Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2. Oppsummering av kostr<strong>å</strong>dene<br />
2. Oppsummering av kostr<strong>å</strong>dene<br />
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong>ene skal bidra til <strong>å</strong> <strong>for</strong>ebygge kroniske kostrelaterte sykdommer i befolkningen. Fysisk<br />
aktivitet er <strong>og</strong>s<strong>å</strong> inkludert <strong>for</strong>di graden av fysisk aktivitet p<strong>å</strong>virker energibalanse <strong>og</strong> kroppsvekt, <strong>og</strong><br />
har dessuten en direkte effekt p<strong>å</strong> risiko <strong>for</strong> en rekke kroniske sykdommer. <strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong>ene er utarbeidet<br />
i nært samarbeid med <strong>og</strong> vedtatt av Nasjonalt r<strong>å</strong>d <strong>for</strong> ernæring, <strong>og</strong> r<strong>å</strong>dene om fysisk aktivitet er i tr<strong>å</strong>d<br />
med r<strong>å</strong>dene fra Nasjonalt r<strong>å</strong>d <strong>for</strong> fysisk aktivitet.<br />
For <strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> en bedre folkehelse bør mange justere eller endre sine spise- <strong>og</strong> levevaner, noe som<br />
kan være en stor ut<strong>for</strong>dring. R<strong>å</strong>dene bør være til hjelp <strong>for</strong> den enkelte til <strong>å</strong> oppn<strong>å</strong> en gradvis endring<br />
av sine vaner. Positive helsegevinster kan oppn<strong>å</strong>s selv om man ikke fullt ut klarer <strong>å</strong> følge kostr<strong>å</strong>dene.<br />
Potensialet <strong>for</strong> <strong>for</strong>ebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer er stort. Verdens helseorganisasjon<br />
(WHO) <strong>og</strong> helsemyndighetene i de fleste land ansl<strong>å</strong>r at en stor del av <strong>for</strong>ekomsten av kroniske<br />
sykdommer som hjerte- <strong>og</strong> karsykdommer, kreft, type 2-diabetes <strong>og</strong> fedme kan <strong>for</strong>ebygges med<br />
endringer i kosthold, fysisk aktivitet <strong>og</strong> røykevaner (se kapittel 18).<br />
<strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong>ene <strong>og</strong> r<strong>å</strong>dene om fysisk aktivitet er basert p<strong>å</strong> systematiske kunnskapsoppsummeringer<br />
av <strong>for</strong>skningsfeltet (se kapittel 5-27). Det legges vekt p<strong>å</strong> resultater fra epidemiol<strong>og</strong>isk <strong>for</strong>skning, fra<br />
biol<strong>og</strong>isk/mekanistisk <strong>for</strong>skning <strong>og</strong> fra klinisk <strong>for</strong>skning. Kun n<strong>å</strong>r samlet dokumentasjon karakteriseres<br />
som overbevisende eller sannsynlig, benyttes den som grunnlag <strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>d. Metodene <strong>for</strong><br />
systematiske kunnskapsoppsummeringer er beskrevet i kapittel 4.<br />
R<strong>å</strong>dene er ut<strong>for</strong>met konkrete <strong>og</strong> kvantitative der det er tilstrekkelig vitenskapelig grunnlag. De<br />
systematiske kunnskapsoppsummeringene av <strong>for</strong>skningsfeltet viser imidlertid sjelden en klar terskelverdi<br />
hvor inntak over eller under et anbefalt niv<strong>å</strong> endrer risiko <strong>for</strong> sykdom. Vanligvis endrer risiko<br />
seg gradvis med økende inntak av en matvare eller matvaregruppe. De kvantitative r<strong>å</strong>dene m<strong>å</strong> sees i<br />
sammenheng med det individuelle energibehovet. Overgangen fra evidensbasert kunnskap til kvantitative<br />
kostr<strong>å</strong>d (se kapittel 28) er ut<strong>for</strong>drende <strong>og</strong> kan ikke gjennomføres basert p<strong>å</strong> like strenge vitenskapelige<br />
