 0,12 

250 mm E 1,0 0,43 0,27 0,20 0,16 0,13 

Tabell 5 

U-verdier i W/m 2 K med tilleggsisolering på oversiden av EPS. 

Det forutsettes mineralull eller ekspandert 

polystyren i isolasjonsklasse 37. Det skal 

tas hensyn til kuldebroer, som normalt innregnes 

i bygningsdelenes gjennomsnittlige 

U-verdi. 

3.6 Fuktsikring 

Krav i Teknisk forskrift finnes i § 8-37. Fukt, 

hvor de viktigste kravene relatert til Byggeplank 

er: 

Bygningsdeler og konstruksjoner skal være 

slik utført at nedbør, overflatevann, grunnvann, 

bruksvann og luftfuktighet ikke kan 

trenge inn og gi fuktskader, mugg- og soppvekst 

eller andre hygieniske problemer. 

Bad og vaskerom skal ha sluk. Rom med 

sluk skal ha gulv med tilstrekkelig fall mot 

sluk for de deler av gulvet som må antas å 

bli utsatt for vann regelmessig. 

≤ 

• ved bruk av energirammer tilpasset forskjellige bygningskategorier 

• ved å tilfredsstille krav til hver enkel bygningsdels varmeisolerende yteevne 

• ved bruk av varmetapsrammer basert på omfordeling mellom bygningsdelene 

Materialer og konstruksjoner skal være så 

tørre ved innbygging/forsegling at det ikke 

oppstår problemer med tilvekst av mikroorganismer, 

nedbrytning av organiske materialer 

og økt avgassing. 


26 

4. Løsninger. 

I dette kapitlet vises et utvalg gode detaljer 

som oppfyller krav til lydisolasjon, varmeisolering, 

kuldebroer, enkel utførelse etc. 

Det er her lagt vekt på knutepunkter hvor 

Byggeplankdekket møter veggen. 

Ytterligere detaljer finnes i /13/ og under 


«Detaljtegninger» utlagt på www.maxit.no 

hvor nye løsninger legges ut fortløpende. 

Ved konstruksjonsoverganger bør forbindelsen 

mellom Leca Byggeplank og en 

bærevegg av f.eks. Leca blokker vanligvis 

utformes slik at eventuelle bevegelser kan 

Figur 28 

Takkonstruksjon med duo-tak og armert påstøp 

Figur 29 

Terrassekonstruksjon med tradisjonell isolering 

og tekking, med tremmegulv 

Figur 30 

Opplegg av Byggeplank på 98 mm trevegg med 

minst 100 mm stålplate på toppen 

finne sted. Der bygget fungerer som en 

«skivebygning» vil stabilitetshensyn kreve 

faste forbindelser. Slike forbindelser bør 

utformes med tanke på en spredning av 

lastene for å fordele eventuelle riss i 

konstruksjonen.

Figur 31 

Opplegg av Byggeplank på yttervegg av Leca Isoblokk 300 mm 

Figur 33 

Byggeplank i småhus av tillegsisolert Leca Isoblokk 250 mm 

over uoppvarmet kjeller 

Figur 32 

Knutepunkt med Byggeplank på Leca Lydblokk 250 mm som tilfredsstiller 

forskriftens lydkrav til bolig (klasse C) både horisontalt og vertikalt 

Figur 34 

Opplegg av Leca Byggeplank på grunnmur av Leca Isoblokk 250 mm 


28 

5. Utførelse 

5.1 Planlegging av montasje 

På betong og murverk kan Byggeplank 

legges direkte på hvis oppleggsflaten er 

plan. Bruk mørtel eller pappstrimler hvis 

ujevnhetene er små. Dersom Byggeplank 

skal erstatte avstivende vegger, må den forankres 

i grunnmuren. Byggeplank monteres 

med minst 90 mm opplegg på murkronen. 

maxit as utarbeider montasjetegninger, elementplaner 

og kappelister for alle typer prosjekter. 

Byggeplank produseres med en viss 

pilhøyde (krumning oppover) som er dimensjonert 

slik at Byggeplanken blir tilnærmet 

horisontal med egenlast. Eventuell gjenværende 

krumning tas vanligvis opp av myk 

svillelist, men mindre justeringer kan være 

nødvendig avhengig av hva som skal oppå 

dekket videre.Vær også oppmerksom på at 

Byggeplanken kan inneholde byggfukt som 

må få tørke ut før Byggeplanken lukkes inne 

bak tette sjikt. Det vises ellers til sjekkliste 

for utførelse bakerst i brosjyren. 

