Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer Det er imidlertid oppsiktsvekkende at så lite midler benyttes på forebyggende tiltak. Av totalt omkring 50 000 kroner per innbygger brukes det bare omkring 700 kroner til forebygging per innbygger per år. Andelen av helseutgiftene i Norge som går til forebygging, ligger derfor ifølge OECD på rundt 2 % av hele helsebudsjettet. Dette er en lavere andel enn land som Danmark, Finland og Tyskland, og betydelig lavere enn USA og Canada, som bruker omkring 7 % og 9 % av helsebudsjettet på forebygging. Sammenlignet med andre land går derfor en liten del av helsebudsjettet i Norge til forebygging (27). Flere regjeringer i Norge har lagt fram meldinger for Stortinget for å systematisere mat- og ernæringsarbeidet om dette. Den første var St.meld. nr. 32 (1975-1976) ”Om norsk ernærings- og matforsyningspolitikk” (28), og den nyeste er ”Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen (2007-2011)” (29) som er et samarbeidsprosjekt mellom 12 departementer. I alle disse meldingene er det gitt råd og føringer for forbedring av befolkningens kosthold. Kunnskapsoppsummeringen som er beskrevet i denne rapporten, bør være et hjelpemiddel og inspirasjon for å videreføre og kraftig intensivere dette arbeidet. Nedenfor gjengis noen få hovedråd til politikere, offentlige myndigheter, matvarebransjen og serveringsindustrien. Rådene er basert på rapportene fra World Cancer Research Fund/American Institute for Cancer Research (23) og NICE (24). For en detaljert vurdering av en lang rekke virkemidler henvises det til originalrapportene (23,24). Råd til politikere og offentlige myndigheter 1. Forebyggende helse bør prioriteres i helsebudsjettet. Forebyggende helsearbeid bør styrkes betydelig ved at det på alle nivåer legges til rette for at kostrådene og råd om fysisk aktivitet kan praktiseres av flest mulig. En større andel av helseutgiftene bør gå til forebyggende helsearbeid. 2. Kunnskapsnivået om ernæring og fysisk aktivitet bør økes Man bør styrke forskningen om sammenhengen mellom mat, kosthold, fysisk aktivitet og helse. Man bør øke ernæringskompetansen i skolen, barnehager og helsevesenet. Ernæringskompetanse i helsevesenet bør økes ved å utdanne flere kliniske ernæringsfysiologer og opprette flere stillinger for disse. Man bør også styrke ernæringskompetansen i andre helsefag og styrke ernæringsundervisningen i grunnskolen. 3. Aktiv formidling av de nye kostrådene til befolkningen Man bør øke kompetansen om ernæring og effekt av forebyggende tiltak i befolkningen. Man bør aktivt videreformidle kostrådene til befolkningen generelt og til grupper av befolkningen som innvandrergrupper, eldre, ungdom, personer med liten/stor fysisk aktivitet og andre målgrupper. 4. Aktiv bruk av strukturelle virkemidler Mer aktiv bruk av strukturelle tiltak som prispolitikk anbefales. Mange sunne matvarer bør bli billigere og usunne matvarer bør bli dyrere. Mer begrensning av markedsføring av usunne matvarer. Forby markedsføring av usunne matvarer og drikke med mye tilsatt sukker til barn og ungdom. 5. Kartlegging av kostholdet i Norge Denne rapporten har avdekket at det finnes meget begrenset informasjon om hva den norske befolkningen faktisk spiser. Man bør derfor gjennomføre regelmessig store undersøkelser av kosthold og kostholdsrelaterte sykdomsindikatorer i befolkningen. Siden det er store helseulikheter i Norge bør man også fokusere på kostholdet i ulike grupper av befolkningen. 6. Legge til rette for økt fysisk aktivitet På alle nivåer bør man legge tilrette for at det blir enklere for befolkningen å velge et fysisk aktivt liv. Ved planlegging av utearealer og transport bør det legges til rette for fysisk aktivitet. Skoleverket og arbeidsgivere bør legge til rette for at elever og ansatte kan ha fysisk aktivitet i skole- og arbeidstiden. Råd til matvarebransjen og serveringsnæringen 1. Fokus på sunne matvarer hos matvareprodusentene Matvareindustrien bør prioritere å utvikle og markedsføre sunne matvarer som bidrar til at kostholdet endres i tråd med kostrådene. Matvareindustrien og helsemyndighetene bør samarbeide slik at inntaket av frukt, bær, grønnsaker, fisk og fullkorn øker, at fettkvalitet i matvarene er god, og at innholdet av tilsatt sukker og salt reduseres i matvarene som tilbys det norske markedet. 322
