Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer 5. Frukt, bær, grønnsaker, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter 1. Innholdsstoffer og definisjoner Dette kapittelet omfatter frukt, bær, grønnsaker, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter. Når vi i denne rapporten benytter begrepet ”frukt, bær og grønnsaker”, inkluderer dette ikke poteter, belgvekster, nøtter og frø, krydder og urter. Dessuten er det viktig å være klar over at et utsagn om helseeffekt av matvaregruppen ”grønnsaker, frukt og bær” ikke nødvendigvis betyr at grønnsaker, frukt og bær hver for seg har den samme helseeffekten, eller at all frukt, bær og grønnsaker enkeltvis har tilsvarende effekt. Den botaniske definisjonen av produktene i denne matvaregruppen er ikke entydig og ofte ikke i samsvar med den vanlige daglige bruken av ordene. Grønnsaker er en betegnelse som ofte benyttes om spiselige deler av matplanter eller kulturplanter (for eksempel blader, røtter, stilker og blomster). En rotvekst er en del av roten til en kulturplante som kan brukes til mat (for eksempel gulrot og potet) (1). Frukt er botanisk sett definert som den delen av matplanten som inneholder ett eller flere frø, dvs. fruktknuten ofte omgitt av et skall. Vanligvis defineres bær som en liten frukt som består av flere frø som ligger i et saftig fruktkjøtt dannet av fruktknuteveggen. Nøtter er tørr frukt med bare ett frø, mens urter og krydder er friske eller tørrede matplanter som tilsettes matvarer for å konservere eller gi smak til matvarer. En belgvekst er en plante i erteblomstfamilien eller en frukt av disse plantene (for eksempel alfalfa, erter, bønner, linser og peanøtter) (1). Frukt, bær og grønnsaker inneholder vanligvis lite energi, mye fiber, vitaminer som vitamin A, vitamin C, vitamin E og folat og mineraler som kalium. Belgvekster inneholder mye protein, mens nøtter og frø inneholder mye flerumettede fettsyrer. Poteter inneholder relativt mye karbohydrater i form av stivelse (2). De aller fleste matplanter inneholder mye fytokjemikalier (se faktaboks 5.1 og 5.2). 46
Faktaboks 5.1. Fytokjemikalier 1 5. Frukt, bær, grønnsaker, rotvekster, belgvekster, nøtter, frø, krydder og urter Et fellestrekk ved de aller fleste frukt, bær og grønnsaker og andre matplanter er at de innholder mye fytokjemikalier, dvs. bioaktive planteforbindelser slik som polyfenoler, salisylater, fytosteroler, saponiner, glukosinolater, monoterpener, fytoøstrogener, sulfider, terpener og lektiner. Mange av disse planteforbindelsene, som har viktige funksjoner i plantecellene, kan også påvirke biologiske funksjoner i kroppen. Det er estimert at det finnes omkring 100.000 forskjellige fytokjemikalier, og at et enkelt måltid med mye matplanter kan inneholde opp til 25.000 forskjellige fytokjemikalier. Et plantebasert måltid vil derfor vanligvis resultere i et inntak av relativt små mengder av mange forskjellige fytokjemikalier som sannsynligvis kan påvirke cellene i kroppen via et stort antall mekanismer. Det er sannsynlig at den samlede effekten av mange av disse fytokjemikaliene kan bidra til å forklare helseeffektene som observeres ved inntak av frukt, bær og grønnsaker. De aller fleste fytokjemikalier er antioksidanter og har derfor potensial til å dempe oksidativt stress. Mange fytokjemikalier kan også påvirke viktige cellulære prosesser som signalsystemer, cellesyklus, reparasjonssystemer, betennelsesreaksjoner enten via deres egenskap som antioksidanter eller via andre alternative mekanismer. Fytokjemikalier kan derfor påvirke cellenes funksjoner via mange forskjellige mekanismer (2,3). 1 Denne faktaboksen er også gjengitt i kapittel 15 (faktaboks 15.1) Faktaboks 5.2. Oksidativt stress Oksidativt stress er en grunnleggende sykdomsmekanisme som er involvert i en lang rekke folkesykdommer som hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes, osteoporose og aldersrelatert makuladegenerasjon (skade på den sentrale delen av netthinnen, redusert synsskarphet). For å beskytte mot oksidativt stress produserer alle celler i kroppen en hel rekke antioksidanter. Det er for eksempel god dokumentasjon for at oksidativt stress kan føre til en modifisering av plasma-LDL, slik at det tas opp i makrofager via en spesiell reseptor for modifisert LDL. Det er sannsynlig at denne modifiseringen av LDL og det etterfølgende uregulerte opptaket i makrofager, for eksempel i årevegg, er av sentral betydning for utvikling av aterosklerose. Oksidativt stress er også en hovedårsak til skade på DNA og alle former for kreft kan knyttes til mutasjoner i DNA. Kreft oppstår hos personer som eksponeres for mye DNA-skadende agens eller personer som har liten kapasitet til å nøytralisere eller reparere DNA. Antioksidantforsvaret er derfor av sentral betydning for risiko for hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer og andre oksidativt stress-relaterte sykdommer (2,3). Matplanter inneholder mange forskjellige antioksidanter som muligens kan forklare den gunstige effekten av frukt, bær og grønnsaker. 47
Page 1 and 2: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 6 and 7: 33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9: Rapporten beskriver både metodolog
Page 98 and 99:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?