5.2 Adkomst 

Fortløpende montasje er kostnadsbesparende. 

Området omkring bygget bør derfor 

gi plass til kran og transportutstyr, slik at 

mellomlagring unngås. Kran og bil må ha fri 

plass i 6-8 m bredde. 

5.3 Utstyr og bemanning 

Til mindre prosjekter (enebolig, garasje etc) 

monteres Byggeplank ved bruk av transportbilens 

kran. Der kranen ikke når fram 

over hele dekket (arbeidsradius for kranen 

opp til 10 m) benyttes stasjonær byggekran 

eller mobilkran. Normalt skal byggherren 

stille med to personer til montasjearbeidet. 

5.4 Tilpasning 

Uforutsette forhold kan medføre at Byggeplanken 

må tilpasses på byggeplassen. 

Bruk i så fall vinkelsliper med steinskive. 

Det skjæres en sliss fra under- og overside 

og gjennom armeringen. Deretter kan 

elementet knekkes. 


5.5 Utstøping av fuger 

Utstøping av fuger foretas snarest mulig 

med maxit Tørrbetong B20, maxit 

Pumpebetong B20 eller JMS-mørtel. 

Byggeplanken skal være ubelastet mens 

utstøping og herding foregår. Fugene skal 

være godt rengjort. Der Byggeplanken skal 

være synlig i himling, eller ved armert 

påstøp, anbefales midtunderstøttelse inntil 

fugemørtelen og betongen er avbundet. 

Midtunderstøttelse forhindrer sprang mellom 

elementene og utilsiktet nedbøyning. 

Dekkets motstand mot nedbøyning øker 

dersom man legger inn ett stk kamstål Ø 8 

mm i fugene. Ved flere spenn skal det alltid 

benyttes 1 m lange armeringsjern i fugene 

over bærevegg eller annen understøttelse. 

5.6 Vinterforhold 

Byggeplank tar ikke skade av frost og 

nedbør under montasjen. Det må ivaretas 

normale tiltak for å hindre at vinterforhold 

forringer arbeidet. Før pussarbeider, fugeutstøping 

o.l bør elementene tildekkes mot 

snø og is. 

Figur 34 

Armeringsjern legges i fugerillene over bærevegg 

5.7 Overbelastning 

Under og etter montasjen må Byggeplanken 

ikke overbelastes. Mellomlagring av store 

materialkvanta for den øvrige byggevirsomheten 

i bygget må i hovedsak skje over bærevegger. 

5.8 Slemming 

Leca Byggeplank må slemmes for å hindre 

luft- og lydlekkasjer. Det kan ofte være 

praktisk å utføre poretetting samtidig med 

utstøping av fuger, med samme mørtel 

(JMS Fugemørtel) og noe tynnere 

konsistens (tilsett vann). 

5.9 Pussavretting på gulv 

Gulv avrettes med minst 20 mm pusslag av 

maxit Tørrbetong B20. Den åpne strukturen 

i overflaten gir god vedheft for puss og 

påstøp. Dersom selvutjevnende sparkel 

(flytesparkel) benyttes må den åpne 

strukturen i overflaten slemmes (poretettes) 

på forhånd.

5.10 Armert påstøp 

Som mørtel til armert påstøp benyttes maxit 

Tørrbetong B20 eller tilsvarende. Armeringsnett 

f.eks. K 131 legges i påstøpens øvre 

halvdel. Påstøpen bør tørke og herde langsomt 

f.eks. under plastfolie eller vannes 

hyppig. Påstøpen bør ha tykkelse minst 

60 mm. Grundig rengjøring av Byggeplanken 

er viktig for å sikre vedheft til påstøpen. 

5.11 Membran 

Ved bruk av membran er det viktig å bruke 

anerkjente og dokumenterte produkter hvor 

leggeanvisning følger med. Membran skal 

alltid være beskyttet med påstøp, tretremmer, 

belegningsstein, heller eller lignende. Alle 

konstruksjoner over membranen regnes 

som egenlast. 

