Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
Det er imidlertid oppsiktsvekkende at så lite midler benyttes på forebyggende tiltak. Av totalt
omkring 50 000 kroner per innbygger brukes det bare omkring 700 kroner til forebygging per innbygger
per år. Andelen av helseutgiftene i Norge som går til forebygging, ligger derfor ifølge OECD
på rundt 2 % av hele helsebudsjettet. Dette er en lavere andel enn land som Danmark, Finland og
Tyskland, og betydelig lavere enn USA og Canada, som bruker omkring 7 % og 9 % av helsebudsjettet
på forebygging. Sammenlignet med andre land går derfor en liten del av helsebudsjettet i
Norge til forebygging (27).
Flere regjeringer i Norge har lagt fram meldinger for Stortinget for å systematisere mat- og
ernæringsarbeidet om dette. Den første var St.meld. nr. 32 (1975-1976) ”Om norsk ernærings- og
matforsyningspolitikk” (28), og den nyeste er ”Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen
(2007-2011)” (29) som er et samarbeidsprosjekt mellom 12 departementer. I alle disse meldingene
er det gitt råd og føringer for forbedring av befolkningens kosthold. Kunnskapsoppsummeringen
som er beskrevet i denne rapporten, bør være et hjelpemiddel og inspirasjon for å videreføre og
kraftig intensivere dette arbeidet.
Nedenfor gjengis noen få hovedråd til politikere, offentlige myndigheter, matvarebransjen og
serveringsindustrien. Rådene er basert på rapportene fra World Cancer Research Fund/American
Institute for Cancer Research (23) og NICE (24). For en detaljert vurdering av en lang rekke
virkemidler henvises det til originalrapportene (23,24).
Råd til politikere og offentlige myndigheter
1. Forebyggende helse bør prioriteres i helsebudsjettet.
Forebyggende helsearbeid bør styrkes betydelig ved at det på alle nivåer legges til rette for at kostrådene
og råd om fysisk aktivitet kan praktiseres av flest mulig. En større andel av helseutgiftene bør
gå til forebyggende helsearbeid.
2. Kunnskapsnivået om ernæring og fysisk aktivitet bør økes
Man bør styrke forskningen om sammenhengen mellom mat, kosthold, fysisk aktivitet og helse. Man
bør øke ernæringskompetansen i skolen, barnehager og helsevesenet. Ernæringskompetanse i helsevesenet
bør økes ved å utdanne flere kliniske ernæringsfysiologer og opprette flere stillinger for disse.
Man bør også styrke ernæringskompetansen i andre helsefag og styrke ernæringsundervisningen i
grunnskolen.
3. Aktiv formidling av de nye kostrådene til befolkningen
Man bør øke kompetansen om ernæring og effekt av forebyggende tiltak i befolkningen. Man bør
aktivt videreformidle kostrådene til befolkningen generelt og til grupper av befolkningen som innvandrergrupper,
eldre, ungdom, personer med liten/stor fysisk aktivitet og andre målgrupper.
4. Aktiv bruk av strukturelle virkemidler
Mer aktiv bruk av strukturelle tiltak som prispolitikk anbefales. Mange sunne matvarer bør bli
billigere og usunne matvarer bør bli dyrere. Mer begrensning av markedsføring av usunne matvarer.
Forby markedsføring av usunne matvarer og drikke med mye tilsatt sukker til barn og ungdom.
5. Kartlegging av kostholdet i Norge
Denne rapporten har avdekket at det finnes meget begrenset informasjon om hva den norske befolkningen
faktisk spiser. Man bør derfor gjennomføre regelmessig store undersøkelser av kosthold og
kostholdsrelaterte sykdomsindikatorer i befolkningen. Siden det er store helseulikheter i Norge bør
man også fokusere på kostholdet i ulike grupper av befolkningen.
6. Legge til rette for økt fysisk aktivitet
På alle nivåer bør man legge tilrette for at det blir enklere for befolkningen å velge et fysisk aktivt liv.
Ved planlegging av utearealer og transport bør det legges til rette for fysisk aktivitet. Skoleverket og
arbeidsgivere bør legge til rette for at elever og ansatte kan ha fysisk aktivitet i skole- og arbeidstiden.
Råd til matvarebransjen og serveringsnæringen
1. Fokus på sunne matvarer hos matvareprodusentene
Matvareindustrien bør prioritere å utvikle og markedsføre sunne matvarer som bidrar til at
kostholdet endres i tråd med kostrådene. Matvareindustrien og helsemyndighetene bør samarbeide
slik at inntaket av frukt, bær, grønnsaker, fisk og fullkorn øker, at fettkvalitet i matvarene er god,
og at innholdet av tilsatt sukker og salt reduseres i matvarene som tilbys det norske markedet.
322