Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 2. Effekt på helse a) Hjerte- og karsykdommer Systematiske kunnskapsoppsummeringer De systematiske kunnskapsoppsummeringene som er benyttet i denne rapporten, har ikke vurdert sammenhengen mellom inntak av kornprodukter og hjerte- og karsykdommer. De har vurdert effekten av viktige innholdsstoffer i kornprodukter med tanke på hjerte- og karsykdommer. Kornprodukter bidrar ifølge forbruksundersøkelsene med nesten 30 % av kostens energiinnhold og nesten 50 % av innholdet av kostfiber. De bidrar også med over 20 % av innholdet av protein, tiamin, folat, vitamin E, jern og natrium (salt). WHO-rapporten konkluderte med at inntak av kostfiber sannsynligvis reduserer risiko for koronar hjertesykdom (17). American Dietetic Association konkluderte med at observasjonsstudier og meta-analyser viser at høye fiberinntak reduserer dødeligheten av hjerte- og karsykdommer, samt at randomiserte kontrollerte intervensjonsstudier viser at inntak av kostfiber har gunstig effekt på totalkolesterol, LDL-kolesterol og triglyseridnivåer (12). American Dietetic Association konkluderer videre med at det er overbevisende dokumentasjon for at et kosthold med høyt totalt innhold av kostfiber (17-30 g/d) og løselige kostfiber (7-13 g/d), som en del av et kosthold med lavt innhold av mettede fettsyrer og kolesterol, kan senke totalt serumkolesterol med 2-3 % og LDL-kolesterol med opp til 7 %. Videre at det er sannsynlig at et kosthold med høyt innhold av kostfiber (>25 g/d) kan redusere risiko for koronar hjertesykdom og hjerte- og karsykdommer for øvrig. De systematiske kunnskapsoppsummeringene dokumenterer at et høyt inntak av salt øker risiko for høyt blodtrykk og blodtrykksrelatert sykdom som hjerteinfarkt og hjerneslag, se kapitlet om salt. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Det danske Fødevareinstituttet konkluderte i 2008 med at det er en konsistent, relativt sterk og uavhengig omvendt sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for hjerte- og karsykdommer (2). En nordisk ekspertgruppe konkluderte i 2004 med at observasjonsstudier tyder på at grove kornprodukter eller kostfiber fra korn reduserer risiko for hjerte- og karsykdommer og total dødelighet (8). Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 med at en rekke undersøkelser viser en sterk og konsistent sammenheng mellom inntak av fullkornsprodukter og redusert risiko for koronar hjertesykdom både blant kvinner og menn (18). Sett i en sammenheng tyder undersøkelsene på at daglig inntak av tre porsjoner fullkornsprodukter kan redusere risiko for hjertesykdom med 20 til 30 %. Både inntak av fullkornsprodukter, som grovt brød, havregryn og frokostblandinger, og inntak av kostfiber fra fullkornsprodukter viser en sammenheng med redusert risiko for hjertesykdom. Man har fortsatt ikke detaljert kunnskap om hvilke stoffer i fullkornsprodukter det er som gir de gunstige effektene. En meta-analyse av 10 prospektive studier viste at for hvert 10. gram økning i daglig inntak av kostfiber fra kornprodukter, så ble risiko for koronar hjertesykdom redusert med 10 % og risiko for koronar hjertedød med 25 % (19). I en annen meta-analyse av 7 prospektive kohortestudier var høyt inntak av fullkorn (2,5 versus 0,2 porsjoner/d) assosiert med 21 % lavere forekomst av hjerte- og karsykdommer. Man fant et lignende effektestimat for hjertesykdom, hjerneslag og dødelig hjerte- og karsykdommer (20). Det er få studier av sammenhengen mellom inntak av fullkorn og forekomst av hjerneslag, og resultatene er ikke entydige (21). En metodologisk svakhet ved mange undersøkelser av sammenhengen mellom inntak av korn og helse er at man sjelden har brukt entydige standardiserte definisjoner av fullkorn eller grovhetsgrad på kornproduktene (22). I mange studier er fullkorn definert som varer som inneholder minst 25 % sammalt mel eller fullkorn. Man har dessuten i liten grad skilt mellom ulike typer kornslag. Det kan derfor være vanskelig å sammenligne resultater fra ulike undersøkelser med hensyn til hvor mye fullkorn og hvilken type kornslag som er spist. Det er de siste årene publisert resultater fra to kontrollerte randomiserte studier som har undersøkt effekten av fullkornsprodukter på risikomarkører for hjerte- og karsykdommer. I en av disse studiene (n=206) fant man at gruppen som fikk 3 porsjoner med fullkornsprodukter per dag over en 12 ukers periode reduserte det systoliske blodtrykket signifikant sammenlignet med kontrollgruppen (23). I den andre studien (WHOLEheart studien, n=266) fant man ingen effekt på risikomarkører for hjertekarsykdommer ved å øke inntaket av fullkornsprodukter over en 16 ukers periode (24). Det er lite dokumentasjon for at raffinerte kornprodukter i seg selv øker risiko for hjerte- og karsykdommer. Høyt inntak av raffinerte kornprodukter var ikke assosiert med økt forekomst av hjerte- 70