5.12 Papptekking 

Byggeplank gir et trykkutjevnende underlag 

for papp slik at buler unngås. Det er imidlertid 

en fordel å bruke papptyper som kan 

punktklistres til underlaget. En slik tekking 

er bedre i stand til å oppta de små bevegelsene 

ved opplegg som kan opptre i 

elementtak. Ved papptekking vinterstid bør 

Byggeplanken tørkes helt opp med f.eks. 

gassflamme for å gi et sikkert feste. Hvis 

taket skal tilleggsisoleres, er en mekanisk 

forankring til underlaget å foretrekke. Følg 

pappfabrikantens anvisninger. 

5.13 Undersidebehandling 

Byggeplankens underside kan stå ubehandlet 

eller behandles med sement- eller latexmaling. 

I alminnelighet skal det ikke benyttes 

diffusjonstett behandling. Undersiden kan 

også slemmes, pusses eller sandsparkles. 

Ved slik behandling vil lydabsorpsjonseffekten 

bli borte. Behandling av Byggeplankens 

underside bør holdes atskilt fra eventuell 

veggpuss. 

5.14 Reparasjon av småskader 

Eventuelle transport- eller monteringsskader 

som ikke har svekket Byggeplankens bæreevne 

eller bestandighet, kan repareres. Sår 

i synlige flater kan utbedres på følgende 

måte: 

1. Såret børstes rent for løse partikler og 

grunnes med maxit Rep 05. 

2. Såret fylles med maxit Tørrbetong B20 

eller tilsvarende mur/pussmørtel slik at 

det er igjen 5 – 10 mm til ferdig overflate. 

Hvis såret et stort, kan det være nødvendig 

å legge på reparasjonsmørtel i 

flere omganger. 

3. Sement og fingradert Leca 2 – 4 mm 

blandes i forhold 1 : 8. Det skal tilsettes 

lite vann, men nok til at sementen binder 

seg til kornene slik at de får et glinsende 

utseende. Blandingen med Leca og 

sement trykkes fast i den ferske mørteles 

i såret og tildannes slik at overlaten 

blir mest mulig lik resten av Byggeplanken. 

5.15 Innfesting i Byggeplank 

Rørledninger, armatur, spikerslag o.l. kan 

festes med skruer i plastplugger eller 

ekspansjonsbolter for lettbetong (se leverandørenes 

anvisninger). Spesielt tunge 

objekter bør festes med klebeankere eller 

gjennomgående bolter og underlagsskive 

på oversiden. Det er også utviklet spesielle 

festeanordninger for takhimlinger (brann, 

lyd). 


30 

6. Produktoversikt 

Produkt Standardlengder Transportvekt 

Leca Byggeplank 15 cm 238-448 cm 130 kg 



Leca Byggeplank 25 cm ekstraarmert 298-808 cm 280 kg 

Utstyr til Leca Byggeplank 

• Utsparing 

• Lengdekapp 

• Tverrkapp 


• Utvekslingsjern U1 standard for ett element 

• Utvekslingsjern U1 mot vegg for ett element 

• Utvekslingsjern U2 for to elementer 

• Svillelist for opplegg på trevegg og Isoblokk 

Mørtler og avrettingsmasse 

maxit har et omfattende sortiment av produkter du kan trenge for fuging, påstøp og 

avretting av Byggeplanken. Av de mest aktuelle er betongene maxit Tørrbetong B20 

og maxit Pumpebetong B20, avrettingsmassene maxit Floor 4150 FineFlow og maxit 

Floor 4160 FineFlow Rapid. Dessuten har vi fugemørtlene maxit JMS 842 og maxit 

JMS 832. 

Komplette løsninger 

Vi har også flere komplette løsninger å velge mellom. Leca Komfortdekke (avbildet) 

som i tillegg til Byggeplankens egenskaper, også gir en kombinasjon av vannbåren 

gulvvarme og trinnlydsreduksjon i samme system. Leca Lyddekke som gir svært gode 

lydegenskaper i boligdekker (47 dB eller bedre). Kombinasjonen av Leca Byggeplank 

og maxit Floor gir unike egenskaper med noe som trolig er markedets mest rasjonelle 

produksjon og montering.

