Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer American Dietetic Association (24,25,26,27), American Heart Association (29,30,31), Am. Diab. Assoc (33), EASD (35), NHS (36), ”Internasjonal Agency for Research on Cancer (37), FAO/WHO (39) og “ U.S. Department of Health and Human Services” (40) benytter liknende metodologi. Konklusjoner fra disse rapportene er benyttet i stor grad direkte såfremt konklusjonene er relevante for norske forhold. Helserisiko basert på inntak av matvarer som inneholder aflatoksin og kantonesisk fisk er eksempler på assosiasjoner som ikke er lagt inn i matriser da det er liten grunn til å tro at dette er relevant for norske forhold. I tillegg er spesielt grundige og relevante vitenskapelige studier, som for eksempel store kontrollerte kliniske intervensjonsstudier, observasjonsstudier eller metaanalyser benyttet i de enkelte kapitlene. For å identifisere slike studier er det også benyttet databasen MEDLINE med artikler publisert mellom 1. januar 2000 og 1. november 2009 for relevante søkeord. Det ble deretter søkt etter andre relevante studier basert på referanser i artiklene som ble identifisert primært. Primærstrategi for den type litteratursøk er definert i hvert kapittel. I tillegg til sykdomsrelaterte endepunkter er det også benyttet mekanismer og intermediære endepunkter (for eksempel lipider, cytokiner og glukose i plasma) som grunnlag for litteratursøk, men kategorisering i matriser og kostråd er aldri basert utelukkende på slike intermediære endepunkter. Alle søk i MEDLINE hadde følgende begrensninger: tittel/abstract, publiseringsperiode fra 1. januar 2000 til 1. november 2009, humane studier. Konklusjoner fra andre kunnskapsoppsummeringer, konsensusrapporter, ekspertuttalelser eller spesielt solide og omfattende orginalartikler er benyttet til å kvalitetssikre assosiasjonene i matrisene. Det er spesielt vurdert vitenskapelig kvalitet og relevans i forhold til kosthold og sykdomsinsidens i Norge. Det er ikke gitt kostråd dersom konklusjonene i matrisene hovedsaklig bygger på intermediære endepunkter og ikke støttes av studier som inkluderer kliniske endepunkter (for eksempel inntak av henholdsvis kokekaffe og kolesterol, og hjerte- og karsykdommer som hovedsaklig bygger på LDLkolesterol i plasma). Det samme gjelder de tilfeller hvor man ikke har gode data på inntak i kosten, men bygger konklusjonene på plasma biomarkører (for eksempel relasjonen mellom vitamin D og kreft som hovedsakelig bygger på plasmaverdier av 25-hydroksyvitamin D3). Et annet eksempel er de tilfellene hvor andre vitenskapelige studier reiser tvil om konklusjonene (effekt av selentilskudd og inntak av fisk og langkjedete omega-3 flerumettede fettsyrer). Noen ganger er det slik at ulike systematiske kunnskapsoppsummeringer kommer til forskjellig konklusjon eller gradering av dokumentasjon. I disse tilfellene benyttes egen litteraturgjennomgang og informasjon fra andre systematiske og ikke-systematiske litteraturgjennomganger til å trekke konklusjoner (for eksempel helseeffekter av total fett i kosten). All slik vurdering av assosiasjonene som inngår i matrisene, er beskrevet i hvert enkelt kapittel og i fotnoter til matrisene. I kapitlene som behandler effekt av matvarer, drikke, kosttilskudd og fysisk aktivitet (kapittel 5-17) er konklusjonene fra denne vurderingen oppsummert i kulepunkter (se avsnitt som har overskriften ”Oppsummering av helseeffekter”). I sykdomskapitlene (kapittel 19-27) samles alle assosiasjoner fra tidligere matriser som er relevante for den aktuelle sykdom. Her gjøres en integrert og helhetlig vurdering der relevante konklusjoner beskrives i kulepunkter (se avsnitt som har overskriften ”Effekt på risiko for sykdom – en helhetlig vurdering”). Figur 4.2 oppsummerer arbeidet med å utarbeide norske kostråd. 40
