Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge ... - Helsedirektoratet

Kostråd for å fremme folkehelsen og forebygge kroniske sykdommer
18. Helsetilstanden i den norske
befolkningen
Nasjonale kostråd bør utarbeides på bakgrunn av helsetilstanden i befolkningen. I dette kapittelet
beskrives i grove trekk helsetilstanden i befolkningen.
Økt forventet levealder
De siste ti-årene har alle grupper her i landet, uavhengig av utdanningslengde og inntekt, fått bedre
helse (1). Den norske befolkningen har aldri tidligere hatt lengre gjennomsnittlig forventet levealder.
Den har økt nesten lineært fra omkring 50 år i 1900 til omkring 80 år i dag og øker fortsatt med
omkring 4 timer for hver dag. Økningen i levealder skyldes bedre levekår, endrede levevaner, og at
man er i stand til å behandle stadig flere sykdommer (2,3). For menn i 1970 var forventet levealder
omkring 71 år sammenlignet med omkring 78 år i 2006. I den samme perioden har levealderen for
kvinner økt fra 77 år til 83 år. Redusert barnedødelighet og nedgang i dødelighet på grunn av blant
annet tuberkulose og andre smittsomme sykdommer var viktige årsaker til økt levealder på begynnelsen
av 1900-tallet. Fra 1970-tallet er det et sammenfall mellom økt levealder og kraftig redusert
dødelighet av hjerte- og karsykdommer (2,3).
Det er omfattende sosiale forskjeller knyttet til helse, og disse forskjellene øker (4,5). Siden
1970-tallet har den delen av befolkningen som har fra middels til høy inntekt og utdanning fått betydelig
økt forventet levealder, mens forventet levealder har endret seg lite for grupper med kort utdanning
og lav inntekt (4,5) . For eksempel er forventet levealder for en nyfødt gutt på Nordre Aker og Sagene
i Oslo henholdsvis 81 år og 68 år og tilsvarende tall for en nyfødt jente er 83 år og 78 år (2). Gjennomsnittstallene
for befolkningen som helhet er derfor ikke nødvendigvis dekkende for enkeltgrupper.
Fordelingen av de atferdsmessige risikofaktorene som fysisk inaktivitet, høyt alkoholkonsum,
usunt kosthold og røyking, er ulik i forskjellige grupper av befolkningen, og det er slik at grupper med
lav inntekt og utdanning er mest utsatt. Dette forklarer en betydelig del av de sosiale forskjellene i
helse og dødelighet i Norge og flere andre land (3,4,5,6,7,8). Norske beregninger viser at hjerte- og
karsykdommer, lungekreft og kronisk lungesykdom står for nær 60 % av forskjellen i dødelighet før
67-årsalder mellom de med kort og lang utdanning (5). Forskjeller i vaner når det gjelder røyking,
kosthold, fysisk aktivitet og alkohol forklarte over 70 % av de sosiale forskjellene i dødelighet blant
blant 10.000 offentlig ansatte i London som ble fulgt over 24 år.
I Norge er levealderen blant de høyeste i verden. På 1950-tallet hadde Norge den høyeste forventede
levealder i verden. I 2010 har omkring 10 land høyere forventet levealder enn Norge for både
kvinner og menn (9)
I Norden har Island den lengste forventede levealder ved fødsel både for kvinner og menn, mens
Danmark har den korteste. Forskjellen i forventet levealder i disse landene er omkring 4 år for begge
kjønn (8).
Dødsårsaker og folkesykdommer i Norge
Hvert år dør vel 40.000 personer i Norge. De fleste dør av hjerte- og karsykdommer, kreftsykdommer
og sykdommer i åndedrettsorganene (Figur 18.1).
246