Referanser 

/1/ Tekniske forskrifter (TEK) til plan- og bygningsloven 1997 med endringer av 24. juni 2003 

/2/ (REN) Veiledning til teknisk forskrift, utgave april 2003 

/3/ NS-EN 1520 Prefabrikkerte elementer av lettklinkerbetong med åpen struktur, januar 2003 

/4/ Mur og betong i bygningsmessig brannvern. BMB Prosjekteringsanvisning 2005 

/5/ NS 3470-1 Prosjektering av trekonstruksjoner. 5. utgave juli 1999 

/6/ NS 3490 Prosjektering av konstruksjoner. Krav til pålitelighet. 2. utgave desember 2004 

/7/ NS 3491-1 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 1: Egenlaster og nyttelaster. 1. utgave desember 1998 

/8/ NS 3491-3 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster.Del 3: Snølaster. 1. utgave mars 2001. 

/9/ NS 3491-4 Prosjektering av konstruksjoner. Dimensjonerende laster. Del 4: Vindlaster. 1 utgave mai 2002. 

/10/ NBI 520.238 Skivekonstruksjoner av tre 

/11/ NBI 520.241 Vindforankring av trehus 

/12/ NBI 520.243 Stormsikring av lette trebygninger 

/13/ Leca Teknisk Håndbok 2006 

/14/ NS-EN 206-1. Betong. Del 1: Spesifikasjon, egenskaper, fremstilling og samsvar (innbefattet endringsblad prA1:2003) 

/15/ Nedbøyninger Leca Byggeplank. Siv. ing. Tore Ingar Moen AS. Rapport maxit 03-2005. 

/16/ NS 3473 Prosjektering av betongkonstruksjoner. Beregnings- og konstruksjonsregler. 6. utgave september 2003 


32 

SJEKKLISTE FOR PROSJEKTERING AV LECA BYGGEPLANK 

Tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker: 

Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende: 


Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign: 

Dokumentasjon 

Kvittering for utført kontroll, 

ref. til vedlegg etc 

Kontrolloppgave 

Hvordan skal kontrollen gjennomføres? 

Løsning 

Angi hvilke tegninger, 

beregninger, beskrivelser 

e.l som skal utarbeides 

Prosjekteringsgrunnlag 

Denne brosjyren. Referanse til 

Kontrollområde 

med referanse til Tekniske forskrifter 

annen informasjon tilføyes 

i kolonnen under 

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem 

skal særskilte stabilitetsberegninger fremlegges 

og kontrolleres 

Dimensjoneringsberegninger 

Byggverkets stabilitet (§ 7-33) 

Sjekk at valgt lengde og type Byggeplank har tilstrekkelig 

kapasitet for opptak av nyttelast og andre 

laster. Dimensjoneringstabellene i grafene i kap. 3.2.2 

i denne brosjyren er regnet i bruddgrensetilstand og 

angir nominelle nyttelaster i tillegg til egenlasten. 


Bæreevne for Byggeplankdekket 

(§ 7-33) 

´ 

Sjekk at spesifiserte krav til toleranser vedr. lengde 

og breddemål samt rettvinklethet oppfylles av Leca 

Byggeplank 

Beskrivelse 

Målnøyaktighet av opplegg for 

Byggeplank 

Sjekk at toleransekravet som vanligvis er ± 5 mm er 

tatt med i beskrivelsen 

Beskrivelse 

Planhet ved opplegg for Leca 

Byggeplank 

Påse at produktdata benyttet i prosjekteringen er i 

overenstemmelse med gjeldende dokumentasjon 

Beskrivelse 

Produktdokumentasjon (§ 5-1) 

Spesifiser at dampsperre skal legges på plass før 

montasje av Byggeplank og at den skal være ubeskadiget 

når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt 

varmeisolert yttervegg (trevegger og vegger 

med bæresystem av stål) 

Detaljtegning 

Dampsperre i yttervegg (§ 8-22) 

Påse at det blir beskrevet poretetting (slemming) av 

endekantene på Byggeplankdekket dersom tetthet 

mot luftinntrengning ikke er sikret på annen måte 

Beskrivelse 

Lufttett avslutning av 

Byggeplankdekket mot yttervegg 

(§ 8-22)

Opplegg på vegger av mur og betong: Kapasitet tilsvarende 

antall og type forankringsjern kontrolleres 

opp mot dimensjonerende lastvirkning 


Beskrivelse 

Forankring i mur- og betongvegger 

(§ 7-33) 