og karsykdommer i en meta-analyse av 7 prospektive kohortestudier (20). I Iowa Women Health Study fant man ingen sammenheng mellom inntak av raffinerte kornprodukter og dødelighet av hjerte- og karsykdom, heller ikke med total dødelighet (25). 6. Kornprodukter Mekanismer Fullkorn kan påvirke flere sentrale risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer. Beta-glukan (løselige kostfiber) øker produksjonen av gallesyrer og reduserer nivåene av LDL-kolesterol, og har en gunstig effekt på LDL-reseptorene. Kosthold med høyt fiberinnhold er assosiert med lavere kroppsmasseindeks (KMI), lavere blodtrykk og lavere nivåer av triglyserider i blodet (12). En meta-analyse av 10 RCTer med fullkorn viste at havreprodukter reduserte total- og LDL-kolesterol i korttidsstudier, men man påpekte at det trengs flere og større langtidsstudier for man kan trekke sikre konklusjoner (26). Postprandial hyperglykemi (se faktaboks 6.4) er satt i sammenheng med økt risiko for hjerte- og karsykdommer. Inntak av fullkorn viser en omvendt sammenheng med homocysteinnivået i blod og med markører for glykemisk kontroll (27), samt med markører for betennelse (28,29,8). Høy glykemisk belastning er i noen befolkningsstudier assosiert med økt risiko for hjerte- og karsykdommer (30,31,32), men ikke i alle (33,34). I en gresk kohorte av 23.000 menn og kvinner (35) og en svensk kohorte med 42.000 kvinner (36) fant man imidlertid en sammenheng mellom et kosthold med lite karbohydrater og mye protein og økt total dødelighet og dødelighet av hjerte- og karsykdom. En meta-analyse av 15 RCTer med kosthold med lav glykemisk indeks (GI) i forhold til risikofaktorer for hjerte- og karsykdommer konkluderte med at det vitenskapelige grunnlaget for en gunstig effekt av glykemisk indeks er svakt (37). Kornprodukter bidrar med en betydelig andel av saltinntaket og kan påvirke blodtrykket, se kapittel 14. b) Kreft Systematiske kunnskapsoppsummeringer World Cancer Research Fund-rapport (1) konkluderte at det kun var begrenset dokumentasjon på en sammenheng mellom inntak av kornprodukter og kreft. De trekker derfor ingen konklusjoner med tanke på kornprodukter. World Cancer Research Fund konkluderte imidlertid at det er sannsynlig at inntak av matvarer med kostfiber kan redusere risiko for kreft i tykk- og endetarm, og at det er begrenset dokumentasjon for at disse matvarene kan beskytte mot kreft i spiserøret. De peker samtidig på at dokumentasjonen for at kornprodukter, poteter og andre rotvekster påvirker risiko for kreft, fortsatt er svak. Kornprodukter bidrar med en betydelig andel av kostens innhold av kostfiber, salt og folat ifølge forbruksundersøkelsene. De bidrar trolig også med en betydelig del av kostens seleninnhold. World Cancer Research Fund konkluderer at salt og saltkonserverte matvarer sannsynligvis øker risiko for kreft i magesekk, at matvarer som inneholder folat, sannsynligvis reduserer risiko for kreft i bukspyttkjertelen, at matvarer som inneholder selen og selentilskudd, sannsynligvis kan beskytte mot prostatakreft, samt at det er begrenset med dokumentasjon som antyder at matvarer som inneholder vitamin E, kan beskytte mot kreft i spiserør og prostata. Andre viktige kunnskapsoppsummeringer og studier Amerikanske helsemyndigheter konkluderte i 2005 (18) med at en rekke studier har vist en sammenheng mellom høye inntak av fullkornsprodukter og redusert risiko for kreft i mage-tarmkanalen, men at denne sammenhengen ikke kan ses i alle studier. Den danske litteraturvurderingen fra 2008 (2) fant ikke dokumentasjon for en sammenheng mellom inntak av fullkorn og risiko for kreft. Senere publiserte resultater fra en stor dansk prospektiv kohortestudie (38) fant at et høyt inntak av fullkornsprodukter reduserte risiko for tykktarmskreft hos menn, men ikke hos kvinner. Mekanismer Kostfiber kan påvirke mage-tarmkanalen på flere måter, blant annet ved å fortynne tarminnholdet, redusere transporttiden i tarmen og øke mengden avføring. Mekanismene for hvordan kostfiber påvirker risiko for tykk- og endetarmskreft, er fortsatt uklar (1). 71
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?