Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
21. Kosthold og forebygging av type 2diabetes
Type 2-diabetes skyldes en kombinasjon av nedsatt insulinsekresjon og nedsatt insulineffekt (økt
insulinresistens). Sykdomsutviklingen av type 2-diabetes er ofte langsom uten klare symptomer
tidlig i sykdomsforløpet. Diagnosen blir derfor ofte stilt for sent, og det kan foreligge komplikasjoner
allerede ved diagnosetidspunktet. Norske undersøkelser tyder på at opp til 25 % av personer med akutt
hjerteinfarkt har en udiagnostisert type 2-diabetes (1). I tillegg til arv er de viktigste miljømessige
årsakene til type 2-diabetes overvekt, særlig bukfedme, ugunstig kosthold, liten fysisk aktivitet og
røyking. Dessuten øker risiko med alder (1,2,3).
Vedvarende høyt blodsukker forekommer ofte ved ubehandlet type 2-diabetes. I tillegg er ofte
også insulinkonsentrasjonen økt, særlig i den første tiden etter at sykdommen oppstår. Kroppen prøver
å regulere ned det høye blodsukkeret ved å øke insulinproduksjonen. Når insulinet ikke virker like
godt som normalt, har man insulinresistens. Redusert insulinfølsomhet i perifere vev er den dominerende
faktor ved type 2-diabetes (1,2,3).
Diagnosen av type 2-diabetes stilles på bakgrunn av målinger av plasma glukose. Relevante
grenseverdier er angitt i tabell 21.1.
Tabell 21.1. Dignostiske grenser basert på venøse plasma glukosekonsentrasjoner.
Diabetes mellitus Venøs plasma glukosekonsentrasjon
fastende ≥ 7,0 mmol/l
og/eller 2 timer etter inntak av 75 g glukose ≥ 11,1 mmol/l
og/eller tilfeldig målt glukose i kombinasjon med
symptomer
≥ 11,1 mmol/l
Nedsatt glukosetoleranse
fastende < 7,0 mmol/l
og 2 timer etter inntak av 75 g glukose (1,75g/kg
kroppsvekt inntil 75 g)
≥ 7,8 og