Opplegg på trevegger: Kapasitet tilsvarende antall 

og type bolter kontrolleres opp mot dimensjonerende 

lastvirkning 


Beskrivelse 

Detaljtegning 

Forankring i trevegger (§ 7-33) 

Kontroller at laster på ståldragere og utvekslingsjern 

føres ned til opplegg med tilstrekkelig bæreevne og 

deretter til fundament 


Opplegg for ståldrager (§ 7-33) 

Opplegg på stålbjelker: Kapasitet tilsvarende antall 

og type forankringsjern kontrolleres opp mot dimensjonerende 

lastvirkning 


Forankring til stålbjelker (§ 7-33) 

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 90 

mm opplegg på murkrone 

Beskrivelse 

Opplegg på murkrone og 

midtbærevegg (§ 7-33) 

Påse at Leca Byggeplank blir montert med minst 75 

mm opplegg på tresvill og minst 50 mm på opplegg 

av stål 


Opplegg på tresvill og stålbjelker 

(§ 7-33) 

Påse at det blir beskrevet 10 mm porøs trefiberplate 

eller tilsvarende hvor Leca Byggeplank går over ikke 

bærende skillevegg. 

Beskrivelse 

Fuge mot ikke bærende skillevegger 

Påse at det blir beskrevet riktig antall og type armering 

i fuger før disse støpes igjen, dersom dette er 

påkrevet av konstruktive årsaker 

Beskrivelse 

Armering av fuger mellom elementene 

(§ 7-33) 

Armert påstøp beskrives i hht kap. 3.2.2 i denne 

brosjyren eller egen beskrivelse. 

Beskrivelse 

Armert påstøp (§ 7-33) 

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller krav 

til trinnlyd og luftlydisolering dersom elementdekket 

ligger mellom forskjellige bruksenheter 

Beskrivelse 

Notat lyd, varme og brann 

Lydisolering (§ 8-42) 

Sjekk at foreslått gulvkonstruksjon tilfredsstiller forskriftskrav 

til varmeisolering dersom elementdekket 

ligger mellom boligrom og uoppvarmet kjeller. 

Beskrivelse 


Varmeisolering (§ 8-21) 

Sjekk at Byggeplankens brannklasse REI 90 tilfredsstiller 

brannkrav dersom elementdekket er et brannskille 

mellom forskjellige bruksenheter, og påse at 

det beskrives forsvarlig tetting av alle fuger og 

åpninger med mørtel eller annen ildfast masse 

Beskrivelse 


Sikkerhet mot brannspredning (§ 7-24) 


34 

SJEKKLISTE FOR MONTASJE AV LECA BYGGEPLANK 

Tiltakshaver: Byggets adresse: Gårdsnr./ Bruksnummer Ansvarlig søker: 

Ansvarlig prosjekterende: Ansvarlig utførende: 


Kontrollerende for prosjektering: Kontrollerende for utførelse: Dato, sign: 

Dokumentasjon 

Fotografier, kvittering for 

utført kontroll, ref. til 

vedlegg etc 

Kontrolloppgave 

Hvordan skal kontrollen gjennomføres? 

Utførelsesgrunnlag 

Denne brosjyren. 

Referanse til tegninger, beskrivelser eller 

annet grunnlag tilføyes i kolonnen under 

Kontrollområde 

med referanse til Tekniske forskrifter 

Påse at montasjepersonell bruker hjelm og vernebriller, og at nødvendig utstyr er for 

hånden, f.eks. spett, brekkjern, øks, vinkelsliper 

Verneutstyr, verktøy og hjelpeutstyr 

ved montasje 

Påse at det er framkomst til byggeplass og minst 6 m fri bredde inntil bygget for kran og bil 

Atkomst 

Når Byggeplankdekket inngår i byggets avstivningssystem må man påse at byggverkets 

stabilitet er midlertidig sikret under montasjen og inntil fugene i Byggeplankdekket 

er utstøpt og herdet. 

