Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
American Dietetic Association (24,25,26,27), American Heart Association (29,30,31), Am. Diab.
Assoc (33), EASD (35), NHS (36), ”Internasjonal Agency for Research on Cancer (37), FAO/WHO
(39) og “ U.S. Department of Health and Human Services” (40) benytter liknende metodologi.
Konklusjoner fra disse rapportene er benyttet i stor grad direkte såfremt konklusjonene er relevante
for norske forhold. Helserisiko basert på inntak av matvarer som inneholder aflatoksin og kantonesisk
fisk er eksempler på assosiasjoner som ikke er lagt inn i matriser da det er liten grunn til å tro at dette
er relevant for norske forhold.
I tillegg er spesielt grundige og relevante vitenskapelige studier, som for eksempel store
kontrollerte kliniske intervensjonsstudier, observasjonsstudier eller metaanalyser benyttet i de enkelte
kapitlene. For å identifisere slike studier er det også benyttet databasen MEDLINE med artikler
publisert mellom 1. januar 2000 og 1. november 2009 for relevante søkeord. Det ble deretter søkt etter
andre relevante studier basert på referanser i artiklene som ble identifisert primært. Primærstrategi for
den type litteratursøk er definert i hvert kapittel.
I tillegg til sykdomsrelaterte endepunkter er det også benyttet mekanismer og intermediære
endepunkter (for eksempel lipider, cytokiner og glukose i plasma) som grunnlag for litteratursøk,
men kategorisering i matriser og kostråd er aldri basert utelukkende på slike intermediære endepunkter.
Alle søk i MEDLINE hadde følgende begrensninger: tittel/abstract, publiseringsperiode
fra 1. januar 2000 til 1. november 2009, humane studier.
Konklusjoner fra andre kunnskapsoppsummeringer, konsensusrapporter, ekspertuttalelser eller
spesielt solide og omfattende orginalartikler er benyttet til å kvalitetssikre assosiasjonene i matrisene.
Det er spesielt vurdert vitenskapelig kvalitet og relevans i forhold til kosthold og sykdomsinsidens i
Norge. Det er ikke gitt kostråd dersom konklusjonene i matrisene hovedsaklig bygger på intermediære
endepunkter og ikke støttes av studier som inkluderer kliniske endepunkter (for eksempel inntak av
henholdsvis kokekaffe og kolesterol, og hjerte- og karsykdommer som hovedsaklig bygger på LDLkolesterol
i plasma). Det samme gjelder de tilfeller hvor man ikke har gode data på inntak i kosten,
men bygger konklusjonene på plasma biomarkører (for eksempel relasjonen mellom vitamin D og
kreft som hovedsakelig bygger på plasmaverdier av 25-hydroksyvitamin D3). Et annet eksempel er
de tilfellene hvor andre vitenskapelige studier reiser tvil om konklusjonene (effekt av selentilskudd
og inntak av fisk og langkjedete omega-3 flerumettede fettsyrer). Noen ganger er det slik at ulike
systematiske kunnskapsoppsummeringer kommer til forskjellig konklusjon eller gradering av dokumentasjon.
I disse tilfellene benyttes egen litteraturgjennomgang og informasjon fra andre systematiske
og ikke-systematiske litteraturgjennomganger til å trekke konklusjoner (for eksempel helseeffekter
av total fett i kosten). All slik vurdering av assosiasjonene som inngår i matrisene, er beskrevet i hvert
enkelt kapittel og i fotnoter til matrisene.
I kapitlene som behandler effekt av matvarer, drikke, kosttilskudd og fysisk aktivitet (kapittel
5-17) er konklusjonene fra denne vurderingen oppsummert i kulepunkter (se avsnitt som har overskriften
”Oppsummering av helseeffekter”).
I sykdomskapitlene (kapittel 19-27) samles alle assosiasjoner fra tidligere matriser som er relevante
for den aktuelle sykdom. Her gjøres en integrert og helhetlig vurdering der relevante konklusjoner
beskrives i kulepunkter (se avsnitt som har overskriften ”Effekt på risiko for sykdom – en helhetlig
vurdering”). Figur 4.2 oppsummerer arbeidet med å utarbeide norske kostråd.
40