4. Prinsipper og metodologi som ligger til grunn for de norske kostrådene Fra originalpublikasjoner til norske kostråd Originalpublikasjoner Systematisk litteraturgjennomgang og kunnskapsoppsummering basert på prinsipper som tilsvarer WCRF Annen systematisk kunnskapsoppsummering, konsensusrapporter, og oversiktsartikler Meta-analyser og spesielt solide og omfattende originalartikler Cochrane-, GRADE-rapporter etc som vektlegger randomiserte kliniske intervensjonsstudier Norske kostråd kost Figur 4.2. Oppsummering av arbeidet med å utarbeide norske kostråd. Amedican Dietetic Dietet ic Associatio Associ at ion n 2008 200 D nt R Øk fo h g E sp Sykd E pon ng Sy d Et kos tholdmed 25-35%total fett, < Koronar hjertesykdom Transfettsyrer Koronar hjertesykdom Grad a e I 7%mettet fett ogtrans ff et t t , , o g < 20 0 (Overb verb evisende e sen e mgkolesterol årsa sa ks- Et kos tholdrikpåfrukt, grønnsaker og Høyt blodtrykk Høy talkoholinntak Totaldødlighet samme nheng ) magre meieriprodukter, og lite natrium ogmettet fett Re g elmessig inntak av 2porsjoner fet Dødfra hjertesykdom Høy BMI Koronar hjertesykdom fisk rik på omega-3 per uke (omk ring 200 g/uke) Fiberrikt kosthold(12-33g fiber/d) (fra Hj ert e -- o g Midjeomkretsogmidje/hofte Koronar hjertesykdom fullk orn, frukt og grønnsaker) ka rs yk do m me r r ratio Nøtter (140 g/uke) Koronar hjertesykdom Betakarotentilskudd (60-120 Totaldødlighet,hjerte- og mg/d) karsykdommer Gr a ade e II Moderatalkoholinntak(1-2 Hj ert e -- o g BM Iog midje omkrets Metabolsksyndrom enheter /dag) ka rs yk do m me r r ( (S annsyn li lig (hov edsakelig menn) årsa sa kssamme nheng ) Fysisk aktivitet aktiv itet Hj ert e -- o g ka rs yk do m me r, me tt a bo l l sk sy nd ro m Frukt, grønnsaker, fullk orn Me tt a bo l l sk sy nd ro m Energi restriks jon og fysisk aktivitet MMe e tt a bo l l sk sy nd ro m (m in s t30 minm o de ra t t in tt en s it it e t t ) ) Evidensbaserte matriser (kap. 5-27) Kvalitetssikring av matrisene Integrert vurdering (prinsipper beskrevet i kap. 28) Bruk av matvarekategorier i matriser Mange kunnskapsoppsummeringer har vurdert helseeffekten av matvarekategorier. Valg av matvarekategorier er ofte begrenset eller definert ut ifra hvilke vitenskapelige data som er tilgjengelig. Det er derfor viktig å være klar over at et utsagn om helseeffekt av for eksempel matvaregruppen ”grønnsaker, frukt og bær” ikke nødvendigvis betyr at grønnsaker, frukt og bær hver for seg har den samme helseeffekten, eller at all frukt, alle bær og alle grønnsaker enkeltvis har tilsvarende effekt. På samme måte vil et utsagn om helseeffekten av for eksempel ”Regelmessig inntak av 2 porsjoner fet fisk rik på omega-3 per uke (ca. 200 g/uke)” ikke nødvendigvis bety at et inntak som tilsvarer 150 g/uke ikke har tilsvarende effekt. Eksponeringene som refereres i matrisene, baseres på hvilke vitenskapelige data som er tilgjengelig, og ikke hva som ofte kunne vært ønskelig. Befolkningsbaserte og individbaserte kostråd For flere matvarekategorier gis det kvantitative individbaserte kostråd. For befolkningsbaserte kostråd gis vanligvis anbefalinger om gjennomsnittlig inntak i en befolkning. For matvarer hvor man ønsker at inntaket skal være over en nedre grense, vil de befolkningsbaserte kostrådene være høyere enn de individbaserte kostrådene (figur 4.3). For matvarer hvor man ønsker at inntaket skal være under en øvre grense, vil de befolkningsbaserte kostrådene være lavere enn de individbaserte. I denne rapporten gis kun individbaserte kostråd. 41
Page 1 and 2: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 6 and 7: 33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9: Rapporten beskriver både metodolog
Page 92 and 93:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275:
Page 276 and 277:
Page 278 and 279:
Page 280 and 281:
Page 282 and 283:
Page 284 and 285:
Page 286 and 287:
Page 288 and 289:
Page 290 and 291:
Page 292 and 293:
Page 294 and 295:
Page 296 and 297:
Page 298 and 299:
Page 300 and 301:
Page 302 and 303:
Page 304 and 305:
Page 306 and 307:
Page 308 and 309:
Page 310 and 311:
Page 312 and 313:
Page 314 and 315:
Page 316 and 317:
Page 318 and 319:
Page 320 and 321:
Page 322 and 323:
Page 324 and 325:
Page 326 and 327:
Page 328 and 329:
Page 330 and 331:
Page 332 and 333:
Page 334 and 335:
Page 336 and 337:
Page 338 and 339:
Page 340 and 341:
Page 342 and 343:
Page 344 and 345:
Page 346 and 347:
Page 348 and 349:
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?