kriterier som den evidensbaserte systematiske kunnskapsoppsummeringen (kap 5-27).<br />
R<strong>å</strong>dene er i første rekke rettet mot friske voksne individer med normal grad av fysisk aktivitet<br />
siden <strong>for</strong>skningen som danner kunnskapsgrunnlaget, hovedsakelig er utført p<strong>å</strong> denne delen av befolkningen.<br />
R<strong>å</strong>dene kan imidlertid <strong>og</strong>s<strong>å</strong> anvendes i stor grad p<strong>å</strong> barn <strong>og</strong> ungdom, gravide <strong>og</strong> ammende,<br />
eldre <strong>og</strong> individer med økt risiko <strong>for</strong> sykdom (f.eks. overvekt, prehypertensjon, nedsatt glukosetoleranse<br />
eller moderat <strong>for</strong>høyede plasmalipider). R<strong>å</strong>dene m<strong>å</strong> imidlertid tilpasses de ulike gruppenes<br />
spesielle behov.<br />
Det evidensbaserte kunnskapsgrunnlaget <strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>dene gir ikke noen entydig oppskrift p<strong>å</strong> det<br />
totale kostholdet. <strong>Kostr<strong>å</strong>d</strong>ene kan inkorporeres p<strong>å</strong> ulik m<strong>å</strong>te basert p<strong>å</strong> den enkeltes preferanser <strong>og</strong><br />
matkultur slik at matglede <strong>og</strong> matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes (se kapittel 28).<br />
Matvarene som inng<strong>å</strong>r i de kvantitative kostr<strong>å</strong>dene vil <strong>for</strong> mange bidra med mellom halvparten<br />
<strong>og</strong> to tredjedeler av energibehovet (se kapittel 28 <strong>og</strong> vedlegg E). N<strong>å</strong>r den resterende delen av energibehovet<br />
skal dekkes, vil det være viktig <strong>å</strong> velge matvarer som bidrar til <strong>å</strong> sikre tilstrekkelig inntak av<br />
næringsstoffer <strong>og</strong> energi. Det er mange m<strong>å</strong>ter man kan sette sammen et sunt kosthold som b<strong>å</strong>de<br />
tilfredsstiller kostr<strong>å</strong>dene <strong>og</strong> samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av næringsstoffer <strong>og</strong> energi (se<br />
kapittel 28).<br />
R<strong>å</strong>dene i denne rapporten er basert p<strong>å</strong> en helhetlig vurdering som tar hensyn til mange sykdommer,<br />
matvarer <strong>og</strong> fysisk aktivitet. Det legges spesielt vekt p<strong>å</strong> de vanligste folkesykdommene,<br />
alvorlighetsgrad av sykdommene <strong>og</strong> de sykdommene som har økende <strong>for</strong>ekomst i befolkningen.<br />
Ved utarbeidelse av kostr<strong>å</strong>d tillegges studier som dokumenterer en sammenheng mellom inntak<br />
<strong>og</strong> risiko <strong>for</strong> sykdom <strong>og</strong> død (harde endepunkter) større vekt enn studier som dokumenterer effekter<br />
p<strong>å</strong> risikofaktorer <strong>for</strong> sykdom <strong>og</strong> død (intermediære endepunkter).<br />
I utviklingen av de nye nasjonale kostr<strong>å</strong>dene er det tatt utgangspunkt i kunnskap om matvarers<br />
effekter p<strong>å</strong> helsen. Hvis matvarebasert <strong>for</strong>skning dokumenterer en overbevisende eller sannsynlig<br />
sammenheng mellom eksponering <strong>og</strong> risiko <strong>for</strong> sykdom, benyttes dette som grunnlag <strong>for</strong> kostr<strong>å</strong>d.<br />
Dersom resultater fra matvarebasert <strong>for</strong>skning er begrenset eller ikke tilgjengelig <strong>for</strong> en matvaregruppe,<br />
benyttes kunnskap om næringsstoffers effekter p<strong>å</strong> helsen ved utvikling av kostr<strong>å</strong>d (dette<br />
7
Change language