Byggverkets stabilitet i montasjefasen 

Kontroller at lengde og breddemål stemmer med tegning, og kontroller rettvinklethet 

ved å måle diagonaler 

Målnøyaktighet av opplegg for 

Byggeplank 

Kontroller at høydeavvik fra en 2 m lang rettholt ligger innenfor toleransekravet som 

vanligvis er ± 5 mm 

Planhet ved opplegg for Leca 

Byggeplank 

Kontroller at mottatte produkter stemmer overens med beskrivelsen og ta vare på 

kjøre- og kontrollsedler 

Produktdokumentasjon 

Kontroller at dampsperre er lagt på plass før montasje av Byggeplank og at den er 

ubeskadiget når Byggeplankdekket avsluttes i sammensatt varmeisolert yttervegg 

(trevegger og vegger med bæresystem av stål) 

Dampsperre i yttervegg 

Gummilist (S-list) skal legges inn under og over Byggeplank, mot mur, betong, svill, stål 

Lufttetting over og under Byggeplank 

Endekant av Byggeplank skal normalt slemmes for å hindre inntrenging av kaldluft i 

den porøse Leca-strukturen 

Lufttetting endekant Byggeplank 

Opplegg på vegger av mur og betong: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp 

mot beskrivelse fra ansvarlig prosjekterende 

Forankring i mur- og betongvegger

Opplegg på trevegger: Antall og type bolter kontrolleres opp mot beskrivelse fra 

ansvarlig prosjekterende 

Forankring i trevegger 

Kontroller at ståldragere og utvekslingsjern er montert i henhold til tegning før montasje 

av Byggeplank 

Opplegg for ståldrager 

Opplegg på stålbjelker: Antall og type forankringsjern kontrolleres opp mot beskrivelse 

fra ansvarlig prosjekterende 

Forankring til stålbjelker 

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 90 mm opplegg på murkrone 

Opplegg på murkrone og midtbærevegg 

Kontroller at Leca Byggeplank monteres med minst 75 mm opplegg på tresvill og 

minst 50 mm på stålbjelke 

Opplegg på tresvill og stålbjelker 

Kontroller at det blir lagt inn 10 mm porøs trefiberplate eller tilsvarende hvor Leca 

Byggeplank går over ikke bærende skillevegg. Fotograferes 

Fuge mot ikke bærende skillevegger 

Sjekk at det legges ned riktig antall og type armering i fuger før disse støpes igjen, 

dersom dette er påkrevet av konstruktive årsaker. Fotograferes 

Armering av fuger mellom elementene 

Kontroller at det er satt opp riktig understøttelse når dette er ønskelig eller krevet, før 

istøping av fuger og eventuell armert påstøp. Midlertidig understøttelse kan være 

ønskelig ved lange spenn, når det er ujevn overhøyde og ved mellomlagring av 

materialer på Byggeplankdekket. 

Midlertidig understøttelse av 

elementdekke før istøping av fuger 

Dersom tunge laster mellomlagres på dekket før fuging, legges disse på stive strø som 

går over flere elementer (f.eks. 3 meter) 

Mellomlagring av tunge laster på 

dekket 

Påse at elementdekket tildekkes med plast e.l inntil utstøping av fuger og påføring av påstøp 

når det forventes frost og is, og ellers når man ønsker minst mulig tilførsel av byggfukt 

Tildekking mot fukt og frost 

Påse at mellomlagring av større materialmengder skjer over bærevegger eller over 

midlertidig understøttelse. 

Unngå overbelastning 

Påse at det blir brukt anbefalt mørtel: B20 pumpbar eller JMS. 

Fuging mellom elementer 

Kontroller at evt. armert påstøp utføres etter beskrivelsen. Ferdig utlagt armering 

fotograferes før støping. 

Armert påstøp 

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning eller beskrivelse og at detaljer 

utføres riktig. Komponenter som senere blir skjult fotograferes 

Lydisolering 

Sjekk at ferdig gulvkonstruksjon utføres i hht tegning dersom elementdekket ligger 

mellom boligrom og uoppvarmet kjeller. Komponenter som senere blir skjult fotograferes 

Varmeisolering 

Kontroller at alle fuger og åpninger er tettet med mørtel eller annen ildfast masse når 

gulvkonstruksjonen ligger mellom forskjellige bruksenheter hvor det er krav om 

brannklasse. Detaljer fotograferes 

Sikkerhet mot brannspredning 


På lag med deg som bygger 

maxit as, Brobekkveien 84 

Postboks 216 Alnabru 

0614 Oslo 

Tel: 22 88 77 00 

Fax: 22 64 54 54 

e-mail: info@maxit.no 

www.maxit.no 

På lag med deg som bygger!

Prosjektering Avretting

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?