Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om kosthold
28. Fra evidensbasert kunnskap til råd om
kosthold
Denne rapporten beskriver grunnlaget for nasjonale kostråd som kan redusere risiko for kostrelaterte
kroniske sykdommer. Fysisk aktivitet er også inkludert fordi graden av fysisk aktivitet påvirker
energibalanse og kroppsvekt og har dessuten en direkte effekt på risiko for en rekke kroniske sykdommer.
Kostrådene skal hovedsakelig bidra til primærforebygging av kroniske kostrelaterte sykdommer
hos voksne i Norge. Nasjonalt råd for ernæring har lagt stor vekt på at rapporten skal
være systematisk og uavhengig, og at prosessen som har ledet fram til rådene, skal være transparent.
Ernærings- og kostholdsforskning er i rask utvikling. Faktisk er dette fagfeltet et av de mest
aktive innen biomedisinsk forskning. Hver eneste uke publiseres det flere hundre nye vitenskapelige
studier innen fagfeltet. Flere av disse studiene blir referert i media der det ofte trekkes konklusjoner
basert på slike enkeltstudier. Man får lett inntrykk av at noe er godt vitenskapelig dokumentert, og at
man bør endre kostholdet i tråd med de nye resultatene. Neste uke blir en ny artikkel referert som
kanskje kommer til en annen konklusjon. Dette gjør at det blir meget vanskelig å orientere seg om hva
som er bygget på solid kunnskap, og hva som er foreløpige resultater eller spekulasjoner. Et grunnleggende
prinsipp ved utarbeidelse av faglige råd og anbefalinger er at man ikke kan basere seg på en
enkelt undersøkelse. Sammenhengen mellom kosthold og risiko for sykdom er ofte meget komplisert,
og hver enkelt studie kan derfor bare beskrive en liten del av denne komplekse sammenhengen. Det
handler derfor om å legge stein på stein i oppbyggingen av vår kunnskap. Det finnes sjelden entydige
bevis innen vitenskapen om kosthold og helse. Forskningens vesen er å bidra til å styrke eller å svekke
hypoteser.
Verdens helseorganisasjon, helsemyndighetene i de fleste land og majoriteten av forskerne innen
forskningsfeltet konkluderer med at en hoveddel av de store, kroniske folkesykdommene som hjerte-
og karsykdommer, kreftsykdommer, type 2-diabetes og fedme kan forebygges ved å bedre kostholdet,
øke fysisk aktivitet og redusere røyking. Rådene er utarbeidet for at enkeltpersoner, politiske myndigheter,
helsevesenet, organisasjoner, matvarebransjen og serveringsnæringen i fellesskap kan bidra til at
folkehelsen bedres i Norge. En slik bedring av folkehelsen vil også ha stor betydning for offentlig og
privat økonomi og mange andre sosiale forhold.
For å oppnå målet om en bedre folkehelse må en stor del av befolkningen justere eller endre sine
spise- og levevaner. For mange kan det være en stor utfordring å endre vanene slik at de blir i tråd med
kostrådene, og det kan ta tid å gjennomføre slike endringer. Kostrådene bør imidlertid være til hjelp
for den enkelte til å gradvis endre sine vaner. Positive helsegevinster kan oppnås selv om man ikke
fullt ut klarer å følge kostrådene.
Kostrådene og råd for fysisk aktivitet må ikke forstås som påbud alle må etterleve til enhver tid,
men som anbefalinger og gode råd basert på den beste tilgjengelige kunnskapen som vi har i dag. Ved
å følge rådene i hverdagen kan man oppnå helsegevinster og redusere risiko for noen sykdommer. De
fleste spiser usunt iblant, men det er helheten i kostholdet, og hva man spiser i det daglige, som er
viktig.
Ved fokus på sunne levevaner og sykdommer som fedme er det noen som hevder at dette vil
bidra til økt hyppighet av spiseforstyrrelser. Denne problemstillingen bør ikke være til hinder for en
balansert kunnskapsbasert informasjon om sunne levevaner til befolkningen.
Fra systematiske kunnskapsoppsummeringer til individbaserte råd.
Kostrådene og råd for fysisk aktivitet er basert på en helhetlig vurdering av relevante vitenskapelige
studier som var tilgjengelig til og med 1. desember 2010. I kapittel 5-17 er vitenskapelig status for
forskjellige matvaregrupper, kosttilskudd og fysisk aktivitet beskrevet. Disse kunnskapsbaserte
sammenhengene oppsummeres i matriser og kulepunkter i hvert av disse kapitlene. I kapittel 19-27
er betydning av kostholdet og fysisk aktivitet for de enkelte kostrelaterte kroniske sykdommene
oppsummert. Disse kunnskapsoppsummeringene danner hovedgrunnlaget som kostrådene og råd for
293