Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 7. Fisk og annen sjømat 1. Innholdsstoffer og definisjoner Sjømat er et begrep som inkluderer fisk, skalldyr, tang, tare og sjøpattedyr. I Norge er fisk det største sjømatproduktet. I denne rapporten er fisk, fiskeprodukter og skalldyr vurdert. Tang, tare og sjøpattedyr er ikke diskutert siden inntaket i Norge er lavt. Fisk inneholder 20-35 % protein. Mager fisk som torsk, sei, hyse, rødspette og breiflabb inneholder < 2 g fett per 100 g, halvfet fisk som uer, steinbit, vinter-makrell og tunfisk inneholder 2-8 g fett per 100 g, og fete fiskeslag som sild, kveite, sommer-makrell, ørret og laks inneholder > 8 g fett per 100 g fisk (tabell 7.1). Fisk, spesielt de halvfete og fete fisketypene, er hovedkilde til de marine omega-3-fettsyrene eikosapentaensyre (EPA 20:5 omega-3) og dokosaheksaensyre (DHA 22:6 omega-3) i kostholdet. Tran (dvs. olje fra torskelever) er en annen viktig kilde til disse marine omega-3-fettsyrene i det norske kostholdet. Kroppen kan også selv danne de marine omega-3-fettsyrene ved å forlenge den essensielle fettsyren alfa-linolensyre (18:3, omega-3) til EPA og DHA. Ved hjelp av enzymene delta-6-desaturase, elongase og delta-5-desaturase, omdannes alfa-linolensyre til EPA. Videre skjer en elongering til tetrakosapentaen syre (24:5n-3), delta-6 desaturering til tetrakosaheksaen syre (24:6n-3) og til slutt peroksisomal beta-oksidasjon og 2,4dienoyl-CoA reduktase isomerase til DHA. Man er imidlertid fortsatt usikker på hvor effektiv omdanningen er til EPA og DHA. Spesielt spebarn har redusert kapasitet til å forlenge alfa-linolensyre til DHA (1). Fet fisk og tran er en hovedkilde til vitamin D i kosten. Fete fisketyper har et høyere innhold av vitamin D sammenlignet med halvfet fisk. Hos mager fisk finnes mesteparten av vitamin D i leveren. Fet fisk og lever fra torskefisker inneholder også betydelige mengder vitamin A (retinol). Krabbe inneholder relativt mye vitamin E. Fisk og annen sjømat er gode kilder til vitamin B12, jod og selen. Det finnes vanligvis omtrent dobbelt så mye jod i mager som i fet fisk, selv om det er meget store variasjoner. I Norge er meieriprodukter (pga. jodberiket fôr til kyr) og fisk de viktigste jodkildene i kostholdet. Selen- innholdet ser ikke ut til å variere så mye mellom mager og fet fisk (tabell 7.1). Det kan være forskjell mellom oppdrettsfisk og villfisk med hensyn til innholdet av næringsstoffer siden innholdet i fiskefôr påvirker fiskens innhold av næringsstoffer. I Norge har man oppdrett av både laks, ørret, kveite og torsk. Det er størst produksjon av atlanterhavslaks. Tradisjonelt har laksefôr bestått av fiskemel og fiskeolje, men i dag anvendes også planteoljer og planteprotein. Fôret inneholder også en blanding av vitaminer og mineraler. Villaks er naturlig rød i kjøttet på grunn av fargestoffet astaxanthin som laksen får ved å spise krepsdyrene raudåte når den er i saltvann og mareflo mens den er i ferskvann. Laksefôr tilsettes derfor astaxanthin for å få rødfarge. Alle fôrblandinger med høyt fettinnhold skal også være tilsatt godkjente antioksidanter for å hindre at fôret harskner (2) Tabell 7.1 viser næringsinnholdet i både oppdretts- og villaks. 84
Tabell 7.1. Fisk og annen sjømat, innhold av energi og næringsstoffer, per 100 gram. Energi 1 kJ Fett 1 g Sum langkjedete omega-3 2,3 (EPA DPA, DHA) g Vit. D 4 μg Vit. A 4 (Retinol) μg Vit. B12 4 μg Selen 4 μg 7. Fisk og annen sjømat Iod 2 μg Fisk Torsk 319 0,3 0,11 1,4 2 1 30 30 Salt 1 g Sei 292 0,3 0,09 0,8 2 4 30 1270 20 270 0,2 Makrell, 516 5,4 1,0 6 14 12 30 14- 0,2 mai-juni 120 Makrell, 1062 20,2 3,8 13 14 12 30 14- 0,2 juli-sept 120 Laks, oppdrett 834 13,4 2,7 8 11 6,9 30 6-34 0,1 Laks, vill 760 11,5 1,9 8 6,9 50 0,1 Sild, sommersild 1214 25 4,5 12 6 12 50 0,3 Skalldyr Krabbe, kokt 456 1,8 0,4 0 4 14 200 1,4 Reker, kokt 426 0,8 0,25 3,5 2 4,6 30 1,5 Fiskeprod. Fiskeboller 255 0,6 0 8 0,5 14 1,0 Fiskekaker 461 4,5 0 32 0,9 10 1,7 Fiskepinner, 1058 14,9 1,2 49 0,9 17 1,3 forfritert, stekt Torsk, panert, forfritert, stekt 1076 15.8 1,2 49 0,9 18 46 1,3 Tran 3700 100 21 216 5400 0 0 Kilde: 1) Verdier er hentet fra (3) 2) verdier er hentet fra (4) 3) verdier er hentet fra (5) og verdier er hentet fra både (4,3). Fisk og sjømat kan inneholde ulike miljøgifter som kvikksølv, dioksiner, PCB og andre ”Persistent Organic Pollutants” (POPs). Det er imidlertid store geografiske variasjoner i nivåene av disse miljøgiftene også i Norge. Generelt er POPs-nivåene lave i havet og fjordene i Norge med unntak av noen fjorder nært lokale kilder som f.eks Oslofjorden. På grunn av streng regulering for bruk og utslipp av flere tungt nedbrytbare miljøgifter har nivåer av disse stoffene både i fisk og mennesker blitt betydelig redusert i løpet av de siste 30 årene. Studier har funnet at nivåene i mennesker og fisk har gått ned med mer enn 50 % i Norge (5). Grunnet disse miljøgiftenes fettløselige egenskaper er det kun fet og halvfet fisk og fiskeinnmat som antas å kunne bidra til befolkningens totale miljøgiftseksposisjon. Mager fisk som for eksempel torsk og sei inneholder ikke POPs. Torskelever, rognleverpostei samt brunmat fra krabbe har de høyeste konsentrasjonene av dioksiner og dioksinlignende PCB, mens kvikksølv er funnet å være høyt i store rovfisker fra en del innsjøer i Sør- Norge (4). Innholdet av miljøgifter i fiskefór vil også påvirke innholdet av miljøgifter i oppdrettsfisken. 0,2 85
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?