Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

More documents

Recommendations

Info

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer anbefalte matvarene (se kapittel 29) eller velge matvarer som har et høyt innhold av næringsstoffer, fremfor matvarer som har et lavt innhold av næringsstoffer. For eksempel har halvgrovt brød et høyere næringsinnhold enn fint brød, og potet har et høyere innhold av kostfiber og flere vitaminer og mineralstoffer per energienhet enn vanlig ris og pasta. Kostrådene har ikke i detalj vurdert hvor stor andel av energien som bør komme fra ulike matvarer og matvaregrupper. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller de matvarebaserte kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoff og energi. Rådene tar utgangspunkt i basismatvarer (faktaboks 28.1) og en matkultur som er vanlig i Norge. Kostrådene bør også inkorporeres slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes. I prinsippet bør alle typer matvarer kunne inngå i et anbefalt kosthold. Hvor ofte og hvor mye man spiser av en matvare, bestemmer i stor grad hvilken betydning den får i det totale kostholdet. For eksempel om man drikker ett glass brus med tilsatt sukker en gang i uken, spiller dette liten rolle, men drikker man tre glass hver dag, har dette stor betydning for sukkerinntaket. Det svenske livsmedelsverket publiserte i 2003 to fire ukes menyer som viser hvordan man kan oversette næringsstoffanbefalingene til matvarevalg (4). En av forutsetningene for disse beregningene var at det skulle være rom for alle typer matvarer, også de som ofte betraktes for usunne. Den mengden energi som kom fra denne typen matvarer (for eksempel snacks, boller, bløtkaker, iskrem, syltetøy, brus, godteri og alkoholdige drikker) utgjorde 13–14 % av energiinntaket (dvs. omkring 1,2–1,6 MJ/d eller 290-380 kcal/d) i disse menyene. I tilknytning til Guidelines for Americans 2005 er det laget et pedagogisk hjelpemiddel kalt MyPyramid Food Guidance System” (5). Her brukes uttrykket ”discretionary calories” eller valgfrie kalorier. I disse beregningene har man lagt til grunn at et energiinntak som tilsvarer 13-15 % av det totale energiinntaket kan komme fra slike matvarer. I utkastet til ”Dietary guidelines for Americans” fra 2010 (6) benyttes dette begrepet i mindre grad. 298
Faktaboks 28.1. Basismatvarer 28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold Matvarene som inngår i de kvantitative kostrådene vil for de fleste bidra med mellom halvparten og to tredjedeler av energibehovet (se eksempler i vedlegg E). Når den resterende delen av energibehovet skal dekkes, vil det være viktig å velge matvarer som bidrar til å sikre tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoffer og energi. Det er mange måter man kan sette sammen et sunt kosthold som både tilfredsstiller kostrådene og samtidig sikrer et tilstrekkelig inntak av ulike næringsstoff og energi. Kostrådene kan også inkorporeres på ulik måte, basert på individuelle preferanser og ulik matkultur, slik at matglede og matens viktige sosiale betydning kan opprettholdes. Rådene tar utgangspunkt i matvarer og en matkultur som er vanlig i Norge. FAO definerer basismatvarer (engelsk ”staple foods”) som ”matvarer som spises regelmessig i en slik mengde at de utgjøre en dominerende del av kostholdet og bidrar med en stor del av energi og næringsstoffer” (7,8). Basismatvarene varierer meget fra kultur til kultur men utgjøres vanligvis av rimelige og lett tilgjengelige matvarer som bidrar med en stor andel av energi fra karbohydrater, proteiner eller fett. Basismatvarer er ofte ulike sorter korn (bygg, hvete, rug, mais, ris, sorghum), rotvekster (poteter, yams, taro, kassava), belgvekster (bønner), frukt (brødfrukt, plantaner) eller animalske matvarer (kjøtt, melk, egg, ost, fisk). Basismatvarer i ulike matkulturer kan for eksempel være 1) ris og fisk, 2) plantaner, peanøttolje og kokosnøtter eller 3) brød, rotgrønnsaker og kjøtt (7). Basismatvarer vil aldri bidra med alle viktige næringsstoffer. Andre matvarer må derfor inngå i kostholdet for å unngå mangelfull ernæring. Mer enn 50 000 matplanter benyttes i verden, men bare noen hundre bidrar i betydelige mengder til energiinntaket. Kun 15 matplanter bidrar med hele 90 prosent av energiinntaket. Ris, mais og hvete bidrar alene med 30 % av energiinntaket i verden, og er basismatvarer for mer enn 4 milliarder mennesker (7). I Norge bidrar matvaregruppene med følgende prosentvise andel av kostholdets energiinnhold (Forbrukerundersøkelser i privathusholdninger 2006-2008): • Brød, kaker og andre kornprodukter : 29 % • Kjøtt, fisk og egg : 15 % • Melk og meieriprodukter : 15 % • Frukt, bær, grønnsaker, poteter og nøtter : 14 % • Matolje, margarin og meierismør : 11 % • Sukker, godteri og drikke med tilsatt sukker : 11 % • Brus, øl og vin, brennevin : 3 % • Andre matvarer : 2 % 299
Page 1 and 2:
Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 3:
Page 6 and 7:
33. Vedlegg .......................
Page 8 and 9:
Rapporten beskriver både metodolog
Page 10 and 11:
Page 12 and 13:
Page 14 and 15:
Page 16 and 17:
Page 18 and 19:
Page 20 and 21:
Page 22 and 23:
Page 24 and 25:
Page 26 and 27:
Page 28 and 29:
Page 30 and 31:
Page 32 and 33:
Page 34 and 35:
Page 36 and 37:
Page 38 and 39:
Page 40 and 41:
Page 42 and 43:
Page 44 and 45:
Page 46 and 47:
Page 48 and 49:
Page 50 and 51:
Page 52 and 53:
Page 54 and 55:
Page 56 and 57:
Page 58 and 59:
Page 60 and 61:
Page 62 and 63:
Page 64 and 65:
Page 66 and 67:
Page 68 and 69:
Page 70 and 71:
Page 72 and 73:
Page 74 and 75:
Page 76 and 77:
Page 78 and 79:
Page 80 and 81:
Page 82 and 83:
Page 84 and 85:
Page 86 and 87:
Page 88 and 89:
Page 90 and 91:
Page 92 and 93:
Page 94 and 95:
Page 96 and 97:
Page 98 and 99:
Page 100 and 101:
Page 102 and 103:
Page 104 and 105:
Page 106 and 107:
Page 108 and 109:
Page 110 and 111:
Page 112 and 113:
Page 114 and 115:
Page 116 and 117:
Page 118 and 119:
Page 120 and 121:
Page 122 and 123:
Page 124 and 125:
Page 126 and 127:
Page 128 and 129:
Page 130 and 131:
Page 132 and 133:
Page 134 and 135:
Page 136 and 137:
Page 138 and 139:
Page 140 and 141:
Page 142 and 143:
Page 144 and 145:
Page 146 and 147:
Page 148 and 149:
Page 150 and 151:
Page 152 and 153:
Page 154 and 155:
Page 156 and 157:
Page 158 and 159:
Page 160 and 161:
Page 162 and 163:
Page 164 and 165:
Page 166 and 167:
Page 168 and 169:
Page 170 and 171:
Page 172 and 173:
Page 174 and 175:
Page 176 and 177:
Page 178 and 179:
Page 180 and 181:
Page 182 and 183:
Page 184 and 185:
Page 186 and 187:
Page 188 and 189:
Page 190 and 191:
Page 192 and 193:
Page 194 and 195:
Page 196 and 197:
Page 198 and 199:
Page 200 and 201:
Page 202 and 203:
Page 204 and 205:
Page 206 and 207:
Page 208 and 209:
Page 210 and 211:
Page 212 and 213:
Page 214 and 215:
Page 216 and 217:
Page 218 and 219:
Page 220 and 221:
Page 222 and 223:
Page 224 and 225:
Page 226 and 227:
Page 228 and 229:
Page 230 and 231:
Page 232 and 233:
Page 234 and 235:
Page 236 and 237:
Page 238 and 239:
Page 240 and 241:
Page 242 and 243:
Page 244 and 245:
Page 246 and 247:
Page 248 and 249:
Page 250 and 251: Kostråd for å fremme folkehelsen
Page 350 and 351:
Page 352 and 353:
Page 354 and 355:
Page 356:
Helsedirektoratet Pb 7000 St. Olavs
show all

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?