31. Råd til politikere, offentlige myndigheter, matvarebransjen og serveringsnæringen 2. Bedret matvaremerking og forbrukerinformasjon Matvarebransjen bør inføre en mer omfattende varedeklarasjon. Innholdet av fullkorn, salt, tilsatt sukker og transfettsyrer skal for eksempel oppgis. Produsenter av matvarer og kosttilskudd bør ikke markedsføre produkter med villedende påstander om helseeffekter, og bør være ansvarlige i sin markedsføring. Man bør ikke markedsføre usunne matvarer og drikke med mye tilsatt sukker til barn og ungdom. 3. Fokus på sunne matvarer i kantiner og restauranter. Alle serveringssteder som kantiner og restauranter bør tilby matretter som bidrar til at kostholdet endres i tråd med kostrådene. Referanser 1. Folkehelsearbeidet: veien til god helse for alle (2010) Helsedirektoratet. 2. Gustavsen, G. W. og Rickertsen, K. The effects of taxes on purchases of sugar-sweetened carbonated soft drinks: a quantile regression approach (2009) Applied Economics , -. 3. Duffey, K. J., Gordon-Larsen, P., Shikany, J. M., Guilkey, D., Jacobs, D. R., Jr., og Popkin, B. M. Food price and diet and health outcomes: 20 years of the CARDIA Study (2010) Arch.Intern.Med. (170), 5, 420-426. 4. Eriksson, M. K., Hagberg, L., Lindholm, L., Malmgren-Olsson, E. B., Osterlind, J., og Eliasson, M. Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of lifestyle intervention in primary health care (2010) Arch.Intern.Med. (170), 16, 1470-1479. 5. Fleming, P. og Godwin, M. Lifestyle interventions in primary care: systematic review of randomized controlled trials (2008) Can.Fam.Physician (54), 12, 1706-1713. 6. Engbers, L. H., van Poppel, M. N., Chin, A. P. M., og van, M. W. Worksite health promotion programs with environmental changes: a systematic review (2005) Am.J.Prev.Med. (29), 1, 61-70. 7. Ni, M. C., Aston, L. M., og Jebb, S. A. Effects of worksite health promotion interventions on employee diets: a systematic review (2010) BMC.Public Health (10), 62-. 8. Eriksson, M. K., Hagberg, L., Lindholm, L., Malmgren-Olsson, E. B., Osterlind, J., og Eliasson, M. Quality of life and cost-effectiveness of a 3-year trial of lifestyle intervention in primary health care (2010) Arch.Intern.Med. (170), 16, 1470-1479. 9. Cobiac, L. J., Vos, T., og Veerman, J. L. Cost-effectiveness of interventions to reduce dietary salt intake (2010) Heart (96), 23, 1920-1925. 10. Smith-Spangler, C. M., Juusola, J. L., Enns, E. A., Owens, D. K., og Garber, A. M. Population strategies to decrease sodium intake and the burden of cardiovascular disease: a cost-effectiveness analysis (2010) Ann.Intern.Med. (152), 8, 481-483. 11. Saaristo, T., Moilanen, L., Korpi-Hyovalti, E., Vanhala, M., Saltevo, J., Niskanen, L., Jokelainen, J., Peltonen, M., Oksa, H., Tuomilehto, J., Uusitupa, M., og Keinanen- Kiukaanniemi, S. Lifestyle intervention for prevention of type 2 diabetes in primary health care: one-year follow-up of the Finnish National Diabetes Prevention Program (FIN-D2D) (2010) Diabetes Care (33), 10, 2146-2151. 12. Jacobs-van der Bruggen MA, Bos, G., Bemelmans, W. J., Hoogenveen, R. T., Vijgen, S. M., og Baan, C. A. Lifestyle interventions are cost-effective in people with different levels of diabetes risk: results from a modeling study (2007) Diabetes Care (30), 1, 128-134. 13. Paulweber, B., Valensi, P., Lindstrom, J., Lalic, N. M., Greaves, C. J., McKee, M., Kissimova-Skarbek, K., Liatis, S., Cosson, E., Szendroedi, J., Sheppard, K. E., Charlesworth, K., Felton, A. M., Hall, M., Rissanen, A., Tuomilehto, J., Schwarz, P. E., Roden, M., Paulweber, M., Stadlmayr, A., Kedenko, L., Katsilambros, N., Makrilakis, K., Kamenov, Z., Evans, P., Gilis-Januszewska, A., Lalic, K., Jotic, A., Djordevic, P., Dimitrijevic-Sreckovic, V., Huhmer, U., Kulzer, B., Puhl, S., Lee-Barkey, Y. H., AlKerwi, A., Abraham, C., Hardeman, W., Acosta, T., Adler, M., AlKerwi, A., Barengo, N., Barengo, R., Boavida, J. M., Charlesworth, K., Christov, V., Claussen, B., Cos, X., Cosson, E., Deceukelier, S., Dimitrijevic-Sreckovic, V., Djordjevic, P., Evans, P., Felton, A. M., Fischer, M., Gabriel-Sanchez, R., Gilis-Januszewska, A., Goldfracht, M., Gomez, J. L., Greaves, C. J., Hall, M., Handke, U., Hauner, H., Herbst, J., Hermanns, N., Herrebrugh, L., Huber, C., Huhmer, U., Huttunen, J., Jotic, A., Kamenov, Z., Karadeniz, S., Katsilambros, N., 323
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251:
Page 252 and 253:
Page 254 and 255:
Page 256 and 257:
Page 258 and 259:
Page 260 and 261:
Page 262 and 263:
Page 264 and 265:
Page 266 and 267:
Page 268 and 269:
Page 270 and 271:
Page 272 and 273:
Page 274 and 275: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 356: Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?