Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold
Selv om vitenskapelig forskning har avdekket mange sammenhenger mellom kosthold og sykdom
(se oppsummeringer i matrisene i kapittel 5-27) er det fortsatt slik at mange relasjoner er uavklart.
Risikobegrepet for grupper og individer
Risikoberegningene fra de vitenskapelige undersøkelsene som ligger til grunn for kostrådene, bygger
på epidemiologisk forskning og er således basert på grupper av befolkninger. Vi går i stor grad ut fra
at de sammenhengene som er vist mellom matinntak og endret sykdomsrisiko i disse gruppene, også
gjelder for den enkelte individ. Det må imidlertid tas forbehold om at endringen i risiko hos den
enkelte ikke nødvendigvis er lik risikoendringen i en gruppe da dette kan påvirkes av en rekke forhold
som for eksempel tilfeldighet, arv og andre levevaner hos den enkelte. Det å følge kostrådene er ingen
garanti mot de aktuelle kroniske sykdommene, men det kan redusere risiko både for den enkelte og for
hele befolkningen.
Individbaserte versus befolkningsbaserte kostråd
Næringsstoffanbefalingene (2,3) er beregnet for grupper av individer og har innebygget en betydelig
sikkerhetsmargin (vanligvis gitt som gjennomsnittlig minimumsbehov pluss 2 standardavvik eller mer)
som gjør at anbefalt mengde dekker behovet hos stort sett hele befolkningen. Kostrådene er imidlertid
hovedsakelig rettet mot den enkelte, og de inneholder ikke en sikkerhetsmargin slik som næringsstoffanbefalingene.
Det betyr at mengdeangivelser som angis i kostrådene, gjelder for hva den enkelte bør
spise og ikke for gjennomsnittet av befolkningen.
Næringsstoffbaserte versus matvarebaserte anbefalinger
Tradisjonelt har offentlige råd om kosthold og valg av matvarer tatt utgangspunkt i anbefalinger for
inntak av næringsstoffer. Næringsstoffanbefalingene gir grunnlag for planlegging av et kosthold som
sikrer de fysiologiske behov for energi og næringsstoffer i forbindelse med vekst og funksjon, gir
forutsetninger for en generelt god helse og minsker risiko for sykdommer som har sammenheng med
kostholdet.
Råd fra helsemyndighetene har i stor grad lagt vekt på å forklare hvordan man oversetter
næringsstoffanbefalingene til praktiske råd om hvordan man setter sammen et kosthold som sikrer
tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. I de siste 10-20 årene har man fått dokumentasjon for at noen
matvaregrupper, som frukt og grønnsaker, grove kornprodukter og fisk, har helsegunstige effekter
uten at man nødvendigvis har avklart hvilke stoffer og hvilke mekanismer som forklarer disse
effektene. Råd om valg av slike matvarer har på dette grunnlaget vært inkludert i norske kostråd
siden 1990-årene.
Til forskjell fra de næringsstoffbaserte kostrådene baserer de norske kostrådene seg i størst mulig
grad på dokumentasjon om en årsakssammenheng mellom inntak av matvarer og risiko for kroniske
sykdommer. Prinsippene for dette er beskrevet i kapittel 4.
Matvarebaserte kostråd kombineres med næringsstoffanbefalingene
Ved utarbeidelse av rådene er det lagt vekt på matvarebasert forskning og næringsstoffbasert forskning.
Det er dessuten tatt hensyn til at behovet for næringsstoffer skal tilfredsstilles. I denne rapporten
er det ikke gjort selvstendig vurdering av næringsstoffanbefalingene, men det er tatt utgangspunkt i de
gjeldene norske og nordiske næringsstoffanbefalingene (3).
Matvarebaserte kostråd anbefaler økt inntak av matvarer som er rike på mikronæringsstoffer.
Generelt er det derfor slik at et kosthold som er i tråd med de matvarebaserte kostrådene (se kapittel
29), vil gjøre det lettere å dekke behovet for de fleste næringsstoffer.
Kostrådene er ikke en detaljert plan for hele kostholdet
For å vurdere effekten av kostrådene på inntaket av næringsstoffer er det i denne rapporten inkludert
næringsstoffberegninger (vedlegg E). I et kosthold som er i tråd med de matvarebaserte kostrådene
for frukt, bær og grønnsaker, fullkornsprodukter, fisk, magre meieriprodukter og matoljer vil disse
matvarene bidra med mellom halvparten og to tredjedeler av energibehovet.
Når den resterende delen av energiinntaket skal dekkes, vil det være viktig å velge matvarer som
bidrar til å sikre tilstrekkelig inntak av næringsstoffer. Dette kan man gjøre ved å øke inntaket av de
297